Tek.no

Intervju

Fra børsrakett til konkursbo på under ett år

Nå skal en nordmann være med på å gjennopplive OCZ.

20 Feb 2014 17:00

Mot slutten av 2012 er det full dramatikk i et lite kontorbygg i Silicon Valley. Den lovende og fremadstormende SSD-kjempen OCZ har de siste årene hatt enorm suksess. Rykter har det til at giganten Seagate vil kjøpe dem for en milliard dollar. Men om kort tid skal selskapet, med en omsetning på 400 millioner dollar, rase sammen.

Det starter med at ledelsen innser at det er noe alvorlig galt med regnskapet.

Bare ett år senere er de konkurs.

I et eksklusivt intervju med Hardware.no kan selskapets globale markedssjef, norske Tobias Brinkmann, fortelle hva som skjedde med OCZ, og hvorfor han mener selskapet nå har alle forutsetninger for å lykkes på ny.

OCZ har satt sin lit til at nordmannen skal være med på å ta nye OCZ opp til nye høyder.

De har nemlig blitt kjøpt opp av giganten Toshiba, og satser hardt for å komme tilbake til toppen. Ifølge ham har de nå alle forutsetninger for å lykkes på ny:

Tobias Brinkmann, global markedsdirektør i OCZ. Foto: OCZ

– Personlig synes jeg Toshiba er det beste selskapet som kunne kjøpt OCZ. De er den største NAND-produsenten i verden, når man inkluderer Sandisk, og det er en solid fordel for oss, slår Brinkmann fast.

Brinkmann har vokst opp i Sandefjord og Tyskland, og jobbet fem år i Komplett før han rettet snuten mot Silicon Valley, der han begynte å jobbe for OCZ i 2006. Foruten et lite avbrekk som direktør i AC Ryan er det her han har holdt til siden, nå som en av selskapets øverste ledere.

De fire pilarene

SSD-markedet består i dag av et hav av produsenter, ikke veldig ulikt hvordan harddiskmarkedet så ut i sine barndomsår. Har du nok penger kan du i prinsippet ta noen telefoner og kort tid senere ha en SSD med ditt navn på – så enkelt er det. Men slik vil det neppe være spesielt lenge. Både bransjen selv og analytikere hos IDC og Gartner tror SSD-produsentene vil slås sammen og fusjoneres opp til et fåtall aktører, akkurat som harddiskbransjen.

For å være ett av selskapene som overlever, noe OCZ naturlig nok har lyst til, må du ha fire pilarer på plass. Du må ha en kontroller, du må ha fastvare til kontrolleren, du må ha en god salgskanal og du må ha en god tilgang på minne – NAND. Sistnevnte er den vanskeligste i dag. Det er mange som kan produsere en kontroller, men det er bare 5 – 6 selskaper som er i stand til å produsere minne i stor skala til konkurransedyktige priser.

– I løpet av det siste året har SSD-markedet blitt såpass stort at om du ikke har direkte tilgang til minne, så kan du ikke konkurrere med de store aktørene, forteller Brinkmann.

Gjennom en serie med oppkjøp og arbeid over flere år har OCZ sikret seg de tre første pilarene. Salgskanaler verden rundt har de, kontrollere fikk de da de kjøpte Indilinx i 2011, og kompetanse til å lage fastvare fulgte med da de kjøpte Sanrad og designteamet til PLX. Med disse oppkjøpene har ikke OCZ bare fått utviklet sin egen kontroller, Barefoot, men de har også sikret seg 100 viktige patenter på teknologien.

Det siste som mangler er minnet, og der kommer Toshiba inn.

Får direkte tilgang til minne

Med Toshiba i ryggen har OCZ direkte tilgang til en av verdens største tilbydere av NAND. Brinkmann kaller situasjonen unik, og ser egentlig bare at én av konkurrentene – Samsung – er like godt posisjonert som dem selv.

– Sånn som det er nå er vi et eget datterselskap som opererer som en egen enhet i Toshiba, og vi har full kontroll på alt i eget hus, sier han.

En SSD består av mange komponenter, men de dyreste er minnebrikkene. Disse selges som råvarer, med priser som svinger konstant i takt med etterspørselen. Det betyr imidlertid ikke at prisen er like fast som krone- eller dollarkursen. Kjøper du mange minnebrikker, og har et godt forhold til leverandøren, får du en skikkelig god pris. Her har Intel, Micron og Samsung lenge hatt overlegne fordeler. De tre er de eneste leverandørene som eier egne minnefabrikker, og sånn sett bare kjøper minne fra seg selv – da naturlig nok til bedre vilkår enn rivalene.

Den fordelen har OCZ nå også fått, men billig minne er ikke alt som følger med på kjøpet:

– Vi får også innsikt i hvilken retning utviklingen av NAND går, og hvordan teknologien i seg selv utvikles. Det kan vi da utnytte og lage nye funksjoner, og tilpasse vår kontroller eller vår fastvare for å lage et enda bedre produkt. Det er sånne ting du ikke får om du bare er en kunde av Toshiba, og det er en kjempefordel for fremtiden, fastslår Brinkmann.

– Vi kan egentlig fortsette som før, men vi har mer kapital og tilgang på minne for å sikre oss i SSD-markedet igjen. Toshiba kommer til å fortsette å ha sine egne SSD-er, men vi skal styrke oss i konsument- og bedriftsmarkedet.

Nesten kastet av børs

Historien om hvorfor det var nettopp Toshiba som bestemte seg for å kjøpe OCZ tar oss tilbake til 2012 – året da OCZ brått gikk fra å være på topp til bunn. Det var ikke bare patenter, kontrollere, fastvare og salgskanaler som var årsaken til oppkjøpet. Toshiba var faktisk selskapets reddende engel.

Det ryktede Seagate-oppkjøpet sommeren 2012 ble det aldri noe av, og bare måneder senere tok historien en dramatisk vending: Toppsjef og grunnlegger Ryan Peterson gikk av på dagen i september, og i november måtte hver fjerde ansatt gå – i tillegg til at 150 produkter ble kuttet fra porteføljen.

Det meste Brinkmann kan si om dette situasjonen er allerede offentliggjort, men selve kuttet av antallet produkter skal ha vært strategisk:

– Vi var veldig satt opp for å vokse og å være den største aktøren i markedet. Vi hadde en omsetningsvekst fra 20 til rundt 400 millioner på fem til seks år, men vi tapte penger. Så vi flyttet fokuset over på mainstream-, entusiast- og bedriftsmarkedet.

Strategisk eller ei, bare måneder senere ble det åpenbart hvor presset OCZ var, og hvorfor selskapet hadde havnet i den situasjonen de befant seg i. Den vinteren innså den nye toppledelsen at noe var alvorlig galt med regnskapet, og i mars 2013 truet NASDAQ med å kaste dem ut av børsen om de ikke fikk orden på sakene. OCZ sjekket tallene sine, for å få svar, og for å finne en løsning

De innså at de faktisk ikke visste nøyaktig hva de hadde omsatt for og hva de hadde tapt de siste fire årene. Regnskapet måtte kategoriseres på nytt helt tilbake til 2008 – en jobb som tok selskapet mange måneder. Hovedproblemet var at ikke alle beløp som klassifiseres som kostnader av myndighetene, var ført som en kostnad.

– Det største problemet var hvordan vi hadde klassifisert visse poster. Vi hadde puttet enkelte kundeprogrammer og rabatter i feil kategori, over en lengre periode, så vi måtte gå tilbake flere år og rette opp i dette, sier Brinkmann.

– Du får bare én mulighet til å rette opp i dette, så vi tok oss god tid. Da var det et par andre småting som også kom frem, som vi måtte rette på, men det største problemet vi hadde var kundeprogrammene og rabattene.

Investor tømte bankkontoen

Mens OCZ jobber iherdig med regnskapet, er det opplagt at de ikke er i en god situasjon. De trenger penger, og de trenger dem raskt.

Et lån på 30 millioner dollar med en rente på hele 15 prosent tas opp hos et investeringsselskap, med pant i selskapet. Det holder en stund, men ikke lenge. 25. november er investeringsselskapet lei, de vil ha tilbake pengene sine – og de går rett til kilden. På dagen tømmes kredittkontoene til OCZ.

– Det var en overraskelse for oss, sukker Brinkmann.

To dager senere kom nådestøtet: Eventyret OCZ var konkurs. En kjempe som trolig omsatte for 400 millioner dollar i året var på et knapt år redusert til et konkursbo på 35 millioner dollar – nesten like mye som de kjøpte Indilinx for tre år tidligere.

Det ble samtidig klart at det var Toshiba som ville kjøpe opp konkursboet, og ta med seg det eksisterende selskapet videre. Men Toshiba og OCZ hadde ikke nettopp blitt venner, de hadde snakket om et mulig partnerskap lenge.

– Vi begynte å prate med Toshiba allerede i fjor sommer. Vi pratet med en del andre selskaper, så da vi meldte konkurs hadde andre også muligheten til å legge inn bud på OCZ. Men Toshiba støttet oss ganske mye helt fra starten av, forteller Brinkmann.

Bare dager etter at kreditoren tømte pengekassa til OCZ hadde nemlig Toshiba gått inn med friske penger for å finansiere driften slik at OCZ kunne eksistere som et selskap.

– Når vi da til slutt valgte Toshiba var det ingen andre tilbud, men Toshiba var et attraktivt valg for oss fordi de støttet oss i den perioden.

– Men de så nok i tallene våre to – tre ganger ekstra, for å se at vi hadde gjort alt vi skulle, innrømmer Brinkmann.

Satset alt på SSD-er

OCZ har lenge hatt en slags legende-status blant PC-entusiastene. De produserte solide minnemoduler og strømforsyninger via datterselskapet PC Power & Cooling, men i 2011 annonserte de at alt dette skulle kastes til sjøs. Alle krefter skulle nå brukes på å bygge seg opp innen den lovende SSD-industrien.

Selskapet var veldig tidlig ute med nye produkter og teknologier siden de begynte i 2008, på godt og vondt. SSD-en som produkt var på mange måter et spedbarn, og barnesykdommene var mange. Som et av selskapene som var mest på hugget, og med store markedsandeler, fikk OCZ mye av kritikken fordi teknologien i produktene de solgte var umoden, og feilraten høy.

– Jeg husker tiden med JMicron-kontrollerne, og den første SandForce-kontrolleren. Vi var først ute med den, og frem mot 2011 hadde vi markedsandeler på 60 prosent. Når det da er barnesykdommer fikk vi nok litt av skylda, ja. Det henger nok igjen hos sluttbrukere, men hvis du ser på situasjonen i dag så tror jeg det er noe vi kan overkomme.

– Ser du på produktene våre i dag, Vertex og Vector, er de begge basert på vår egen Barefoot 3-kontroller og vår egen fastvare. Kvaliteten og returraten er de beste vi har hatt siden vi lanserte SSD-er første gang. Det er bare spørsmål om tid før vi får overbevist de kundene som var i tvil, sier Brinkmann.

Ny RevoDrive i år

Fokuset ligger nå på å bygge opp to produktserier for forbrukerne, ikke en håndfull slik de hadde før. Både Vector og Vertex er nylig lansert i nye versjoner, og felles for begge er at de nå har Toshibas 19 nm-minne på innsiden. OCZ jobber nå med å få bedriftsløsningene over på den samme minnetypen, men det tar litt lengre tid.

I tillegg har Brinkmann en gladnyhet til de mest ytelsessultne entusiastene:

– Vi kommer til å lansere en ny RevoDrive nå i år, basert på 19 nm-minne fra Toshiba og vår egen Barefoot-kontroller.

RevoDrive er de råeste konsument-SSD-ene du kan få tak i. Basert på PCIe-grensesnittet leverer de gjerne fire til fem ganger ytelsen til én vanlig SATA-SSD. Men om det er én fellesnevner vi alltid har trukket frem i testene våre av OCZ' produkter, er det at selve produktet er veldig godt, men prisen for høy. Også det skal nå endres:

– Vi har vært litt for dyre i forhold til andre produsenter. Men det er noe som kommer til å forandre seg nå som vi er en del av Toshiba, lover Brinkmann.

Går SSD-en din i stykker finnes det et norsk selskap som kan redde deg:
Dette er den skjulte, norske IT-suksessen »

Les også
OCZ Vertex 460 SSD 240 GB: Med denne SSD-en gjør OCZ alt riktig
Les også
Gjør du dette, kan du miste alle filene på SSD-en din
Les også
Vi tester: Blir en SSD treg av å være smekk full?
Les også
Se hvordan en toppmoderne SSD blir laget
annonse

Les også