Derfor er iPhone Xr et hint fra Apple om iPhone SE-oppfølgeren
Det kan ta en stund før vi ser en liten Apple-mobil igjen.
Som vanlig varierer reaksjonene i etterkant av en iPhone-lansering. Mange er skuffet over at det ikke ble større oppgraderinger, mens andre peker på polishen og forbedringene som har kommet på nesten hver eneste del av telefonene.
Men det flertallet virker å være enige om er at det er synd at det ikke lenger finnes en liten iPhone.
Det er ikke til å komme fra at iPhone SE var en vinner i Apples utvalg. Det skal vel sies at den egentlige vinneren var enda litt eldre og het iPhone 5S. Apple gjenbrukte deler av maskinvaren, og endte dermed opp med en ytelsesmessig kraftig sak, som pussig nok hadde ganske elendig selfiekamera samtidig som resten av iPhone-utvalget gjorde det ganske greit på den fronten.
Hvor likt må utvalget være?
Da Apple relanserte sin lille mobil i 2015 i form av iPhone SE stusset vi litt over at skjerm og frontkamera var som de var. Og tar jeg ikke mye feil visste Apple meget godt om akkurat det samme som vi la merke til; iPhone SE matchet ikke resten av utvalget deres. Apple pleier å like symmetri - både i hver dings de lager, og i utvalget saker og ting de selger.
Ser vi tilbake på historikken har alle suksessteknologiene deres over tid spredt seg til resten av utvalget. Touch ID er kanskje den tydeligste. Fingersensoren i hjem-knappen som først kom på nevnte iPhone 5S, men relativt raskt fant veien til iPad-modeller i små og store størrelser, før den litt nyligere også havnet i MacBook-maskinene.
Det sagt er ikke Apple så paniske motstandere av ulikheter i utvalget at de unngår det for enhver pris. Årets nyvinning iPhone Xr er i grunnen et bevis både på hvor likt det må være og hvor ulikt det får lov til å være.
«Annerledes»-iPhonen: iPhone Xr
R-modellen har svakere skjermoppløsning, faktisk under full-HD, og den har vesentlig tykkere rammer enn de to XS-variantene. Årsaken er åpenbar; LCD-skjermer er billigere enn OLED-skjermer, og Apple har allerede måttet jobbe litt for å få OLED-panelene sine helt uti kantene av telefonen. Det er absolutt ingen enkel ting å gjøre det samme med LCD, som skal ha både baklys og kontrollere fordelt utover bak hele skjermflaten.
Apple har fått litt blandet grøt av ris og ros fra anmelderkorpset for avgjørelsene bak iPhone Xr. På den ene siden hevder Lewis Hilsenteger, bedre kjent som Unbox Therapy, at Apples avgjørelse er gnien og uklok i et marked fullt av mobiltelefoner med høyere oppløsning. På den annen side; under selve lanseringen var det ingen som kunne slutte å prate om Xr. Personlig havner jeg i den siste kategorien - fordi skjermoppløsning ikke trenger å være alt.
FaceID og den lynraske A12 Bionic-prosessoren paret med et flott kamera og byggekvalitet kan være mer enn tilstrekkelig til å lokke 9000 kroner ut av mange kjøpere. Disse tre egenskapene må du lete litt før du finner i Android-telefoner, som ofte har tregere maskinvare og ansiktslåser som ofte kan lures med bildeutskrifter.
iPhone SE2 må bli mye billigere
iPhone Xr er etter min mening et ypperlig tillegg i epleuniverset, og det sier jeg ganske trygt før vi har fått gjort en skikkelig test av den. Det er ikke engang sikkert man like selvsagt kan si den er overpriset, som en iPhone Xs med masse lagringsplass til nesten 17 000 kroner.
Men at iPhone Xr er dyr, det kan ingen komme fra. Og den er det selv om Apple har gitt seg selv relativt mye plass, i form av 6,1-tommers skjermstørrelse og vesentlig tykkere rammer enn i iPhone Xs-variantene. Og den er det med LCD-skjermen som nok har krevd de store rammene.
La oss så gå tilbake igjen til iPhone SE, og se hva Apple må klare å oppnå med en slik dings:
- Den må ha omtrent den samme designen som X-modellene: Gjeninnføring av hjem-knappen er neppe ønskelig av flere årsaker, men også for å raskere flytte bruksmønsteret i iOS over til sveip også for apper fra tredjeparts utviklere.
- Den må være liten: SE-modellen og de eldre iPhonene den er basert på er laget først og fremst fordi ikke alle har metervis med tommel. Det har de neppe nå heller.
- Den bør ikke ha for store rammer: At designen er lik betyr også at rammene ikke kan være for store. Det var åpenbart ikke lett å få til i en telefon som antakeligvis er 50 prosent større enn en iPhone SE2 ville måtte være. Med dagens LCD-teknologi risikerer vi tilnærmede normalrammer rundt skjerm, og da vil ikke designen være lik.
- Den bør ikke være for dyr: Apple kunne oppnådd omtrent alt over ved å dytte inn en OLED-skjerm. Men da hadde prisen skutt i været. iPhone SE var den billigste iPhonen - en svært dyr etterfølger vil ikke slå ned like hardt i markedet - den burde ha inngangspris under 6000-7000 kroner.
- Må ha plass til TruDepth-kameraet: I dag løses sensorbehovet på et slags vis ved å ha en busslomme ned i skjermen fra toppen av mobilen. Hvordan fikser man det for en telefon med skjerm på under fem tommer? Kanskje må hele toppen av telefonen være sensorområde.
Jeg mistenker stadig at Apple har en plan for de som liker små telefoner. Men det er mulig at den planen er litt som når regissører sier de ikke kunne laget en gitt film før nå, eller Gullhårs forhold til bjørnesenger. Alt må ligge til rette, og akkurat nå får du muligens ikke laget en iPhone SE2 akkurat slik Apple ønsker den uten et kompromiss som samtidig vil ødelegge kraftig for telefonen. Dermed må vi antakeligvis finne oss i å vente litt.
