På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Dette er utstyret du trenger for å reparere mobilen eller laptopen
Innhold
Det er få ting som er så kjipe som følelsen av å måtte bruke penger på ny telefon eller laptop unødig – spesielt om det er fordi man var uheldig å miste en krukke på skjermen eller mistet dingsen i dass. Eksempelvis. Og definitivt ikke hentet fra undertegnedes egen erfaring som reparatør.
Uansett årsak: dette kan fort bli dyrt, selv uten å gå til produsenten selv for å få dingsen fikset. Også tredjepartsreparatører skal gjerne ha rikelig med påslag for å fikse tingene dine. Så om du føler deg kapabel og trygg nok til å prøve lykken på å fikse ting selv, så kan det fort være mye penger å spare. Og så er det jo ganske gøy også!
Men du kan ikke bare dra frem en stjernetrekker og gyve løs. Å reparere finelektronikk krever tross alt både en del kunnskap og ikke minst spesialisert utstyr. Men det trenger overhodet ikke være dyrt – og her skal vi vise deg nøyaktig hva du trenger for ulike reparasjoner.
Først og fremst: Kunnskap
Det aller viktigste verktøyet du har i møte med enhver reparasjon er kunnskap. Uavhengig av hvor mange skrutrekkere du har eller hvor dyr arbeidsbenken din er, så har det lite å si når elektronikken din ligger med innmaten ute og kunnskapen ikke sitter inne.
Og med «kunnskap» mener vi strengt tatt ikke «erfaring». Undertegnede gjennomførte sin første reparasjon for litt over fem år siden, noe som ble grundig dokumentert her på Tek.no i saken «–Hjelp, jeg må reparare mobiltelefonen selv!».
Erfaringen? Mer eller mindre lik null. Reparasjonen? Ett hundre prosent suksessfull. Forberedelsene? Grundige.
Det er mange måter å forberede seg på, men de to kildene vi vil anbefale er først og fremst såkalte «teardowns» på YouTube samt også guidene på nettsiden iFixit. Ofte kan disse to ressursene til sammen gjøre deg trygg nok til å gjennomføre reparasjoner du slettes aldri ellers ville kunnet finne på å gjøre.
Av YouTube-kanaler vil vi peke ut JerryRigEverything som en spesielt god ressurs, spesielt videoene der han tar fra hverandre telefoner og andre dingser. Ikke fullt så mye videoene der han destruerer dem.
Så kan du også finne en lang rekke detaljerte guider her på Tek, alle under merkelappen («taggen») «reparasjon». Og bare for å ha det sagt: undertegnede har tabbet seg kraftig ut lenge etter at reparatørkarrieren startet. Bare ta en titt på denne reparasjonen, der manglende kunnskap forårsaket ekstrakostnader og store forsinkelser i reparasjonen.
Et grunnleggende reparasjonssett
En annen god ting du kan få ut av ditt nye forhold med iFixit er et grunnleggende reparasjonssett. Du trenger heller ikke kjøpe det direkte fra iFixits amerikanske nettsider; mange norske nettbutikker tar inn store deler av deres sortiment direkte i sine nettbutikker. Med «grunnleggende» mener vi ett av reparasjonssettene som inneholder de helt, vel, grunnleggende redskapene som brukes i omtrent alle reparasjoner.
Dette er en kort liste over redskaper undertegnede selv bruker i nær sagt alle situasjoner der vandalisert elektronikk og et sterkt ønske om å av-vandalisere nevnte elektronikk er involvert:
- Sorteringsbrett – Kanskje det aller mest grunnleggende i en reparasjon. Du MÅ sortere delene du tar ut fra en telefon, PC eller annen dings. Ellers vil du fort klø deg i hodet over hvorfor det er syv ekstra skruer som tilsynelatende ikke har noen plass, eller hvor i all verden det ble av frontkameraet. Og nei, et papirark er ikke en erstatning. Plutselig puster du litt for hardt på arket og – vips – så er delene på gulvet.
- Skrutrekkersett for finelektronikk – En god skrutrekker er aldri til å kimse av. Den bør ha et godt grep, ha en standard (og helst magnetisk) festemekanisme for bitsene, en roterbar topp (for å kunne legge press samtidig som man skrur) og et hull for momentøkning. Sistnevnte er veldig nyttig for skruer som sitter ekstra godt fast.
- Plastredskap – Plastplektere er blant de aller nyttigste redskapene for elektronikkreparasjon, spesielt for å skjære løs skjermer eller for å få løs hovedkort. Pirkeredskaper i plast for å løfte opp tilkoblinger og andre deler er også helt essensielle.
- Pinsett – En enkel pinsett i metall for finjustering av deler kan være veldig nyttig. Voksne menneskefingre kommer som kjent ikke i millimeterstørrelse, og nyfødte egner seg dessverre svært dårlig som reparatører.
- Sugekopp med løftering – Nyttig for å få tak på skjermer og paneler som ellers ikke har noen løftepunkter.
Du trenger ikke et enormt utvalg bits til skrutrekkersettet ditt, for de aller fleste dingser benytter standard Philips-skruer. Skal du reparere Apple-produkter må du fort kjøpe et helt eget sett for Apples egne standarder, dog.
Den gode nyheten er at ingenting av dette trenger å koste mye. Undertegnede brukte et par hundrelapper på et slikt sett for fem år siden, og bruker stadig alle de samme redskapene i dag.
Hårføner, eller helst en varmepistol
Det neste på listen vår, og som vi også regner som helt essensielt, er en eller annen form for konsentrert varme. Med dét mener vi første og fremst en varmepistol, enten en laget spesifikt for elektronikkreparasjon eller en pistol ment for fjerning av maling. Sistnevnte er typen undertegnede har brukt i lang tid, og ble i sin tid kjøpt fra Biltema for rett under to hundrelapper.
Du kan også bruke hårføner, men problemet med dét er først og fremst at du ikke har noen mulighet til å konsentrere varmen der den trengs. En hårføner er designet for å spre varmen over et stort område, og det vil således ta både lang tid og ikke nødvendigvis bli et godt resultat. Dette er spesielt sant dersom du må fjerne en skjerm eller en glassoverflate for å komme inn til delen som skal byttes.
Dette gjelder eksempelvis samtlige av Apples iPhoner og iPader, der skjermen må av for å bytte for eksempel batteri, ladeinngang eller kamera. Om du ikke varmer opp limet rundt skjermen skikkelig vil du fort ende opp med mange små skjermbiter i stedet for én stor skjerm.
Det er også svært nyttig for å løse opp lim under batterier, flate kabler og dekkmaterialer på innsiden av elektronikk.
Aceton og isopropanol (blårens)
Det er imidlertid ikke alle typer lim der varme er svaret. Avhengig av typen produkt du skal reparere kan det fort være veldig nyttig å ha sterkere lut i bakhånd – og da snakker vi om kjemiske midler.
De to midlene undertegnede stort sett alltid har i skapet er aceton, bedre kjent som neglelakkfjerner, og isopropanol – også kjent som blårens. Begge deler er lett tilgjengelige i norske butikker og nettbutikker, og koster lite.
Mange vil nok også ha dette stående helt uavhengig av elektronikkreparasjoner, ettersom isopropanol er et svært vanlig fettløsende middel. Det fordamper fort, er trygt å bruke med nær sagt all elektronikk og egner seg godt til å fjerne alt fra fingerfett til mange typer bindemidler som lim og annet klin.
Så før du kjøper to liter blårens fra jernvarehandelen på hjørnet kan det fort hende at nær slekt har nettopp dette stående i garasjen. Og du trenger overhodet ikke mye – over fem år har undertegnede brukt rundt en halv liter, og da på langt flere reparasjoner enn de de fleste gjennomfører i løpet av en hel livstid.
Aceton (se toppbildet i saken) er som nevnt brukt i mange neglelakkfjernere, så det kan fort hende du kjenner noen som har dette stående. Bare vær obs på at ikke alle neglelakkfjernere benytter dette middelet, så sjekk før du gyver løs.
Andre småting du kan få bruk for
Tingene over er i all hovedsak det vi mener er det du vil få bruk for, men det er mange andre ting som kan sørge for lettere reparasjoner eller være nyttige «quality of life»-verktøy.
Høyt på lista vår her står dobbeltsidig teip av mange ulike størrelser. Undertegnede kjøpte for et par år siden fem ruller med ulike størrelser dobbeltsidig teip for finelektronikk, og det er ofte veldig nyttig for å feste batterier, hovedkort eller kamera på plass på innsiden av telefoner – eksempelvis.
Det har seg nemlig slik at mange elektronikkprodusenter ikke designer produktene sine for at de skal kunne åpnes og tas fra hverandre, og benytter festemidler eller elektronikkteip som i praksis er ubrukelig det sekundet de demonteres. Et godt eksempel på dette er limet Apple benytter under batteriene på mer eller mindre alt de lager. Er limet borte, er det ingenting som hindrer batteriene fra å rangle rundt som en lottokule på innsiden av dingsen etter endt reparasjon.
Og som Samsung nok kan skrive under på: er det én ting du ikke vil tulle med på innsiden av elektronikk, så er det batterier. Ellers kan resultatet bli eksplosivt – bokstavelig talt.
Ellers kan vi anbefale små biter svamp for å lage dempere når nye deler monteres, eksempelvis i hulrom der det er fare for gnisning eller at deler kan ristes løs over tid. Det kan også hjelpe til med å legge press på kontakter som ellers kan risikere å miste kontakten (en teknikk elektronikkprodusenter også benytter rikelig i produktene sine).
En liten klut kan også være fint for å påføre isopropanol eller tørke opp søl, samt også en brekkebladkniv (Stanley-kniv) for å skjære løs lim eller få tak i den første glipen mellom en telefonskjerm og -ramme.
Til sist: hvor kan man kjøpe deler?
All right, du har alt utstyret – men hvor kan du skaffe delene du trenger for å reparere elektronikken? Her har du et par valg, og de fleste er utenlandske. Først og fremst er eBay, som har et bredt utvalg deler fra de fleste steder i verden med varierende kvalitet og leveringstid.
Som regel er det billigst dersom du kjøper fra Kina, men det er ofte lang leveringstid og erfaringsmessig er kvaliteten også ofte dårligere. Det er gjerne mindre lyssterke skjermer, dårligere presisjon i delenes konstruksjon og ellers andre haker som kommer med den lave prislappen.
Derfor er ofte svaret å kjøpe fra eBay, men se etter deler som sendes fra for eksempel Tyskland og Storbritannia. Prisen er ofte høyere, men leveringstiden kort og kvaliteten høy.
Det finnes også noen alternativ her til lands, først og fremst gjennom nettsiden Teknikkdeler.no. Dette er et relativt nytt tilbud her til lands, og nevnes ikke her fordi vi i Tek har noen tilknytning til dem. Vi nevner det rett og slett fordi det er det eneste tilbudet som kommer i nærheten av samme utvalg som du finner internasjonalt. Så sjekk gjerne denne nettsiden før du begir deg ut på den utenlandske eteren.
