Til hovedinnhold

Trådløs på 1-2-3

Bluetooth

Hvis du har sett på nye mobiltelefoner i det siste, har du sikkert vært nødt til å forholde deg til forskjellige trådløse teknologier. Men hva betyr de forskjellige begrepene, og hva betyr de for deg? Vi har tatt en titt på Bluetooth, GPRS, EDGE og 3G, og forklarer deg hvordan du kan ta det i bruk.

Bluetooth
Om du har kjøpt deg nye mobiltelefon de siste årene, er sjansen god for at den har innebygget Bluetooth, eller blåtann på godt norsk. Navnet Bluetooth kommer fra den danske vikingkongen Harald Blåtand, så det er derfor naturlig å omtale Bluetooth som blåtann på norsk.

Når telefonen din har blåtann, kan den trådløst snakke sammen med alt annet utstyr som har blåtann innebygget. Men hva er egentlig blåtann, og hva kan det i praksis brukes til?

Enkelt forklart er blåtann en trådløs erstatning for en datakabel. Om du skal koble mobiltelefonen din til PC-en din, kan du altså bruke blåtann i stedet for en USB-kabel. Slik kan du kopiere over filer, synkronisere data og dele internettforbindelsen. Kort fortalt kan du gjøre alt det samme som en kabel lar deg gjøre, bortsett fra å lade. På samme måte kan du forestille deg at du måtte hatt en kabel mellom to mobiltelefoner for å overføre et bilde om begge to ikke hadde blåtann innebygget.

Det som gjør blåtann bedre enn en datakabel er at blåtannadapter til PC-en fungerer på alle blåtanntelefoner. En datakabel må du derimot regne med å skifte ut hver gang du kjøper ny telefon. Dermed må du ut med mange hundre kroner i tillegg til prisen på telefonen når du skifter.

Det er få grenser for hva du kan gjøre over blåtann. Blåtann har for eksempel gjort det mulig å bruke trådløs håndfri på PC-en din, eller koble en trådløs mus til en PDA, for å nevne noe.

For at to blåtannenheter skal kunne kommunisere med hverandre, holder det ikke at de bare har blåtann. De må også ha de riktige blåtannprofilene. En profil alle mobiltelefoner har er profil for trådløst hodesett. De aller fleste telefoner har også en profil for filutveksling. Om du forsøker å sende et bilde til en mobiltelefon uten filutvekslingsprofil, vil det altså ikke fungere, siden telefonen du sender til ikke skjønner hvordan den skal håndtere informasjonen den mottar.

Blåtann har en rekkevidde på tre og 100 meter, avhengig av sendestyrke. Det vanligste er imidlertid ti meter.

Blåtann på mobiltelefonen
Folk flest bruker blåtannfunksjonen på mobiltelefonen sin til to ting: Trådløs håndfri og overføring av musikk og bilder til og fra en PC. Mange utveksler også bilder og ringetoner mellom telefoner ved hjelp av blåtann.

Du kan også bruke blåtann til å skrive ut bildene på mobiltelefonen din. Om du har en skriver med blåtann innebygget, eller en overgang fra USB til blåtann, kan du med en ny mobiltelefon sende bilder og dokumenter direkte fra telefonen og ut på skriveren.

Blåtann kan også brukes til å overføre musikk til stereoanlegget ditt, eller et sett med hodetelefoner. Mange mobiltelefoner begynner å støtte en blåtann-profil som kalles A2DP. Om du har et hodesett eller en forsterker som støtter denne profilen, kan du spille av musikk fullstendig trådløst. Du kan lese mer om denne profilen i artikkelen "Kutt ledningen".

Det er også vanlig å koble datamaskinen til internett gjennom mobiltelefonen. Da kan du bruke blåtann i stedet for en vanlig kabel. En mobiltelefon kan nemlig fungere som et modem, slik at du kan komme deg på internett over alt. Om du vil vite mer om hvordan du bruker mobilen som modem, kan du lese vår artikkel "Ut i naturen - med bredbåndslinje".

Selv om blåtann kan fremstå som vidunderkuren mot alt som heter datakabler, har standarden sine svakheter. Det er hovedsaklig to faktorer som setter en stopper for blåtann: Strøm kan ikke overføres uten en ledning på en praktisk måte. Blåtann er også mye tregere enn kablede tilkoblinger, og kan fortsatt ikke erstatte for eksempel en USB-tilkobling til en bærbar harddisk.

Det kommer imidlertid oppdateringer av blåtann. I dag er den raskest tilgjengelige blåtannstandarden Bluetooth 2.0, hvor dataastigheten kan nå 2,1 Mbps, og er mellom tre og ti ganger raskere enn dagens mest utbredte blåtannstandarder, versjon 1.1 og 1.2. Det tar lengre tid å overføre for eksempel musikk med de eldste blåtannstandardene.

GPRS og EDGE

Du har kanskje ikke tenkt over det, men mobiltelefonen din kobler seg stadig opp mot internett. Hver gang du sender eller mottar en bildemelding, skjer det gjennom en tjener på internett. Det samme skjer hver gang du wapper eller laster ned ringetoner og logoer. Teknologiene du bruker for å koble deg på nett heter GPRS, EDGE og 3G, og de største forskjellene mellom disse er hastighet.

GPRS
Når du kobler deg til internett eller henter MMS med mobiltelefonen, bentter du deg i de fleste tilfeller av GPRS. I motsetning til når du ringer, er GPRS alltid oppkoblet mot mobilnettet, og klar for å sende eller motta data. Du kan på en måte sammenligne bredbåndslinjen din hjemme og GPRS, bortsett fra at GPRS selvsagt er mye, mye tregere enn bredbånd.

GPRS gir deg typisk en internetthastighet på mellom 30 og 70 kbps. En vanlig bredbåndslinje* er omtrent mellom 20 og 50 ganger raskere enn dette.

Om du ikke har GPRS på mobiltelefonen din, må du ringe et telefonnummer til mobiloperatøren for å komme deg på internett. Siden du blir belastet for tellerskritt, kan det fort bli dyrt å kommunisere med omverdenen. Dessuten er vanlig oppringt internett veldig mye tregere enn GPRS. Heldigvis er det så godt som ingen nye mobiltelefoner som er avhengig av å bruke oppringt internett lenger.

Med GPRS blir du ikke belastet pr minutt, men for mengden data som blir overført til og fra mobiltelefonen din. Dette måles i antall kilobyte (kB), og du må regne med å betale mellom seks og 20 kroner pr megabyte (MB). Én MB tilsvarer ett tusen kB. I dagligdagse begreper betyr dette at du betaler et sted mellom fem og 20 kroner for å laste ned forsiden på VG.no én gang.

GPRS er med andre ord ikke spesielt billig om du laster ned mye informasjon. Har du Telenor eller Netcom som mobiloperatør, kan du heldigvis aktivere et pristak slik at du uansett ikke betaler mer enn 25 til 50 kr pr dag, uansett hvor mye du surfer. Den lille mobiloperatøren Teletopia, som kun opererer i Oslo, lar deg bruke GPRS helt gratis så lenge du benytter deres mobilnett.

Mer om GPRS-priser og prisplaner finner du i artikkelen "Rådyr mobilsurfing".

EDGE
Selv om GPRS er tregt, går utviklingen fremover. For å øke internetthastigheten på mobiltelefonen din, har mobiloperatørene oppgradert GPRS-delen i mobilnettene sine. Denne oppgraderingen heter EDGE (Enhanced Data rates for GSM Evolution), og gir deg i praksis en hastighet på mellom 100 og 200 kbps. En vanlig bredbåndslinje* er omtrent sju og 15 ganger raskere enn dette.

Bortsett fra hastigheten er det ingen praktisk forskjell mellom GPRS og EDGE. Det koster deg akkurat det samme å bruke EDGE som det koster å bruke GPRS. Forskjellen er selvsagt at kronene flyr unna mye raskere om du bruker en høyhastighets tilkobling og ikke har et pristak på internettbruken din.

3G

3G
Om du vil ha den raskeste internetthastigheten i mobilnettet, er du nødt til å ha en 3G-telefon. 3G-nettet er et separat mobilnett, og har ingen direkte sammenheng med GSM-nettet.

For deg som bruker betyr ikke dette så mye. Du slipper å forholde deg til hvilket mobilnett du er tilkoblet, og slipper å velge nett selv eller å ha et eget telefonnummer om du bruker 3G-nettet. Om du har 3G-dekning, vil mobiltelefonen din vise et eget symbol for det.

Så lenge du har 3G-dekning, har du tilgang til de tjenestene som tilbys i 3G-nettet. I all hovedsak består dette av to ting: Videosamtale og høyhastighets internettilkobling.

Om du kobler deg til internett vil du oppleve hastigheter på mellom 200 og 300 kbps. En vanlig bredbåndslinje leverer mellom fem og sju ganger høyere hastighet enn dette. Du trenger for øvrig ikke å forholde deg til andre priser enn om du bruker GPRS eller EDGE. Alle mobiloperatørene i Norge tar samme pris uansett hvilken teknologi du benytter deg av.

Den høye hastigheten i 3G-nettet gjør at du ikke vil oppleve internettsurfing som spesielt tregt i forhold til en bredbåndslinje.

Fremtidens 3G-nett kan levere mye høyere hastighet enn hva du får i dag. Den neste utvidelsen 3G står overfor er HSDPA (High Speed Downlink Packet Access). Dette kan forklares som EDGE for 3G-nettet, og er en enkel oppgradering av det eksisterende nettet.

HSDPA gir i teorien en hastighet på opp til 3,6 Mbps, noe som er omtrent to og en halv gang raskere enn en vanlig bredbåndslinje.* Europeiske mobiloperatører har nettopp begynt å oppgradere sine 3G-nett til å støtte HSDPA, men det er ingenting som tyder på at norske operatører vil innføre teknologien med det første.

Da vi var på CeBIT 2006 fikk vi muligheten til å teste ut HSDPA. En demonstrasjon av dette finner du i artikkelen "Super-3G i aksjon".

(Kilder: Wikipedia.org)

*I vår bruk av begrepet "en vanlig bredbåndslinje" har vi gått ut fra en hastighet på 1,5 Mbps.

annonse