Dette bør mobilen din kunne
Skal du kjøpe ny telefon i nær fremtid? Da har sikkert spørsmålet "hva trenger jeg egentlig" meldt seg. I denne utgaven av mobilskolen gir vi en kort innføring i hva teknologi som Bluetooth og Wi-Fi innebærer, og hvem som faktisk trenger slik teknologi.
Dagens avanserte telefoner kan rimelig mye. Faktisk så mye at du sjelden vet hva du faktisk kan få til dersom du bytter ut den gamle mobilen med en mer oppdatert jappebamse. Et godt utgangspunkt er å vite hva du trenger og hvor. Dersom du for eksempel vil bruke mye e-post på farten eller reiser mye, kan det være greit å vite hvilke teknologier du trenger. Og hvorfor.
Bluetooth:
Bluetooth er blitt stadig mer vanlig på mobiltelefoner, som i stor grad skyldes at denne teknologien kan brukes til veldig mye. Ønsker du å bruke et trådløst hodesett med telefonen er Bluetooth påkrevd. Dersom du ønsker å overføre filer lokalt mellom din telefon og for eksempel en datamaskin eller en annen telefon vil Bluetooth være et naturlig valg.
Det finnes forskjellige versjoner av Bluetooth. Den raskeste er 2.0+EDR, men selv ikke denne egner seg til å over føre store filer, som for eksempel musikk.
Du trenger dette dersom: Du skal bruke trådløst hodesett til tale og/eller musikk, skal ha trådløs bilhåndfri, eller ønsker å overføre data lokalt uten å bale med ledninger. Og telefonen må ha A2DP-støtte i tillegg til Bluetooth dersom du skal bruke et trådløst stereo-hodesett til å høre på musikk.
Les også vår guide til Bluetooth >>>
Infrarød:
Infrarød (IrDA) er på flere måter forgjengeren til Bluetooth. Infrarød overføring kan brukes til overføring av data, slik som Bluetooth, men ikke til trådløst hodesett.
Fordelene med infrarød kan oppsummeres raskt. De fins ikke. Ulempene derimot er at rekkevidden kun er 1,5 meter, mot Bluetooths 10 meter, at infrarød er langt tregere, og at teknologien ikke kan brukes med trådløse hodesett.
Du trenger dette dersom: Du skal overføre filer trådløst til enheter som ikke har Bluetooth. Mange profftelefoner er fortsatt utstyrt med infrarød mottak, slik at det er enkelt å dele elektroniske visittkort.
Wi-fi:
Wi-fi, eller trådløst internett, lar deg koble telefonen opp mot en ruter som så kobler deg rett opp på internett. Dette er ofte bredbåndstilkoblinger, som gir langt raskere hastigheter enn det mobilnettet ellers ville gitt.
Fordelen med Wi-fi på mobilen er at det gir deg tilgang til trådløse nettilkoblinger, om dette er på en kafé, en flyplass eller hjemme i stuen. Dette er økonomisk gunstig, i og med at det ofte ikke koster noe, med mindre det er en betal-tjeneste. Og selv det å betale for tilgangen kan lønne seg i utlandet, der dataprisene i mobilnettet er helt horrible.
En annen muligens litt mindre kjent fordel er at du kan benytte Wi-fi til IP-telefoni, slik at du ringer over internettet istedet for mobilnettet når Wi-fi er tilgjengelig. Dette kan spare deg for mange dyre ringeminutter. Les mer i vår guide til mobil IP-telefoni »
Det som er mindre gunstig er at Wi-fi drikker batteriet fortere enn du aner. De fleste telefoner med Wi-fi innebygget har derfor dette avslått så lenge du ikke bruker det, og du må aktivt skru teknologien på.
Du trenger dette dersom: Du planlegger å laste ned mye data, som e-post og nettsurfing, og er mer kostnadsbevisst. Dette gjelder spesielt deg som reiser mye og ønsker å slippe å betale de latterlig høye utenlandsprisene på data og som kunne ha nytte av å ringe gratis i trådløse internettsoner.
Wi-fi på mobilen? Vår guide viser deg hvordan >>>
Edge, 3G og super-3G:
3G, eller UMTS, i seg selv betyr kun et lite hastighetshopp fra Edge og er ikke verdt all verden med mindre du har planer om å bruke videotelefoni. For det er først når du har HSDPA, kalt super-3G, med opptil 3,6 Mbps at hastigheten er såpass at den kan brukes til skikkelig surfing og nedlasting av større mengder data. Har du en fastprisavtale på data fra operatøren din blir det ikke så veldig dyrt heller, og du kan fint bruke telefonen som modem når du er ute på farten.
Mange mobilbrukere har imidlertid ikke 3G-dekning der de bor, og for disse er Edge raskeste alternativ. Edge gir deg lavere interenetthastighet enn både 3G og super-3G, men gir nok linjebredde til at du kan laste ned e-post og lette nettsider på skapelig tid.
Du trenger dette dersom: Du trenger rask kontinuerlig nettilgang der det ikke finnes Wi-fi eller annet internett. Vanlig 3G er langt mindre attraktivt, og du bør derfor sterkt vurdere telefoner som også støtter HSDPA, eller såkalt super-3G.
Les også vår guide til 3G-bruk >>>
Vi viser også hvordan du bruker telefonen din som datamodem >>>
Push-to-talk:
Push-To-Talk skulle bli gjennombruddet for Walkie-Talkie i mobilen, men ble i stedet en flopp de færreste kjenner til. Og like greit er det. Ingen norske operatører støtter teknologien, og dersom du ikke planlegger lengre opphold i USA er det liten sjanse for at du kommer utfor denne teknologien.
Du trenger dette dersom: Dersom du skal oppholde deg i USA, der teknologien til en viss grad er vanlig.
GPS:
GPS, eller Global Positioning System, er en satelittbasert posisjonstjeneste som viser hvor du er og veien dit du skal. Alt du trenger er adressen på stedet du skal til og kart for området. GPS er relativt nytt på mobilfronten, og slett ikke noe du finner i 1-kronerstelefoner. Men det kan være en god investering for deg som reiser mye og har lett for å gå deg bort.
I motsetning til adskilte GPS-enheter er GPS på mobil mer aktuelt for deg som skal finne frem til fots.
Du trenger dette dersom: ...Du vil ha en digital karttjeneste som er presis, er en rotekopp når det kommer til å finne frem eller bare generelt reiser mye til steder du ikke kjenner.
Les vår guide til smart GPS-bruk >>>
Les også hvordan du kan få GPS på en vanlig telefon >>>
GSM 850/900/1800/1900:
Nettstandarden som brukes i de norske mobilnettene (utenom ICE og 3G) er GSM. Dette vet de fleste. Men hva betyr trippelbånd, firebånd og tobånd? Og alle disse tallene som står bak GSM?
Det har seg slik at det finnes flere GSM-frekvenser i bruk rundt om i verden. Her i Norge bruker vi nettfrekvenser på 900 Mhz og 1800 Mhz, mens man i både Nord- og Sør-Amerika bruker 850 Mhz og 1900 Mhz. Dette betyr at du trenger en telefon som støtter også de amerikanske GSM-standardene dersom du planlegger å ringe mens du er i USA.
Du trenger dette dersom: I Amerika som helhet brukes 850 Mhz- og 1900 Mhz-frekvensene om hverandre. De fleste norske telefoner støtter 1900 Mhz, mens en hel del færre støtter samtlige fire frekvensene. Dersom du skal oppholde deg i byer vil 1900 Mhz være tilstrekkelig. Hvis ikke vil en firebåndstelefon med støtte for alle fire frekvensene være greit å ha.
Dersom du fortsatt skulle lure, eller det du lurer på mangler i oversikten er det alltid smart å spørre i butikken etter hjelp. Ingen spørsmål er for dumme, det enkleste kan ofte være å si hva du skal bruke telefonen til, og ikke vikle deg inn i jungelen av uttrykk og begreper.
Her finner du hele mobilskolen »
(Kilder: Wikipedia, Nokia, Bluetooth, GSM Associaton)
