Tek.no

Intervju Viasat del 1

For 30 år siden hadde ingen i Norge parabol

Dette er historien om hvordan Viasat snudde TV-markedet på hodet.

YouTube
16 Juni 2014 19:00

Hvordan vi ser TV har forandret seg enormt de siste par tiårene, og i dag kan du velge og vrake i innhold fra en rekke tilbydere. Samtidig har det også skjedd en endring med hvor vi rent fysisk ser på TV. Fra at stuen var et fast samlingspunkt, kan vi nå se innhold omtrent samme hvor vi befinner oss, på alt fra PC til mobiltelefoner.

Allikevel trenger vi ikke spole tiden mange tiår tilbake før vi husker at NRK, samt et par svenske kanaler, var det du hadde å velge i, dersom du ikke var så heldig at du hadde kabel-TV der du bodde. Dog skulle ting forandre seg i 1987, da Norge for første gang åpnet for kommersielle TV-tilbydere, etter en drakamp mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Høyres senere statsminister, Jan P. Syse, var en av pådriverne for å få på plass nye aktører i markedet.

Vi har derfor tatt turen opp til Viasats lokaler i Oslo, for å mimre litt om hvordan de første årene etter vedtaket i 1987. De har nemlig vært med i gamet siden 1987, og var første nordiske selskap som begynte å tilby TV via parabol.

Snartenkt eier kapret TV-rettigheter

Inne i lokalene til selskapet setter vi oss ned sammen med Roy Skjellum, som har vært ansatt i selskapet siden dens spede barndom. Han er i dag teknologisjef i Viasat.

I 1987 falt mye av monopolet rundt TV i Norden, hvor Sverige var først ute før Danmark og Norge fulgte etter. En av de som så muligheten i å kunne tilby nye TV-kanaler, var Jan Stenbeck, og på kløktig vis svingte han seg raskt rundt for å stable et produkt på beina. Det hele startet med å få på plass det mest essensielle for å kunne sende innhold, en sendeplattform, hvor valget falt på parabol.

– Grunnleggeren av blant annet TV 3, TV 1000 og Viasat, Jan Stenbeck, var på rett sted til rett tid. Han kjøpte seg inn i det som var Astra, altså en del av en satellitt som den gang sendte signaler til flere steder i Europa. Dermed stod han klar til å kunne sende sin nye kanal TV 3, som den 31. desember 1987 gikk på luften for første gang, forklarer Skjellum.

Men sendingene skulle bli en kortvarig glede, for myndighetene var ikke like begeistret for den nye kanalen som plutselig hadde funnet veien inn i norske stuer.

– Da TV 3 gikk på luften nyttårsaften i 1987, ble sendingene tatt av luften kun få dager senere av norske myndigheter. Det ble en heftig debatt rundt dette i Stortinget i dagene som kom, forteller Skjellum.

Dog skulle det ikke å lang tid før TV 3 på nytt var å finne på TV-skjermene rundt om i Norge.

– Det gikk noen dager før det åpnet igjen, etter at man fikk drevet igjennom den nye loven og en godkjennelse til å sende kommersiell TV i Norge var på plass, poengterer Skjellum.

I kjølevannet ville Stenbeck gjøre en annen kontroversiell beslutning som skulle gjøre at TV 3 kom på manges lepper.

– For å komme skikkelig i gang, gjorde Stenbeck et genialt trekk ved at han kjøpe rettighetene til ishockey-VM. Det skapte enorme reaksjoner, spesielt i Sverige, at en ny kommersiell kringkaster skulle sende det folk hadde tok for gitt at skulle bli sendt via en statlig kringkaster, sier Skjellum.

Til å begynne med var det kun fire personer som jobbet i Viasat her i landet. Med en raskt voksende kundemasse måtte selskapet hente inn hjelp fra Elektronikkforbundet, som bisto dem i flere viktige gjøremål.

– I starten var det Elektronikkforbundet som det den gang het, som ordnet med utsending av kanalkort, kundeservice og registrering av kundeforhold, utdyper Skjellum.

Parabol kom første senere

Med loven på sin side var det duket for at TV 3 ville bli et nytt alternativ til blant annet NRK. Selv om Stenbeck kunne sende sendingene fra London via sin andel i Astra-satellitten, var det ytterst få i Norge som på den tiden eide eller i det hele tatt viste hva en parabol var. Dermed ble løsningen å fri til en helt annen plattform.

– I starten kunne du se TV 3 via ulike kabeloperatører i Norge. De fikk jo våre sendinger via en parabol, analogt, som igjen ble sendt videre ut på de respektive kabelnettene, sier Skjellum.

På den tiden var det ikke noen form for kryptering av signalene, men allikevel fantes det måter å sikre seg at ikke alle fikk tilgang til for eksempel TV 1000. Skjellum trekker frem en 10 centimeter lang metallhylse med kabel i begge ender.

– Ved å forskyve signalet i hovedsentralen fikk du ikke inn sendingen uten å ha en av disse luringene. Dette er en faseforskyver som du satt bak på TV-en for å fjerne støyen i signalet. Det var jo en grei måte å løse problemet på, og du leide denne av TV 1000, mimrer Skjellum.

Dog fantes det måter å lure seg unna denne løsningen på.

– Men den var ikke skuddsikker. Tok du en tre meter lang antennekabel og klippet vekk 10 centimeter av gangen, ville du etterhvert finne avstanden som skulle til for å omgå forskyvningen i området du bodde. Det er vel det vi kunne kalle datidens hackere, humrer Skjellum.

Kostet 14 000 kroner

Fra TV 3 startet sine første sendinger i 1987 skulle det gå rundt tre år før du kunne gå i butikken og kjøpe din første parabol for å se kanalen. På dette tidspunktet hadde ikke kryptering funnet veien til Viasat sine sendinger ennå, så sendingene lå fritt tilgjengelig.

– Når du kjøpte deg en parabol den gangen fikk du en komplett pakke med den motoriserte skålen, hoder og dekoder. Samtidig måtte du forhåndsbetale for kanalpakken i tre år. Hele pakken kostet deg cirka 14 000 kroner, forteller Skjellum.

Nedenfor ser du en tidlig TV-sending som ser nærmere på det nye fenomenet parabol i 1988.

Og med 14 000 kroner mindre på konto var ikke TV-kanalene sikret helt av den grunn. I prisen var nemlig ikke montering inkludert, så dette måtte du som regel gjøre selv, eller betale i dyre dommer til de få spesialistene som kunne gjøre jobben for deg.

– Det var vanskelig å justere inn de første parabolene. Husk at de i tillegg var motorstyrte og fulgte ekvator, forklarer Skjellum.

Dog som du kan se av videosnutten nedenfor, er ofte ting langt enklere på film en i virkeligheten:

Flere steder i Europa hadde de allerede startet å sende TV via parabol, og hadde du en motorisert parabol, kunne du ta inn andre satellitter og få tilgang til mange kanaler som lå gratis tilgjengelig.

– Hadde du parabol på den tiden var den ofte motorisert, noe som gjorde at du kunne ta inn for eksempel Astra og Hotbird, hvilket betydde at du fikk enormt mange TV-kanaler. Med den tilgangen var du helt klart TV-kongen her i landet på den tiden, smiler Skjellum.

Kryptering kommer på plass

Etter hvert velger Viasat å gå for en kryptering i form av Eurocrypt, hvilket ga noen utfordringer for de som allerede hadde kjøpt seg parabol med dekoder.De som hadde vært tidlig ute hadde en dekoder som ikke hadde kortleser, disse måtte oppgraderes, så løsningen ble å oppgradere de eksisterende boksene.

– Kunden måtte ta med seg dekoderen og få den bygget den om. Vi valgte Eurocrypt som standard, så de som hadde dekodere fra Salora eller Luxor kunne få satt inn en kortleser for å få det til å fungere. Men Philips AV1150 var ikke mulig å bygge om, så kundene som hadde disse fikk en ny Matchline STU901-dekoder, som hadde den nødvendige kortlesere.

Så fra starten av 1987, der TV 3 ble en av de første kommersielle TV-kanalene, til begynnelsen av 90-tallet, hadde parabolteknologien begynt å finne veien inn i norske hjem. Vi kommer tilbake med en del to, der vi ser nærmere på flere historiske tilbakeblikk innenfor Viasats murer.

Vi har også tatt vært på besøk hos RiksTV:
Les om hvordan TV-lanseringen til selskapet holdt på å gå galt »

Les også
Disse dokumentarene bør du få med deg
Les også
Noen smarte idéer har forandret din TV-hverdag
annonse