Til hovedinnhold

Vi tester: Blir en SSD treg av å være smekk full?

Vi har satt en ny myte på prøve.

Innledning

«Rydd opp på harddisken», er det flere som alltid forteller deg når du introduserer den trege datamaskinen din for dem.

Grunn til bekymring?

En uskreven regel blant datafolket sier nemlig at man aldri skal fylle en harddisk til mer enn 90 prosent av den totale kapasiteten dens. Det skal altså til enhver tid være minst 10 prosent ledig kapasitet på harddisken for at den skal ha det bra inne i datamaskinen din.

Og hvorfor ikke, det gir jo mening at diskene trenger litt slingringsrom for å yte best mulig – akkurat som at vi mennesker sliter med å komme oss fra A til B om folk står som sild i tønne i kø på vei til jobb – er det nærliggende å tro at data på diskene dine finner veien til minnet raskere om det er plass til at de kan ta noen snarveier.

Det finnes også tusenvis av nytteprogrammer som lover deg både gull og grønne skoger bare du lar det feie over datamaskinen din en gang i ny og ne for å fjerne gamle filer.

Vi fylte godt opp på disken før testen.

Men er egentlig full disk synonymt med en treg datamaskin? Eller er dette kun en tanke plassert i hodene våre av programvaregiganter og harddiskprodusenter som vil selge oss tjenester og nye produkter? Dette ønsket vi å få klarhet i én gang for alle:

Myte: En full harddisk eller SSD yter dårligere.

Testkaninene. En forholdsvis kjapp harddisk, og en lynrask SSD. Foto: Hardware.no.

Slik testet vi

Vi plukket ut et par kandidater til å bistå oss i testen. Én harddisk av type Western Digital Black som snurrer med 7200 omdreininger i minuttet, og én Corsair Neutron GTX-SSD. Begge diskene har vært i bruk tidligere, noe som hjelper til å gjøre testen representativ for forholdene ute hos folk flest, hvor en helt ny og optimalisert disk uansett er sjelden vare.

Vår test-SSD ble satt opp med et Windows 8-oppsett vi har brukt noen måneder allerede, samt nødvendig programvare, slik at innholdet representerer en normalt PC som allerede er kjørt litt inn. Deretter ble alt innholdet klonet over til den tregere snurredisken.

Testen vår gikk altså ut på å teste ytelsen til både harddisken og SSD-en da de var henholdsvis halvfulle og smekk fulle.

Tanken bak å måle ytelsen hos både en SSD og harddisk, var at vi også ønsket å se om det eventuelle ytelsestapet var større hos ett av lagringsmediene.

Bli med over til side to, så setter vi myten på prøve og konkluderer >>

Test og konklusjon

For å måle forskjellen mellom den halvfulle harddisken og den fulle harddisken, samt mellom den halvfulle SSD-en og den fulle SSD-en, benyttet vi oss først av ytelsestestprogrammene ATTO og Anvil. Disse programmene gir oss svar på hvor godt de to diskene jobber ved å utføre diverse skrive- og leseoperasjoner.

I ATTO ser vi etter den høyeste lese og skrive-verdien.

Videre målte vi tiden mer dagligdagse oppgavene tok, som oppstart og nedstengning av Windows. I tillegg fyrte vi opp spillet Hitman: Absolution, hvor tiden det tok å laste første brett fra harddisken til videominnet hos de nå fire ulike diskkonfigurasjonene, sirlig ble notert ned.

Overraskende resultat

Å synse om at noe er kjappere eller tregere enn noe annet er én ting – men å påvise det noe helt annet. Men med det enkle ytelsestest-programmet ATTO kunne vi lese av de harde fakta. ATTO forteller kort og greit hva lagringsmediumets maksimale overføringsytelse er.

Programmet sjekker lagringsmediumets ytelse på filer fra 512 byte til 8 megabyte, og vi har notert det raskeste resultatet for hver konfigurasjon.

Som vi ser av SSD-grafen fra ATTO, holder skrive og lese-hastighetene seg omtrent på stedet hvil. Morsomt nok virker det dog som om harddisken vår fikk et lite spark i rumpa av av alle filene vi lastet den med. Den yter nemlig marginalt bedre i ATTO når den er full enn halvfull.

Neste test ut er Anvil's Storage Utilities. Testen dette programmet utfører kan litt forenklet beskrives som et tverrsnitt av flere andre tester, som måler både IOPS, responstid og forskjellige hastigheter over ulike typer og datastørrelser.

Dette programmet gir én poengsum for hvordan SSD-en yter på lesing av data, og én for hvordan den klarer seg ved skriving – samt en totalsum, som bare er disse to sammenlagt.

Vi testet først de halvfulle diskene, men når vi skulle måle ytelsen til våre smekkfulle lagringskamerater måtte vi frigjøre noe plass, slik at programmet kunne utføre testene sine. Anvil krever nemlig 1,4 gigabyte ledig plass for å kjøre, og da ble det jo slik.

Her kjører vi en runde i Anvil, og i denne runden har testprogrammet masse plass å boltre seg på.

I Anvil ser vi av grafene at de fullstappede diskene våre her virkelig traff veggen. Verdien på målingene ved skriving ble omtrent halvert. Grafene viser den totale lese- og skrive-poengsummen lagt sammen, men av andre data som er interessante kan vi nevne den sekvensielle lesehastigheten som falt med omtrent 100 megabyte per sekund.

Runde to i Anvil. Programmet krevde en del hundre megabyte for å i det hele tatt kjøre, men det er betydelig trangere om plassen enn ved forrige test.

Ved sekvensiell lesing leser SSD-en filer svært raskt, fordi de allerede står oppstilt i kø, klare for å bli behandlet av SSD-en.

Det andre interessante som SSD-målingen viste oss, var hvordan den sekvensielle skrivehastigheten falt i kjelleren når den var full. Hastigheten gikk fra 350 megabyte per sekund, til nærmest latterlige 2,8 megabyte per sekund. Også skriving av de minste filene på 4 kilobyte gikk godt på trynet, da hastigheten ved skriving av disse godt over halverte seg.

Liten forskjell i praksis

Syntetiske målinger kan si mye, men de reflekterer ikke alltid normal bruk av datamaskinen. Derfor utførte vi en rekke mer hverdagslige og praktiske tester, som gir et mer relevant og virkelighetsnært resultat. Vi målte alle de praktiske oppgavene fem ganger, og presenterer i grafene under et tverrsnitt av verdiene vi opplevde.

Her måler vi hvor mange sekunder diskene våre bruker på å laste inn startskjermen i Windows 8, fra vi trykker inn «på»-knappen til maskinen. Etter flere runder kan vi se at forskjellene i oppstartstiden med henholdsvis fulle disker og halvfulle disker, er minimale.

Den knepne seieren gikk til diskene med ledig plass, men i praksis er ikke forskjellen merkbar. I gjennomsnitt var den halvfulle SSD-en 0,3 sekunder raskere enn den fulle, og den mekaniske harddisken omtrent 1,3 sekunder kjappere til å laste Windows, enn sin fylte dobbeltgjenger.

Da vi målte tiden Windows brukte på å avslutte, forventet vi lignende resultater som for oppstart-målingen. Slik ville det seg ikke, og mens SSD-en vår faktisk trivdes aller best i trengsel, skulle nok harddisken vår ønske seg litt mer pusterom. Grafene går altså litt mot hverandre for de to lagringstypene, men uansett er de praktiske forskjellene også her så små at det ikke kan sies å være signifikant forskjell på en fullstappet og en halvfull disk.

I gjennomsnitt avsluttet Windows et halvt sekund raskere når SSD-en vår var full. Harddisken vår opplevde det stikk motsatte, og brukte 0,4 sekunder mer på å stenge ned operativsystemet mens den var full.

Vi ønsket videre å utføre en mer krevende måling, og vi bestemte oss for å laste inn et krevende spill fra diskene. I mange tilfeller er det jo også nettopp spill som stjeler harddiskplassen, og om vi kunne finne signifikante forskjeller i lastetidene her kunne vi rettet en advarsel til våre spill-lesere. Men som vi skal se av grafene kan vi heller ikke her påvise noen forskjell.

Vi valgte Hitman: Absolution for vår ytelsestest. Dette spillet er relativt krevende, fordi mye data skal skrives fra diskene til minnet før spillbrettene er klare. Vi målte tiden det tok å laste inn det første brettet.

Under ett sekund skiller konfigurasjonene våre, noe som absolutt ikke er merkbart mens man venter på at spillet skal lastes inn fra diskene. Men også her, tross de små forskjellene mellom SSD og harddisk, velger de to diskene å gå hver sin vei. Mens SSD-en igjen yter marginalt bedre når den er fylt opp av data, kan man i alle fall av grafene se en negativ utvikling hos vår mekaniske venn i samme tilstand.

Sann/ usann?

Etter å ha satt både den klassiske snurredisken og en moderne SSD på både syntetiske og praktiske prøver, ser vi at det er lite hold i påstanden om at diskplass har stor betydning for datamaskinens ytelse. I en av de syntetiske testene gikk tydelig SSD-ens sekvensielle lesehastighet og skrivekapasitet på en real smell da vi fylte den til randen med filer. Denne smellen merket vi dog minimalt til under vanlig bruk av datamaskinen, og verken Windows eller spill ga uttrykk for å være ukomfortable.

En del av grunnen til at både operativsystem og spill til tross for det sprekkferdige lagringmediet fortsatt presterte godt, kan skyldes at det å ikke kjøre mange krevende programmer samtidig var en del av testen. Om vi hadde gjort dette ville minnet på datamaskinen vår etterhvert gått tomt, noe som raskt kunne slått på bremsene for festen.

Da vi brukte all ledig harddisk-plass ble det nemlig ikke noe ledig rom igjen for sideveksslingsfilen, som er en funksjon som gjør at lagringsmediet kan brukes som oppbevaringsplass for informasjon som ikke får plass i maskinens hurtigere minne. I praksis vil nok dette ikke skje for noen, da det i dag er vanlig med såpass mye minne at du virkelig skal være ekstrembruker for å fylle det opp.

Som vi har sett av målingene våre har en en smekkfull disk overhodet ingen praktisk innvirkning på ytelsen til maskinen din. Og så lenge du har nok fysisk minne på maskinen din, eller lar være å kjøre mange tunge oppgaver samtidig, kan vi her og nå avkrefte myten om at en full harddisk gir dårlig ytelse.

I hele sommer har vi avkreftet myter, men fikk du med deg hvordan det gikk da vi var på besøk hos HiFi-klubben? Der badet vi nemlig en harddisk i magnetisk stråling >>

annonse