Vi skal teste smarthus-systemer
Her er 5 ting som er greit å vite før vi begynner.
Innhold
Se for deg en morgen som dette:
Du våkner om morgenen av taklysets behagelige, simulerte soloppgang satt til lyden av fuglekvitter, og en varmluftsovn setter inn for å gjøre tidsrommet mellom dyne og slobråk litt mer behagelig. Når du går ut av senga blir taklyset enda litt sterkere, og fuglekvitteret erstattes med dagens nyheter, mens den praktisk plasserte værstasjonen forteller deg hvordan du skal kle deg for hva værgudene på Meteorologisk Institutt har i vente for deg. Og når du går ut av soverommet slukkes lyset, og radioen slås av.
Lysene følger deg på din vei fra rom til rom, og allerede før du har kommet deg inn på badet står både radioen og lyset på der inne også, og slår seg av når du går og «følger etter» deg til kjøkkenet. Idet du åpner kjøleskapet setter kaffetrakteren i gang, slik at alt står klart til en kopp kaffe etter frokost, som du tar med inn på stua. Da slår TV-en seg på med noe du er interessert i, og mens du har fem til ti velsignede minutter før du må ut døra, blir rommet nesten umerkelig lysere, slik at du våkner enda litt mer og er klar for dagen. Men frykt ei å bli forsinket, for når klokka nærmer seg «kritisk» slår TV-en seg av og taklyset blinker som ved siste servering, og da er det bare å komme seg ut til bilen, som selvsagt er ferdig oppvarmet.
Det klassiske «hvilken-jakkelomme-ligger-nøklene-mine-i-nå-da»-ritualet er en middelaldersk skikk, og i ditt høyteknologiske hjem er det nok at du går ut døra, så sørger det smarte hjemmet ditt for å både låse, slå på alarmen og skru av alt som skal skrus av; kaffetrakter, lys, TV og det andre. Og du trenger ikke bekymre deg for å komme hjem til hverken brann, vannlekkasje, innbrudd eller rømte kjæledyr, for alt dette er under oppsyn slik at du beskjed med en gang, og kan sjekke det fra hvor enn du er, hvis det skjer noe.
Mer eller mindre mulig
I ukene fremover skal vi teste flere ulike smarthjem-løsninger som skal fikse nettopp dette for oss, men før vi går i gang tenkte vi at det var greit å legge frem våre ønsker, mål og premisser med testingen, og samtidig forklare litt grunnleggende greier for deg som er helt fersk med smarthjem.
Det vi beskrev over er et slags «idealscenario» vi har satt opp for å teste de ulike løsningene på like premisser, og ut fra det vi har testet til nå skal det være mer eller mindre mulig, men hvor sofistikert vi greier å lage det er en annen sak. For eksempel, kan vi få ovnen på soverommet til å slå seg på kun hvis det trengs, eller bare på et fast tidspunkt hver dag?
Vi skal dessuten teste mer eller mindre ferdige smarthjemløsninger av «plug-and-play» typen, slike som i utgangspunktet ikke krever elektriker eller kunnskaper om koding for å sette opp avansert automatisering. Har du tålmodigheten til å lære deg slikt er det mulig å få satt opp svært avanserte løsninger, og du kan finne mange gode tips inne på Hjemmeautomasjon-siden på Diskusjon.no, men vi skal altså se på løsninger som ikke krever riktig så mye arbeid.
Men før vi setter i gang er det greit å ha et par ting på plass:
Det er egentlig ikke smart, men tilkoblet og avansert
Undertegnede har et horn i siden på begrepet «smarthjem», for av alle sånne moteord som kommer og går, er dette virkelig ett av de mindre presise. Et mer riktig begrep ville vært tilkoblet og programmerbart. For tingene i huset gjør bare det du ber dem om, som for eksempel å starte ovnen på soverommet når det er så og så kaldt. Kjekt, men ikke direkte smart.
Smart hadde vært hvis den via søvndata fra smartklokka justerer temperaturen til den finner ut hva som gjør at du sover best. Algoritmene til Facebook og Spotify, som ut fra det du gjør der inne kan lære seg hva du vil ha og når du vil ha det, er smarte. Google Nå, som kan lære seg hvor du pleier å dra når, og gi deg nyttig informasjon ut fra det, er smart. En stikkontakt som kan slå en ovn av eller på ut fra en kombinasjon av tid, temperatur og behov (bevegelse i rommet) er helt klart mer nyttig enn bare et vanlig koblingsur, men utover det er de akkurat like dumme.
Så hva består det av egentlig?
Vi kan dele smarthjem-greiene inn i tre kategorier:
Det første er en «hub», en enhet av et eller annet slag som de ulike smarte tingene kan bruke til å snakke med hverandre, med telefonen/nettbrettet ditt og Internett. Disse må som regel kobles opp direkte til bredbåndsruteren din hjemme, og hvis du skal kombinere flere smarthjemsystemer blir det raskt mange slike «smarthubber». En for lysene, en for kameraene, en for de smarte stikkontaktene og så videre. Det er derfor en fordel for WAF-en å finne ett system med mest mulig under «ett tak», hvis du ikke kan gjemme dem i kottet.
Så har vi sensorene - smarthusets øyne og ører, og dess flere slike du har, jo mer sofistikert kan du gjøre automatiseringen av huset ditt. Her er det mye å velge mellom, men mest vanlig er sensorer for temperatur, fuktighet, vannlekkasje og brann, bevegelse, vibrasjon, lys, luftkvalitet, lyd, samt magnetsensorer som kan registrere hvis en dør eller et vindu er åpent eller lukket. I tillegg kan smarttelefonen din fungere som en sensor som kan fortelle huset hvor du er.
Og det tredje er selve «smartenhetene», de som gjør ting. Dette er i stor grad en håndfull varianter av tilkoblede lyspærer og andre lamper, som Philips Hue, fjernstyrte stikkontakter og andre strømbrytere, diverse sikkerhetskameraer og termostater (og mye mer, men dette er det vanligste). Når disse kobles sammen med sensoren kan vi for eksempel få en bevegelsessensor på soverommet til å starte en varmeovn på morgenen, men la taklyset være, og omvendt midt på dagen. Eller brannvarsleren kan slå på alle lysene i huset, samt skru av stereoanlegget, hvis alarmen går.
Det er slettes ikke alt som snakker sammen
Noen smarthjemløsninger er mer åpne enn andre. D-Links smarthjempakke baserer seg for eksempel på Z-Wave-protokollen, og kan dermed kobles til en rekke andre sensorer og enheter som bruker samme protokoll. Mens smartenhetene i Panasonics system snakker sammen over en mer lukket løsning, så der blir du i større grad låst til Panasonics egne produkter, noe som også gjør det dyrere hvis du vil skifte system. Og noen få kjører doble og flerdoble løsninger, som for eksempel norske Home Control.
I tillegg kan en del forskjellige smarthjem-løsninger snakke sammen over If This Then That (IFTTT), som vel best kan beskrives som en netttjeneste der du kan lage lenker mellom mange av de ulike smartgreiene dine, slik at for eksempel telefonen din kan si ifra når du er på vei hjem fra jobb, og dermed via noen andre smartenheter skru opp varmen i stua og slå på litt behagelig musikk når du kommer inn døra (til en viss grad i alle fall).
Men det varierer mye fra produkt til produkt hva vi kan få IFTTT til å gjøre , og som regel er det ikke så avansert som vi egentlig vil at det skal være. Vi kan for eksempel bruke IFTTT til å koble sammen kameraene fra Netgear Arlo med alarmen fra D-Link, som er fint fordi den «enkle» versjonen av Netgear Arlo har ikke alarm. Men vi kan ikke begrense det til et bestemt tidsrom, eller si at den skal gjøre det bare når vi ikke er hjemme, så da er det jo litt ubrukelig.
Senk forventningene - noe får vi rett og slett ikke til
Det meste av det vi beskrev i scenarioet øverst går an. Bevegelsessensorer og tilkoblede lyspærer i alle rom kan få lyset til å «følge deg», og en magnetsensor på kjøleskapsdøra kan skru på kaffetrakteren (så fremt du har klargjort kaffepulver og vann, og har en kaffetrakter med mekanisk av/på-knapp), og på samme måte kan vi få radioen til å skru seg på samtidig. Men vi kan ikke få radioen til å spille favorittmusikken vår fra Spotify, eller automatisk starte en eller annen podcast du liker. Da trengs det strengt tatt en mer avansert automatisering av selve smarttelefonen/nettbrettet ditt, og så langt har vi ikke funnet noen god måte å gjøre akkurat det på. Men hvis du har tips tar vi gjerne imot, som sagt så er vi litt i startgropa enda.
Det er kjekt, gøy og dyrt
Litt ekstra automatikk i hverdagen er både kjekt og morsomt, og det er kanskje den billigste måten å få leiligheten eller huset ditt til å føles litt ekstra luksuriøst. Det er kult når alle lysene i stua dimmes opp til passelig romantisk stemning av seg selv idet du slå på Netflix, og det er veldig behagelig å ikke måtte reise seg igjen fordi du har glemt å skru av musikken på kjøkkenet.
Å fikse to-tre lamper i stua og noen smartkontakter rundt omkring er overkommelig nok, men blir du virkelig bitt av basillen kan det bli kostbart. Hvis vi tar D-Link som et eksempel, så koster en smart-plugg (en sånn smart stikkontakt for å sette i stikkontakten) omtrent 400 kroner, og en multisensor som registrerer bevegelse, lys og om dører og vinduer er lukket omtrent det samme. Hvis du i snitt skal ha en i hvert rom begynner tusenlappene å balle på seg bare der, alt etter hvor stor bolig du har. Legg så til smarte lamper og lyspærer, kameraer og andre alarmer, så skal du se at pengene får ben og gå på.
Men den gode nyheten er at du kan begynne i det små, og hvis du finner ut at det er noe for deg, er det jo bare å bygge ut etter hvert. Så har du julegaveønsker for mange år fremover!
Sjekk også samletesten av robotstøvsugere: Det er i alle fall en oppgave vi ikke har noe problem med å la robotene ta over »
