Tek.no

Intervju Viasat, del 2

Noen smarte idéer har forandret din TV-hverdag

Parabolselskapene måtte tenke ut av boksen for å klare konkurransen med kabel og bakkenett.

Ole Henrik Johansen / Hardware.no
28 Juni 2014 18:00

I flere tiår var TV-signalene vi tok inn i stuen analoge. Et av de store vendepunktene kom 1. september 2007, da den første av mange digitale bakkenettsendere ble åpnet av daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete og kulturminister Trond Giske. Å få digitale TV-sendinger er en av de viktigste skillene i norsk TV-historie, men idet startskuddet gikk for den første bakkesenderen, hadde mange i flere år opplevd en digital TV-hverdag via blant annet parabol.

Vi har på ny tatt turen til Viasat for å spole tiden tilbake og mimre litt rundt den tiden selskapet startet med sine første digitale sendinger og veien frem til i dag. Underveis har flere produkter sett dagens lys, noen mer heldige enn andre. Sammen med oss har vi Viasats direktør Vegard Klubbenes Drogseth, som sammen med informasjonssjef Øystein Hygen Christensen sitter klar til å slå av en prat.

Øystein Hygen Christensen, informasjonssjef i Viasat.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Den første PVR-en kommer

Viasats historie som paraboltilbyder startet allerede på begynnelsen av 90-tallet, med analoge paraboler som på den tiden var siste nytt innen TV-teknologi. Allikevel skulle det gå rundt ti år før en av de største forandringene i TV-historien var et faktum for Viasat; nemlig digitaliseringen av kanalene. På starten av 2001 var det flere av kanalene som hadde fått en digital oppussing.

– Vi var tidlig ute med å digitalisere parabolplattformen, og det startet med premiumkanalene. Det ville gå noen år til før alle kanalene var digitale, men idet bakkenettet var på vei inn i markedet hadde vi vært digitale en stund, forteller Christensen.

Med nye digitale TV-kanaler var det også duket for nye paraboler og mottakere. En av de første dekoderne som Viasat tok i bruk, Nokia MediaMaster 9902S, var spesiell på flere måter. Fra den ble lansert 7. mai 2001 har den gjennomgått en rekke oppgraderinger, og den fungerer den dag i dag, 13 år etter at den kom. Samtidig ble den for mange det første møtet med en såkalt PVR-dekoder.

MediaMaster 9902S hadde én tuner, hvilket ga deg mulighet til å ta opp programmet du så på. Med andre ord var det ikke mulig å gjøre opptak samtidig som du kikket på en annen kanal. Nokia-tuneren hadde en harddisk på 40 GB, hvilket gjorde at du kunne ta opp rundt 15-20 timer med innhold. Den hadde innebygget Viaccess og Common Interface, slik at det var mulig å bruke programkort fra både Viasat og andre parabol-leverandører. Likevel skulle det ta litt tid før mannen i gata trykket opptaksfunksjonen til sitt bryst.

Vegard Klubbenes Drogseth.Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

– Den var forut for sin tid på mange måter, og selv om vi så nytteverdien i opptak på den tiden, hadde vi også fokus på en rekke andre prosjekter. Man kan kanskje trekke en sammenligning til SMS, der det også tok litt tid før de store massene tok det i bruk, forklarer Christensen.

– Get gjorde en god jobb med å forklare folk fordelene med PVR i sin reklamekampanje med Thomas Gjertsen. Selv om vi var først ute med de nye opptakerne, skyter Drogseth inn.

Internett via parabol

Opp gjennom historien har Viasat kommer med mange idéer og produkter, men noen slo bedre ann enn andre. En av produktene de en gang prøvde seg på var å gi deg Internett via parabolen, en idé som på papiret høres meget interessant ut, spesielt med tanke på at du kunne koble deg til fra hvor som helst så lenge du hadde fri sikt til satellitten. Produktet ble allikevel felt av en åpenbar svakhet.

– Internett via parabol var en av de produktene som ikke slo godt an blant kundene. Nedlastingshastigheten du fikk var meget god, fordi kapasitet er en av satellittens store styrker. Derimot var ikke opplastingshastigheten i samme klasse. Den ble altfor treg, slik at produktet totalt sett ikke ble bra nok, påpeker Christensen.

Så lenge du hadde fri sikt til satellitten kunne du få nett-tilgang via parabol. .Foto: Shutterstock

Siden den gang har utviklingen rundt netthastigheten i norske hjem skutt i været, og et tilsvarende produkt i dag ville gitt lite mening, tror selskapet.

– Sånn som infrastrukturen har skutt fart i Norge når det kommer til utbygging av bredbånd, hadde nok en slik løsning hatt vondt for å nå frem i dag, forklarer Drogseth.

Viasat Ticket – en slags forfader til Viaplay

I dag strømmer vi innhold fra tjenestetilbydere som blant annet Netflix, HBO og Viaplay. Sistnevnte er Viasat sitt alternativ, og vi kan spole tiden tilbake til 1998, der vi finner den første forfaderen til dagens Viaplay, nemlig Viasat Ticket.

Du husker kanskje denne logen? .Foto: Viasat

Ticket fungerte ved at du enten ringte inn til kundeservicen eller trykket deg inn i menyen på dekoderen. Valgte du å bestille via dekoderen måtte du huske å koble den analoge telefonlinjen til boksen, ellers ville den ikke sende over bekreftelse til Viasat. Den første begivenheten du kunne kjøpe via tilbudet var boksekampen mellom Ole Klemetsen og Reggie Johnson den 29. mai 1998, allerede før signalene var rukket å bli digitalisert.

– Ticket fungerte helt topp for en rekke brukere, mens den var ustabil for en god del også. Vi fortsatte å forbedre produktet, før det i 2007 gikk over til å hete ViasatOnDemand, forteller Christensen.

ViasatOnDemand ble tilgjengelig for kunder med en digital mottaker i 2008, og tjenesten var en interaktiv videokiosk for selskapets brukere.

– I mars 2011 skiftet tjenesten navn på nytt, denne gangen til det som vi i dag kjenner som Viaplay, poengterer Drogseth.

RiksTV-reklame forandret parabolmarkedet

Startskuddet for åpningen av de digitale bakkenettet startet som nevnt i 2007, og den gang var Vegard Klubbenes Drogseth en av RiksTVs medarbeidere. Siden den gang har han altså rukket å bli direktør i «konkurrentens leir», men husker godt tilbake til tiden digitaliseringen av bakkenettet stod for tur.

– Alle leverandørene gikk en spennende tid i møte den gang, der satellitt fikk en ny konkurrent. Det ble nærmest en «Klondike»-tilstand, hvor kampen plutselig stod om 500 000 kunder som skulle velge hvem de ville se TV hos, forteller Drogseth.

En av grunnene til at RiksTV ble valgt av en rekke kunder i starten, var blant annet at de kunne tilby alle de store norske kanalene. Parabolkunder på sin side hadde ikke det i starten, der du som Viasat-kunde ikke kunne få TV 2, mens Canal Digitals kunder ikke fikk se TV 3. Dog skulle en reklame sette igang en stor forandring i markedet.

– Jeg husker RiksTV den gang lagde en reklameplakat med en tabell, der de satte RiksTV, Viasat og Canal Digital opp i mot hverandre. Under de ulike leverandørene huket de av for hvilke kanaler du fikk hos hvem, der RiksTV var den eneste som kunne gi deg alt, mimrer Drogseth.

– Den reklamen til RiksTV ble på mange måter katalysatoren som satte fart på forhandlingene mellom Viasat og Canal Digital, og kun kort tid etter kunne du få alt hos begge partene. Frem til da måtte du altså kjøpe to pakker for å få inn alle de norske kanalene via parabol, forteller Drogseth.

HD-sendingene finner veien til norske hjem

Med digitaliseringen på plass i Norge startet ett nytt kappløp. Nå var det oppløsningen på bildene som skulle endres, fra datidens standardsendinger til High Definition, bedre kjent som HD. Selv om sendingene ikke var på plass, var produksjonen av innhold i HD allerede i gang.

– Viasat er jo også en innholdsprodusent i tillegg til å være TV-leverandør. Det første vi produserte i HD var faktisk en Champions League-kamp med Rosenborg på Lerkendal – en god stund før den første HD-sendingen ble et faktum, forteller Christensen.

Viasat produserte innhold i HD lenge før det begynte å sendes på TV. (Foto: Shutterstock)

En stund senere skulle nemlig åpningsseremonien fra OL i Beijing bli den første direktesendte HD-innholdet vi fikk hjem i norske stuer, og Viasat var tidlig ute med å sikre seg sendingene videre.

– Vi kjøpte HD-sendinger fra NRK sommeren 2008, og produserte vel det som var den aller første rene norske HD-kanalen. I studio hadde vi Hallvard Flatland, som har vært med på mange mediehistorier opp gjennom historien sammen med oss, sier Christensen.

TV 1000+1

En annen funksjon som begynner å få et fotfeste i TV-markedet er såkalt «catch up TV». Det vil si at du kan starte programmer og filmer forfra, og på den måten få med deg alt selv om programmet eller filmen allerede har startet. Stadig flere leverandører tilbyr deg denne funksjonen i dag, men Viasat hadde i 2009 en løsning som reddet deg dersom du ikke var mer enn én time for sent ute.

– Vi hadde noe som het TV 1000+1. Denne kanalen sendte det samme som TV 1000, bare at det hele var forskjøvet slik at TV 1000+1 sendte én time senere. Ergo kunne de som var for seint ute til å rekke for eksempel filmen på TV 1000, skru over til TV 1000+1 for å se den der i stedet. Tjenesten var nokså populær den gangen, avslutter Christensen.

Vi kommer tilbake med del 3 fra Viasat, der vi legger fra oss mimredelen og går til verks på selve teknologien som gir deg parabol-TV i dag.

Har du tenkt å skaffe deg parabol?
Slik sparer du penger på å montere den selv (Ekstra) »

Les også
Slik blir fremtiden din som Canal Digital Kabel-kunde
Les også
For 30 år siden hadde ingen i Norge parabol
Les også
Slik gikk RiksTV-lanseringen nesten galt
Les også
Slik er Gets helt nye TV-tjeneste
Les også
- TV3 HD kommer
annonse

Les også