GuideEkstremkjøling for folk flest

Her kjøler vi PC-en med vann fra springen

Det blir iskaldt, og det er latterlig enkelt.

15. februar 2013, 18:00

Innhold

Introduksjon

Hva gjør du når du ønsker ekstra lave temperaturer i datamaskinen din? Overgangen fra luftkjøling til vannkjøling virker som et naturlig steg å ta. Men de fleste settene med vannkjøling gir faktisk ikke de helt store temperaturforbedringene. Grunnen er at vannet aldri vil bli kaldere enn romtemperaturen, fordi vannet som kjøler prosessoren blir kjølt av luften som går igjennom radiatoren. Skal du ha skikkelig bra vannkjøling som kjøler flere komponenter må du som regel åpne lommeboken på vidt gap.

Det kan lønne seg å ta oppvasken før du begynner.

Hvordan kan du på en billig og særdeles effektiv måte kjøle maskinvaren ned til under romtemperatur? Vel, vi har nevnt det før i både guiden vår til ekstremkjøling, og i guiden vår til en lydløs PC. Du kobler ganske enkelt vannkjølingen i PC-en din rett til vannet i springen.

Fordeler med springkjøling

Ved å hente vann rett fra springen får du en kontinuerlig strøm av kaldt vann. Du trenger i tillegg hverken pumpe, vanntank eller radiator i vannkjølingssystemet, noe som både er dyrt og plasskrevende.

Dersom du trekker ledninger et godt stykke fra selve vannkilden eliminerer du alt av støy i maskinen. Dersom du er redd for at det blir litt for lite luftflyt i systemet, kan du eventuelt ha en større vifte spinnende på lav hastighet som blir nærmest umulig å høre.

Åpenbare ulemper

Det å skulle ha PC-en på kjøkkenbenken over lengre tid hviler ganske enkelt på sin egen urimelighet. Det er jo klart at denne løsningen for de aller fleste ikke vil være særlig langvarig. Og selv om du sparer en del penger på å ikke kjøpe pumpe, radiator, vifter og vanntank, forsvinner nok de pengene fort hvis du har vannmåler i huset.

Ulempene stanser dessverre ikke der, du må i tillegg tenke litt ekstra på konsekvensene av en eventuell lekkasje. I et lukket vannsystem ender det i verste fall med at et par liter væske flyter ut. Men med kjøling fra springen risikerer du en skikkelig oversvømmelse, og alt som kan følge av skader og brannfare.

Vær forsiktig

Med de store ulempene, er nok ikke dette en langvarig løsning for de fleste. Det er heller en mulighet for de som i kortere perioder har lyst til å sette maskinvaren sin på en skikkelig ildprøve. Du får ikke de samme temperaturer som med fasekjøling, tørris eller nitrogen, men springkjøling er nok så nærme mannen i gata vil komme slike ekstreme tiltak.

Vi anbefaler sterkt å sørge for at dere har de rette delene for å gjøre noe slikt som dette på riktig måte. Potensielle lekkasjer kan ødelegge utstyr og i verste fall føre til veldig kostbare skader på boligen din. Sørg også for å teste systemet før det monteres inni en datamaskin.

Bli med på neste side for å se hva slags utstyr du trenger for springkjøling, og hvordan vi monterte vårt testsystem »

Utstyr og montering

Dersom du kun skal springkjøle én komponent, slik som prosessor eller skjermkort, er det veldig lite utstyr du trenger å kjøpe inn. Vi skulle vannkjøle både prosessor og skjermkort, og trengte derfor vannblokker til hver av disse komponentene. I tillegg måtte vi ha et par meter med vannslanger og en overgang til kjøkkenspringen som vi kunne montere vannslangen vår på.

Alt må være tett

Mannen i VVS-butikken så litt rart på oss da vi spurte om han hadde overgangene vi trengte, men fant heldigvis frem til det rette utstyret. Helt til høyre ser dere delen som festes til rett til springen, i midten er en overgang, og til venstre har vi nippelen som slangen tres på.

Det endelige resultatet, med litt rørteip for å sørge for at alt er tett, burde ligne på bildet til høyre. Denne konstruksjonen kan du så montere rett på springen, og gjerne teste med høyt trykk for å sjekke at du ikke har noen lekkasjer.

Det kan være lurt å plukke med seg noen passende slangeklemmer når du først er på VVS-butikken. Disse bør kunne skrus til skikkelig, slik at vannet presses dit det skal. Vi kan ikke presisere sterkt nok hvor viktig det er at vannkjølingen er helt tett. Med springkjøling får du mye sterkere trykk på vannet enn ved vanlig vannkjøling, så sørg for at utstyret ditt er klart for påkjenningen.

Maskinvaren som testes

Maskinen vi har valgt for anledningen er en eldre testbenk som har fått smake på et nyere skjermkort. Vi bruker prosessoren AMD Phenom II X4 955 på 3,2 GHz og det fabrikk-overklokkede skjermkortet HIS Radeon HD 7950 IceQ 3GB. Ellers har vi 4 GB med DDR3 RAM i maskinen, en FSP Everest-strømforsyning på 1010 watt og et MSI 890GXM-G65-hovedkort.

Ferdigmontert kjøleblokk på skjermkortet.

Til prosessoren bruker vi kjøleblokken som fulgte med kjølesettet Larkooler KU3-241. Til skjermkortet er vi for dette prosjektet alene blitt tilsendt en EK-FC7950-kjøleblokk fra Techbay. Dette er heldekkende og kjøler GPU-kjernen, minnet og de varme transistorene til skjermkortet.

Vi kobler det hele sammen

Etter en grundig test av systemet for å sørge for at vi ikke hadde noen lekkasjer, var det tid for å koble sammen utstyret. For de som har lekt med datamaskiner fra før de kunne stå oppreist er dette en kjapp jobb. Vi testet selvsagt vannkjølingen uten å skru på PC-en i første omgang.

Vannet går tur-retur fra vasken til datamaskinen

Vær obs på retur-vannet

Vannet som kommer tilbake fra datamaskinen og ned i sluket på vasken er det viktig å ha kontroll på. Du har ikke lyst til at denne slangen skal kunne sprette ut av posisjonen sin og vannkjøle hele kjøkkenet ditt. For ikke å snakke om skaden denne løse slangen kan gjøre med selve datamaskinen. Med høyt trykk har nemlig vannslanger lett for å leve sitt eget liv.

Alt går heldigvis bra i testen vår, og det er ikke lett å skjule begeistringen vår når vi ser at hele systemet fungerer akkurat slik det skal. Vannet renner igjennom systemet lett som bare dét. Vi målte temperaturen på vannet til vanvittige 3,8 grader celsius, noe som bør føre til veldig lave temperaturer på komponentene.

På neste side vil vi gjennomføre tester med høyt, middels og lavt trykk på vannet, og sammenligne med potent luftkjøling »

Resultater

Her er delen dere har ventet på, hva slags temperaturer kan du forvente med springkjøling? Vi vet allerede at vannet har en temperatur på 3,8 grader, og at springen kan levere et vanntrykk som selv de kraftigste akvariumpumpene bare kan drømme om. Det må jo bety lave temperaturer.

Tetmetodikk

Vi testet maskinen med full last på både prosessor og skjermkort ved å kjøre Prime 95 samtidig med FurMark. Luftkjøleren vi brukte på prosessoren i referansetesten var en Cooler Master V6 GT, og til skjermkortet brukte vi den medfølgende løsningen fra HIS, som heter IceQ. Dette er begge potente kjølere, og representerer noe av det beste du får tak i av luftkjøling.

Vi har også anslått omtrentlig prosessortemperatur vi ville fått med vannkjølingssettet Larkooler KU3-241, beregnet ut ifra prosessorens TDP på 125 watt. Dette blir jo ikke helt riktig, men gir en god pekepinn på hva slags temperatur vi ville fått med et temmelig godt vannkjølingssett.

Nok snikk-snakk, her er temperaturene på prosessor og skjermkort ved bruk av luftkjøling, estimert vannkjøling, og springkjøling i tre ulike nivåer:

Vi fant hastigheten på vannet ved å måle hvor lang tid det tok å fylle en bøtte på 10 liter med returvannet. Interessant nok ser vi at ved å gå ned fra full hastighet på 750 liter per time, til under en tredjedel, 230 liter per time, steg ikke temperaturen nevneverdig. Men går vi ned til en minimal vannhastighet, altså 25 liter per time, blir temperaturøkningen mer markant.

Sammenligner vi temperaturene med ganske potent luftkjøling er forskjellen forbløffende stor. Når du går ned fra 76 grader under load, til kun 17 grader, sier det seg selv at du har muligheten til å hente ut mye mer krefter fra maskinvaren. Her lukter det altså muligheter for bra overklokking lang vei.

Skjermkortet kommer i andrerekke

At et skjermkort er så kald at vi fryser av å ta på det, selv under 100 prosent aktivitet, er ikke hverdagskost for oss som har et intimt forhold til maskinvaren vår. Kan det bli for kaldt?

Av resultatene ser vi at lavere hastighet på vannet påvirker skjermkortet mer enn det påvirker prosessoren. Det er mest sannsynlig fordi prosessoren får forsyne seg av det kalde vannet først, mens skjermkortet må nøye seg med lettere oppvarmet vann fra prosessoren.

Bli med på siste side, hvor vi oppsummerer det vi har lært av dette forsøket »

Konklusjon

Etter en lang dag foran kjøkkenbenken er det godt å logge av og tømme slangene for kvelden. Å gå tilbake til luftkjøling vil nok aldri bli det samme igjen. Når du først har vendt deg til temperaturer på kun ett siffer, helt uten mas fra vifter, merker du raskt at en kald datamaskin er skummelt vanedannende.

Ikke bare en dans på roser

Ulempene er dessverre også tilstede, og den største er potensielle skader på deg selv, utstyret eller boligen dersom noe går galt. I tillegg er det jo uhyre upraktisk å ha PC-en stående nær et vannuttak over lengre tid. En løsning på dette er å trekke ledninger i lange strekninger, eller gjennom veggen, noe de færreste ønsker eller har anledning til å gjøre.

Et annet stort ankepunkt er at dette neppe er spesielt tiltalende for hverken kone, mann eller foreldre. Du bør kanskje også vurdere det økonomiske aspektet. Dersom du har vannmåler og betaler per liter vann du bruker, kan denne løsningen fort bli dyr i lengden.

Overlegent til sitt bruk

Hvis du bare gjør dette en gang i blant, og i kortere perioder, er det bare å teste i vei. Fordelene er at det er billig, enkelt, nesten helt lydløst og gir veldig lave temperaturer. Én vannkjølingsblokk koster ikke stort, og kombinert med alt du trenger av overganger og slanger for å komme igang, betaler du nok ikkemer enn 700 – 800 kroner. Dette er omtrent like mye som en veldig god luftkjøler koster.

Har du prøvd springkjøling?

Vi vet at vi ikke er de første til å benytte denne kjølemetoden. Så dersom noen av dere som leser denne guiden har prøvd på noe lignende selv, del gjerne deres erfaringer med oss andre i kommentarfeltet nedenfor. Fortell gjerne hva slags utstyr du bruker, hvordan det er koblet sammen, hvor stort vanntrykk du har og temperaturer du får. Hvor lenge har du brukt denne metoden, og har du møtt på noen problemer?

Har du en kommentar til artikkelen er jo selvsagt også bare å slå seg løs i kommentarfeltet. Vi synes forresten at all kjøling som medfører temperaturer som er lavere enn romtemperatur kan kalles ekstremkjøling, hva synes du? Må det fasekjøling, tørris eller nitrogen til for at det skal være ekstremt?