Tek.no

Intervju

Vil leve av at folk krasjer dronene sine

Ettersom droner blir stadig mer populære, blir også behovet for reparatører større. Det behovet vil Vitaly Slettevoll dekke.

Kristoffer Møllevik
Kristoffer Møllevik
1 Apr 2015 12:30

Tek.no/Grimstad: Vitaly Slettevoll guider oss raskt gjennom Grimstads hvite trehusbebyggelse, og inn til noe som egentlig ser mest ut som stengt kafé. Store vinduer, god sitteplass, kaffetrakter, en slags disk. Det eneste av inventaret som hinter til de som sitter her inne egentlig vet mer om flyvemaskiner enn kaffetrender, er et stort modellfly på en hylle oppunder taket.

Men dette er altså lokalene til Droneverkstedet, med stor D. Her har Slettvoll gått i gang med å profesjonallisere det som for fire år siden begynte som et lite prøveprosjekt, som utviklet seg til en hobby, og som nå høres ut som en altoppslukende lidenskap: Reparasjon og utvikling av droner.

Avanserte, fjernstyrte helikoptre

Med droner mener vi det som enkelt kan beskrives som avanserte, fjernstyrte helikoptre, eller multikoptre. Men i motsetning til de gode, gamle radiostyrte modellflyene og helikopterene som krevde mye øvelse og kunnskap, er disse moderne dronene utstyrt med teknologi som gjør at de flyr på en slags semi-autopilot.

Her kan du lese mer om hvordan de avanserte leketøyene holder seg i lufta »

«Folkedronen» DJI Phantom. Foto: Shutterstock

Dronene justerer selv for vind (innenfor en grense), og vet selv hvor de befinner seg takket være GPS. Som pilot kan du omtrent fly den rett ut av boksen; noe folk også gjør, med varierende hell. Og det er her Slettevolls prosjekt kommer inn i bildet, for selv om det er mange droner å få kjøpt i Norge, er det ikke mange å gå til når du krasjer. For skal vi tro Slettevoll er det snakk om når, ikke hvis.

– Dronene kommer ned på et eller annet tidspunkt, det er bare et spørsmål om hvordan, sier Slettevoll lurt.

En typisk skade som kan oppstå på ytterskallet hvis dronen får seg en smell. Foto: Kristoffer Møllevik

Og ikke i minst: I hvilken tilstand. Dronene kan koste alt fra noen hundrelapper, og opp i flere titalls tusen. Hundre tusener hvis du vil ha noe veldig avansert, men den dyreste forbrukerdronen fra den populære produsenten DJI, Inspire 1, koster rundt 30 000, med kamera og stabilisering. En annen populær drone er den mindre avanserte Parrot AR Drone 2, som også kommer med kamera, til rett under 3000 kroner. Selv om det er betraktelig mindre enn Inspire 1, er det fortsatt surt hvis den går i bakken med et smell.

Og når vi later som det har skjedd oss og søker litt på nettet for å finne ut hvor vi kan få den fikset, så finner vi ingen andre enn Droneverkstedet.no. Det vil si, vi fant en kar på Finn.no som ser ut til å kunne gjøre litt reperasjoner på privaten, men ingen andre som har gjort det til forretning. For forretning har det blitt, skal vi tro Slettevoll.

Det er ikke bare surt å krasje dronen, det kan også bli skikkelig dyrt: I Yellowstone nasjonalpark i USA fikk en turist 20 000 kroner i bot når dronen hans fløy inn i en varm kilde »

Droneverkstedets «skrytevegg» beviser at også DJIs ferdigdroner kan gå i bakken. Foto: Kristoffer Møllevik

Populært fritidssyssel

I løpet av de siste årene har droneflyving blitt veldig populært. En snartur innom Finn.no viser oss at det ikke er noe problem å få tak i brukte droner for dem som ønsker det, og de fleste elektrobutikkene har enten en Phantom eller Parrot til salgs. Disse kommer omtrent flyvedyktige rett ut av boksen, og i forhold til gamle, radiostyrte helikoptre krever de relativt lite forkunnskap fra pilotens side.

Det var ikke så enkelt da Slettevoll begynte. Slettevoll studerer mekatronikk ved Universietet i Agder, et studie som kombinerer mekanikk, elektronikk og datateknikk, og ble der introdusert for et modellfly med autopilot av medstudenten Thomas Larsen. Larsen var allerede interessert i radiostyrte fly, og tok Slettevoll med da han skulle bygge et med autopilot.

– Et billig isoporfly ble kombinert med et åpent prosjekt vi fant på nettet, også fant vi litt forskjellige deler her og der. Etter mye om og men, litt justering, prøving og feiling, fikk vi flyet til å fly på GPS-koordinater. Vi fikk det til å fly noen runder, men det var jobb nok å bare få det til å holde seg rett opp og ned, sier Larsen.

Rammeverket fra den første dronen Slettevoll laget. Foto: Kristoffer Møllevik

– Og Vitaly dukket opp igjen noen uker etterpå, med en treramme han hadde satt noen motorer på og ville prøve det samme, bare i ett sånt quadcopter-stil. Men vi fikk den til å fly, den også, forteller han videre.

– Jajaja, den var livsfarlig. Fløy som en kule, sier Slettevold og ler når han tenker på det.

– Ja, det ble jo noen reperasjoner, men det var jo bare å finne en ny plankebit, legger Larsen til.

Det ble Slettevolds første konsept, og ble bygget ut fra en artikkel NRK Beta la ut om å bygge egne droner. Rammen besto av et trekors, litt pleksiglass og noen elektrikerrør. De øvrige delene fant han på nettet etter å ha tilbragt mye tid til søking, lesing og YouTube-seeing.

– Så var det enda mer lesing, prøving og feiling. Og når jeg fikk det til å fly litt var jeg helt hekta. Det er noe med den mestringsfølelsen, sier Slettevoll.

Har du lyst til å forsøke det samme? Sjekk ut vår guide her: Slik bygger du din egen drone fra bunnen av (Ekstra) »

Større, bedre, flere

Der begynte det som medstudent og markedsansvarlig Magnus Mjåland sammenligner med tre-fot-syken folk får på Sørlandet, behovet for å stadig oppgradere til en litt større båt. I Slettevolls tilfelle utartet det seg som et behov for å oppgradere til stadig større droner. Med nye deler fra Hobbyking bygde han seg en kopi av DJIs F550, et større hexacopter, altså en drone med seks propeller.

– Den var ganske vellykket, men jeg solgte den ganske raskt igjen for å bygge noe enda større, sier Slettevoll.

Men på grunn av et stramt studentbudsjett måtte oppgraderingene komme litt etter litt, og for å få råd til nye, måtte han selge unna det gamle. Samtidig lærte han noe nytt for hver drone.

En av mange droner på bakrommet til Droneverkstedet. Foto: Kristoffer Møllevik

– Og plutselig hadde jeg solgt unna 15 droner, sier Slettevoll. Larsen fortsetter:

– Det var vel litt der konseptet begynte, for de som kjøpte dem lurte jo på hvordan de var skrudd sammen, hvor de kunne få tak i reservedeler, og ikke minst hvordan de skulle reparere dem og få dem opp i lufta igjen etter at de krasjet, sier han.

– Så du skapte et marked som ikke var der?

En noe mer avansert fotodrone Slettevoll jobber med. Foto: Kristoffer Møllevik

– Ja, eller, uten å vite det selv skapte jeg i alle fall potensielle kunder. Jeg begynte plutselig å få telefoner om fiksing og ekstrautstyr, og folk som ville kjøpe droner, sier Slettevoll.

Da Slettevoll begynte med dette for fire år siden var hobbydroner ikke så utbredt som de er i dag, og Slettevoll tror det hjalp til med å få jungeltelegrafen i gang. Det hadde fortsatt en viss «wow-faktor».

– Så fikk jeg telefoner som var sånn «En venn av meg kjøpte en drone av deg, kan du bygge en til meg også?». Og slik fikk jeg muligheten til å leke med dyrere ting enn jeg hadde råd til å kjøpe selv, og lære av det samtidig, sier han.

Trodde import skulle bli tingen

Interessen for dronene han bygde gjorde at Slettevoll begynte å se at hobbyen var et potensielt levebrød, så i 2014 startet han et enkeltmannsforetak, begynte å designe en nettbutikk og ville satse på å importere byggesett. Siden kunnskapen om å bygge dronene ligger så åpent og lett tilgjengelig på nettet, trodde Slettevoll at det var så enkelt at folk flest kom til å bygge sine egne.

Noen mindre kameradroner under arbeid. Foto: Kristoffer Møllevik

– Men vi fant i grunn fort ut at det ikke ville fungere særlig godt; folk vil heller ha ferdige løsninger fremfor å sitte å pusle med det selv, sier Slettevoll. Dette ser ikke ut til å overraske kameraten og «lærlingen» Marcus Holm Andreassen.

– Det jo ikke alle som studerer mekatronikk heller da, sier han til Slettevoll.

I alle fall var det få som ringte og ville kjøpe byggesett, men flere som ringte og trengte reparasjoner. For et halvt år siden la de om driften helt, og opprettet Droneverkstedet.no. En avtale med Droneklubben, en interessegruppe for drone-entusiaster, sørget for et enda større marked for Slettevoll, som tross alt fortsatt er student, og skal gjøre ferdig bacheloroppgaven dette halvåret.

Les også: Her er Googles leveringsdrone Google Wing »

– Sånn som det er nå sitter jeg på skolen fra åtte til tre på skolen, og så jobber jeg med droner fra klokken tre til langt ut på kvelden før jeg oppdager at jeg har glemt å spise, sier han.

Vitaly Slettevoll og Marcus Holm Andreassen. Foto: Droneverkstedet

Det er derfor han har tatt inn Andreassen, og lærer ham nå sakte men sikkert opp til å ta unna noe av servicearbeidet og kalibreringen av de mindre dronene. Slettevoll selv har lyst til å bruke mer tid på de større dronene, og spesialbestillingene de har fått inn.

– Det har begynt å komme litt forespørsler fra større bedrifter. Noen vil bare ha råd og veiledning til hva slags drone de trenger, men jeg har et par større droner jeg bygger på for øyeblikket. Det blir mye justering. Én kunde trenger for eksempel en liten drone med mye løftekapasietet, og da må jeg finne riktig ramme, motorer og propeller, beregne løftekapasitet, vekt og batteri. Og så må alt balanseres slik at det blir en maskin som faktisk fungerer, forteller han.

Trenger flere ben å stå på

«D. Foto: Droneverkstedet

Det er enkelt å drive en liten forretning mens man er student, så lenge du har studielån og billig husleie. Da gjør det ikke så mye for Slettevoll om han bruker en halv dag på å fikse en drone, samtidig som han kan holde prisene nede. Eller yte litt ekstra service i form av kalibrering, eller bare gode råd. Markedsansvarlig Mjåland ser at det ligger en utfordring der i fremtiden.

– Det eneste litt stygge i mattestykket, er at det går veldig mye tid. Altså, det er mye knot å fikse en drone, mye spåpuss her og der får å få den til å fungere optimalt, sier han.

Til en viss grad tror de dette vil løse seg selv etter hvert som de blir mer rutinerte, og setter driften inn i et mer effektivt system. Men for å kunne holde relativt lave priser også i fremtiden tror de at de trenger flere ben å stå på. Et av disse skal være å holde kurs.

– Opplæringsbiten er noe jeg har hatt i tankene ganske lenge, og nå har jeg fått flere etterspørsler fra folk som ringer og spør om vi har kurs. Det finnes flere aktører på markedet i dag der opplæringen hovedsakelig går på sikkerheten og operasjonsmanualen som man må sende inn til luftfartstilsynet. Men opplæring på hvordan man faktisk flyr en drone, og hva den består av, altså den tekniske delen av det, vet jeg ikke om noen som har, sier Slettevoll.

Det hele er fortsatt på planleggingsstadiet, men målet er å ha en kurspakke tilgjengelig til sommeren. Planen er at kurset skal inneholde grunnleggende kunnskap om droner, sikkerhet, tekniske komponenter, og en praktisk gjennomgang av grunnleggende flyferdigheter. De vil ikke gå nærmere inn på hva prisen vil bli, men sier at det skal bli «tilgjengelig for enhver».

– Prisen på noen av de opplæringspakkene som allerede finnes er en plass mellom åtte- og ti tusen for to kvelder, og det er ikke for hvem som helst. Og med tanke på at Phantomen (DJI Phantom 1 og 2) er blitt «folkedrona», og at alle kan kjøpe seg en drone å fly rundt med er det litt skummelt. Folk bruker sunn fornuft, men samtidig har folk litt forskjellig definisjon på hva som er sunn fornuft, sier Slettevoll.

Det er bare å søke på «Drone crash» på YouTube, så finner vi nok av eksempler på at Slettevoll antakeligvis har et poeng. Det kan fort oppstå skumle situasjoner hvis halvannen kilo med drone styrter ned fra 100-meters høyde.

Saken fortsetter etter videoen.

Vil lage «allværsdrone»

Det Slettevoll aller helst vil er å utvikle sin egen drone, og han går rundt med en ganske så ambisiøs idé: En vindsikker, værtett drone som skal tåle det han selv kaller skikkelig tøffe forhold. Det vil si at den skal tåle mye regn, og kunne fly i vindstyrker opp til 25 meter i sekundet; altså i full storm.

– Det finnes slike droner i dag, men da må du opp i 200 000-kroners klassen for å få noe med et lite kamera som kan takle så hardt vær. Målet mitt er å kunne tilby en slik allværsdrone, med en flytid på 40 minutter, til en plass mellom 50- og 70 tusen kroner, inkludert moms, sier Slettevoll.

Vi synes det er et hårete mål, men Slettevoll er veldig sikker på at han skal få det til.

– Ja, det er noen tekniske utfordringer, men det er med midlene det stopper opp. Vi tjener noe penger nå, ikke all verden, men nok til at det går rundt, sier han.

Noen av dronene Slettevoll og Droneverkstedet jobber med for tiden. Merket på propellene er fjernet digitalt fra bildet, etter ønske fra Droneverstedet. Foto: Kristoffer Møllevik

Men med et slikt prosjekt trenger de noen større investeringer. Likevel regner han med at han skal sitte igjen med en OK prototype innen slutten av 2016, så fremt de har fått nok penger til utvikling.

– Målet er å sakte men sikkert få inn de nødvendige midlene, og samtidig benytte oss av det kontaktnettet og støtteapparatet vi har på universitetet, kanskje få hjelp fra bachelor og masterstudenter som kan være med på dette som en del av utdanningen, sier Slettevoll.

Selv om Slettevoll virker veldig sikker i sin sak, og vet mye mer om droner enn oss, sier vi til ham at det virker som han setter seg store mål.

– Det skal jeg få til, om det så smeller, sier han og ler. – Jeg har testet ut mye allerede på de andre dronene jeg har bygget, så på mange måter kan du si at de har vært mini-prototyper der jeg har testet ut ting som flytid, hastighet, løfteevne og slikt. Så har jeg implementert små forbedringer for hver drone, og sitter igjen med mye kunnskap derfra, sier han.

Men i mellomtiden tror de ikke at de kommer til å gå arbeidsledige.

– Markedet vokser, og det blir bare flere og flere droner. Og det er ganske mange av dem som ikke klarer å holde seg flyvende, sier Mjåland.

Sikkerhet bør i alle fall være i fokus når man flyr, og kanskje kan droneutviklerne lære av Google? De skal gjøre sin selvkjørende bil tryggere ved å plassere kollisjonsputer på utsiden av kjøretøyet »

Les også
Snapsale utfordrer Finn.no med bilde- og tekstgjenkjenning
Les også
Denne kameradronen filmer i 4K-oppløsning
Les også
Dette er trolig verdens dyreste kameradrone
Les også
Amazon får lov til å teste dronelevering
Les også
Når strømmen går kommer dronene
Les også
Slik holder dronene seg i lufta
Les også
Fotograf fikk 20 000 kroner i bot for å krasje en kameradrone her
Les også
Topphemmelig Google-prosjekt avslørt
annonse

Les også