Til hovedinnhold

HTPC trinn for trinn - del 8

Innledning

Med grunnfunksjonene for filmavspilling satt opp i forrige artikkel er dette prosjektet på god vei mot å bli en ordentlig HTPC. Men det er enkelte nyttige programmer som både kan øke funksjonaliteten og forbedre filmopplevelsen, og denne artikkelen skal handle om dem.

I tillegg skal jeg omtale en nærmest genial variant for å kunne bruke en HTPC på de aller fleste vanlige fjernsyn, og da blir straks nedslagsfeltet for HTPC-er mye større!

Til slutt har jeg en endring i artikkelseriens framdrift som kanskje ikke er den aller beste, men som har sine årsaker. La oss iallfall komme i gang med ekstraprogrammene.

DVD Region Killer

Region- eller sonelås var noe filmselskapene fant på i et håpløst forsøk på å hindre at man kunne se en film hjemme før selskapet selv mente at man burde få lov til det. I enkelte tilfeller er det forståelig. For eksempel med "Oppdrag Nemo". Jeg fikk DVD-en fra Canada, naturlig nok uten norsk tekst eller lydspor, flere uker før filmen hadde premiere på kino i Norge! Og filmselskapet vil selvsagt at man først skal se filmen på kino og deretter kjøpe den på DVD, så man bruker penger på den to ganger.

Jeg må innrømme at mine kinobesøk har falt ganske voldsomt etter at jeg fikk en skikkelig hjemmekino, for det er en del store fordeler, som fulle skjenkerettigheter, tissepauser etter ønske, og ikke noe behov for å finne barnevakt til Mastiff-valpene. Men uansett, det tok selvsagt ikke lang tid før denne sperringen kunne omgås med både stuespillere og PC-er. De aller fleste DVD-spillere som selges i butikkene nå, er sonefrie. Men det gjelder ikke alltid for PC. De aller fleste DVD-drev som selges, er sonelåst. Og det er der visse kjekke programmer kommer inn. Og enkelte andre triks.

Hvis dere lover at dere ikke skal si til noen at jeg sa det, så kan dere få en nettadresse av meg. Se her. Her finner man styreprogrammer til svært mange brennere, og de kan både gjøre dem sonefrie og fjerne den såkalte "rippelåsen", som gjør at man ikke kan kopiere en DVD til harddisk i mer enn dobbel hastighet.

Men jeg verken kan eller vil ta ansvaret for hva noen gjør med slikt, for et uhell, som at strømmen går akkurat mens den nye styreprogrammet legges inn (ikke le, jeg kjenner faktisk en som opplevde nøyaktig det!), gjør at man har en brevvekt formet som en DVD-brenner. Ja, jeg gjør det selv. Og jeg tar da også selv ansvaret for det jeg gjør. Men for den som har lyst, er det sjelden det oppstår komplikasjoner. Jeg har selv gjort operasjonen på iallfall 10-15 forskjellige CD- og DVD-spillere og -brennere, og jeg har aldri ødelagt noe som helst.

En tryggere løsning koster noen kroner, men har samme virkning: programvare. Det fins to meget gode alternativer som jeg kjenner til, nemlig AnyDVD og DVD Region+CSS Free. Begge ligger på rundt 40 dollar (selv om det fins en enklere versjon av den siste til 25 dollar), og de fungerer på samme måten. De legger seg mellom maskinvaren og programvaren, så Windows og DVD-programmet tror at den innsatte DVD-platen verken er regionskodet eller kopieringsbeskyttet. Installasjonen og oppsettet av disse er så pass enkelt at det så langt ute i serien ikke burde være nødvendig å gjennomgå det. Det er nok å si at de oppfører seg akkurat som alle andre Windows-programmer, og standardinnstillingene er som regel greie nok.

I tillegg til å fjerne sonelås og kryptering kan de faktisk også fjerne såkalte tvungne operasjoner, som at enkelte filmselskaper vil at man skal se ti reklamer for andre filmer før man kommer til menyen. Eller at man må se en streng advarsel mot piratkopiering på en DVD man har kjøpt en advarsel som nok ville vært fjernet om det hadde vært en ulovlig kopi! Dessuten kan programmene omgå kopieringsbeskyttelsen både på DVD-er og CD-er, men det er selvsagt ikke noe vi snille gutta benytter oss av

ReClock

Som nevnt i forrige artikkel, er det vanskeligste med en HTPC å få jevne, flytende bevegelser. Særlig lange panoreringer har en tendens til å bli litt hakkete hvis ikke alt er helt riktig satt opp. Småting som skjermkort, lydkort og deres drivere, skjermens oppdateringshastighet og mye annet kan spille inn.

Men der kan ReClock hjelpe til. Det sørger for at lyden og bildet holder seg 100 % synkronisert, og dette gjør igjen at alt blir jevnt og fint. Men det betinger at skjermens oppdateringshastighet kan deles på antallet ruter i sekundet som filmen har. For PAL vil det si 25, 50, 75 eller 100 hertz, i praksis er 75 ofte det beste.

Som med flere andre programmer, fins det ustabile betaer. Selv bruker jeg versjon 1.4, som er den nyeste garantert stabile versjonen, for betaene fungerte svært dårlig på mitt oppsett. Også denne er det bare å installere på vanlig måte. Etter installasjonen vil den ha dukket opp i Zoom Players innstillinger, under "Audio Rederer". Den må der merkes for å bli tatt i bruk.

(alle bilder i artikkelen kan åpnes i større versjoner)

Deretter vil det på Startmenyen ha dukket opp en ny programgruppe for ReClock, og den konfigurasjonen som iallfall må gjøres, er på første side:

Sett begge lydkortene som skal brukes til "C-Media Rear Panel Audio", som vist. Og behold de andre kryssene. Med ReClock bør man bruke WaveOut for SPDIF, som det står. På den andre konfigurasjonssiden bør filmhastigheten settes til 25 både for DVD-er og mediefiler når programmet selv ikke finner den, iallfall så lenge det hovedsakelig er PAL-filmer som skal vises. Det er sjelden dette trengs, men kan iblant være nødvendig.

"Advanced settings" kan stå som den står. Når ReClock er i bruk, vil det være en vekkerklokke i systemfeltet. Den er rød når den ikke klarer å finne filmens bildehastighet (noe som sjelden skjer på filmbasert materiale, men kan skje på dårlig mastret videomateriale), gul når den finner bildehastigheten, men skjermens oppdateringshastighet ikke stemmer med denne, og grønn når alt er i orden.

For å kunne kjøre PAL-materiale jevnest mulig, må oppdateringshastigheten som nevnt være delelig med 25. I praksis betyr det enten 50 eller 75 Hz. 50 Hz ser grusomt ut på alt som har med data å gjøre, mens det er hakket klarere og skarpere på filmmateriale.

I mitt system lar jeg Zoom Player bruke en PowerStrip-snarvei til å sette oppdateringshastigheten til 50 Hz når en PAL-film startes, eller 60 Hz når en NTSC-film startes, og 75 Hz når filmen stoppes. NTSC-materiale synkroniseres på 60 Hz. Dette gjøres ved å gå inn i "Options", "DVD" og "DVD Tools" og velge snarveifilene i "DVD Auto-Execute" nederst.

Snarveiene lages ved å finne fram til de riktige innstillingene i PowerStrip og høyreklikke på ikonet for å kopiere innstillingene til utklippstavlen. Da spør PowerStrip om det skal lage en snarvei på skrivebordet. Den kan selvsagt flyttes senere. Årsaken til at det må gjøres sånn, er at PowerStrip bare vil lagre én oppdateringshastighet per oppløsning.

Dobbeltklikker man på vekkerklokka mens en film er i gang, blir vinduet som dette:

Denne siden viser øverst at det er en film med 25 bilder i sekundet, under det står det at skjermkortet har en oppløsning på 1152x864 med en oppdateringshastighet på veldig nær innpå 75 Hz. Det meste som står der, er egentlig ikke noe å bry seg med. Dette bør faktisk ikke konfigureres, for de aller, aller fleste filmene fungerer det å ha "Speed" satt til "Auto (best)". Og det er virkelig best.

PowerStrip og DVDShrink

PowerStrip

Dette er en helt egen historie. Bokstavlig talt. Jeg kunne brukt en hel artikkel på å forklare hver eneste detalj om hvordan man bruker PowerStrip, hva alle innstillingene betyr og så videre. Det er bare ett problem: Da måtte jeg lært det et sted!

Ærlig talt, jeg har brukt programmet i flere år, men aner ikke hva det aller meste er for noe! Kanskje litt pinlig, men forståelig. For dette er et program som dekker utallige behov når det gjelder skjermkort, både for hjemmekinoer, profesjonelle DAC/DAP-brukere, dataspillere (Windows-kabalen teller ikke!) og mange andre. Det er snakk om baktram og fortram og tram-ta-ra-tram, og hva det nå heter alt sammen. Men bare glem det.

Det viktigste er at man kan sette en nøyaktig oppdateringshastighet og en nøyaktig oppløsning. Vanlige oppløsninger kan settes gjennom skjermdriverne, men PowerStrip har en haug med innstillinger som passer til forskjellige typer skjermer, blant annet HD-skjermer av både plasma- og LCD-typen. Jeg kommer tilbake til bruken av PowerStrip senere i denne artikkelen.


DVDShrink

Her har vi et søtt, lite program! DVDShrink hjelper en med å ta sikkerhetskopi av en DVD til en harddisk eller en selvbrent DVD-plate. Det er selvsagt ikke lov til å ta kopier av plater man ikke eier, men sånt vet dere vel? Uansett, med en HTPC i denne kaliberen, med stor harddiskplass (det kan jo være voldsomt mange harddisker på hovedkortet, og harddiskene blir stadig større og rimeligere), er det en elegant løsning å ha DVD-filmer på harddisken, så de kan spilles av uten at man trenger å finne fram platen.

Særlig når dette blir slått sammen med det neste programmet, og med NetRemote, kan man virkelig få elegante løsninger av dette. Installasjonen er enkel og grei, som vanlig. Det er heller ikke her noe man er helt nødt til å endre av oppsettet, men under "Edit" "Preferences" kan man sette opp det man vil ha som standardstørrelse for den rippede dvd-en og også velge bare å ha aktivert for eksempel norsk som tekstespråk som standard.

Dermed det er faktisk bare å begynne. For å ta sikkerhetskopi av en film, klikker man på "Open Disc", og et lite vindu kommer opp, forhåpentligvis med riktig DVD-stasjon.

Et klikk på "OK" setter i gang en analyse av filmen, noe som tar noen minutter. På denne DVD-brenneren, som ennå ikke har byttet firmware, tar en vanlig film rundt fem minutter å analysere. Man kan godt skru av "Video preview", særlig hvis man ikke har sett filmen ennå. Synd å få med seg slutten ved et uhell

Når analysen er ferdig, kan man velge om man skal ta sikkerhetskopi av hele platen eller bare selve filmdelen. Jeg legger som regel bare filmen på harddisken, ekstramateriale og menyer ser jeg sjelden flere ganger. Men det er visse ting man bør passe på. Først og fremst kan man fjerne alle unødvendige lydspor, siden de tar en del plass. Her har jeg fjernet alt unntatt den vanlige filmlyden. Borte er dubbede lydspor og kommentarspor, samt alle tekstespor unntatt det norske. Det siste tar riktignok ikke mye plass.

Men likevel må filmen komprimeres til 68,9 % av full størrelse for å få alt på samme sikkerhetskopiplaten. Derfor er ikke veien lang over til "Re-author", knappen øverst til høyre på knapperaden. Her ser man hva som er hovedfilmen, og man kan merke og trekke den over til vinduet til høyre.

Et klikk på arkfanen "Compression settings", og igjen blir det å velge lydspor og tekster. Når det er gjort, er alt bare velstand. For nå kan selve filmen legges ukomprimert på en DVD-plate. Eller, som jeg ser mer nytte av: Jeg kan legge den i en mappe på harddisken og ikke kaste bort plass på ting jeg ikke har tenkt å se om igjen.

Hvis filmen hadde vært for stor til å få plass på en DVD-plate, men jeg skulle ha den på harddisken, ville jeg klikket på listeboksen øverst i "Compression Settings"-vinduet og valgt "No Compression".

Så da er det bare å klikke på "Backup!"-knappen i knapperaden, og et vindu med en god del alternativer dukker opp. For å kopiere til harddisk trenger ingen andre arkfaner røres, for alt er satt opp som det skal være.

For brenning må man installere brenneprogrammet Nero til å lage sikkerhetskopien direkte, man kan også bare legge sikkerhetskopien til en hardiskkatalog og bruke Nero eller andre programmer som støtter brenning med DVD Video-innstillinger. Man kan også lagre filmen som et ISO-image (som man så kan kjøre ved hjelp av Daemon Tools, men det blir unødvendig komplisert). Så jeg velger bare å klikke på "OK", etter å ha fjernet avkrysningen for den unødvendige "Create VIDEO_TS and AUDIO_TS subfolders".

Og dermed settes kopieringen i gang.

Regner vi et gjennomsnitt på fem gigabyte per "skrellet" film, vil det si at en 250 GB harddisk får plass til 50 filmer. Og i øyeblikket ligger en slik harddisk på rundt tusen kroner, og de blir som sagt bare billigere og større. Så DVD Shrink er så avgjort en fin løsning for en "DVD-jukeboks"!

DVD Profiler

Men så var det å holde orden på alle disse filmene, og det er der DVD Profiler kommer inn! For det programmet lar en holde orden på alt man har av filmer, og det på en meget ryddig måte.

Det fins både en gratisversjon og en versjon som koster penger. Hovedforskjellen mellom dem er vel at coveret kan lastes ned i høy kvalitet med den kjøpte versjonen. Jeg har selvsagt valgt den, siden jeg har mitt automatiseringsoppsett på en 21" berøringsfølsom skjerm i stua, og det ser ikke pent ut med cover som bare er piksler.

Installasjon som vanlig, og ved første oppstart ber den om å få laste ned profillisten. Så det må den nesten få lov til. Det vil forresten være norsk allerede på første oppstart. Hovedvinduet virker en liten tanke rotete ved første blikk, men det er lett å få oversikten.

Litt oppsett trengs også her. "Verktøy", "Valg" gir dette vinduet, hvor jeg nå har endret fra USA til Norge:

Mesteparten av alternativene her er rene preferanser, og siden det meste står på norsk, får hver mann (eller kvinne) finne det han (eller hun) vil ha. Men under "System" må DVD-brenneren velges, og jeg har også endret til å vise priser i kroner istedenfor dollar.

Hvis det står en DVD i spilleren, vil nå vinduet dukke opp automatisk:

Svarer man ja, blir alternativene for denne filmen lastet ned:

Man får også muligheten til å legge inn prisen man ga for filmen og notater, noe jeg sjelden gidder Men ett unntak: Hvis filmen er rippet, er det greit å notere der hvor den ligger. Så er det lett å holde orden på det som ligger spredt rundt på forskjellige harddisker.

Og sånn ser hele vinduet ut når platen er lagt inn:

Det fins også flere måter å legge inn plater på. Man klikker på "Legg til DVD"-knappen, "DVD" "Legg til i samling" eller hurtigtastene kontroll + insert på tastaturet, og får dette vinduet:

Så man skriver inn det nummeret som står på alle DVD-cover, og filmen vil som regel bli funnet i listen, hvis den da ikke er altfor ny. Hvis man ikke ser baksiden av coveret, kan man også legge inn filmer etter tittel. Filmene dukker opp etter hvert som man skriver inn tittelen, så bare å skrive "Ringen" fører til disse alternativene:

Og å velge film og klikke på "Legg til DVD" gjør at den dukker opp i listen til høyre. Her har jeg lagt til trilogien pluss alle filmene i serien:

Da mangler det bar å klikke på "Legg til nå", så lastes informasjonen ned fra Internett. Dermed er det flere filmer i samlingen:

Og det skulle vel være det. Det kommer litt mer om DVD Profiler i artikkelen om Girder-automatisering, for den har en elegant integrasjon med Girder og NetRemote som gjør at man faktisk kan starte filmen i Zoom Player fra harddisken ved å klikke på coveret!

VCD/SVCD, Juddertest, skjermsparer

VCD- og SVCD-avspilling

Det fins et filter som heter Riff CDXA-filter som trengs hvis man vil spille av VCD og SVCD i Zoom Player. Last det ned, pakk ut filene og klikk på "Install.bat". Det er det hele.


Judder test

Hvis man har problemer med rykkete bilde, kan det være greit å eliminere selve skjermkortet som årsaken. Når Judder test kjøres, går det en vertikal strek horisontalt over skjermen, og det bør stå på en stund. Jeg har pleid å kjøre det i et par timer, omtrent like lenge som en film varer. Programmet pakkes ut til en tilfeldig katalog på harddisken. Det er ingen installasjon, bare klikk på det for å starte det. Da kommer dette vinduet:

Alle innstillingene vi trenger her er satt på forhånd ("Bar speed divider" kan settes til 10 på et skjermkort som ikke bruker VSYNC, men for dette oppsettet, som har satt VSYNC, fører det til en hastighet som kan få en til å tenke på mann med hatt i en mopedbil på motorveien ). Et klikk på "Run", og en feit, hvit stripe går langsomt fra venstre mot høyre over skjermen. Når man så trykker på escape på tastaturet, vil man få opp samme boksen, men nå med resultatet fra forrige kjøring:

Her er det altså så nær opptil 75 Hz at det ikke burde være noen problemer med jevnheten i bildet på PAL-materiale som har en bildehastighet på 25, altså en tredjedel av 75. Dette programmet kan også brukes for å finne fram til den jevneste oppdateringshastigheten på en projektor, man bruker PowerStrip til å justere oppdateringshastigheten og ser rett og slett på strekens framfart over skjermen for å ser hva som er jevnest. Det må vel være det kjedeligste man kan vise på en projektor! Like morsomt som å studere maling som tørker.


Skjermsparer med noko attåt

Det er ingen spesiell grunn til å bruke en skjermsparer på en LCD-projektor eller LCD-TV, bortsett fra at det kan være stilig. Men på plasmaskjermer, og spesielt på CRT/trerørsprosjektører, er innbrenning en fare. Det vil si at skjermen viser samme bilde for lenge, slik at det blir hengende noe igjen av det. I datamaskinens barndom var dette svært vanlig, de første dataskjermene var ekstremt følsomme.

Jeg kjenner til mange historier om toppledere, særlig i staten, som leverte in skjermene sine etter en stunds bruk med en litt spesiell innbrenning: C:\> For de brukte nemlig ikke PC-en, det overlot de til "laverestående dingser", som sekretærer. Men det var jo så toppmoderne, så man måtte jo ha en PC som sto påslått på kontoret, selv om den aldri kom lenger enn til oppstartprompten. For min egen del liker jeg Aquarium-skjermsparerne, og de er et greit alternativ. Men det fins noe morsommere:

Jeg vet ikke om det er flere som føler det samme, men jeg syns at astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard må være astronomenes svar på "Autofil-Larsen". Like hysterisk overstrømmende, og i stand til å gjøre de merkeligste ting interessante for folk som egentlig ikke er så hekta på stjerner respektive biler. Så til hans ære vil jeg slå et slag for Celestia som skjermsparer! Dette er et meget avansert astronomiprogram som kan settes opp med skripting, så man kan selv velge hva man vil se av universet.

Det eneste som er synd med dette, er at ikke Ødegaard følger med som kommentator! Men det er meget imponerende, og det passer utmerket å sette på etter noen øl og sammen med Pink Floyds "Wish You Were Here" som bakgrunnsmusikk!

Det går også an å laste ned nesten uendelige mengder tillegg, blant annet her. Det ligger flere planeter, mer avanserte utgaver av planeter, skripts for ulike romferder og så videre. Det vil føre for langt å gi instrukser for dette programmet her, men iallfall for den som er i stand til å lese engelsk til husbruk fins det gode hjelpefiler og god dokumentasjon. Dette programmet utnytter 3D-delene i skjermkortet, nærmere bestemt OpenGL, til fulle.

Løsning for vanlig TV

Løsningen for den som har en vanlig TV

I den første artikkelen skrev jeg:

Hvorfor ikke bruke HTPC som signalkilde?

For det første: Hvis man har en skjerm eller projektor som ikke har VGA-inngang eller en digitalvideoinngang, men bare RGB-scart, S-Video eller kompositt. Årsaken til dette er dels at S-Video- og komposittutgangene fra et skjermkort ikke er av like god kvalitet som tilsvarende utganger fra en vanlig DVD-spiller, men viktigere: En HTPC vil i slike tilfeller som regel gi dårligere bildekvalitet, iallfall sett ut fra prisen, enn en DVD-spiller til 500 kroner fra matbutikken.

Så vidt jeg vet, fins det ikke en eneste DVD-spiller på markedet som ikke har RGB-scart, og denne typen kontakt blir støttet av de aller fleste TV-er som er i bruk i dag. Dermed gir DVD-spilleren bedre bildekvalitet til en brøkdel av prisen. I tillegg fins det jo som kjent flere DVD-spillere som også kan kjøre både MP3-CD-er og DiVX/XViD, så dette vil nok være en bedre løsning i et slikt tilfelle. Men hvis man ønsker de ekstrafunksjonene en HTPC kan gi, er det selvsagt ikke noe i veien for å prøve seg.

Jeg faller på kne, bøyer meg i støvet og ber om unnskyldning for en skråsikker uttalelse uten tilstrekkelig grunnlag! Skal jeg piske meg litt med sånne greier som brukes i visse katolske land i Asia for å vise at jeg er oppriktig? Ja, særlig! Jeg som ikke liker å gå til tannlegen engang Jeg ville ikke hatt noe imot smerter hvis det ikke hadde vært det at det gjør så fordømt vondt!

Men uansett, det fins en løsning på problemet. Et dansk firma, AV-Connection, var så vennlig å sende meg en løsning med en spesiell overgangskabel fra VGA til Scart. Jeg har sett beskrivelser av tilsvarende saker på nettet, og til og med prøvd meg på dem, men problemet har vært at disse måtte man lodde selv. Og hvis man ikke er hundre prosent sikker på det man gjør, risikerer man faktisk å stå igjen med både en TV og et skjermkort mindre. Det er ikke særlig lyse utsikter, for å si det mildt!

Nå klarte jeg aldri å ødelegge noe, men jeg fikk det heller ikke til. Og når det hele så kommer som en så ryddig og pen ferdigvariant med en helt grei pris, stiller jo saken seg helt annerledes. Etter en høflig forespørsel fikk jeg dem som sagt tilsendt i posten til test, både utgaven for ATI Radeon og Matrox G450/550. Det første jeg måtte prøve, var jo selvsagt ATI-utgaven. Dette er et vanlig skjermkort til HTPC-bruk, selv om det ikke er det beste lenger. Og for å relatere det til dette prosjektet, gikk jeg til anskaffelse av et Radeon X600 PCI Express, som passet i hovedkortet.

Å få til dette med et ATI-kort krever en del fikling, og da snakker vi om smått avanserte saker, med nevnte PowerStrip og helt spesielle innstillinger. Det er et såkalt shareware-program, noe som betyr at man kan prøve det en stund før man bruker det. Jeg går her ut fra at ATI-skjermdriverne allerede er installert, der er det bare å bruke standardinnstillingene. Så last ned PowerStrip, og installer det. Og så er det den store moroa begynner. Det fins flere beskrivelser av denne prosessen på nettet, et lite Google-søk på "vga to scart" pleier å fungere. Derfor tar jeg en forenklet utgave her, men det burde være nok til å få sakene til å fungere.

Begynn med å laste ned de nyeste ATI-driverne, i øyeblikket er det Catalyst 5.5. Velg versjonen uten Catalyst Control Center, med bare Control Panel. Installer så med standardvalg, og la maskinen starte seg om igjen.

Hvis det er et DVI til VGA-adapter på skjermkortet, skal TV-en være tilkoblet der, og den vanlige dataskjermen skal være koblet til porten uten adapter, ellers kan man ikke gjøre disse innstillingene. Slå ikke på TV-en ennå, signalet er uleselig for den. I mitt tilfelle startet PC-en opp med 800x600-oppløsning, så gå gjerne inn i oppsettet for skjermkortet ved å høyreklikke på skrivebordet. Klikk på "Avansert", på "Kort" og til slutt på "Vis alle modi". Jeg går iallfall selv opp til 1024x768, millioner av farger og 75 Hz. En "OK" på den, og så "Bruk" og "Ja" for å beholde innstillingene.

Legg for øvrig merke til alle de nye arkfanene med ATI som dukker opp. Dette er kontrollpanelet til driveren.

"OK", og klikk på skjerm 2. Klikk deretter på "Utvid Windows-skrivebordet til denne skjermen", og "OK" igjen.

Installer deretter PowerStrip med standardinnstillinger. Noen ganger må det foretas en omstart. Gjør i så fall det. Et slikt vindu dukker så opp:

Velg "OK", og et nytt vindu av samme typen dukker opp, nå for den andre skjermen på skjermkortet. Til slutt kommer et vindu med innstillinger, og det er like greit å beholde de vanlige innstillingene her også.

Hvis programmet ikke er registrert, kommer det en "tipsskjerm", der man må vente noen sekunder og så klikke "Close". Deretter legger det seg i systemfeltet til høyre på startmenyen, og et høyreklikk fører til en meny. Her er det "Display profiles" og "Configure" som skal fyres opp.

Så kommer et vindu der det må skal klikkes på pilen nedover til høyre for å få riktig navn på skjermkortet, altså "Secondary", ellers gjøres innstillingene på dataskjermen, ikke TV-en. Da vil det stå som dette:

Et klikk på "Advanced timing options", og det dukker opp et skremmende og innviklativt vindu:

Klikk på "Custom resolutions", og et nytt vindu dukker opp. Nede til høyre er det tre ikoner. Det midtre er her uthevet:

Dette tar imot innstillinger fra utklippstavlen. Så kopier denne linjen til tavlen:

  • 720x576=720,42,72,134,576,3,28,18,15125,41

Dette er et brukbart oppsett for 4:3, altså en TV i vanlig format. For bredformat-TV er innstillingene:

  • 1024x576=1024,68,48,132,576,6,6,37,19875,312

Dermed endrer tallene under "New resolution" seg.

Et klikk på "Add new resolution", og man blir bedt om å starte maskinen på nytt. Et klikk på "Restart" ordner det.

Når Windows er startet på nytt, går veien til samme sted. Husk å gå til "Secondary"-kortet. Tilbake til "Custom resolutions", og klikk på knappen "User defined" nede til høyre. Da dukker bare én oppløsning opp, nemlig den som nettopp ble definert. Merk den, og klikk "Add new resolution" igjen.

Denne gangen bør den godta oppløsningen, og bildet kommer på skjerm nummer to. Man kan så sette Zoom Player til å åpne seg i fullskjerm på skjerm 2, altså TV-en (vist i forrige artikkel), og alt er klart:

Og hva blir så konklusjonen? "Jøssoball og tre ganger på manda'n!" Den som kan Østfold-dialekt, kan lese den linjen høyt med sin beste Raymond-imitasjon. For da det hele var justert på plass, var bildet direkte upåklagelig.

Windows-grensesnittet er ikke spesielt pent i 50 Hz, det blinker jo en del. Men på store bilder uten skrift, eller på film, er det ikke noe problem. Og for et bilde! Jeg har en helt vanlig stuespiller fra JVC til tre-fire høvdinger (apasjer eller comancher, tror jeg) tilkoblet TV-en i stua, og med stort sett samme oppsett på avspillingen som i forrige artikkel, med FFDShow, var bildet klart bedre enn det JVC-en var i stand til å pumpe ut!

Farger, skarphet og ikke minst 3D-virkning var av en helt annen klasse. Forskjellene vil selvsagt avhenge av hvor god DVD-spiller man sammenligner med. En DVD-spiller i samme prisklasse som denne HTPC-en vil helt sikkert kunne overgå den, men til gjengjeld mangler den alle de morsomme mulighetene som en HTPC har. Så jeg kan ikke gjøre annet enn å anbefale dette som bare f Men hva man får ut av det vil nok avhenge av hva slags fjernsyn man har.

Matrox - det andre alternativet

Jeg testet også med et Matrox G450, velvillig utlånt av medlemmet JohndoeMAKT på forumet. Og der ATI-kortet krevde masse tukling for å komme fram til et resultat, var det her bare å installere driverne, som må lastes ned fra Matrox, siden de innebygde driverne i XP ikke fungerer til dette.

XP installerer automatisk driverne for kortet, men det er bare å kjøre i vei med Matrox' egne drivere så snart det er gjort. Og etter et par "Next" og én "Finish" startes PC-en om igjen. Da må TV-en være tilkoblet skjermport 2 (ellers vil ikke muligheten for å justere TV-formatet være der). Det kommer en oppfordring til å registrere, men jeg foretrekker å merke "Don't show this message igjen" og så klikke på "Don't Register".

Gå så inn i oppsettet for skjermkortet ved å høyreklikke på skrivebordet. Det vil stå på 800x600-oppløsning og fargedybde på 16 biter. Klikk på "Avansert", på "Kort", og til slutt på "Vis alle modi". Jeg går iallfall selv opp til 1024x768, millioner av farger og 75 Hz. En "OK" på den.

Da er det nødvendig med et klikk på "Ja" for å beholde innstillingene. Gå så til "Dual Head". Hvis TV-en altså er tilkoblet, ser det sånn ut:

Begynn med "TV Standard", som er satt til NTSC. Klikk på "Change settings" og velg "PAL", fulgt av et klikk på "OK". Neste skritt er "Desktop TV Settings". Det vil se sånn ut:

Og det stemmer jo ikke, for Composite video or S-video er ikke det vi er ute etter. Klikk på "Change Settings" der også, og velg "SCART - RGB" i listeboksen.

Jeg velger å bruke DVD Max-funksjonen, som betyr at filmbildet kommer i fullskjermmodus på TV-en, uansett hva man ellers måtte vise på dataskjermen. Gå på "Change Settings" der også, og velg "SCART - RGB" i listeboksen på samme måte.

Neste stopp er "TV Adjustments". Et klikk på "Change settings" gjør at det dukker opp et bilde på den tilkoblede TV-en, med fargestaver. Og allerede der er det mulig å se at dette vil bli lekre saker! I utgangspunktet vil ikke bildet være riktig plassert og ha riktig størrelse, det er mye plass rundt. Så det er bare å bruke pilene og flytte bildet og endre størrelsen.

Men bruk for all del "Resize proportionally", ellers vil formatet bli feil. Og bruk gjerne "Fine tuning" når den grå rammen rundt fargestavene er nesten ute i kanten av TV-bildet for å miste minst mulig av bildet.

Gå så til "Features", som er over "TV Output", og klikk på "DualHead DVD Max".

"Change settings" der også, og velg "Use DualHead DVD Max". Velg om det skal være tilkoblet en TV med skjerm i forholdet 4:3 (vanlig format) eller 16:9 (bredformat). De andre innstillingene kan etter det jeg har sett stå som de står.

Så er det bare å klikke "OK", og det kommer ingen beskjed om at Windows må startes om igjen. Men det må likevel gjøres for å få bilde på TV-skjermen. Ved neste oppstart er bildet klart for avnytelse. Nesten. Det må gjøres en liten endring i Zoom Player i forhold til det jeg har omtalt tidligere:

Siden disse litt eldre Matrox-kortene ikke støtter VMR9, skal "Overlay Mixer" velges. Det er en grense for hvor høyt det er mulig å gå i oppskalering på FFDShow her, og den ser ut til å gå ved 1024 som første parameter. Men bildet var likevel enda et hakk klarere og skarpere enn på ATI-kortet.

Jeg måtte for øvrig foreta en BIOS-oppdatering av Asus-hovedkortet å få dette til å fungere som det skulle. For den som velger å gjøre det (1005 er nyeste BIOS i øyeblikket), kan det dukke opp en "ukjent enhet" ved første oppstart etter oppgraderingen. Den fikses ved å sette inn CD-platen som fulgte med hovedkortet. Det fins for øvrig så vidt jeg vet ikke noe Matrox-kort som dette fungerer på for PCI Express, derfor er det to alternativer: Å velge et annet hovedkort, med AGP-port, eller å bruke et PCI-kort.

Jeg prøvde med det siste alternativet, og det var ikke noe som helst problem å kjøre FFDShow med de tre vanlige filtrene, i tillegg brukte jeg "Picture Properties", som er en litt avansert versjon av lysstyrke, kontrast og fargekontroller, for å få riktig bildet på TV-en. Når man skal bytte mellom satellittuner og HTPC på den samme inngangen, er det et av de få tilfellene der det kan være best å justere slike ting i FFDShow.

Med disse filtrene i drift, og oppskalering til 1024x1200, var prosessorutnyttelsen på i overkant av 90 %. Og som sagt, bildet var utmerket! Så for min egen del vil jeg anbefale Matrox-varianten, den gir et bedre resultat og er dessuten mye, mye, mye enklere å få til. Men det er jo et unntak: Hvis man ønsker å bruke PC-en til nyere spill, faller selvsagt Matrox igjennom.

Avslutning

Og dermed skulle alt som har med DVD-avspillingen å gjøre, være gjennomgått. Håper jeg iallfall Og det gjør at vi har en halv HTPC her. Eller kanskje ¾ HTPC.

For fullstendig blir den ikke uten full automatisering. Men der har det dukket opp et problem, og det var det jeg siktet til i innledningen. Jeg hører dere si i kor: "Å nei, enda mer sommel!" Og det blir nok det, ja. For Girder-delen av automatiseringen må vente til høsten. Faktisk.

Årsaken er enkel: Det er et generasjonsskifte på gang, fra Girder 3.3 til Girder 4. Og Girder 4 er ikke stabilt nok til allment bruk ennå, selv om jeg er godt i gang med det (i et foreløpig lukket testprogram). Og jeg ser veldig liten vits i å skrive om og bruke tid på noe som likevel skal bort i løpet av en forholdsvis kort stund. Så den artikkelen kommer ikke før Girder 4 er stabilt nok og klart for allment bruk.

Derfor skal neste artikkel handle om valg av medieavspiller for lydfiler. Jeg ville aldri gi fra meg Zoom Player som videofilavspiller, men det fins et mye bedre alternativ for andre filer.

Og for å gå enda lenger fram, skal den siste artikkelen før sommeren handle om en del kjekke småprogrammer for lyd pluss NetRemote, som allerede kan styre det meste som er på denne PC-en. Det kan nemlig styre Zoom Player og "den andre" medieavspilleren direkte, uten hjelp fra Girder. Dessuten skal jeg innom noen alternativer for TV-kort.

annonse