Å fotografere i høyden – Del II
I forrige artikkel finner du liste over fotoutstyret jeg hadde med meg, og jeg snakket litt om de ulike objektivene. Men det kanskje viktigste verktøyet er selve kamerahuset.
Jeg hadde med det helt nye Canon EOS 30D. Man skal normalt ikke ta med seg kameraer man ikke er kjent med på en slik tur, og jeg hadde fått kameraet bare en uke før, men siden jeg tidligere hadde hatt det nesten identiske EOS 20D, så var jeg allerede kjent med kameraet da jeg fikk det.
Hvilket kamera
Jeg lurte lenge på om jeg skulle ta med meg en lettere modell, som for eksempel EOS 350D, men jeg valgte EOS 30D av tre grunner. Den viktigste grunnen var for ergonomien Kameraet har langt bedre ergonomi enn lillebroren. Selv om jeg ikke hadde til hensikt å miste kameraet i bakken, er det ikke til å stikke under en stol at kameraet er mer solid, og mekanisk bedre. Siden jeg ikke kunne ta med meg et ekstra hus i tilfelle noe gikk galt, var det betryggende å ha med et solid kamera. Den tredje grunnen var at det var en helt ny modell, og det ville være mer interessant, både for dere og for meg å få testet det.
Kameraet fungerte prikkfritt hele veien. Annet er egentlig ikke å forvente, men man kan aldri være helt sikker. Det var mye rart vær, og mye lave temperaturer. De færreste kameraer er garantert for kuldegrader, men som mange før meg har erfart, var ikke det noe problem.
Nytt med EOS 30D
Batterikapasiteten går ned når batteriet blir kaldt. Jeg tok ca. 1000 bilder på turen – langt de fleste i RAW + JPEG (Large, fine). EOS 30D klarte dette på ett batteri. Det var meget overraskende. Jeg var på forhånd usikker på hvordan det ville takle kulden, og hadde med 4 batterier + lader. Det var altså unødvendig. To fulle batterier hadde vært nok (Ett egentlig, men det var ikke mye strøm igjen på det på slutten, og hadde jeg ikke vært syk de siste to dagene, hadde jeg kanskje trengt et batteri til).
Da EOS 30D ble lansert, var mange naturligvis skuffet fordi forbedringene var så små fra EOS 20D. Men bortsett fra bedre batterikapasitet, var det én ny funksjon som var svært viktig for meg, og det var punktmåling av lyset. Under vanskelige forhold, er det ikke lett å vite hvordan kameraet forholder seg til evaluerende lysmåling. Da vil punktmåling gi deg muligheten til selv å fortelle kameraet hvor du vil ha korrekt eksponering – hvilken del av bildet som er viktigst for deg. I et område må så mye lys himmel og mørk skog og personer med lys himmel eller lys fjell bak, var dette nyttig. Punktmåling er en undervurdert lysmålemetode, særlig fra Canons side, som er så gnien når det kommer til å utstyre kameraene sine med denne funksjonen.
God form er viktig
Som nevnt i forrige artikkel, veide utstyret mye. Det var dager jeg slepte på alt sammen, men ble så sliten at jeg sjelden orket å ta noen bilder, eller kreativt lete etter gode motiver. Ingen bilder er så dårlige som de som ikke blir tatt, og ingen kameraer er så dårlige som de som ikke blir brukt. Noen ganger hadde det derfor vært bedre å bare hatt et kompaktkamera. Men det kommer an på formen din, høyden og dagsformen. Hvis jeg merket om morgenen at jeg hadde en litt dårlig dag, la jeg ofte teleobjektivet på oksen, så jeg sparte litt vekt. Det var det objektivet jeg brukte minst, og jeg hadde med meg en kompakt ultrazoom hvis det skulle knipe. 5 objektiver var generelt i meste laget å bære på, men akkurat passe når det kom til å dekke de fotografiske behovene. Konklusjonen er derfor kanskje at du bør være i bedre form enn jeg var hvis du skal gjøre det på denne måten.
Væravhengig
I godt vær er fotomulighetene enorme. Landskapene er rett og slett enorme. Du er omgitt av fjell som er så høye at du kan få kink i nakken av mindre. Skuffelsen er derfor desto større når være er dårlig, og skyer ødelegger både for lyset og for utsikten. Vi var ikke spesielt heldige med været, og det gjorde sitt til at jeg ikke tok så mange bilder som jeg hadde forventet. Mye overskyet, noe regn og en del snøvær var ikke det jeg hadde ønsket meg. Vi gikk opp på Kala Pattar, på drøyt 5600m, for å få fantastisk utsikt til Everest og Lhotse. Men da vi kom opp dit, var det plutselig mye skyer, og et bilde med kompaktkamera var alt jeg rakk før omtrent hele Everest var pakket godt inn og usynlig. Til tross for oppoverbakkene, føltes det derfor som en nedtur å ha båret flere kilo fotoutstyr opp til toppen, for så å bli avspist med omtrent ingenting.
De dagene det var godt vær, var det mye å ta bilder av. Men som nevnt, kunne det være vanskelig med eksponeringen, i og med at det var så store forskjeller på mørke og lyse områder. Å få riktig eksponering av både forgrunn og bakgrunn var nesten umulig. Når jeg fotograferte mennesker, kunne jeg noen ganger bruke den innebygde blitsen til å lyse opp ansikter, men det var ofte ikke nok, og noe jobb i Photoshop må påregens for å gjøre dette så bra som mulig. I slike tilfeller er det godt å ha en RAW-fil å bearbeide. Der er det mye mer å gå på enn i en JPEG-fil. Kameraet tar bilder med 14 bits fargedybde pr. kanal, mens JPEG-fila blir lagret med 8 bits fargedybde. Med RAW har man med andre ord mye mer informasjon å benytte seg av i vanskelige situasjoner. Særlig er dette effektivt på overeksponerte områder.
Her er et eksempel på forskjellene man kan få. På RAW-bildet til høyre, har jeg justert ned eksponeringen i konverteringsprogrammet, og deretter gjort forgrunnen litt lysere i photoshop. På den måten blir himmelen og fjellet riktig, og det går greit å gjøre forgrunnen litt lysere. På JPEG-bildet er himmelen brent ut, og det er ingen informasjon der. Derfor kan man ikke hente ut informasjon fra overeksponerte områder på samme måte som fra undereksponerte. Siden jeg har både RAW og JPEG fil av bildene, kan jeg bruke de JPEG-bildene som er bra, og så kan jeg bruke RAW-filene når det er bilder som krever redigering, eller til blinkskuddene som skal forstørres opp. Da får man både i pose og sekk. Ulempen er egentlig bare at det tar mye plass på minnekortet, og ved seriebilder blir bufferet i kameraet fortere fullt.
Jeg tror jeg skal klare å tyne utav meg en artikkel til. Den vil handle om kompaktkameraene jeg hadde med meg, og hvordan de fungerte.
Takk til:
The Norwegian Lhotse Expedition 2006 - For å ville ha meg med på denne turen
Canon Norge - For å bidra med kameraer til klartrerne
Nye Expo Service - For raust å se til at klatrerne har nok minnekort.
Olympus Norge - For å sikre klatrerne backup med analoge kameraer
eFront.no - For å låne ut en Panasonic Toughbook til test og bruk underveis
Lonely Planet - For reiselitteratur, så redaktøren ikke går seg bort.
Panasonic Norge og Sony Norge - For velvillig utlån av kameraer de risikerte å ikke få tilbake
