Kan Apple Watch ta igjen resten i ett eneste jafs?
Journalistene er lunkne mens analytikerne venter storsalg.
Alle satser på smartklokker for tiden, og det begynner endelig å bli tid for at Apple kaster seg inn i leken. I hvert fall i en del land. Er det nå det skal løsne for den nye dingsetypen?
Frem til de faktiske produktene har dukket opp har analytikerne vært noenlunde enige. Det kom til å bli Samsung og Apple som ville dra feltet fremover. Samsung har nå en rekke klokker på markedet, og gjennom sin satsing har de blitt størst i verden på smartklokker.
Samsung pustes i nakken av småtasser
Ikke verst, helt til man tenker på at dette er ett av verdens største elektronikkselskaper. De solgte 1,2 millioner klokker i fjor, en halv million fler enn «garasjeselskapet» Pebble, med sine klokker som ble lansert på Kickstarter.
Når Apple nå kaster seg inn i kampen er det med en viss tvil rundt seg. Klokken har fått blandet mottakelse blant anmeldere i de fleste medier. Som selskapets første smartklokkegenerasjon er det usikkerhet rundt både hvor tilstrekkelig batteritiden blir, og om brukeropplevelsen er god nok. Små barn får til å bruke en iPad uten forklaring, men det har blitt hevdet at kombinasjonen av knapper og berøringsskjerm på Apple Watch ikke er like intuitiv.
At det fins tvil om hvor godt produktet er å bruke er ikke ensbetydende med at salget blir dårlig. Apple Watch har fått to lanseringer. Den første i september i fjor, den andre nå for noen dager siden. I mellom har analytikerkorpset i stor grad fremholdt at Apple ville innta en lederposisjon på smartklokkemarkedet.
Hver tiende iBruker klar for Apple Watch
En ny undersøkelse viser at hver tiende iPhone- eller iPad-eier står klare til å kjøpe en Apple Watch. Skal vi tro Digitimes står produsenten klar til å sende 4,8 millioner klokker ut til butikkene i det som gjenstår av første kvartal, og ni millioner i neste.
Det finnes langt fler enn 120 millioner iPhone-enheter og iPader på markedet. Bare i løpet av fjorårets siste kvartal solgte Cupertino-selskapet nesten 100 millioner telefoner og nettbrett til sammen. Om tallene stemmer kan vi få en situasjon der Apple tar igjen, og løper forbi, Samsung og de andre produsentene i løpet av ett eneste kvartal.
Legger vi sammen smartklokketallene for de største leverandørene i 2014 ender viseren på 4,8 millioner. Da har folkene i Smartwatch Group tatt med utradisjonelle leverandører som Garmin og Polar, som har lansert treningsklokker med større grad av tilknytning til smarttelefonen, men kanskje ikke er produktene vi tenker på som smartklokker til hverdags.
To utfordringer
Jeg har vært så heldig å få oppleve klokken begge gangene den så langt har vært luftet for journalister. Apple skal ha honnør for å ha gjort mye på relativt kort tid. Første gang den ble vist frem bleknet produktet ganske voldsomt ved siden av nye iPhone-modeller. Jeg fikk ikke trykke på den virkelige klokken selv, men fikk i stedet en klokke med forhåndslaget demonstrasjon på håndleddet. Vertskapet slet imidlertid sterkt med å få klokken til å respondere som planlagt.
På mandagens lansering gikk dette stort sett uproblematisk. Noen få nykker hang igjen, så som små stopp ved bytting mellom menyer, men alt i alt har Apple brukt månedene siden september i fjor på å polere opp brukeropplevelsen ganske kraftig.
Slik jeg ser det har Apple to utfordringer. Prisen og batteritiden.
Pris har aldri vært noe problem for akkurat Apple, tenker du kanskje. Og det er slett ikke sikkert den blir det her heller. Men hvis den blir det skyldes det at dette er produkter svært tidlig i utviklingen. Førstegenerasjonsprodukter har det med å ha en del feil, enten det står Apple eller hva som helst annet på dem. Første generasjon iPhone hadde i utgangspunktet ikke appstøtte, for å nevne et eksempel.
Mobilkunder provoseres av nye toppmodeller
Mange smarttelefonkunder blir mugne så fort Apple, Samsung, Sony eller noen andre slipper en ny toppmodell; men jeg kjøpte jo toppmodellen for bare tre måneder siden! Nå har dere vedtatt at den ikke er ny lenger.
Det er lite rasjonelt over tankerekken, men den dukker altså opp hos mange av oss. Og den gjør det for en produktgruppe som er godt og vel moden. Nye smarttelefoner har som regel litt bedre skjerm, litt kraftigere systembrikke eller en nyere wi-fi-standard. Det er få av dem som snur opp ned på landskapet. Likevel blir eiere av forrige generasjon litt sure bare av det enkle faktum at det ikke gikk lang nok tid før det dukket opp en nyere variant.
Hva da med en produktgruppe som overhodet ikke er moden. Der vi må forvente sjumilssteg fra utgave til utgave, og fra måned til måned. Der den avgjørende funksjonaliteten alle ønsker seg kan komme rekende på ei fjøl når som helst.
I skrivende stund vet vi ikke hva Apple Watch-modellene som kommer til Norge vil koste, men i USA starter de på 2800 kroner for enkleste utgave med dagens kurser. Oppgraderer du fra Watch Sport til den som bare heter Watch stiger prisen til 4500 kroner.
For ikke å nevne den absurde utgaven Watch Edition, som koster fra 82 000 kroner og oppover. En klokke jeg mistenker først og fremst vil havne kostnadsfritt på kjendislanker, som markedsføringsverktøy for de andre modellene.
18 timer er bare akkurat nok
Batteritiden på klokken er oppgitt til 18 timer. I dette tallet ligger en mos av forskjellige bruksmåter. Skal du snakke i den bør du holde det noenlunde kort, for klokken gir seg etter tre timer sammehengende mobilsamtale. Det er nok til massevis av små samtaler, men tar du én virkelig solid samtale, spiser du opp en tredel til halvparten av batterikapasiteten.
Som aktivitetsmonitor kan klokken måle pulsen din, men den kan kun gjøre det i 6,5 timer, og er avhengig av en iPhone ved siden av til å ta i mot dataene, og til å stå for GPS-tilkoblingen.
Hver for seg høres tidene sånn noenlunde tilstrekkelige ut, men samlet spørs det om de ikke kan bli i korteste laget. I de atten timene total batteritid, ligger for eksempel en halvtimes treningsøkt. Enn om den er på en time, eller to? I batterisparemodus skal klokka vare i 72 timer som ren klokke, men hvis den går i dvale midt på dagen kan du ikke stole på at den er smart når du trenger at den er smart. Og hva skjer når et batteri som er helt på grensen i utgangspunktet mister noen prosent kapasitet?
Er du som meg er uansett 18 timer i korteste laget. Folk flest har en del utstyr som bør være ladet for å gi dem nytteverdien de forventer. Verdens beste speilrefleks kan være så bra som den vil, men om tanken «å nei, det er jo ikke strøm på den» er den første som dukker opp hver gang du trenger den, er den ikke stort mer enn en brevvekt uansett.
Hva skal vi bruke de smarte klokkene til?
I prioriteringen mellom ulike enheter som skal holdes i drift kan det tenkes at smartklokkene taper. I hvert fall om vi ikke ser en såkalt «killer-funksjon» etablere seg. Funksjonen alle må ha. Funksjonen som enten rettferdiggjør skikkelig dårlig batteritid, eller innkjøpet av smartklokken i seg selv.
Jeg har prøvd det som finnes av smartklokker og relatert utstyr, men dings etter dings blir liggende igjen, enten i laderen sin, eller ved siden av en USB-kontakt i påvente av at jeg finner den sære kabelen som ikke likner på noe som helst annet.
Så langt er det en liten og billig klokke fra en fransk produsent ved navn Withings jeg har vært mest fornøyd med. Den gjør bare tre ting, men den er god på disse tingene; den viser tid, den teller skritt og den måler søvnen. Den har ikke skjermer, men i stedet to mekaniske visere. Den varer i åtte måneder på et vanlig klokkebatteri.
Slik tenker jeg i dag. Det skal bli veldig spennende å se om Apple, Samsung eller noen av de andre har klart å overbevise meg når 2015 renner mot slutten.
