Til hovedinnhold
GuideOverklokking av skjermkort

Slik tynte vi enda mer ytelse ut av skjermkortet vårt

Overklokking er enkelt og kjapt, så lenge du vet hvordan.

Introduksjon og forhåndsarbeid

Overklokking av skjermkortet er en spennende og gratis måte å skaffe seg høyere bildeflyt eller bedre grafikk i spill. Det krever verken mye tid eller kunnskap, fordi ny programvare og skjermkortdesign har gjort jobben enklere for både nybegynneren og eksperten.

Å øke ytelsen til skjermkortet er mulig fordi den maksimale klokkefrekvensen til kjernen og minnebrikkene varierer fra eksemplar til eksemplar. For at alle skjermkort skal klare å levere det de lover, må flesteparten kjøre saktere enn hva de egentlig har potensial til. Dette kan vi utnytte ved å justere opp klokkefrekvensen og eventuelt kjøre skjermkortet enda raskere ved å gi det mer strøm, eller la det operere under høyere temperaturer.

Overklokking av skjermkort har blitt relativt sikkert og ufarlig, men muligheten for at du ødelegger skjermkortet er fortsatt til stede. Hvis du ikke rører spenningene er det veldig vanskelig, dog ikke umulig, å skade kortet. Vi advarer allikevel mot å overklokke et kort du ikke har råd til å miste.

Få også med deg:
Guide – slik fungerer et skjermkort »

Nødvendig programvare

Evga PrecisionX.

Før du starter å overklokke er det noen ting som må være på plass. For det første bør du ha strømforsyning av tilstrekkelig størrelse og kvalitet, da et overklokket skjermkort trekker mer strøm. Du bør også laste ned nyeste skjermkortdriver fra enten AMD eller Nvidia. Til overvåking av blant annet temperatur og frekvenser bruker vi GPU-Z, og for stabilitetstesting sverger vi til Furmark.

For å justere frekvenser og spenninger anbefaler vi at du laster ned programvaren som er beregnet for ditt spesifikke skjermkorteksemplar, da vi av erfaring vet at denne kan være bedre egnet, spesielt om skjermkortet ikke er referansedesign. De fleste produsenter har slik programvare, og de mest populære er Sapphire Trixx, MSI Afterburner, Evga PrecisionX, Asus GPU Tweak, og Gigabyte OC Guru. Om det ikke følger med slik programvare, anbefaler vi PresicionX til Nvidia-kort og Afterburner til AMD-kort, spesielt som alternativ til Catalyst Control Center hvor det også er mulig å overklokke.

Det kan være lurt å undersøke skjermkortet ditt på forumet, eller andre steder på nettet, for å finne ut hvor langt du kan forvente å overklokke ved hvilken spenning, hvilke frekvenshopp du bør ta og hvilken temperatur som er trygg. Denne guiden gir et generelt utgangspunkt for både AMD og Nvidia, men med kunnskap om ditt eget kort kan du overklokke raskere, tryggere, og forhåpentligvis litt lenger.

Det er nemlig en del variasjon i hvor langt forskjellige kort overklokker, og hvilken arbeidstemperatur som er trygg. AMD Radeon R9 290 og 290X tåler eksempelvis 95°C, mens GTX 780 Ti og Titan bør har maksimal temperatur under 90°C. Er du i tvil bør du sette et litt lavere mål – 85°C bør være greit for de aller fleste skjermkort.

AMD PowerTune with Boost klokker kjernen så høyt som mulig innenfor en gitt grense beregnet ut i fra strømforbruk og temperatur.

Automatisk frekvensjustering

Sett Power limit til høyeste mulige innstilling og Target GPU Temperature til en verdi du tror er trygg. Dette gjelder både nyere AMD og Nvidia kort.

Nyere skjermkort, det vil si fra og med GTX 660 og HD 7970 GHz Edition, nytter teknologi for automatisk overklokking, navngitt GPU Boost og PowerTune with Boost fra henholdsvis Nvidia og AMD. Disse teknologiene regner ut en grense basert på både strømforbruk og temperatur, og øker kjernefrekvensen inntil skjermkortet når denne grensen, gitt at frekvensen kan nåes med tillatte spenningsnivåer. Derfor bør du først gå inn i overklokkingsprogrammet og øke «Power Target» til høyeste mulige innstilling, og «Temperature Target» til det du tror er trygt for skjermkortet ditt. Har du skjermkort fra Nvidia bør du sette Power og Temperature Target til Unlinked og sette prioritet på Temperature Target.

Som tidligere nevnt er det to komponenter på skjermkortet som er overklokkbare: Kjernen og minnet. På noen eldre skjermkort fra Nvidia er det mulig å sette hastigheten til streamprosessorene individuelt. Uavhengig overklokking av streamprosessorene er sjeldent verdt bryet, så du kan la disse kjøre synkront på standard multiplum, ofte 2, av kjernefrekvensen.

Nå er det også lurt å slå på GPU-Z med loggefunksjonen aktivert, slik at det er mulig å se om eventuelle krasj er forårsaket av for høy temperatur eller for lav spenning. Først kan det være lurt å kjøre en runde i Furmark med standard klokkefrekvenser, slik at du får vite temperaturen under tung last. Sett innstillingene i Furmark til Fullscreen med høyeste oppløsning, 4xMSAA og 300 000 ms (5 minutt) kjøretid, og start benchmarken.

Overklokking

Steg 1: Minnet

Det første vi overklokker er skjermkortets minne. Øk reell minnefrekvens 10 MHz av gangen, og fyr opp Furmark. Pass på at du ikke lagrer overklokkingen du har gjort slik at den blir automatisk satt på under oppstart, i tilfellet den ikke er stabil.

Opplever du underveis at driveren eller systemet krasjer, eller at bildet får forvrengninger – artifacts – er det ingen grunn til panikk. Sett frekvensen tilbake 10 MHz og gjenta prosedyren med steg på 4 MHz reell frekvens i overklokkingsprogrammet, til du kommer på et nivå som er stabilt. Økt minnefrekvens har liten innvirkning på temperaturen, så dette steget kan du gjøre selv med begrenset kjøling.

Steg 2: Kjernen

Når du har peilet inn minnefrekvensen, setter du denne tilbake til standard frekvens. Deretter er det tid for å overklokke kjernefrekvensen, noe som er litt mer tidkrevende. Sett Furmark til 0xMSAA, men behold resten av innstillingene vi beskrev på forrige side. Nå øker du kjernefrekvensen med 26 MHz om gangen og tester igjen stabiliteten.

Det er viktig at du nå legger merke til to ting – poengsummen etter testen og kjernefrekvensen som rapporteres i Furmark underveis. Hvis poengsummen går ned når du øker kjernefrekvensen, nærmer du deg bristepunktet og skjermkortet begynner å «throttle». Det samme gjelder om kjernefrekvensen svinger mye opp og ned under testen – den bør holde seg innenfor et område på omtrent 80 MHz.

Steg 3: Spenningen

Når du har funnet bristepunktet for når skjermkortet blir ustabilt, men temperaturen fortsatt er lav nok, kan du velge å øke kjernespenningen. Øk denne ett hakk og sett frekvensen ned til det forrige punktet hvor testen kjørte stabilt. Nå øker du frekvensen 13 MHz av gangen, og om nødvendig øker kjernespenningen hvis systemet er ustabilt.

Vår endelige overklokk med et GTX 770.

Steg 4: Kombiner

Til slutt skal du kombinere overklokkingen du gjorde på kjernen og minnet. Selv om frekvensene fungerte hver for seg er det ikke sikkert skjermkortet takler begge samtidig, men vi prioriterer alltid kjernefrekvens over minnefrekvens, da det gir best ytelse.

Sett derfor frekvensene og spenningen du fant tidligere, og test i Furmark med samme innstillinger. Er systemet ustabilt, kan du redusere den reelle minnefrekvensen med 10 MHz og prøve på nytt – helt til du passerer testen.

Når du er fornøyd med overklokkingen, kan du prøve en lengre test i Furmark, for eksempel en halvtime. Selv om testen fullfører er det ikke helt sikkert at skjermkortet er dønn stabilt, men du har et svært godt utgangspunkt og kun små justeringer bør være nødvendig om systemet er ustabilt i ettertid. Nå er du ferdig kan du lagre overklokkingen slik at den blir automatisk satt etter oppstart.

Med vårt GTX 770 klarte vi å presse ut 100 MHz ekstra på kjernen og 150 MHz på minnet, når vi overklokket de hver for seg. Vi måtte imidlertid redusere den effektive minnefrekvensen ned til 80 MHz over standard når vi kombinerte frekvensene. Dette gir allikevel en økning på 8 prosent i kjernefrekvens og 5 prosnet i minnefrekvens, uten at hverken temperaturene eller støynivået ble spesielt mye høyere.

Har du god kjøling og lave temperaturer, kan det være ønskelig å overklokke enda lengre enn hva som er mulig med spenningen du har tilgang til i programvaren. Da kan vi nevne at det ofte er mulig låse opp høyere spenning og strømgrense ved hjelp av modifiserte BIOS-er eller egen programvare, som du enkelt finner ved å søke på nettet. Dette er imidlertid for de mer erfarne, og ganske mye farligere enn å holde seg innenfor det tillatte spenningsområdet, men spennende om du higer etter enda høyere frekvenser.

Skal du ta overklokkingen lenger trenger du mer kjøling:
Slik gikk det da vi satt en enorm kjøler på et knøttlite skjermkort »

Les også
Nvidias monsterkort er like rundt hjørnet
Les også
Slik gjorde vi fjorårets traver til en ytelseskonge
Les også
Vi vannkjølte råtasskortet med en spinkel prosessorkjøler
Les også
Dette er vinneren av skjermkortåret 2013
Les også
Slik tynte vi 35 % mer ut av Haswell-prosessoren
Les også
Slik fungerer et skjermkort
Les også
Les disse 6 tipsene før du kjøper skjermkort
Les også
Bytt kjøler – få iskaldt og stille skjermkort
Les også
Her kjøler vi PC-en med vann fra springen
annonse