Guide

Dette bør du vite før du kjøper elsparkesykkel

Vurderer du å kjøpe din egen elsparkesykkel? Dette er det smart å vite.

Oppdatert 7. september 2021.

Til tross for en guffen ulykkesstatistikk har mange nordmenn oppdaget fordelene ved den elektriske sparkesykkelen: Den er enkel å bruke, og gir deg et styre å holde i. I tillegg tar den mindre plass og koster adskillig mindre enn en god elsykkel. Og at rekkevidden er begrenset, spiller ikke så stor rolle så lenge du holder deg i et relativt urbant miljø.

Elsparkesykkelen er også kjekk å ha med pandemispøkelset stadig luskende rundt, siden det aller beste visstnok er å holde seg unna kollektivtrafikken. Men det kan også bli for mye av det gode, i hvert fall i Oslo, og nå i høst kuttes det kraftig i hovedstadens utleiemarked.

Med «kun» 8000 elsparkesykler – fordelt på tolv forskjellige utleiere og spredt over hele byen – blir det ikke like enkelt å bare plukke opp en slik sykkel på nærmeste gatehjørne. Men dersom savnet blir for stort, finnes det også en opplagt kur: Du kan kjøpe din egen elektriske sparkesykkel.

Selvfølgelig vil det ikke alltid være like enkelt og praktisk, ettersom eierskap også betyr ansvar. Så du bør ha en viss idé om typisk bruksområde og tenke på muligheter for parkering og låsing, om du da ikke skal bære den med deg overalt.

Lenger ned i artikkelen gir vi deg konkrete kjøpetips til hvilke modeller du bør vurdere.

Men la oss først ta for oss det grunnleggende.

Krav til elsparkesykkelen

Ikke alle bryr seg like mye om det, men det er noen viktige tekniske krav som må oppfylles for at en elektrisk sparkesykkel lovlig kan benyttes:

  • Kjøretøyet skal ikke kunne oppnå høyere hastighet enn 20 km/t med motorkraft.
  • Hastighetssperren skal ikke uten videre kunne forandres (av brukeren) slik at kjøretøyet kan gå over tillatt hastighet.
  • Kun kjøretøy med selvbalanserende teknologi kan ha sete.
  • Maksimal vekt for kjøretøyet: 70 kg med batteri.
  • Maksimal bredde: 85 cm. Maksimal lengde: 120 cm.
Nei, dette er ikke innafor, mener Statens vegvesen.

De aller fleste ulovlige sparkesyklene vi har sett, ryker ut på at de enten går for fort via egen maskin, eller at de er utstyrt med sete.

Når kravene ikke oppfylles, vil heller ikke kjøretøyet kunne sidestilles med sykler i regelverket. I disse tilfellene definerer Statens vegvesen sparkesykkelen som en motorvogn. I de fleste tilfeller vil det si moped, men da vil sparkesykkelen gjerne mangle en del andre ting for å kunne bli typegodkjent.

For ikke å glemme at en moped har krav til registrering, forsikring, årsavgift, føreropplæring, aldersgrense og bruk av hjelm. Og kan kun brukes på vei. Det blir ganske enkelt ikke like praktisk eller moro.

Merk for øvrig at kravene ikke setter begrensninger på motoreffekt, slik tilfellet er med elsykler. Det er heller ingen grense for hvor fort sparkesykkelen kan trille i nedoverbakker.

Husk også: Det er fullt lovlig å selge og kjøpe sparkesykler som ikke oppfyller disse kravene. Det er bruken som ikke er lov.

Den elektriske sparkesykkelens anatomi

Med sin relativt enkle form er det lett å tenke seg at sparkesykler stort sett er snekret sammen på samme måte, men det stemmer nok ikke. Likevel er det naturligvis en del likhetstrekk. Samtlige har to hjul, et brett å stå på, et styre og en motor.

Denne sparkesykkelen har motor i framhjulet og batteriet i ståbrettet.

Motoren er av praktiske årsaker bygd inn i et av hjulene. Det er heller ikke noe i veien for at sykkelen kan ha en motor i hvert hjul, men det fører til mer kompleksitet og økte kostnader. Dersom målet er en sparkesykkel med mer krefter i bakkene, er det mer vanlig å se at produsentene putter en sterkere motor i drivhjulet.

Å ha drivhjulet foran, altså forhjulstrekk, er det vanligste. Men hvorvidt sykkelen har driften på forhjulet eller bakhjulet spiller egentlig ingen stor praktisk rolle under kjøring. Det vil dog ha noe å si for tyngdepunktet på sykkelen, og hvor lett det vil være å for eksempel løfte den over en fortauskant eller lignende.

Har du både motoren bak og batteriet i ståbrettet, vil den bakre delen «henge» hvis du løfter sykkelen etter styret. Har du motoren foran, og kanskje også batteriet i styrestanga, vil tyngdepunktet ligge mot sykkelens front.

Motor og batteri

Motorstyrken på elektriske sparkesykler oppgis i watt. Som en tommelfingerregel kan vi si at jo flere watt, jo mer kraftig er motoren. Dette kan spesielt ha stor betydning når sykkelen skal dra deg opp de brattere bakkene. I hvert fall om du er voksen og har nådd full matchvekt.

Hvis sparkesykkelen i hovedsak skal brukes av barn, eller hvis du bor i et område uten bakker å snakke om, er en sterk motor mindre viktig.

På noen sparkesykler er det helt åpenbart et fokus på batteristørrelse, og derfor også rekkevidde.

Motoren får strøm fra en batteripakke, som også ofte er sparkesykkelens dyreste komponent. Størrelsen på batteripakka oppgis som regel i wattimer (Wh) og sier noe om hvor langt du kan regne med å kunne kjøre på et fulladet batteri.

Men her vil det alltid være en rekke faktorer som spiller inn, blant annet din og sykkelens vekt, hastigheten du holder, type dekk, underlag, stigning, vind, temperatur og så videre.

Visse motorer vil yte bedre med mer strøm på batteriet. I takt med at batteriet tappes, vil da også trekkraften synke. Men dette varierer mellom modeller.

HX X7 er en modell med utskiftbart batteri i styrestammen. Det er sjelden kost.

Noen sparkesykler har også plass til et ekstrabatteri. I visse tilfeller kan dette gi mer krefter og/eller høyere topphastighet i tillegg til utvidet rekkevidde.

Ellers er interne batterier det mest vanlige. Batteriet er da enten plassert inni ståbrettet eller inni styrestammen. Én modell vi har testet, hadde et utskiftbart batteri i styret.

Ulempen med å ha batteriet i styrestammen, er at stammen ikke kan heves eller senkes for å bedre tilpasses brukerens høyde. I tillegg får sparkesykkelen et høyere tyngdepunkt enn om det sitter i ståbrettet.

Med batteriet i ståbrettet kreves på sin side en sterk konstruksjon. Det betyr lite fleksibilitet og en viss tykkelse på brettet. Da blir det også mer viktig med en eller annen form for demping av støt og slag fra underlaget.

Hjul og demping

Støtdemping er viktig, da det beskytter både sparkesykkelen og deg selv fra mindre god standard på veier og fortau.

Jo mindre og hardere hjul, jo mer vil sykkelen plukke opp av ujevnheter fra det den ruller over. Den enkleste formen for demping er derfor å utstyre sparkesykkelen med store hjul og myke, luftfylte dekk. Dette gjør det også enklere å forsere slikt som små fortauskanter og andre hindringer.

Denne sparkesykkelen har både konvensjonell fjæring og et relativt mykt, men punkteringsfritt dekk. En god kombinasjon som betyr økt kjørekomfort.

Men store hjul betyr en større og tyngre sparkesykkel. Prisen går også opp. I tillegg kan luftfylte dekk punktere, og en slik lappejobb er langt mer kronglete enn det er på en vanlig sykkel.

Heldigvis har det også kommet relativt komfortable punkteringsfrie dekk på markedet. Helt harde dekk er også et alternativ, men da vil du samtidig helst ha fjæring og/eller dempegaffel på sparkesykkelen.

Små hjul og begrenset med demping gjør at elsparkesykkelen i hovedsak er ment for bruk på asfalt. På samme måte er heller ikke elsparkesykler flest bygd for all slags vær- og føreforhold. Jo, de fleste modeller vil tåle lett regnvær, men nesten alle produsenter anbefaler at syklene kun kjøres på tørt underlag.

For ved siden av at regnvær gjør underlaget ekstra glatt for kjøretøy med små og harde hjul, har vann en lei tendens til å trenge inn i selv små åpninger og lage trøbbel for elektroniske komponenter. Vårt råd er å unngå det våte elementet hvis du kan, med mindre produsenten kan garantere noe annet.

Fordelen og ulempen av å regenerere strøm

Akkurat som på en elbil, kan den elektriske motoren på de fleste sparkesykler regenerere strøm. For noen sykler slår dette kun inn når du bremser selv. For andre modeller gjør den dette automatisk så lenge du ikke gir gass. I disse tilfellene vil du som regel kunne justere graden av «oppbremsing» selv – i hvert fall til en viss grad.

Sparkesyklene fra Ninebot lar deg velge regenereringsnivå. Men det kan ikke slås helt av.

Elsparkesykkelen har da gjerne en app hvor dette kan stilles på. Noen modeller vil også la deg stille inn slikt som hvor raskt motoren skal akselerere til topphastighet.

Ulempen med å bruke motoren til å regenerere strøm er selvsagt at sparkesykkelen ikke triller så raskt i nedoverbakkene. Men det kan også være en fordel dersom du bor på et sted med såpass bratte bakker at du måtte bremse uansett. De fleste av disse sparkesyklene er uansett heller ikke bygd for å gå så mye fortere enn de gjør med ren motorkraft.

Én ting du må merke deg, er at ikke alle elmotorer er like sofistikerte når det gjelder å regulere strømmen som dyttes tilbake på batteriet igjen. Starter du med et fulladet batteri fra toppen av en lang og bratt bakke, kan du faktisk risikere å få problemer. Et mulig utfall er at sykkelen ikke vil bremse skikkelig. I verste fall kan batteriet overlades og ta knekken på hele batterisystemet – noe som kan bli dyrt.

Men dette vil altså kun være et potensielt problem dersom batteriet er fullt, og de fleste moderne elsparkesykler har fått på plass beskyttelse mot overlading av batteriet. Hør med forhandleren din om du skulle bo på en bakketopp og er bekymret for dette.

Å kunne bremse er selvsagt viktig. I tillegg til automatisk og manuell motorbrems, har vi også rene mekaniske bremser. Her brukes det gjerne et håndtak som på vanlige sykler, som da er koblet til en trommel- eller skivebrems på ett av hjulene.

En annen måte å bremse på, er å «skubbe» ved å tråkke ned bakskjermen. Men dette har blitt mindre vanlig på nye elsparkesykler, da dette krever trening og erfaring for å gjøres kjapt nok i en nødsituasjon.

Derfor har konvensjonelle bremser i stor grad tatt over, siden det sørger for kortere reaksjonstid og bremselengde. Å skubbe på hjulet med bakskjermen kan også ha dårlig effekt under fuktige forhold.

Hvor bærbar må den være?

Nå som vi har gått gjennom de forskjellige egenskapene, kan vi forstå at det er et visst spenn i modeller av elektriske sparkesykler. Og akkurat som en liten sportsbil vil fungere for noen, og en stor SUV må til for andre, finnes det ikke en spesiell sparkesykkel som er den beste for alle.

En elsparkesykkel av god kvalitet med solid demping, sterk motor og lang rekkevidde vil ikke bli spesielt rimelig. Den må nødvendigvis også bli stor og tung. Sånn sett er du nødt til å se noen egenskaper mot hva som er praktisk å pakke ned og ta med seg.

Ja, noen sparkesykler kan «låses» med appen. Men det er ingen god løsning.

For husk at de aller fleste elektriske sparkesykler ikke har tenningsnøkkel eller lar seg enkelt sikre dersom du må la den stå på gata. Jo, du kan være oppfinnsom med en låsbar wire, og noen sparkesykler lar deg «låse» kjøretøyet med appen så den begynner å pipe om noen skulle prøve å trille den bort. Men det vil ikke hindre noen i å ta den med seg under armen.

For en del vil det derfor være et stort poeng å ha en sparkesykkel som er sammenleggbar nok og lett nok til å kunne bæres med seg i noen minutter. Tro oss: Det er stor forskjell på en sparkesykkel som veier tolv kilogram kontra en som veier nitten kg. Har du til daglig trapper å bære den opp eller ned, blir det enda viktigere.

Sykler som E-twow Booster V lar seg pakke sammen litt ekstra. Og den er enkel å bære med seg.

Dette bør du også ha i bakhodet om du har planer om å ta med deg sparkesykkelen på kollektivtransport som tog eller buss. Altså, hvor enkelt er det å legge den sammen, og hvor stor blir den som sammenslått? Får den plass i en bagasjehylle eller kanskje bak et sete? Hvordan er den å plukke opp og bære med seg i en folkemengde?

Skal du ha den med deg i bilen din av og til, vil du kanskje ta mål for å sjekke om den får plass i bagasjerommet.

Noen brukere vil ønske å prioritere portabilitet. Andre kan kun velge å fokusere på rekkevidde, motorstyrke eller pris. Det viktigste er at du tenker gjennom hvordan du ønsker å bruke sparkesykkelen, slik at du velger en som i størst mulig grad er tilpasset dine behov.

Disse elsyklene kan du vurdere

Det finnes ikke én type elektrisk sparkesykkel som passer for alle. Som med så mye annet her i livet, har produsentene valgt å lage modeller der det er lagt vekt på forskjellige egenskaper. Noen egenskaper vil som regel utelukke andre.

Grovt sett kan vi dele sparkesykler inn i tre kategorier: den ekstra portable, «allrounderen» og tungvekteren. Her har vi også tatt med noen eksempler på elsparkesykler som har gjort det bra i våre tester.

Den ekstra portable: E-Twow Booster V / Booster GT

E-Twow Booster V.

Denne sparkesykkelen virker kanskje ikke spesielt solid, eller har den beste rekkevidden. Noen ganger kan også prisen virke litt i overkant. Men alle som reiser mye, vet at dingser med lav vekt koster ekstra. I hvert fall om kvaliteten skal ivaretas.

Den ekstra portable sparkesykkelen lar seg pakke ekstra liten, så den enkelt får plass i bilen eller på toget – eller kan bæres med inn på en restaurant uten at betjeningen får noia. Med en håndterlig vekt på rundt ti drøye kilogram blir det også bare litt ekstra trening i trappene.

I denne kategorien kan vi finne modeller med både ganske sterke og svake motorer. Som regel koker det ned til et spørsmål om pris og vekt.

E-twow Booster V

Allrounderen: Xiaomi Mi M365 Pro / E-Way E-500

Xiaomi Mi M365 Pro er en klassisk allrounder. Den er ikke voldsomt stor, men lar seg ikke foldes sammen spesielt kompakt heller.

De fleste elektriske sparkesykler sorterer egentlig under denne kategorien. Så lenge du ikke har spesielle krav til størrelse og vekt, havner du fort her ettersom det gir mer elsparkesykkel for pengene.

Her ligger den typiske vekten på mellom tolv og femten kilogram – helt avhengig av størrelse på batteri og motorstyrke. Det betyr at kategorien også har et solid spenn i ytelse og rekkevidde.

Svært mange brukere klarer seg veldig fint med en slik mellommodell, men i tilfeller der portabilitet eller rekkevidde er viktigere, finnes det bedre alternativer.

Xiaomi Mi M365 Pro 20 km/t
E-Way E-500

Tungvekteren: Ninebot Max G30 / Bydue S1

Ninebot Max G30 har store hjul, et kraftig ståbrett og ditto batteri. Rekkevidden målte vi til godt over femti kilometer.

Her er modellen for deg som setter pris på stødigheten som ligger i en tung sparkesykkel, samt det faktum at du ikke trenger å lade den hver dag.

En slik er perfekt for deg med rekkeviddeskrekk som bor på bakkeplan – eller kan ta heisen til leiligheten. For med en vekt på nærmere tjue kilogram er ikke dette noe å dra med seg opp for mange trapper.

Disse modellene er ofte lagd for klare høyere hastigheter, så i tillegg til et stort batteri har de gjerne en sterk motor. Det er en fordel dersom du bor mellom bakkar og berg.

Men det fører også til at sparkesykkelen kan være noen hakk for stor til komfortabelt å ta med seg på kollektivruta. Skal du bruke denne på en fast pendlerrute, bør det være uten å måtte innom buss, bane eller trikk.

Ninebot KickScooter Max G30D
Bydue S1
Les også
Hver fjerde nordmann vil ha forbud mot elsparkesykler
annonse