Tek.no

Kommentar

– Fordømte videokonferanser!

Fremtidsvisjonene som ikke funker så bra.

11 Apr 2020 06:45

Gata jeg bor i er full av tilhengere.

Oppi tilhengerne ser jeg åtti prosent våronn fra hagene, ti prosent oppussing og ti prosent rester av nyetablerte hjemmekontor.

Det ser ut til å være billige gamingskjermer fra AOC og LG som gjelder. Jeg ser ikke så mange esker fra webkamera, men det er ikke så rart - de er for små til å legges på tilhengeren uten å fly avsted, og viktigere; nettbutikkene har vært tomme for dem i ukesvis.

Og egentlig er webkamera fandens verk uansett.

Jeg har hatt varianter av hjemmekontor i årevis, men jeg har også rustet meg litt ekstra for denne perioden. Jeg har gravd frem en ekstra skjerm, jeg har kjøpt planter og lys for å øke trivselen. Et bedre tastatur har det blitt plass til. Og et flunka nytt webkamera som jeg både betalte overpris for og ventet på. Den som venter på noe godt heter det. Og det stemmer jo for noen ting.

Fordømte videokonferanser

Jeg hater videokonferanser som pest. Videotelefoni har vært en del av all science fiction omtrent frem til vi faktisk fikk muligheten til å drive med det selv. Nå er det ikke like hett lenger.

Kanskje fordi de fleste av oss etter hvert har opplevd selv at videokonferanser er noe ræl.

I disse dager sjaltes lyden inn og ut av de tusen PC-er i de tusen hjem. Og hvis ikke lydstafettpinnen har gått videre til neste person i Google Hangouts av seg selv, så har du sikkert skrudd av din egen lyd da ungen bjeffet eller bikkja grein. Halvveis ut i avhandlingen om hva du skal gjøre denne uka forstår du fingersignalene fra de andre som flyr forbi som et lysbildeshow på skjermen din.

Det er på tide å gjenta alt du akkurat sa.

Underveis hører du bare et «Hva var det!?» som eneste reaksjon på at katta akkurat spaserte forbi både skjerm og webkamera, mens du forsøker å kvele både latteren og deg selv uten å virke for klar til innleggelse.

Halv duplex

I gamle dager var det noe som het full og halv duplex. Det var modemene vi ringte opp internett med som hadde det artige navnet, som etter hvert også ble plateselskap. Duplex er ordet man bruker om hvorvidt man har samtidig kommunikasjon begge veier. Full duplex er det du har på telefonen, der begge parter av en samtale kan rope hverandre i ørene samtidig uten å kuttes av. Halv duplex er det du har på en walkie talkie der kun en om gangen kan snakke.

Uheldigvis får man ikke «full duplex-følelsen» av de fleste videokonferanser. Hvis ikke lyden fra alle deltakerne mikses sammen, flyttes i stedet fokuset rundt, slik at den som programvaren oppdager at prater får fokus og lyd. Alle vi andre blir ikke oppfattet, med mindre vi hever stemmen på strategisk riktig tidspunkt - som regel samtidig med alle andre, slik at fokus havner et vilkårlig sted.

Og om det er reelt full duplex på samtalen, med miksing av lyden fra alle kildene, så er det uansett så lang forsinkelse at vi konstant prater i munnen på hverandre.

Knattr-knatr-knattr-knatr-knattr

I løpet av disse dagene har jeg også hatt gleden av å besvare VGs tipstelefon. Der ville innringerne snakke om sjenking på utesteder, hvordan de kunne plassere penger og om milevis med kø ut fra søppelplassen.

Men det de også ville snakke om var tastaturet mitt. Nærmere bestemt hvor mye det knatret. Dette deilige, mekaniske tastaturet låt tydeligvis som en mitraljøse over telefonen. Jeg prøvde å unnskylde meg med at det bare var noe bråk i bakgrunnen. Jeg prøvde å taste stillere. Jeg fikk nye klager, og én innringer mente bestemt at jeg måtte bytte tastatur.

Minidrivhus som muligens kommer til å bli overgrodd før sosial distansering er over. Knatrete tastatur, PC, ekstraskjerm og plante. Ingen liker tastaturet. Selv ikke på laaaang avstand.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Bluejeans? Webex? Zoom?

Heldigvis har videomøtene mine ikke blitt gjort mer kompliserte av tastaturet mitt. Men PC-en min puster og peser og klarer knapt å stå oppreist for tiden. Jeg tror det skyldes at den nå har fått både Zoom, Webex og Bluejeans. Skype og Slack hadde den visst fra før.

Det er nemlig slik at alle selskaper, og hjemmekontorister, har hver sine måte å kommunisere på. Og enten står det skrevet i statuttene Moses fikk overlevert da den der busken brant, eller så er det bare noe med mennesker; vi skal absolutt se hverandre. Når jeg foreslår å ringe inn til nettmøtet blir det alltid bare gryntende akseptert som siste mulige løsning - hvis alt annet svikter.

Selv om å ringe inn virker som den eneste måten å garantere seg mot avbrudd av nakne mennesker for tiden.

Når selv 5G-presentasjonen skurrer

Alt har jo uansett en tendens til å svikte.

Flere av produktpresentasjonene i denne måneden med sosial distansering har strandet. Noen av dem har hatt base på andre siden av jordkloden, sånn at selv mitt svært raske internett ikke har vært nok til å avhjelpe spraking og konstante utfall.

Ikke engang Telenors lanseringsmøte for 5G gikk prikkfritt for seg. Blokkete video og forsinkelser og frem og tilbake. Er 5G det nye 3G? Ikke vet jeg ... eller, jo. Jeg vet jo egentlig det - men vi får visst ikke Star Trek-standard på videotelefonien vår før vi har 10G.

Det virker heller ikke som om noen av dem jeg havner på skjermen sammen med er noe mer komfortable med videoløsningene som skal brukes.

Det hjelper dårlig for ytelsen på alt dette at jeg har to-tre ulike skjermdrivere som skal gjøre iPaden min til ekstraskjerm ved siden av PC-en.

Kameraet blir hengende til spott og spe. Noen centimeter til venstre - ser du enda et kamera.
Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Nå ryker appene ut

I dag ryker mesteparten av videokonferanseappene på hodet ut. Jeg mistenker de kommer tilbake igjen rett over påske.

Da kommer fortsatt webkameraet jeg betalte 1200 kroner for til å stå der. Du vet, det som kosta 600 i februar og chiller rett over webkameraet som er bygget inn i laptopen min fra før. Teorien da jeg bestilte var at det var bedre kvalitet på det nye - det får en vel si et rungende «tja» til, tenker jeg.

Som god gammaldags nerd er jeg både vant til og setter pris på min huleboer-light-livsstil, men da plages jeg vanligvis ikke av videomøter som insisterer på å se den rotete stua mi over en vaklevoren fibertilkobling på flere hundre megabit som likevel ikke er rask nok til at alt foregår noenlunde smidig.

Ikke får jeg full kvalitet på Netflix heller.

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men nå gleder jeg meg til å bruke møterommene våre igjen.

Ps! Jeg må understreke at vi som kan jobbe hjemme når et skummelt virus herjer der ute i verden er heldige. NAV har allerede 400.000 nye kunder i køen, og det er en kø som ikke ekspederes like lett og ukomplisert som drive through-en hos MacDonalds. Så dette må tas som det det er - artig-irriterende bagateller som likevel er felles for mange av oss i 2020. Det finnes langt verre ting å stri med, og til alle som gjør det får vi bare håpe at disse tidene blir mindre interessante så fort som overhodet mulig.

annonse