For sikkerhets skyld
Forbausende mange bruker titusenvis av kroner på fotoutstyr, fotokurs og fotoreiser, men risikerer å miste alt de har av bilder fordi de ikke bruker en krone på å sikre dem mot uhell. En god backupløsning trenger ikke å koste en formue, og når ulykken er ute vil det være vel anvendte penger. Selv om man har et forholdvis begrenset budsjett vil man komme langt med forholdsvis lite, bare man har gode rutiner.
Ut på tur
Det er på mange måter mens man er ute og fotograferer aktivt at det er vanskeligst å sikre seg mot tap av bilder. Man kan ikke ta backup for hvert bilde man tar, i alle fall ikke dersom man skal få mest mulig utbytte av de situasjonene som motte oppstå og motivene som dukker opp og forsvinner stadig vekk. Det finnes imidlertid ting man kan gjøre for å minimalisere både sjansen og omfanget.
Noen kameraer har to minnekortplasser, og noen av disse kan skrive til begge to samtidig. Enkelte kan skrive dobbelt, slik at både RAW og JPG skrives til begge kort, mens andre vil kun være med på å skrive RAW til det ene og JPG til det andre. Det er selvsagt best å ha en backup av alt, men også en sikkerhetskopi av JPG-filene er langt bedre enn ingenting, dersom minnekortet med RAW-filene skulle ta kvelden på et kinkig tidspunkt. Uansett er dette en fremragende sikring mot tap, og dersom du har budsjett til å kjøpe et slikt kamera bør du også ha penger til å kjøpe minnekort nok til å utnytte denne muligheten.
Selv om kameraet ditt kun har en enkelt minnekortplass bør du ta både RAW og JPG samtidig, om du har muligheten til det. Du mister riktignok begge deler dersom minnekortet dør, men også senere kan du miste RAW-filene og stå der med ingen ting dersom du ikke lagret JPG-filene også.
Selv om du har et kamera som ikke kan lagre både RAW og JPG samtidig, er det flere ting du kan gjøre for å sikre deg på tur. For det første bør du ta med deg nok av minnekort, og holde deg unna tvilsomme merker. Kjøper du billige minnekort på eBay, bør du være klar over at det florerer med falske minnekort der. Ikke falske som i at de ikke er minnekort, men falske som i så dårlig kvalitet at det merket de utgir seg for å være ikke ville vurder å gå god for dem engang. Ofte vil disse konke tidlig, og ta med seg bildene dine. Husk at minnekortet er der bildene dine lagres før du har mulighet til å ta en sikkerhetskopi, så ikke spar unødig på grunkene her. Kjøp kvalitet og trygghet, og sørg for at du benytter de beste minnekortene dine først. Ha gjerne noen rimeligere eller eldre minnekort i bakhånd, fast liggende i fotobagen eller lommen på reisejakken, bare sånn i tilfelle, men kjøp nye minnekort av og til, og pensjoner de gamle dersom de begynner å oppføre seg rart.
Det kan også være tryggere å ikke kjøpe FOR store minnekort. På den måten mister man ikke tusenvis av bilder, men bare noen hundre, dersom minnekortet dør på verst tenkelig tidspunkt. Undertegnede har for eksempel ett 16 GB SanDisk Extreme Pro som "hovedkort" som står fast i kameraet, og en mer eller mindre "pansret" minnekortholder med tre 8 GB SanDisk Extreme III og ett 8 GB SanDisk Ultra II som reserve. Som ekstrakort i krisetilfeller har jeg i tillegg en holder med mine to eldste 8 GB-kort i, i tillegg til en samling kort på 2 og 4 GB som ligger jevnt fordelt i mine ulike kamerabager. I tilfelle jeg skulle være et surrehue har jeg da i alle fall NOE å fotografere med, så får jeg heller ta det som en øvelse å begrense meg til å kun ta de aller nødvendigste bildene.
Når jeg er på fototur sletter jeg aldri bilder fra minnekortene før de skaal brukes igjen. På den måten har jeg en ekstra sikkerhet dersom alt av backup og sikkerhetskopier skulle gå "åt skogen". Det beste er selvsagt å ha med seg både bærbar PC og ekstern harddisk, og legge en kopi av bildene på begge to, men det er ikke alltid like praktisk når man er på tur og har livet i en ryggsekk. Da kan det være smart å benytte seg av en mer portabel og plassbesparende løsning i form av en batteridrevet enhet med skjerm og kortleser. Det finnes mange av disse på markedet, i alle prisklasser, og i april 2009 testet vi to av disse. Selv bruker jeg en aldrende Creative Zen Vision med CF-kortleser (SD-adapter finnes også), 30 GB harddisk og utskiftbart batteri. Med et par ekstrabatterier har jeg mer enn nok strøm til å fylle opp hele harddisken med sikkerhetskopi av bildene mine, og selv om den ikke kan vise RAW-filene, så kopieres de over likevel. I tillegg spiller den både film og musikk, og fungerer som radio og diktafon. Ikke en dum sak for en journalist på tur, med andre ord.
Hjemme best?
Men hva når en er hjemme og har kopiert bildene over fra minnekort til deres permanente lagringsplass? Hvordan skal man best sikre seg da?
Vår søsterside Hardware.no har en generell guide om sikkerhetskopiering, men ikke spesielt med fotografier i tankene. Sånn generelt er det to ting man bør sørge for: Orden, og sikkerhet.
Orden vil si en kombinasjon av systematikk i hvor filer lagres, og oversikt over bildene. Det siste finnes det en del programmer som tar seg av, som for eksempel Adobe Lightroom og Aperture, bare for å nevne de vanligste, og med disse kan man også drive enkel bildebehandling og ganske grundig kryssreferering basert både på metadata i filene og egne nøkkelord.
Dersom man har mulighet til det, bør man ha en egen harddisk for lagring av bilder, og på den harddisken bør man ha et visst minimum av mappestruktur og -system. Noen kameraer bruker samme navnekonvensjon, og noen begynner på nytt på filnavnrekken etter 9 999 eksponeringer, og begge deler kan føre til overskriving av eldre bilder dersom man ikke er forsiktig. Undertegnede har valgt å lage egne mapper for hver måned og år, men dersom man fotograferer mye kan det være hensiktsmessig å basere strukturen på ukenummer eller dato. Uansett, bildene blir deretter importert inn i Lightroom uten å flyttes, og lagt i grupper og kryssreferert alt etter sted, anledning, motiv eller tema. Databasen som inneholder dette blir også sikkerhetskopiert inn på bildedisken hver gang Lightroom startes opp (i neste versjon, v3.0 er dette flyttet til når programmet avsluttes), og å importere den ved et eventuelt senere behov er en enkel sak.
Om du lagrer bildene dine på en intern eller ekstern harddisk, bør du uansett sørge for en ekstra backup, noe som oftest er mest praktisk å ha eksternt. Dette er enklest om du har to identiske disker, og kopierer slik at innholdet også er identisk, slik at en havarert bildedisk lett og raskt kan byttes ut med sikkerhetskopien, og du kan på få minutter fortsette å jobbe med bildene dine. Det tryggeste er nok å benytte såkalt speiling, også kjent som RAID, men dette er ikke noe alle verken har behov for eller ønsker å sette seg inn i. Et godt alternativ er å mer eller mindre manuelt sørge for at backupdisken er identisk med bildedisken, men den innebygde kopieringsrutinen i Windows egner seg ikke så godt for dette. Windows 7 er noe bedre enn tidligere versjoner, men vi vil likevel anbefale at man bruker et dedikert backup-program til dette. Ett eksempel er SyncBack som finnes i flere versjoner, blant annet en som er gratis. SyncBack kopierer bare det som ikke allerede er kopiert, og man kan også justere programmet til å foreta ulike former for sikkerhetskopiering, avhangig av hva man ønsker. I tillegg kan det blant annet kopiere til en ftp-server, noe som kommer inn under neste avsnitt:
Borte bra!
For hva om ulykken VIRKELIG er ute, og tar med seg ikke bare bildedisken men også sikkerhetskopien? Brann eller vannskader er bare to eksempler på ting som kan skje og som kan fullstendig ødelegge en sikkehetskopi som ligger hjemme, og da er den innlysende løsningen å ha en sikkerhetskopi liggende et annet sted, noe som på godt utenlandsk er kjent som en "off-site backup".
Det finnes flere løsninger for dette, og de fordeler seg stort sett i to hovedgrupper: Opplasting, og fysisk flytting av harddisk. Førstnevnte kan SyncBack som nevnt ta seg av, dersom man har tilgang til en ftp-server med stor nok kapasitet, men det finnes også en rekke løsninger på nett. Noen er gratis for en forholdvis liten lagringsmengde, men om du har tusenvis av bilder fordelt på hundrevis av GB, må du pent betale for det. Ulempene med disse løsningene er først og fremst at du ikke har noen reell kontroll med hva som skjer med bildene dine når de ligger på en annens maskin, og i tillegg kan det ta månedsvis å laste opp alle bildene dine første gangen, med mindre du har tilgang på en temmelig rask opplastingslinje. Prisen kan også samlet sett bli stiv i lengden om du har mye som skal lagres.
Derfor har undertegnede valgt å satse på det andre alternativet, nemlig å ha en tredje identisk harddisk som sikkerhetskopi nummer to. Hver gang nye bilder legges inn på bildedisken og Lightroom-databasen oppdateres og sikkerhetskopieres, blir også sikkerhetskopien på den eksterne disken oppdatert, og tatt med til jobb dagen etterpå. Der ligger det fra før en identisk harddisk med alt innholdet slik det var før siste oppdatering, og denne disken tas samme dag hjem og oppdateres slik at jeg har tre disker med identisk innhold, hvorav en ligger på jobb og en hjemme, i tillegg til bildedisken som fungerer som primærlagring. På den måten er jeg sikret mot det meste og kan tåle det meste av katastrofer uten å risikere mine dyrebare bilder.
Aldri sur?
Ingen metode for sikkerhetskopiering er 100% trygg, men for en rimelig penge er det mulig å sikre seg temmelig bra mot tap av bilder, og det uten den helt store kunnskapen. For en tusenlapp eller tre, avhengig av budsjett og behov, kan du sikre deg mot å miste det som er både årsak og resultat av fotohobbyen din, nemlig bildene. Og det er jo hele poenget, ikke sant?
