Til hovedinnhold

Øye versus kamera

Har du noen gang reflektert over forskjellen på et kamera og menneskeøyet?

Øyet og kameraets likheter

Det har Roger Cicala, grunnlegger av Lensrental.com. Det hele startet med at Cicala leste en forumdiskusjon om hvorvidt en 35 mm eller en 50 mm (på et fullformatkamera) produserer et bilde som er tettest opptil det menneskeøyet ser. En rekke gode argumenter og utregninger til tross: I ekte internettforum-stil kom ingen frem til noen god, logisk konklusjon. Cicala tok dermed saken i egne hender og satt igang med å lese seg opp på menneskeøyet.

Veldig forenklet kan man si at kameraet etterligner menneskeøyet: Cornea, eller hornhinnen, kan sammenlignes med frontelementet i et objektiv. Iris og pupill tilsvarer blenderåpningen, mens bildesensoren fungerer på samme måte som øyets retina - netthinnen. Mellom pupill og netthinne er det en linse, tilsvarende et linseelement i et objektiv. Alle som har dissekert øyne i naturfagstimene burde være kjent med hvordan et øye er konstruert. Med dette i bakhodet kan man til en viss grad kalkulere seg frem til hva dette ville tilsvart i kameraverdenen.

Les også: Slik bruker du det naturlige lyset

Et gjennomsnittlig menneskeøye er omtrent 25 mm målt fra hornhinne til netthinne, og en pupills diameter varierer fra 2 mm til 7-8 mm avhengig av lysforhold. Øyets reelle brennvidde varierer noe fra individ til individ og kan måles på forskjellige måter, men noe mellom 17 mm og 24 mm er angivelig riktig for de fleste. Går vi ut fra at pupillens største diameter er 8 mm tilsvarer dette et blendertall på 2.1 dersom brennvidden er 17 mm, og 3.5 dersom brennvidden er 24 mm.

"Hvis øyet har en brennvidde på mellom 17 og 24 mm, hvorfor driver alle da og diskuterer 35 mm og 50 mm?", spør du kanskje. Det er fordi man må ta andre faktorer med i beregningen. Mennesker har kanskje brukbart sidesyn og et totalt synsfelt på ca 160 grader, men vi er ikke i stand til å nyttegjøre oss noe særlig av det som er utenfor hovedsynsfeltet; et kjegleformet felt med en vinkel på 55 grader. Tar man utgangspunkt i et fullformatkamera tilsvarer dette et objektiv med brennvidde 43 mm - cirka midt mellom 35 mm og 50 mm (disse forumdebattantene var med andre ord ikke helt på villspor).

Syns du dette var interessant, sier du? Da leser du videre på neste side om hvor mange megapiksler øyet har, og hvorfor øyet og kameraet ikke alltid ser det samme.

Les også: Redaktør Ares oversikt over Akams beste guider

Øyets fordeler

Like interessant er det at øyets netthinne er omtrent like stort som bildesensor på et fullformat speilreflekskamera (henholdsvis 32 og 35 mm i diameter). Hva megapiksel-racet angår løper øyet i sirkler rundt selv de mest solide kameraer: Et menneskeøye har ca 130 millioner piksler. Riktignok er kun 6 millioner av pikslene tapper (og dermed i stand til å oppfatte farger); de resterende 124 millioner pikslene er staver, og oppfatter dermed verden i svarthvitt. Dessverre er hjernen vår en selektiv latsabb: Kun om lag ti prosent av det øyet vårt oppfatter når fram til hjernen og blir tatt i bruk.

Øyet fungerer dog ikke helt som et kamera: Det scanner eller filmer mer enn det tar stillbilder. Det er også begrenset hvor mye av synsfeltet hjernen din kan fokusere på. Hjernen jobber konstant på mer eller mindre samme måte som du gjør når du ser på et stort bilde: Fokuset flytter seg konstant, området "scannes", og man oppdager nye elementer hele tiden. Ikke fordi detaljene ikke var der tidligere, men fordi hjernen ikke har fokusert på akkurat det elementet før.

Menneskeøyet har også noe et kamera aldri vil få behov for: Funksjoner som kan være livsnødvendige for å overleve. Urmennesker måtte være i stand til å gjenkjenne rovdyr i det fjerne, og ble derfor utstyrt med to øyne og en hjerne som sammen forvrengte verden for å gi best mulige overlevelsessjanser. Når man såvidt skimtet noe som kunne være et sultent kattedyr i det fjerne gikk hjernen svært aktivt inn for å hente fram mest mulig informasjon fra akkurat det punktet. Kort fortalt kan man si at hjernen "bretter ut" og forstørrer områder den fokuserer på. Siden hjernen ikke er i stand til å fokusere på mer enn et ganske lite område av gangen oppfatter den ikke at det rundt dermed blir noe forvrengt. Nå til dags er det ikke så mye ville rovdyr vi må gjemme oss for, men øyet og hjernen har ikke riktig glemt gamle kunster enda. Alle som har prøvd seg på for eksempel akttegning vet at det øyet påstår at det ser på ingen måte ser riktig ut på arket!

Et typisk eksempel på en situasjon hvor kameraet så noe annet enn meg: Denne hjorten var ganske mye mer tydelig i mine øyne enn det kameraet så.Foto: Hanna Krogvold

Denne kunnskapen og refleksjonen gjør deg kanskje ikke til noen bedre fotograf uten videre, men at det kan være greit å ha litt kjennskap til hvordan og hvorfor øyet og kameraet oppfatter verden forskjellig er det liten tvil om. Bare slik kan man ha et riktig bevisst forhold til hvordan man ser etter motiver, og ikke minst hvorfor det øyet ser ikke alltid er det samme som det kameraet gir deg.

Les også: Julegavetips: Fotoutstyr til under 200 kroner

Kilder:
Petapixel.com

Les også
Dette kameraet ser som øyet ditt
annonse