På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
«Alle» skal ha grussykler, men hvorfor?
Innhold
De siste årene har det virket som «alle» skal ha såkalte cyclocross-sykler, eller «grussykler» (gravelsykler/gravel bike). Men er dette bare nye buzz-ord eller har disse syklene noe for seg?
Mens terrengsykkelen er synonymt med terreng, hybridsykkelen er kjent som «allround»-sykkelen, og landeveissykkelen veksler mellom å være et statussymbol av øverste rang og et skjellsord, så er disse andre sykkeltypene et sted mellom samtlige av de øvrige.
Cyclocross og grussyklene kan virke rimelig like, men skiller seg noe i bruk. Førstnevnte har sitt utgangspunkt i krossykling på bane, mens sistnevnte ikke er noen konkurransesykkel – og således ikke har det samme vektfokuset – men er heller din nye bestevenn på lange sykkelturer. Ikke at den ene ikke kan brukes til det andre, for det er til tider vanskelig å skille de to sykkeltypene fra hverandre.
Men for en lekmann er ikke forskjellene enorme, og det finnes selvsagt ikke bare sykler for supersyklisten i grussykkelsegmentet, de kommer også i el-varianter.
Vi fikk derfor låne med oss tre ulike grussykler fra Birk, fra umotorisert til helmotorisert, for å ta en nærmere titt på fenomenet. Dette er våre erfaringer.
Syklene vi lånte:
Hybriden er overhodet ikke den mest fleksible sykkelen
Hybridsykkelen har kanskje tidligere vært ansett å være den mest fleksible sykkeltypen, fordi det – trommevirvel – er en hybrid mellom flere sykkeltyper. Den er derimot kun helt ok til mye, men ikke best til noe som helst. I motsetning til cyclo- og grussykkelen som henter det beste fra de øvrige sykkeltypene, fra geometri, til vekt og dekkstørrelse, og blir en rask sykkel som takler de aller fleste underlag svært godt.
Det eneste som ikke er spesielt fleksibelt er prislappen. For den er høy. Hybriden kan kanskje skilte med en helt anstendig sykkel til langt under 10k, men det kan du i praksis bare glemme når det kommer til cyclo- og grussykler. De begynner et sted rundt 15.000 kroner og ender et sted langt ute i galaksen.
Blant mye annet som innvirker på prisen er hvorvidt du skal ha en grussykkel med karbon- eller aluminiumsramme. Karbonramme er helt klart er det mest kostbare og veier like lite som en fjær. Eller i hvert fall under 10 kilogram.
I tillegg opplever mange at karbonrammer gir en mer behagelig sykkeltur over røffere partier. Da spesielt fordi karbon som materiale er mer fleksibelt å arbeide med, og man kan justere tettheten for å gjøre ulike partier stivere eller mykere. Aluminium er i utgangspunktet et mykere materiale, som i hovedsak må gjøres tykt, og derav stivt, for å fungere optimalt. Det betyr at vibrasjoner fra underlaget i større grad merkes når man sykler. Men selv om aluminium aldri blir karbon, så har mye skjedd på aluminiumfronten og for å kunne justere tykkelsen, så her er det mye smakssak ute og går.
Spørsmålet er uansett hvor viktig akkurat den karbonrammen er for deg, all den tid du får aluminiumsrammer som veier ganske lite.
Grussykkel: Ligner litt på alle, men skiller seg fra samtlige
Grussyklene ligner litt på alle de andre sykkeltypene, men skiller seg samtidig tydelig fra dem alle. Foruten å danke ut hybriden, så er også grussykkelen et sted mellom landeveissykkelen og terrengsykkelen.
Den ligner nok mest av alt på en landeveissykkel med sitt nedsunkne bukkehornsstyre. Selv om geometrien er noe ulik. Sykkelens utforming gjør nemlig at du sitter hakket mer oppreist enn på en landeveissykkel. Hvilket gjør at den også er mye mer behagelig på lengre sykkelturer.
Gaffelen på en grussykkel er også romsligere enn på en landeveissykkel, hvor tynne hjul/dekk er å foretrekke. På en grussykkel er det derimot et poeng å kunne skifte mellom smalere og bredere dekktyper, avhengig av hva du skal bruke sykkelen til. Røft terreng? Ja, da hiver vi på en bredere dekktype, det er det tross alt også plass til.
Grussyklene kommer også typisk med flere festepunkter for mindre turvesker for å dra på tur. Ofte i motsetning til cyclocross, som tross alt hovedsakelig er en konkurransesykkel.
Den mest effektive motoren av de alle: din egen kropp
Noen vil ha litt ekstra drahjelp på sykkelen, noen vil helst kun ha teknisk hjelp i form av en stødig sykkel. Og for langturer og bikepackingturer er grussyklene noe for seg selv.
Nøyaktig hvilken type grussykkel du velger kommer selvfølgelig an på hva du faktisk skal bruke den til. Det er overhodet ikke noe poeng i å svi av mange titalls tusen kroner hvis du i all hovedsak skal bruke sykkelen til pendling, men samtidig ha en sykkel som er god i variert terreng.
I så måte var sykkelen vi fikk låne fra Birk et stykk utmerket eksemplar. Den er kanskje ikke av den letteste sorten (den veier rundt 10 kg), og har noen rare løsninger som girvaiere som ligger på utsiden av gaffelen, men den er en ordentlig god «allrounder».
Den har et 1x11 drivverk, som gir deg nok gir til å komme deg enkelt nok opp grusbakker, men du kommer til å irritere deg grønn over at du går tom for gir i lange nedoverbakker, etter å ha bikket en viss fart. Vi fikk aldri sykkelen over 48 km/t (det kan også skyldes syklistens status som bokstavelig talt «lettvekter»).
Var det krise? Nei. Ved ankomst jobb 45 minutter senere var vi likevel strålende fornøyd med sykkelen, for den har kanskje gjort noen kompromisser for å være bra til nesten alt, men den er jo nettopp det. Bra nok til nesten alt.
Men dette er kun ett eksemplar av maaaange forskjellige typer grussykler. Hvis du blir nysgjerrig på hvilken som passer deg best anbefaler vi å sjekke ut noen av testene til Landevei.no.
Med hjelpemotor: for den som vil ha bitte litt hjelp
Er du interessert i legge ut på tur, men trenger et lite, vennlig dytt i bakkene, så finnes det flere gravel-sykler som har elektrisk hjelpemotor. Det betyr kort at du har en elektrisk motor som vil steppe inn og bistå deg når det kommer en litt lang og traurig bakke som ellers ville vært litt vel slitsom.
I eksemplet vi har med her får du en Merida-sykkel som har en hjelpemotor på 40 nm som sitter i bakhjulet. Denne stepper inn og hjelper til alt ettersom hvilken modus du har valgt, og batteriet er på 250 wattimer, slik at du kan sykle deg en ganske lang tur uten problemer.
Vektmessig går du opp noen kilogram siden du må ha med deg batteri, styringselektronikk og motor, men likevel havner en slik sykkel langt lavere enn en «fullverdig» elsykkel med en kraftplugg til motor. Eksemplaret vi har testet veier for eksempel rett over 14 kilogram, hvilket ikke er helt for avskrekkende.
Prismessig gjør du dog et byks fra mange vanlige mekaniske sykler. Modellen vi har testet koster for eksempel rundt 35 000 kroner.
Fullmotorisert: For deg som vil ha elsykkel
På markedet finnes det en rekke elektriske sykler, så også elektriske gravelbikes. Og dette er sykler som klatrer ytterligere opp i pris, men hvor du får en motor som er sterk nok til å knuffe deg i 25 km/t opp enhver motbakke.
Modellen vi har brukt som eksempel kommer fra Rock Machine, og har en fullblods Shimano Steps EP8-Motor. En tilsvarende motor som var om bord i flere av både trekking- og fulldempersyklene vi teste tidligere i år. Med andre ord får du over dobbelt så mye dreiemoment enn en hjelpemotor, nærmere bestemt 85 nm, og ikke minst et større batteri på 504 wattimer.
Det betyr også at du får høvelig med rekkevidde også her, hvor du i teorien kan legge ut på en tur over ti mil uten å lade.
Denne modellen har dessuten en demper foran med 50 millimeter vandring. Det er ikke spesielt mye sammenlignet med trekning eller fulldempede varianter, men likevel mer enn nok til at du verdsetter den om du først har forvillet deg ned i en dump i veien.
Akkurat denne modellen kommer også med elektriske gir bak, slik at du får en meget god presisjon i giringene. Under testperioden har undertegnede (Ole) hatt flere typer elsykler stående til disposisjon, men som oftest er det nettopp denne sykkelen som har blitt tatt i bruk.
Det er nemlig noe helt eget med denne typen sykler, som frister med en frempå sittestilling med bukkestyre, samtidig som du har gode nok egenskaper til å ta deg frem i ganske så ulendt terreng, og ikke minst ha massivt med krefter når motbakkene kommer slående mot deg som en gigantisk vegg.