Tek.no

Intervju Clas Sivertsen

Han er nordmann og sjef for et stort IT-selskap i Taiwan

Du bruker trolig programvaren hans hver dag.

Rolf B. Wegner, Hardware.no
4 Juli 2014 18:00

Hardware.no/Taipei: Clas Sivertsen, navnet sier deg mest trolig ikke noe som helst. Hadde du møtt han på gaten her i Norge hadde du neppe lagt merke til noe spesielt heller, han ser ut som en helt normal person. Han er kanskje litt høyere enn gjennomsnittet, men ikke så høy at du sperrer øynene opp.
Likevel har han en bakgrunn og en nåtid som er langt mer spennende enn gjennomsnittet, og sammenlignet med nordmenn flest har han kanskje også kommet lengre enn gjennomsnittet. Dette er nordmannen som reiste ute i verden, først til USA, og deretter til Taiwan der han nå leder American Megatrends – et stort selskap som nok er mest kjent for sine BIOS-er. Sannsynligheten er stor for at du ser logoen deres hver gang du starter PC-en din, men Sivertsen gjør langt mer enn å bare lede dette selskapet.

I Taiwan skiller han seg mer ut, selv om gjennomsnittshøyden også der har skutt i været i takt med utviklingen generelt. Vi møtte han på årets Computex-messe, og det som egentlig skulle vært en times prat på liten stand utartet seg til noe mye mer, og vi fikk møte en ydmyk nordmann en sterk lidenskap for teknologi.

Clas Sivertsen på AMI-standen i forbindelse med årets Computex-messe.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no
Clas bruker gjerne tid på å se hva de andre aktørene har å vise frem.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

Mens vi står på standen kommer det stadig vekk folk som skal hilse på eller bare spørre om noen småting. Det er forretningsforbindelser, ulike kontakter og vanlige ansatte i AMI. Clas tar seg tid til alle, og latteren sitter løst.

– Jeg har jobbet i AMI siden 1996, så det begynner jo å bli en stund. Jeg flyttet fra Oslo til USA og begynte hos AMI ganske direkte. Den første jobben var som junior maskinvareingeniør. Jeg ble da sittende på labben og gjorde signalintegritetsanalyse, og da lærte jeg fryktelig mye, forteller Sivertsen.

Det var likevel ikke noen automatikk i at det var AMI som skulle bli veien å gå. Før turen til USA hadde Clas en periode i Oslo der han hadde et eget firma sammen med en kompis. Der laget de elektronikk, nærmere bestemt et jordfeilinstrument, for daværende Oslo Energi. Oslo Energi ble fra 2002 innlemmet i nåværende Hafslund Energi.

– Etter perioden i Oslo flyttet jeg til USA og begynte å jobbe direkte for AMI der. Jeg traff jo også en jente da, et forholdet som tok slutt omtrent med en gang. Men, det ble jo jobb i stedet. Litt senere var jeg også innom Tokyo i tre år, og var med på å starte opp AMI-kontoret der mens det var veldig ferskt. Der jobbet jeg med kundene på det japanske markedet, både med support og teknisk salg, men det ble også tid til litt utvikling. Etter denne perioden kom jeg tilbake til USA, forteller Sivertsen.

Så langt kunne denne historien vært en tradisjonell sak, om en nordmann som hadde noen ulike jobber i utlandet. Men så bød sjansen seg, og Clas Sivertsen kom i en særdeles gunstig posisjon.

– For nesten fem år siden ville sjefen her i Taiwan gå av med pensjon, og det måtte han få lov til. Så han fikk pensjonspakken sin og alt det der. Dette skjedde på en fredag, og mandagen etter ble han plutselig ansatt som toppsjef for erkerivalen vår her i Taiwan, forklarer Sivertsen.

Det er veldig mange «booth babes» på en messe som Computex, men et oppstilt bilde med dem er helt uaktuelt. For Clas har teknologien fokus på en messe som Computex.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

– Da måtte jeg flytte i full fart for å begrense skaden mest mulig. Vedkommende hadde full oversikt over kundeforhold, regnskap og prising. Kildekode satt han også på, og plutselig så er han toppsjef for erkefienden. Da måtte jeg komme hit og rydde han av banen, forteller Sivertsen med et smil.

Det skal legges til at vedkommende lever i beste velgående.

Men samtalen flyter om løst og fast, har vi forflyttet oss til bilen til Clas. Tiden flyr og det er like greit å fortsette der.

Akkurat det å kjøre bil i Taipei er ikke noe som frister undertegnede, men når du har bodd et sted i fem år og blitt kjent med kjørekulturen er det naturlig nok ikke noe i veien for å kaste deg ut i det som fremstår som galskap. Clas ratter, ligger på hornet og drar taiwanske u-svinger som den mest garvede av de lokale drosjesjåførene, mens han forklarer hvordan trafikkmønsteret fungerer. Likevel følte jeg meg langt tryggere enn med hva jeg gjør med mange av de lokale sjåførene.

Clas på full fart gjennom den tidvise kaotiske trafikken i Taipei.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

– Da jeg kom ned merket jeg raskt at det var mange muligheter i Taiwan, selv om vi på den tiden bare var rundt 100 ansatte. Det var en trend på den tiden at alle teknologiselskapene flyttet designsentrene sine ned hit, blant annet Dell, IBM og Lenovo. Alle prosjektene som vi allerede jobbet på verden over ble plutselig flyttet til Taiwan, og i løpet av de siste fire årene har vi kunnet øke bemanningen opp til 600 personer, utdyper Sivertsen.

Det er liten tvil om at Clas liker å ha mange jern i ilden, og siden han kom til Taiwan har han rukket å etablere to nye selskaper.

– Det kanskje mest spennende firmaet, Digbil, startet jeg 11.11.2011. Et rent binært tall er litt kult, og ikke minst lett å huske. Dette firmaet er eid av meg og AMI. Jeg har forsøkt å bygge AMI som et firma styrt av veldig selvstendige sjefer, så arbeidsdagen min er egentlig fryktelig kjedelig rent organisasjonsmessig, forteller Sivertsen.

– Jeg har brukt en masse tid på å finne riktige folk til hver avdeling. Vi jobber ikke med rene prosjekter, men snarere med en visjon, og denne visjonen kommer vi frem til i samarbeid med hver enkelt leder. Vi må bestemme oss for hvilken retning vi skal gå og og hva som skal være fokus, så får hver leder ansvar for at vi beveger oss i nettopp den retningen, forklarer Sivertsen.

Plutselig blir vi avbrutt av at telefonen til Clas ringer. Han unnskylder seg med at han må ta den, og svarer på det som for en uvitende fremstår som flytende kinesisk. Skal du jobbe her nede gjør du lurt i å lære deg språket, det kan være som en portåpner i en rekke sammenhenger.

Gjør seg selv mindre sentral i hverdagen

Som sjef for et lite selskap kan du i stor grad gjøre mye av jobben selv, men med en gang det begynner å balle litt på seg gjelder det å kunne kunsten med å delegere. Kunsten er å få et mer eller mindre selvgående selskap, og det har Clas fått til med glans. Etter eget utsagn går det kanskje litt for mye på skinner.

– Det som har skjedd er at jeg får mindre og mindre å gjøre rent organisasjonsmessig. Jeg signerer sjekkene en gang i uken, og det er det liksom, sier han med et smil.

Tiden Clas sparer på at andre gjør jobben benytter han på ting som han brenner lidenskapelig for; design. Mens undersjefene styrer hver sin avdeling, og har ansvaret for den, kan Clas lene seg litt tilbake og se på de ulike avdelingenes behov. Han kan ta seg tid til å snakke med hver enkelt undersjef, forstå problemene de har og så forsøke å designe en løsning som de kan presentere for kunden.

– Jeg bruker mye tid på å finne gode design og løsninger. Det er design av kretskort, kabinetter, ulike mekaniske løsninger og elektronikk. Det blir litt programmering også. For meg handler det mye om lederstil, gjør jeg mye forskjellig blir jeg mer skikket og får mer autoritet, forklarer Sivertsen.

– Først og fremst har jeg det veldig gøy når jeg er på jobb, jeg får gjøre akkurat det jeg brenner mest for. I tillegg bruker jeg tid på noe annet som er spennende, nemlig å lytte på forretningsproblemer som potensielle og nåværende kunder har. Akkurat det skulle jeg forresten ønske jeg hadde lært under utdannelsen, for da hadde jeg nok vært multimilliardær nå, sier Sivertsen med et smil.

– Det er så mange som forsøker å selge et produkt, og for å lykkes må du virkelig forstå hvilke problemer kundene har. Du må selge en totalløsning, som for eksempel Digbil. Dette startet som en mediaspiller for digitale skilt, men kundene ville ha en skalerbar løsning, som skulle kunne gå fra en enkelt enhet, til hundre og videre til tusen enheter uten problemer. Løsningen ble å legge det hele til skyen, og vi brukte en del tid på å lære oss Amazon Cloud, og fikk i tillegg ansatt en del folk som kunne lage slike skalerbare løsninger, utdyper Sivertsen.

– Bil er et klassesymbol her nede, selv om det kanskje ikke synes så godt i begynnelsen. De som kjører Mercedes er som regel politikere eller offentlige myndighetspersoner. BMW-er blir kjørt av gangstere.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no
Sammen med Clas ramler vi innom et fiskemarked, ett eller annet sted i Taipei.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

Telefonen til Clas kimer igjen, og nok en forretningsforbindelse vil gjerne snakke med han om en sak. Mye av jobben til Clas går ut på å være tilgjengelig til alle døgnets tider. Med et internasjonalt selskap er det kunder i alle tidssoner verden rundt, og da kan det lett bli forvirrende med når den du vil kontakte faktisk er våken.

– Vi er nødt til å lytte til kundene, og det viste seg at de også ville ha maskinvareløsninger, som selvfølgelig ikke fantes på markedet. Restaurant-PC-er for eksempel ikke en egen kategori på markedet, og det egner seg dårlig å ha industrielle maskiner på slike steder. Disse maskinene er ofte på kjøkkenet, med tilhørende søling og vannsprut. Skjermen er på sin side ofte i den andre enden av lokalet. Resultatet ble at vi designet et kabinett med K-rør, som minner litt om et sikringsskap. Det virker helt strålende, selv om vi måtte gjøre alt fra bunnen av selv.

– Kundene vil alltid ha en komplett løsning

På vei til AMI-kontoret stopper vi ved et stort grøntmarked. Undertegnede hadde spurt om det fantes noe slik i nærheten, og Clas var ikke snauere enn at han sporenstraks kjørte meg dit. Vi kom frem litt sent og de fleste butikkene var i ferd med å stenge. Men for et marked, her var det enorme mengder tropiske frukter, og en lukt som nærmest var ubeskrivelig.

Siden vi først var ute av bilen gikk vi innom et fiskemarked, og der var duftene av en helt annen karakter. Lukten av salt og fisk slo mot oss, og kombinert med temperaturen på godt over tretti varmegrader ble det en rimelig massiv vegg. Her var det fisker, krabber og andre skalldyr i ulike bassenger, og ferdigpakkete fiskehoder på rekke og rad.

Etter en rask rundtur kom vi tilbake til bilen, og satte kursen mot AMI-kontorene.

– Ofte vet ikke kundene selv hva de trenger engang. De vet ikke hva de trenger før de får det, og da vet de hva de ikke trenger. Det er veldig forskjellig å designe et produkt til å det å lage forretningsløsninger rundt dette produktet. Det blir masse sosialisering med kundene, og på den måten lærer vi dem å kjenne, og kan komme på løsninger som gjør det enklere for dem i hverdagen.

Sentrale aktører i bransjen kommer ofte på besøk i forbindelse med messer som Computex forteller Clas videre, og når de er ferdig med kundemøtene sine og messedagen er over, går de gjerne på en eller annen middag. Når middagen er ferdig kommer Clas og gjengen på banen, gjerne med et pubbesøk, og der de blir sittende å diskutere. Og det er på nettopp slike besøk at de store avtalene og diskusjonene om partnerskap blir tatt opp.

Vi bringer temaet tilbake til Taiwan, og hvordan det er å jobbe i verdens teknohovedstad.

– Taiwan er verdens minst anerkjente øy. Det er det mest fantastiske stedet på jord, det er verdens mest fantastiske land. Her er det særdeles praktisk, trygt og deilig. Du får tak i det meste hele døgnet, maten er billig og fantastisk, og om du vil kan du dra på fest hver eneste dag. Det er rett og slett ingen begrensninger når det gjelder mulighetene. Er du ingeniør er du midt i smørøyet, selv er jeg elektronikkingeniør og er i mitt Mekka.

Et gyllent med annerledes arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet virker også ganske greit. Har du en treårig ingeniørutdanning må du i tillegg ha et års erfaring som utlending, men om du har fire år eller mer kan du søke direkte på en jobb. Det du må ha er et lokalt firma som søker om arbeidstillatelse på dine vegne, noe som ifølge Clas er en ren formalitet.

En middag med Clas og sjefen for forretningsutviklingen, Craig Scott, var ikke som andre jobbmiddager, men desto mer fantastisk.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no
Ymse retter, bestående av tofu, kokt bacon, brunt egg, bønnespirer, uidentifisert kjøtt og nudler.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

– Mange taiwanske firmaer har en kultur som kan være vanskelig å forholde seg til for en vestlig person. De har typisk en veldig respekt for sjefen, og det er viktigere å følge en prosess enn å få et resultat.

– Du kan gjerne si at de er litt gammeldagse her borte. Mange steder har de uniformer, regler for hva slags sko du kan ha og lignende. Så har du andre selskaper, for eksempel Google, som er helt annerledes, der gutta går i sandaler og nærmest ser ut som en flokk hippier, forteller Sivertsen.

Clas er ikke mannen du forbinder med noen striks dresskode. Han rusler rundt i en t-skjorte, dongribukser og stoffsko i ulike farger. Likevel vet han å kle seg opp når situasjonen krever det, på kontoret henger det flere dresser, klare til bruk.

– Da jeg tok over her var det striks dresskode og ingen dongribukser. Nå kan de ansatte gjerne gå i sandaler og tanktop om de ønsker det. Dette er ikke firma som driver med motedesign akkurat. Jeg tror kulturen i selskapet begynner å bli veldig bra, med fornøyde ansatte, sier Sivertsen.

Mens vi sitter på kontoret kommer sjefen for forretningsutviklingen, australske Craig Scott, innom en tur. Etter en kjapp samtale blir vi unisont enige om at det hadde vært godt med en matbit. AMI-gutta spør om jeg har noen preferanser, men som sant er er jeg åpen for det meste.

Det var en tabbe, for Craig begynner med en gang å snakke om haisperm og apepeniser. Plutselig finner jeg ut at det faktisk er ting som jeg ikke trenger smake på. Craig hadde visstnok fått servert haisperm en gang, og jeg tror han så gjerne når han sier at det smaker helt grusomt.

Vi skyver tvilsomme matvarer til side, og får heller servert noen spennende greier på en lokal kneipe. Clas ordner opp på kinesisk, og med ett får vi et bord og en serie med underlige matretter på bordet, og praten kan igjen dreies over på teknologi.

Taiwan er et teknologimekka

Taiwan er absolutt en god plass å lære ting. Det er så mye som skjer her hele tiden, det er elektronikkshow som Computex, ulike seminarer og rett og slett en haug med teknoting. Styresmaktene her bruker mye penger på slikt, og har lagt veldig godt til rette for at teknologien skal styres mest mulig herfra.

En ting til som er litt spesielt i Taiwan er de såkalte NDA-ene. NDA står normalt sett for Non-disclosure agreement, og er kort og godt en avtale om å holde tett om et produkt. Dersom vi får inn et produkt til test, som enda ikke er lansert, vil vi typisk bli avkrevd å signere på en NDA.

– I Taiwan betyr dette noe helt annet, nemlig New Data Available. Det finnes ikke hemmeligheter i her. Her har du konkurrenter der topplederne kommer sammen og diskuterer produkter, det er en veldig åpen kultur, og ikke en god plass å holde på hemmeligheter. Veldig mye går bare verbalt og får du et kontaktnett får du veldig mye informasjon om det som skjer, forklarer Sivertsen.

– Jeg skulle gjerne hatt flere utlendinger her, fra Norge og Skandinavia. De fleste toppsjefene som kommer fra Taiwan har gjerne utdannelsen sin fra USA. Nordmenn er de eneste som har skikkelig sunt vett. Bare nordmenn har den skepsisen og rasjonelle tankegangen som enkelte andre mangler totalt. Nordmenn har de gode lynnet og folkevettet, i tillegg er de lite overtroiske og det er greit i denne bransjen, her er det rett og slett lite plass til overtro.

– Vi hadde akkurat bonusutdeling. Dagene før gikk folk til ulike templer og betalte småpenger til gudene sine, men det var ingen som kom til meg – og det er jeg som sitter med regnearket. For å si det sånn: Ingen av gudene deres kom til meg og ba om noen fordelaktig vurdering, avslutter Sivertsen med et smil.

Det er andre steder enn Taiwan som er kjente for all sin elektronikk:
Bli med oss på tur til Tokyos Akihabara-distrikt » (Ekstra)

Les også
Nordmann snudde opp ned på asiatisk arbeidskultur
Les også
Overlevde atombomben – så tok de verden med storm
Les også
Vi dro til teknologihimmelens handlestrøk
Les også
Bli med på bildetur i kulissene
annonse

Les også