Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Guide

Hva trenger du å ta med deg på turskøytetur?

Det varierer hva du tar med deg på turskøytetur. Dette er hva vi har tatt med de siste gangene vi har vært på dagsturer på isen, både på preparert løype og rå naturis. Den sterkt anbefalte kastelinen mangler i bildet.

I etterkant av å ha publisert vår samletest av turskøyter har vi møtt på en rekke personer som har både det ene og det andre spørsmålet om turskøyting.

Spørsmålene strekker seg fra hvordan man kan vite at isen er trygg, til hva man bør ta med seg, og ikke minst ha på seg.

Vi har derfor samlet opp en noen av disse spørsmålene og forsøker svare på dem etter beste evne.

Hvilket utstyr bør jeg ta med?

Fra en kveldstur rundt Maridalsvannet i Oslo. Ispiggene henger rundt halsen og hodelykten lyser opp. I tillegg har vi sjekket føret på forhånd, og vet hvor det er elvetilløp, og derav ingen eller tynn is. Begge er utstyrt med nok reflekser til å kunne se hverandre på lang avstand.

Turskøyting krever litt utstyr for både å sjekke om isen er farbar, samt for å klare å komme deg opp hvis du skulle være så uheldig å falle gjennom isen.

Men det er selvsagt vesensforskjeller i hva du trenger å ta med deg på en tur rundt en forhåndspreparert løype, versus på upløyd is. Og så er det visse ting man enkelt kan legge bort, hvis man har andre preferanser enn artikkelforfatter. Slik som isbrodder, som vi har brukt utenpå skiskoene for å slippe å ta med et ekstra par med sko. Men dette gjøres på helt eget ansvar, for du må regne med en del slitasje på skoene som følger.

Vi tar med denne listen utgangspunkt i at du drar på tur med høyest mulig grad av sikkerhet, på upløyd is.

Turskøyter og skisko

Den mest innlysende delen av hva man skal ta med seg på tur, så klart. Hvilken type binding du ønsker er opp til deg, men veldig mange foretrekker fjellskisko. I vår samletest var det Zandstra-skøytene som kom aller best ut, mens vi syntes isvidda-skøytene ga mest for pengene.

Isvidda Flex
Isvidda Flex

Isborr

Isboret er et nyttig verktøy for å sjekke om isen er tykk nok. Koster fra cirka 400 kroner og oppover.

Isstaver

Isstavene ligner på skistavene, men er vesentlig kraftigere, og kommer med metallpigger ment å kunne «stikke» hull i isen med. Hvis du bruker dem bortover isen vil du fort kjenne om du har kommet til tynnere is, ved at staven går lettere gjennom. Skjer det er det bare å snu om og lokalisere en bedre, tryggere rute. Må du derimot hakke videre for å få staven gjennom, er isen tykkere og trolig mer sikker.

Zandstra ispigger med fløyte
Zandstra ispigger med fløyte

Ispigger

Ispigger som man fester rundt halsen.

Å dra ut på isen uten ispigger er dumdristig. Skulle du være så uheldig å falle gjennom isen, trenger du piggene til å dra deg opp langs isen. Har du aldri falt gjennom isen før, men skal på din første istur? Da kan det være en idé å i alle fall sjekke ut noen YouTube-videoer av hvordan enklest komme seg opp av vannet med ispigger. Kort fortalt: du kommer til å få sjokk, men når sjokket har lagt seg prøv å sparke opp med beina slik at du ligger mest mulig som en planke. Bruk ispiggene som du har festet rundt halsen til å karre deg oppover isen. Ikke prøv å sette deg opp før du har kommet til et tryggere område på isen.

Zandstra ispigger med fløyte
Zandstra ispigger med fløyte

Kasteline

Hvis du eller turkameraten din er uheldig, er det særdeles lurt å ha et tau til å hjelpe vedkommende opp med. En kasteline er enkel å feste på sekken, eller andre steder lett tilgjengelig.

Skrittstropp

Det kan også være nyttig med noe i sekken som gjør at den flyter, men ta samtidig på en skrittstropp på sekken for å unngå at den flyter opp over nakken din.

Hjelm

Det finnes mange slags ulike hjelmer, og det viktigste er at de beskytter hodet ditt. Men bruker du for eksempel en snowboard-hjelm vil du holde hodet varmere enn for med en sykkelhjelm.

Det er så billig forsikring for hodet ditt. Ta med en hjelm. Det er ingenting som er så lite tøft som å skade seg fatalt fordi du ikke hadde på deg en hjelm. Hvilken hjelm spør du? En som beskytter hodet ditt. Vi i redaksjonen har brukt alt fra sykkelhjelmer, til ishockeyhjelmer og snowboard-hjelmer.

Kart og kompass

Kart og kompass.

Dette er åpenbart ikke nødvendig hvis du kun skal ut på forhåndspreparert is. Men skal du ut på en ordentlig tur er dette alltid bra å ha med.

Sekk

Sekken er (nesten) klar for tur.

Min sekk er lastet med alt jeg måtte behøve skulle jeg bli kald, sulten eller tørst. En vanntett pose sørger for at de ekstra klærne jeg har med forblir tørre selv om jeg skulle falle gjennom isen. I tillegg har vi med en ekstra vanntett pose med fyrstikker og andre hjelpemidler for å få opp et bål hvis det blir nødvendig, samt mat og termos med varm drikke. Sjekk ut vår samletest av termoser her. Førstehjelpspakken er også selvsagt med, samt hodelykt skulle det bli mørkt.

Men hva med disse klærne da?

Som alltid kommer dette an på hvor du skal, hvor kaldt det er, samt hvilken type tur du skal på. Hvis du skal trene på preparert is, er det selvsagt at du ikke behøver like mange lag som hvis du skal på en mer rolig tur. Men du bør likevel ta med deg ekstra tøy.

Så fort du stopper opp blir du fort kald. Ulltrøyen som varmet deg opp blir fort kjølig, og frosten er din verste fiende på vinterstid. Hvis den er gjennomsvett anbefales å ta den av, og få på seg en ny, tørr ulltrøye.

Undertegnedes suksessoppskrift er enten dobbeltlags ulltrøye (ullundertøy), eller en tynnere ulltrøye med en halvtykk ulltrøye over, i tillegg til den faste vindtette jakken. På beina er det ulltights, ullsokker og ullbokser under turbuksen. Lagene avhenger av kuldegrader og hvorvidt det er snakk om kosetur, langtur eller treningstur.

I tillegg kommer ull-luen, ull- eller fleece-hals (hvis det er mye vind er fleece bedre for å motstå vinden), og noen gode hansker. Gjerne hansker som henger fast i armen din, selv når du tar dem av deg.

Selv om undertegnede sverger til hundre lag med ull, så er dunjakker og gode skalljakker ofte favoritter hos folk. Hva som fungerer best for deg og din kropp er det bare du som vet.

Uavhengig hva du velger, ta også på deg en del reflekser. Spesielt hvis du skal gå tur litt sent. Ikke bare er det enklere for turkameratene dine å se deg, men du er også enklere å finne skulle noe skje.

Skal du på ordentlig turskøytetur hvor du går fra vann til vann og kanskje overnatter i skogen? Da kan du ta en kjapp titt på denne listen for inspirasjon til hva du trenger i sekken. Husk bare å alltid ha med ekstra varmt tøy på vinterstid, versus sommerstid.

Hvordan kan jeg vite at isen er trygg?

Det er ingen som egentlig snakker om «trygg is». Med mindre det er snakk om en innendørs isbane. Is varierer i sikkerhet avhengig av vær, vind, elvetilløp og strømninger. Man er alltid ansvarlig for sin egen sikkerhet på isen.

Men det finnes selvsagt mange triks i boken for å vurdere hvorvidt isen er trygg nok til å klassifiseres som farbar.

Hvis du skøyter på preparerte naturisbaner er det selvsagt rimelig å anta at en bane som tåler en traktor, vil tåle deg. Men er du i skog og mark og uten ekstra bistand, kan du selv se etter sprekker eller luftbobler. Du kan også undersøke isens tykkelse ved å borre hull i den. Der kommer det nevnte isboret inn. Isen kan antas å være farbar så lenge den er 10 cm tykk.

Men er det bevegelse under vannet, da må du være ekstra forsiktig. Og det kan være store variasjoner bare på samme vann, avhengig av vær, strømninger og tilløp til elv/bekk. Hvordan i alle dager skal man vite det? Vel, kartet er en god start!

Det finnes også andre gode hjelpemidler der ute. Blant annet finner du mye nyttig kunnskap hos Varsom.no, blant annet iskartet. Smarte tips og triks finner du også hos de glupe folkene bak Turskoyting.no, og Den Norske Turistforeningen, blant flere, arrangerer også teorikurs i turskøyting.

annonse