Få raskere PC med RAID
Dette er RAID
Harddisker har blitt relativt rimelige de siste årene, og behovet for stadig mer lagringplass og bedre ytelse gjør at du før eller siden kommer borti begrepet RAID. Denne teknologien, som i lang tid har vært i bruk i profesjonelle IT-miljøer, er nå nemlig på full fart inn i de tusen hjem både via hjemmeserveren og PC-en på gutterommet.
Et RAID er enkelt forklart et oppsett der flere harddisker samarbeider. Filer og data skrives til og leses fra flere forskjellige disker, mens det for datamaskinen fremstår som kun en disk. I praksis kan dette gi deg bedre disk og/eller ekstra sikkerhet for dine data i forhold til det å kun bruke en harddisk.
Sikkerhetsaspektet i RAID er det bokstaven R – altså redundans – som står for. Det vil si at data på en eller annen måte lagres på to eller flere harddisker samtidig. Dette gir en toleranse for feil som gjør at en eller flere disker kan havarere uten at verdifulle data går tapt.
I tillegg til dette vil det å kunne skrive til og lese fra flere disker samtidig bety at ytelsen ikke begrenses til den enkelte harddisken. Dette vil i mange tilfeller bety langt bedre diskytelse.
Av harddisker i RAID kan man bruke alle typer og alle størrelser, men gamle (trege) og små harddisker vil normalt sett begrense kapasitet og ytelse. Det er derfor vanlig å bruke to eller flere identiske harddisker i et skikkelig oppsett.
I tillegg trenger du en RAID-kontroller. Det er maskinvaren som lar datamaskinen tolke et oppsett av flere disker som en enhet. RAID-kontrolleren kan være i form av et tilleggskort i PC-en, men det er også en god mulighet for at du har en allerede. På mange nyere hovedkort finner du dem nemlig integrert i den vanlige kontrolleren til harddiskene.
Nøyaktig hva RAID står for er det forresten litt uenighet om. Noen mener Redundant Array of Inexpensive Disks, mens andre vil si Independent Disks. Men det forandrer uansett ikke på hva det faktisk er.
Mange RAID-varianter
Det er flere typer RAID å velge mellom, alt ettersom du fokuserer på ytelse eller sikkerhet. De forskjellige variantene eller nivåer er nummerert, og for vanlig bruk er det nok 0 (null), 1 og 5 som er mest utbredt. RAID 6 er heller ikke lenger uvanlig. Forskjellige typer RAID kan i tillegg kombineres (nøstes).
I tabellene under får du en rask oversikt over de vanligste RAID-nivåene.
| RAID-nivå | RAID 0 | RAID 1 | RAID 0+1 / 1+0 |
| Beskrivelse | Striping | Speiling | Striping + speiling / vice versa |
| Minimum antall disker | 2 | 2 | 4 |
| Tapt plass (tilsvarende) | Ingen | Halvparten av diskene | Halvparten av diskene |
| Feiltoleranse | Ingen | Minst 1 disk | Minst 1 disk |
| Ytelse i forhold til en enkelt disk | Raskere på lesing og skriving | Raskere på lesing | Raskere på lesing og skriving |
| RAID-nivå | RAID 5 | RAID 6 | JBOD |
| Beskrivelse | Striping + paritet | Striping + paritet | Spenning |
| Minimum antall disker | 3 | 4 | 2 |
| Tapt plass (tilsvarende) | 1 disk | 2 disker | Ingen |
| Feiltoleranse | 1 disk | 2 disker | Feil begrenset til kun gjeldende disk |
| Ytelse i forhold til en enkelt disk | Raskere på lesing, dårligere på skriving | Raskere på lesing, dårligere på skriving | Ingen forskjell |
Det skal også nevnes at mange RAID-kontrollere også lar deg også sette opp flere disker under samme stasjonsbokstav, uten forbedringer i ytelse eller sikkerhet. Dette kalles gjerne JBOD, som er kort for Just a Bunch Of Disks.
Over de neste sidene skal vi gå gjennom de vanligste RAID-variantene, se på hvordan et oppsett kan gjøres i praksis, og til slutt kikke på hva det kan bety for ytelsen.