Tek.no

Guide Teknobryggeren – Del 2

Vi tar det første steget opp mot et teknisk bryggeri

Nå skal det bygges varmtvannstank, eller HLT som det kalles på bryggerspråket.

15 Nov 2014 18:00

Vi bygger HLT

Meskeprosessen gir mange fordeler

Har du ikke tatt steget enda, men har lyst, er det ingen grunn til å fortvile, vi tar en snartur innom den prosessen også. Det er mange fordeler med å kutte ut maltekstrakten, men også noen ulemper. Vi er litt negative, og starter med ulempene.

Bryggeprosessen var tidligere ganske enkel, men når vi pytter på mesking blir det mer å holde styr på. I tillegg tar det hele mye mer tid, og det blir mer vask og avfall på slutten. Likevel er det liten tvil om at fordelene overgår ulempene, med god margin.

Blant fordelene finner vi at du får en mye bedre kontroll over det som skal være med i det ferdige brygget. Selv om det finnes flere typer maltekstrakt på markedet er utvalget vannvittig mye bedre på maltmarkedet, og det finnes et utall forskjellige typer tilgjengelig.

Videre får du mer kontroll med selve prosessen. Ved å justere temperaturen på mesken vil vørteren få ulike egenskaper. Blant annet kan du få en vørter som gjærer bedre ut, med det resultat at du får et tørrere brygg med høyere alkoholprosent. Eller du liker kanskje store mengder med maltsødme, da er det bare å justere andre veien. Denne justeringsmuligheten er låst om du bruker maltekstrakt.

Som en bonus er ren malt svært mye rimeligere enn maltkekstrakt. Du betaler gjerne fra rundt 300 kroner for en sekk med 25 kilogram med basismalt, til drøye 20 kroner for ett kilogram med spesialmalt. Hele sekker er alltid rimeligere per kilogram, og den aller dyreste kilogramprisen er når du bare skal ha 100 gram av en eller annen sort. De andre råvarene koster naturlig nok det samme, enten du brygger med eller uten ekstrakt.

Første del av Teknobryggeren gir deg en grunnleggende oversikt over hele prosessen »

Du har tatt steget opp blant de store gutta, og nå brygger du «all grain» som om det skulle vært den største selvfølge. Din tid som bryggernovise er trygt plassert i historiebøkene og du ser nedlatende på alle som snakker om maltekstrakt.

Uten maltekstrakt har det kommet til et ledd til i bryggeprosessen, nemlig meskingen. Meskingen er den prosessen der du henter ut maltosen fra malten, slik at du får en vørter som skal være basen for det videre brygget. Maltosen er det gjærbare sukkerstoffet som gir både smak og alkohol til det ferdige brygget.

Driver du enda med maltekstrakt men drømmer om å ta steget opp? Fortvil ikke, på neste side har vi tatt for oss litt om den prosessen, men akkurat på denne første siden skal vi heller bygge noe noe artig for dem som allerede driver med «all grain».

Hva med litt forenkling?

Varmeelement i bunnen av kjelen, på siden er det uttak av vann.Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Det å varme opp vann i en egen kjele, for å helle det over mesken i flere omganger er et skikkelig styr. Du må holde kontroll på temperaturen, og vannet må ha riktig temperatur akkurat når du trenger skyllevannet. Vårt første steg for en enklere bryggehverdag blir å skru sammen noe som kan passe på alt dette for deg.

Grunntanken er å lage en skyllevannstank, eller HLT som det gjerne forkortes. HLT står for Hot Liquor Tank, og navnet til tross er det bare snakk om helt vanlig vann som er varmet opp. Denne tanken skal få innebygget varmeelement til vannet, slik at vi slipper å ha kjelen på en komfyr eller løs platetopp. I tillegg skal varmeelementet styres slik at vi har stålkontroll på temperaturen.

PID-kontroller.Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Til denne styringen benytter vi en PID-kontroller, og for å koble det hele mot varmelementet må vi ha med et passende relé. PID står for Proporsjonal Integrasjon Derivasjon og er en kontroller som kan brukes til veldig mye spennende. Til vår bruk måler vi temperaturen vi har, og ser den opp mot temperaturen vi ønsker. Er forskjellen stor blir pådraget stort, men om temperaturforskjellen er lav blir effekten ut i varmelementet lavere.

For enkelhets skyld har vi listet opp det vi brukte av deler.

  • Kjele i rustfritt stål, rundt 20 liter – Biltema
  • Varmelement, rundt 2000 watt – eBay
  • PID-kontroller for å styre det hele – eBay
  • SSR for å styre strømmen til varmelementet – eBay
  • Diverse kabler og koblinger
  • Temperaturprobe med gjennomføring, PT100 – Auberin Instruments
  • Kran med gjennomføring – HomeBrewStuff
Strømmen til elementet går via reléet, der en av lederne blir brutt.Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Vi trenger som nevnt et relé, som her fungerer som en bryter. SSR står for Solid State Relay. Grunnen til at vi trenger noe slikt er at vi ikke kan koble varmeelementet rett til PID-kontrolleren. Ut fra PID-kontrolleren kan vi derimot hente et styresignal på 12 volt, og om vi sender dette styresignalet inn i et relé vil reléet kunne skru strømmen til varmeelementet av og på.

Vår kjele fant vi på Biltema, i form av en tynnbunnet stålkjele på 25 liter, men her duger det meste. Det er dog ingen grunn til å kjøpe dyre kjeler med tykke bunner og lignende.

Varmeelementet plukket vi opp fra en engelsk nettbutikk, og det kom på rundt 150 kroner inkludert frakt. Både PID-kontrolleren og SSR-en fant vi på auksjonsnettstedet eBay til en relativt hyggelig pris. Som PID brukte vi Sestos D1S-VR-220

Vi setter den sammen

T-kobling med uttak for temperaturprobe, kran.Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Okay, så snart du har samlet sammen alle delene er det på tide å skride til verket.

  • Bore hull til varmelementet. Varmeelementet satte vi midt på bunnen av kjelen, og diameteren på hullet var fire centimeter. Varmeelementet kom med en passende pakning og en mutter for til bruk på utsiden av kjelen, og dermed var det bare å feste elementet rett inn.
  • Kjelen kom ferdig med kran, men denne vil vi bytte med en vi vet tåler varmen som vil oppstå. Vi bruker da hullet på nytt, men setter inn vår egen kran.
  • I forbindelse med kranen setter vi inn et T-ledd, der vi kan sette inn temperaturproben vår. Idéelt sett burde den kanskje stått inn i kjelen, men dette gjør jobben veldig mye enklere.
  • Vi satte også på en 90-graders bend på den delen av kranengjennomføringen som er inne i kjelen, slik at vi også får med vann som ligger nedenfor inntaket.
  • Med et varmelement i bunnen kan ikke kjelen stå på en normal plate eller benk, og vi bygget da en sekskantet forhøyning av noen tolv centimeter brede bord vi hadde liggende. I denne forhøyningen skjuler vi PID, SSR og diverse koblinger. PID-elementet laget vi et hull til – 4,5 ganger 4,5 centimeter – på en av veggene. SSR-en ble festet på innsiden og satt på en egen kjøleblokk.
  • For å feste denne trerammen til kjelen brukte vi noen vanlige vinkelbeslag. Disse ble skrudd fast i trerammen og sveiset fast i kjelens underside.
Koblinger på PID-kontrolleren, termometer på venstre side, relé på toppen på høyresiden og strøm til kontrolleren nederst på høyresiden.Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Kabler hit og dit

For at det hele skal fungere trengs en serie med kabler. Det du må huske på er at det er nok med strøm inne i bildet her, så om du er uforsiktig kan du få deg en skikkelig karamell. Sjekk at alle koblinger er gode, og husk at det er vann med i bildet under bruk. Du vil helt enkelt ikke at noe skal svikte.

  • PID-kontrolleren trenger vanlig 230 volt for å fungere. På vårt eksemplar skal det inn på punktene ni og ti.
  • Kontrolleren sender styrestrøm til reléet vårt, og denne styrestrømmen går ut fra punktene seks og åtte på vårt eksemplar. Det betyr at vi må koble disse to punktene mot SSR-en vår.
  • Til varmeelementet trenger vi også 230 volt, og en av lederne kobler vi rett i varmeelementet, den andre lederen går via reléet, før den går inn på den andre koblingen på varmeelementet. Når reléet er aktivt vil denne ekstra kretsen være lukket, og følgelig blir det varme på varmeelementet.
  • Vi må til med en siste kobling, nemlig temperaturproben. Denne har tre ledere, to røde og én hvit. Disse kobles til punktene tre fire og fem på vår PID-kontroller.

Det som er litt viktig å huske på er at varmeelementet må skrues av når vannoverflaten begynner å nærme seg varmeelementet. Vi har ikke dette på plass enda, men planen er å putte inn en vannaktivert bryter. Denne kan du sette sånn at styrestrømmen til reléet blir kuttet om vannstanden blir for lav, og dermed kuttes også den ene lederen til varmelementet.

I tillegg skal vi få ordnet en viftekjøling og en lufteventil i rammen under kjelen, slik at utstyret der blir tilstrekkelig nedkjølt.

Lurer du på hva i alle dager vi driver med? Sjekk ut første del av denne serien »

Les også