– Det verste med Black Friday er julen

Vi driver ikke bare med fråtsing i «kjøpefesten».

Det handles mye på Black Friday og dagene rundt, men handles det unødvendig? Og er de unødvendige tingene vi i så fall handler til oss selv, eller blir de til julegaver? Hva er det egentlig vi kritiserer når vi kritiserer Black Friday?

Det kommenteres flittig om Black Friday og lignende importerte fenomener. En av påstanden om akkurat disse dagene vi er inne i nå, er at de er dager med overforbruk. Dager der vi kjøper ting vi ikke trenger, og at det kun er handelsstanden som drar nytte av dem.

Statistisk er det nok et visst belegg for det, men å presentere det som «alt» Black Friday er er neppe riktig.

En kort Black Friday-historie

Black Friday har vært et fenomen rundtom de ti siste årene her til lands, og tradisjonen er snart like norsk som den er importert. Om noen år er den like helnorsk som januarsalget har blitt. Butikkene bruker ord som «kjøpefest» og «årets beste salg».

Den ene fredagen var typisk forbeholdt fysiske butikker før i tiden, med «Cyber Monday» som en attpåklatt for netthandelen. Netthandelen dominerer stadig mer, og også fysiske butikker har som regel en liten webshop attåt – dermed glir fredag og mandag over i hverandre. Vi er verdensmestre i inneklemte dager her til lands, så da tar vi like greit Black Weekend med det samme.

Og de siste par åra har dessuten «Black Week» blitt et fenomen, der man lader opp til sjølvaste dagen med dagstilbud uken gjennom i forkant.

Det er jo unektelig noe «turboforbrukersk» og erkekapitalistisk ved det. Det er jeg enig i.

Kjøper vi ting vi ikke trenger?

Men mange av de irriterte kommentarene rundt dette antyder at vi kjøper ting vi ikke trenger på Black Friday. At forbruket vårt skyter meningsløst til himmels. Vi ser lave priser og må agere, selv om vi ikke trenger tingene, er antydningen.

Gjør vi egentlig det?

Det er alltid litt tvilsomt å utlede virkelighet fra sin egen bakgård, men jeg tar meg friheten likevel. For jeg har inntrykk av at mitt eget handlingsmønster er likt for mange.

Årets mange «salgsuker» kommer og går i en relativt jevn strøm. Mine behov kommer og går noe mer ujevnt – men som regel har jeg et forvarsel om at en ting er i ferd med å ryke, eller så har jeg slitt så mye og lenge på den at den uansett må byttes når det passer.

Som relativt fornuftig forbruker har jeg opprettet prisvarslinger hos prissøketjenestene på tingene jeg ønsker meg, mens uforutsette ting blir sjekket pris og pristrend for når de stryker med.

Utsetter behov til neste salg

Hvis det er kort tid til nærmeste store «kjøpefest» er det stor sannsynlighet for at jeg lar erstatningskjøpet ligge. Men jeg stiller meg selv noen viktige spørsmål før jeg handler – eller utsetter.

Er det bare en ting av en viss type jeg skal ha, for eksempel «et kjøleskap», eller er det noe spesifikt – så som «en iPhone 12 Mini»? Hvis det bare er en type ting jeg er på jakt etter vurderer jeg om typen ting ofte finnes på tilbud. Kjøleskap er svært ofte på tilbud, så så lenge mitt er noenlunde kjølig bytter jeg ikke det ut på en hverdag – da tar jeg utskiftingen på et salg, og krafser til meg det beste jeg får for de tilmålte kronene.

Men hvis kategorien er en jeg vet butikkene tjener lite penger på er det et vanskeligere spørsmål. Datamaskiner og komponenter er et eksempel på slike ting. En gang iblant kan du finne en prosessor på supersalg, men det er ikke vanlig – skal butikkene gå ned mer enn 10 prosent taper de som regel penger, og det er få butikker interesserte i. Med andre ord er sannsynligheten lavere for at jeg orker å utsette kjøpet for disse kategoriene, der jeg uansett neppe tjener på å vente.

For telefoner, som den nevnte iPhonen er det store spørsmålet; er produktet nytt eller gammelt? Er det for nytt til å kunne tenkes å havne på tilbud? Da kjøper jeg med det samme. Er det gammelt nok til å nærme seg lagertømming? Da venter jeg definitivt på Black Friday, og får det for en brøkdel av nypris. At et nytt produkt har kommet på markedet gjør som regel ikke det gamle dårligere.

Målrettede lesere

Litt som når NASA observerer svarte hull basert på deres omgivelser, ser vi omrisset av lignende tankegang hos våre lesere, som er svært aktive både i testarkivene våre, i kommentarfeltene og på prissøketjenestene når de skal handle på salgene vi skriver om. Leserne virker å være målrettede, og ikke i virrete «oi, jeg fant noe billig jeg kanskje må ha»-modus.

Det er selvfølgelig på tide å få med at også vi er «med på festen» – tjenesten Prisjakt er eid av Schibsted, og klikker du deg inn på den fra våre nettsider får vi noen kroner inn i våre budsjetter.

Jeg gjenkjenner uten videre at det er en bukk og havresekk-problematikk her.

Er julen det egentlige problemet?

Og som nevnt innledningsvis; statistikken viser jo eksplosiv salgsøkning i disse dagene. At det for enkelte forbrukere tar litt av er helt sikkert. Men å svartmale Black Friday som en dag folk flest går fullstendig av hengslene tror jeg ikke er riktig.

Hvis det er riktig – og kjøpene ikke er viktige, eller handler om «ting man ikke trenger» – gjetter jeg på at vi snakker om en annen norsk tradisjon, nemlig julegavene. Tingene vi gir hverandre, ofte uten den fjerneste peiling på hva mottageren vil ha – og det globale fenomenet «byttekøen» som butikkene vet kommer idet de åpner i januar.

I så fall er det verste med Black Friday ikke festen i seg selv, men den påfølgende julen, og det kollektive, tradisjonelle gavepresset vi alle utsetter hverandre for. Jeg vet iallfall at andelen ting jeg kjøper til meg selv som blir liggende ubrukt er lav. Andelen ting jeg har mottatt, eller gitt, som har støvet ned, derimot, den er nok betydelig høyere.

annonse