Til hovedinnhold

Lag din egen hjemmeside

Det spesielle med å lage sin egen hjemmeside er at man kan skape noe kreativt, og enkelt er det også.

Inntroduksjon

Introduksjon

Den første siden i denne guiden er rettet mot nybegynnere som ønsker å lage sin egen hjemmeside, og som ønsker å lære hjemmesidespråket (HTML).

Guiden gir også innføring i HTML og CSS med oversikt over de viktigste kodene. Den kommer også med tips om programmer som brukes til å lage hjemmesider. Til slutt gir vi tips om hvordan hjemmesiden kan publiseres, det vil si legges ut på internett.

Hva er en hjemmeside?

En hjemmeside er et tekstdokument som i utgangspunktet er skrevet på språket HTML, et språk som tolkes av en nettleser (eksempelvis Internet Explorer eller Opera), og som dermed viser hjemmesiden med tekst, bilder og eventuelt andre elementer.

En hjemmeside kan også lages med flere andre språk som eksempelvis CSS, Javascript og PHP, men denne guiden tar kun utgangspunktet i HTML og CSS. Det kan nevnes at vi tidligere har publisert en serie med guider om PHP og MySQL, en serie som starter på denne siden, og fortsetter videre med følgende kapitler: 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8. Det er riktignok blitt noen år siden denne serien ble publisert, men det gir likevel en fin innføring i muligheten til å lage en mer dynamisk hjemmeside.

Hvorfor skal man lage en hjemmeside?

Det finnes veldig mange grunner til dette. Denne guiden ble først publisert på hardware.no for seks år siden, og nettlandskapet har endret seg ganske mye i løpet av disse årene, og det finnes nå flere grunner og flere muligheter enn den gangen. Riktinok har ikke det grunnleggende endret seg vesentlig, det vil si det brukes fortsatt HTML versjon 4.01 som er ti år gammel, men innholdet er blitt tyngre (multimedia), og mer interaktivt (sosiale nettsteder).

Dette er bare noen av fordelene med å lage en egen nettside (det er egentlig bare fantasien som setter grenser):

  • Bruk hjemmesiden som en startside i din nettleser, med dine favorittlenker.
  • Skriv om din hobby på hjemmesiden.
  • Bruk hjemmesiden til å presentere deg selv, for eksempel i en CV.
  • Vis frem feriebildene dine.
  • Skriv en blogg.

Det kan nevnes at det ikke er nødvendig å legge ut en startside på internett, du kan bruke som som en lokal fil i nettleseren.

En hjemmeside i sin enkleste form er svært enkel å lage. Det er bare å skrive noen få linjer i et tekstdokument, lagre dokumentet og lese dette i en nettleser. Prosessen innebærer nemlig ikke programmering. Det er kun når hjemmesider blir avanserte, at programmering må til i tillegg. Hjemmesider lages med et språk som heter HTML. Dette språket har såpass enkel grammatikk, at det vil ikke ta deg mer enn noen få minutter å forstå de viktigste prinsippene.

Oversikt over hjemmesideguiden

Lag din første nettside

Vi starter denne guiden med det absolutt grunnleggende. Du skal lære å lage en nettside med HTML-koder. Du kan også lage en nettside med såkalte "HTML-editorer", det vil si programmer som er spesielt egnet for oppgaven. Mer om dette i seksjonen om hjemmesideprogrammer.

Fordelen med å lage nettsider med å skrive og redigere HTML-kodene direkte er at du lærer deg HTML-språket, og at du får full kontroll fra første stund.

Det å lage en nettside manuelt med HTML-koder er i utgangspunktet ikke vanskelig. Du kan lage din første nettside på kun et par minutter.

Vi starter med en meget enkel hjemmeside, med en tittel og en overskrift, bare for å komme i gang. Vi har laget et kodeeksempel – du kan bare kopiere kodene i et tekstbehandlingsprogram, og vi forklarer alle kodene.

  1. Tittel og overskrift
    Kjør opp et tekstbehandlingsprogram, eksempelvis Notisblokk, og kopier følgende tekst til en ny fil:
    <html>
    <head>
    <title>Min hjemmeside</title>
    </head>
    <body>
    <h1>Min hjemmeside</h1>
    </body>
    </html>
    Denne nettsiden har tittel og overskriften Min hjemmeside.
    Beskrivelse av kodene: Se en oversikt over de viktigste kodene på denne siden.
  2. <html> og </html> er den først og siste koden i dokumentet. <head> og </head> lager hodet i nettsiden. Her kommer gjerne tekst som ikke vises i selve nettsiden. <body> og </body> lager hoveddelen i nettsiden. Dette er tekst, bilder og andre effekter som vises i selve nettsiden. <title> og </title> definerer tittelen. Dette er teksten som gjerne vises i toppen av nettleseren og ikke i selve vinduet. <h1> og </h1> definerer overskiften som vises i nettsiden.
  3. Lagre filen lokalt
    Neste trinn er å lagre filen i en mappe lokalt på maskinen din. Filen må lagres på et rent tekstformat, og ikke eksempelvis som en DOC- eller DOCX-format. Filen skal ha endelsen .htm eller .html, det spiller ikke rolle hvilken du velger. En hjemmeside lagres gjerne med navnet index.html, men dette er ikke noe krav, spesielt ikke dersom du skal lagre siden på din egen harddisk.
    Du kan videre lagre filen i en vilkårlig mappe, gjerne en ny mappe du oppretter for din hjemmeside. Navnet på mappen er uvesentlig, bare at du finner igjen filen, slik at du kan åpne den i nettleseren.
  4. Nå er nettsiden faktisk klar!
    Nettsiden ligger på din egen datamaskin, i mappen html eller under det navnet du har valgt til den aktuelle mappen. Du kan se på den med din nettleser.
    Kjør opp en nettleser, og åpn filen index.html, eller det navnet du valgte for hjemmesiden. Dette gjør du via menyen Fil, Åpne fil eller bare Åpne. Finn frem den riktige filen og åpn den. Velg OK, og nå skal du se din første hjemmeside!

HTML

Hva er egentlig HTML? Det er et markeringsspråk som brukes til å lage hjemmesider. HTML brukes til å strukturere informasjon, i motsetning til CSS som brukes til å definere utseende. Markeringsspråk betyr altså at innholdet i en HTML-fil markeres i forhold til struktur, og ikke i forhold til utseende, slik CSS gjør.

Det finnes andre markeringsspråk som for eksempel XHTML, som også kan brukes til å lage hjemmesider, men XHTML har strengere syntaksregler enn HTML, og derfor er det enklere å bruke HTML.

HTML-koder er vanlig ren tekst som kan skrives med både små og store bokstaver, og kodene skrives med tegnene < foran og > bak navnet på koden.

En HTML-kode består som regel av en startkode og en sluttkode, eksempelvis <p> og </p>. Det finnes en del unntak fra dette, for eksempel <br> som betyr linjeskift.

En HTML-kode er på et slikt format:

<startkode attributt>...innhold...</sluttkode>

Eksempel:

<p>Tekst</p>

Beskrivelse av koden:

  • <p> og </p>
    Én HTML-kode som består av startkode og sluttkode som definerer henholdsvis starten og avslutningen på et tekstavsnitt.
    align="center"
    Et attributt som gjør at avsnittet blir venstrestilt.
  • Tekst
    Dette er altså teksten som HTML-koden skal behandle.

Attributt

Et attributt er en kode som settes i start-koden (<kode attributt>) og den brukes til å finjustere HTML-koden.

Liste over HTML-koder

Her finner du en liste med de viktigste HTML-kodene. Ønsker du en mer komplett liste over HTML-koder, finner du dette på w3.org (den offisielle listen), men det finnes flere nettsider som viser en mer brukervennlig oversikt, eksempelvis htmldog.com og w3schools.com.

Den beste måten å lære HTML-koder på er å eksperimentere, skrive kodene i en tekstfil, og se hvordan resultatet ser ut i en nettleser.

De viktigste HTML-kodene:

  • A
    <a>...innhold...</a>
    Brukes til å lage lenker i en nettside, til en annen nettside eller til et annet sted på den samme siden.
    Eksempel:
    <a href="http://www.hardware.no/">hardware.no</a>
    Resultatet blir teksten "hardware.no" som en lenke. Når brukeren klikker på teksten "hardware.no" kommer opp en ny nettside, nemlig siden til hardware.no. NB: Husk å alltid starte lenker med "http://" og la selve lenken stå i hermetegn.
  • BODY
    <body>...innhold...</body>
    Mellom <body> og </body> skrives alt som skal vises på selve siden, det vil si tekst, bilder og så videre.
    Eksempel:
    <body><h1>Min hjemmeside</h1></body>
    I eksemplet har vi skrevet overskrifen "Min hjemmeside". Den vil da vises med en stor overskrift på siden.
  • B
    <b>...innhold...</b>
    Hevet skrift
    Eksempel:
    <b>tekst</b>
    Teksten blir vist som hevet, slik: tekst.
  • BR
    <br>
    Denne HTML-koden har ingen sluttkode. Den fører til linjeskift.
  • FONT
    <font>...innhold...</font>
    Brukes til å definere utseende på fonter. Dette er egentlig en gammel HTML-kode, som ikke skal brukes lenger. Man skal istedenfor bruke stilsett, se en egen seksjon for dette.
    Eksempel:
    <font>tekst</font>
  • HEAD
    <head>...innhold...</head>
    Dette er "hodet" i HTML-siden. Her defineres diverse ting som ikke vises i selve siden, men som er viktig på andre måter.
  • H1
    <h1>...innhold...</h1>
    Med HTML-koder kan man definere seks forskjellige overskrifttyper, alt fra h1 til h6, hvor h1 er den største og h6 er den minste.
    Eksempel:
    <h1>Overskrift</h1>
  • HTML
    <html>...innhold...</html>
    Dette er de første (<html>) og siste (</html>) HTML-kodene i en HTML-side.
  • IMG
    <img>
    Brukes til å legge et bilde i en nettside. Denne koden er en av de få HTML-kodene som er uten sluttkode, det finnes med andre ord ingen </img>-kode.
    Eksempel:
    <img src="bilde.jpg">
    Attributtet src brukes til å legge til et bilde på siden, her med navnet bilde.jpg.
  • P
    <p>...innhold...</p>
    Brukes til å definere tekstavsnitt. <p> skrives foran, og </p> skrives bak.
    Eksempel:
    <p>Takstavsnitt</p>
  • TITLE
    <title>...innhold...</title>
    Setter tittel på en HTML-side. Teksten som brukes, blir vist helt på toppen av i nettleseren (i øverste kanten, ikke på selve siden).
    Eksempel:
    <title>Min hjemmeside</title>

Derfor bør CSS brukes i tillegg til HTML

For ordens skyld, det er i utgangspunket ikke HTML-kodene som bestemmer utseendet på en nettside. Det HTML-kodene faktisk gjør er å definere struktur i en hjemmeside. Hvis vi tar HTML-koden H1 som et eksempel, så definerer den en overskrift av den største klassen, men H1 forteller egentlig lite om hvor stor H1 egentlig blir hos de ulike brukerne.

Det er i sivende og sist nettleseren som tolker HTML-kodene, og som avgjør utseende på nettsidene. Utseendet på nettsiden bestemmes av innstillinger i brukerens datamaskin, hva slags skjerm brukeren har, og andre faktorer.

Nettopp derfor bør man bruke et såkalt stilsett i tillegg til HTML-kodene, for å definere utseendet for en nettside. Mer om stilsett i denne delen av guiden.

Kvalitetskontroll

HTML-kodene kan med fordel kvalitetskontrolleres (valideres). Det dreier seg om å finne syntaksfeil i koden, det vil si korrekturlese koden. Et hjemmesideprogram har gjerne et slikt feilsøk innebygd, men det spørs hvilket grunnlag som brukes.

World Wide Web Consortium, organisasjonen som utviklet HTML-kodene, har sin egen tjeneste som heter Markup Validation Service, og tilbyr også et feilsøk for stilsett. På whatwg.org finner du validator for HTML5-koder.

Grunnlaget som brukes for slik feilsøking er definert med egen HTML-kode i hjemmesiden. Denne koden definerer hvilken HTML-versjon som brukes. Den aktuelle koden er DOCTYPE, og denne plasseres aller øverst i en HTML-fil. En typisk DOCTYPE-kode ser slik ut:

<!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN">

Denne DOCTYPE-koden er altså ikke obligatorisk for en HTML-side, den fungerer kun under kvalitetssikring av hjemmesiden.

Du finner mer informasjon om DOCTYPE-koden på w3schools.com.

HTML5 for fremtiden

Versjonen som per i dag anbefales av W3C er HTML 4.01, men det er ti år siden denne ble anbefalt, og den trenger modernisering.

HTML 5 er en ny versjon som fortsatt er under utvikling, men som en del nettlesere allerede støtter til en viss grad. HTML 5 har flere nyheter i forhold til dagens HTML, nemlig HTML 4.01. Det er nok mest spenning knyttet til koder som kan brukes til å legge inn video og lyd i nettsider. Dette er spennende fordi en slik støtte direkte i nettleseren, vil medføre at det ikke lenger er behov for å installere tredjepartsprogrammer for å formidler innhold.

HTML 5 vil trolig oppnå en status som "W3C Candidate Recommendation" (den statusen HTML 4.01 har per i dag) i 2012, men for ordens skyld, oppgaven til W3C er "kun" å utvikle og eventuelt anbefale bruk av standarder. Det er utviklere av nettlesere som avgjør om HTML5-koder støttes, og derfor er ingenting i veien for at en slik støtte allerede er implementert i nettlesere.

Mer informasjon om HTML 5 på whatwg.org.

CSS

"Cascading Style Sheets" (CSS) eller stilsett på norsk, er tilleggskoder som brukes sammen med HTML-koder, det vil si uten HTML-koder har CSS ingen mening. Forskjellen mellom HTML og CSS er at HTML definerer struktur, mens CSS definerer utseende.

Ordet "cascading" betyr at man kan bruke forskjellige stilsett-typer i en og samme hjemmesiden.

Man definerer spesifikt stilsett for enkelte HTML-koder.

Stilsett har følgende format:

selektor { egenskap: verdi }

"Selektor" (utvelger) er navnet på HTML-koden stilsettet skal gjelde for. Dette er lettest å forstå med et eksempel.

CSS eksempel 1:

P { color : blue }

Dette gir et tekstavsnitt med blå farge. Her er det koden "P" som er selektoren. "Color" er egenskapen, og "blue" er verdien.

En selektor kan ha mange egenskaper (for eksempel størrelse og farge) og hver enkelt egenskap separeres med semikolon (;).

CSS eksempel 2:

H1 { color: red }
P { font-size: 16pt;
color : blue;
}

Rød overskrift (<H1>).
Blått tekstavsnitt (<P>) med størrelsen 16pt.

Fordeler

Dette er noen av fordelene ved å bruke CSS:

  • Bedre kontroll over utseende.
    Med stilsett kan du definere elementer som fontstørrelse, mellomrom mellom linjer og bokstaver, innrykk, marger og plassering av elementer, bare for å nevne noen få muligheter.
  • Med stilsett er stil separert fra struktur.
    HTML definerer struktur. Nettsidens utseende bestemmes blant annet av brukerens nettleser og skjermoppløsning. Før stilsett ble aktuelt prøvde man å bruke HTML-koder for å definere utseende. Et eksempel på dette er <FONT>-koden. Med stilsett tar man bort all presentasjonsstyring fra HTML og bruker et eget verktøy for dette. HTML tar seg av strukturering.
  • Lettere vedlikehold.
    Det å definere stilsett i egen fil som gjelder for mange HTML-filer gjør vedlikehold mye lettere. Hvis du vil endre utseende, er det bare å endre stilsettet på ett sted istedenfor å gå inn i alle HTML-filene.

Ulemper

Det finnes i dag ganske få ulemper ved bruk av CSS. Det verste måtte kanskje være å bruke og lære et nytt språk i tillegg til HTML-språket, men stillsett er like lett å lære som HTML.

Ikke alle nettlesere støtter stilsett på like god måte. Man bør derfor ikke stole 100 prosent på at stilsett virker. Det beste er å lage hjemmesiden på en slik måte at den er fortsatt leselige uten stilsett.

Gode råd angående bruk av stilsett

  • Bruk alltid sluttkoden.
    Det lønner seg å sette alltid sluttkoden på alle HTML-koder, hvor den hører hjemme. Et eksempel på en sluttkode som er strengt tatt ikke nødvendig er </p>, men ved bruk av stilsett, kan resultatet bli usikkert hvis ikke sluttkoden tas med.
  • Lag en stilsettfri side først.
    Hvis du vil være temmelig sikker på at stilsettet ikke ødelegger hjemmesiden for nettlesere som ikke støtter stilsett, kan du først lage en side uten stilsett og legge til stilsett etterpå.

Måter å sette stilsett på i hjemmesider

Det er tre måter å sette stilsett på i en HTML-side: "Inline", "embedded" og "eksternt". Man kan bruke én, to eller alle tre måtene samtidig. Dersom det oppstår konflikter, vil den det mest spesifikke stilsettet være gjeldende. "Inline" stilsett er mest spesifikt. "Eksternt" stilsett er minst spesifikt.

Ulike måter å definere stillsett på:

  • Inline stilsett
    "Inline" betyr at stilsettet defineres med et STYLE-attributt for hvert enkelt HTML-kode. Dette er en tungvinn måte å bruke stilsett på, fordi man definerer stilsett for hver enkelt HTML-kode.
    CSS eksempel 3
    <H1 STYLE="color: red">Rød overskrift</H1>
    <P STYLE="font-size: 16pt; color: blue;">dette er relativt stor tekst med blå farge</P>
  • Embedded stilsett
    "Embedded" betyr at stilsettet defineres inne i <HEAD>-koden med en <STYLE>-kode.
    Denne metoden er forholdvis tungvinn måte å bruke stilsett på, spesielt hvis man har mange undersider i sin hjemmeside.
    CSS eksempel 4
    Dette eksemplet har akkurat samme stilsett som det forrige eksemplet, men denne gangen deklareres stilsettet i <HEAD> delen av HTML-dokumentet. Legg merke til bruken av tegnene <!-- foran selve deklarasjonen og tegnene -->, etter deklarasjonen, inne i <STYLE>-elementet. Hvis disse tegnene ikke var der, ville selve stilsett-deklarasjonen vises som vanlig tekst i nettlesere som ikke støtter stilsett.
    <html>
    <head>
    <title>stilsett eksempel</title>
    <STYLE TYPE="text/css">
    <!--
    H1 { color: red }
    P { font-size: 16pt;
    color : blue;
    }
    -->
    </STYLE>
    </head>
    <body>
    <H1>Rød overskrift</H1>
    <P>dette er relativt stor tekst med blå farge</P>
    </body>
    </html>
  • Eksternt stilsett
    Her bruker vi en egen fil for å definere stilsettet.
    CSS eksempel 5
    Vi legger alle stilsettkodene i en egen stilsettfil og lagrer filen med et spesifikt navn med endelsen .css, for eksempel stil.css.
    H1 { color: red }
    P { font-size: 16pt;
    color : blue;
    }
    Så skrives en referanse fra HTML-dokumentet index.html (eller hva HTML-filen heter) til stilsettdokumentet (stil.css). Denne referansen lages med koden <LINK> inne i <HEAD>-koden:
    <html>
    <head>
    <title>stilsett eksempel</title>
    <LINK TYPE="text/css" HREF="css3.css" REL="stylesheet">
    </head>
    <body>
    <H1>Rød overskrift</H1>
    <P>dette er relativt stor tekst med blå farge</P>
    </body>
    </html>

Selektorer
Selektorer er et svært viktig verktøy som brukes til å forenkle definisjon av stillsett, spesielt når nettsidene blir mange.

Det finnes en del typer selektorer men vi omtaler kun en av de nyttigste her, nemlig CLASS-selektoren.

CLASS-selektor
Med CLASS-selektorer ("stilsett-klasser") kan man i praksis dele én HTML-kode opp i flere koder med ulik stil.

Definisjon av en selektor kan for eksempel se slik ut i en CSS-fil:

P.viktig { color: red }

Og denne definisjonen brukes slik i HTML-filen:

<P CLASS="viktig">viktig</P>

Det er også mulig å definere samme stil for alle elementer med samme CLASS, slik:

.viktig { color: red }

Liste over CSS-koder

Den offisielle siden fra CSS-utviklerne finner du på w3.org. Du finner også gode lister over CSS-koder på htmldog.com og w3schools.com.

Hjemmesideprogrammer

Hjemmesideprogrammer brukes til å lage hjemmesider, og disse finnes det veldig mange av, og i mange forskjellige kategorier. Vi vil i denne guiden kun nevne noen få.

Slike programmer kan i utgangspunktet deles i to grupper: For de som kan HTML, og for de som ikke kan.

  • For de som kan HTML. Fordelen er at du har full kontroll over kodene. Slike programmer kan gjerne deles videre i to grupper:
  • Vanlig tekstbehandling. Programmer som ikke er tilrettelagt for HTML-koding, det vil si at du selv må skrive kodene manuelt. Et eksempel på slike programmer er Notisblokk i Windows. Kodeprogrammer. Disse er tilrettelagt for programmering og/eller HTML-koding, og det er slike programmer som anbefales. Du må i utgangspunktet kunne HTML-kodene, men du trenger ikke å skrive dem manuelt, fordi disse kan velges vi menyer eller knapper. Kodene har gjerne også forskjellig farge som gjør det enklere å kode. Gode eksempler på slike programmer er Coffeecup HTML editor, Arachnophilia og HTML kit. Vi kan også nevne Aptana Studio for de som driver mer avansert webutvikling, eller PSPad for programmering, men som også er tilrettelagt for HTML-koding. Du finner flere alternativer på Wikipedia.org og Snapfiles.com. Det kan også nevnes at det finnes flere webutviklingsprogrammer til profesjonelt bruk, eksempelvis Adobe Dreamweaver og Microsoft Expression.
  • For de som ikke kan HTML. Disse lager hjemmesiden mer eller mindre automatisk. Fordelen er at du trenger ikke å kunne HTML, og at de gjør det ofte enklere å lage store og omfattende nettsider med komplisert struktur, det vil si med mange undersider. Ulempen er at du har liten eller ingen kontroll over HTML-kodene, og risikerer at hjemmesiden har masse feil i koden, noe som kan føre til at siden er dårlig ut hos andre brukere.
    Slike programmer kalles gjerne "What You See Is What You Get" (WYSIWYG), fordi du ikke jobber med HTML-kodene direkte, men jobber visuelt med hjemmesideelementene slik disse ser ut i en nettleser. WYSIWYG-programmer lager gjerne mye rot i HTML-koden.
    Et godt eksempel på slike programmer er Kompozer. Det er enkelt å bruke, og anbefales for nybegynnere, men dersom du har lyst å lære HTML-koder underveis så bør du velge noen av kodeprogrammene.
    I denne kategorien finner vi også programmer som kan brukes til å konvertere tekstdokumenter til websider, eksempelvis Microsoft Word. Slike programmer anbefales ikke, fordi de pleier å legge inn ekstrakoder, og i tillegg kan kodestrukturen være rotete.

Publisering

En hjemmeside trenger ikke nødvendigvis å legges ut på internett. I mange tilfeller vil ikke være hensiktsmessig å publisere hjemmesiden, slik at hele verden skal kunne se den, eksempelvis hvis siden brukes som en personlig startside.

Det er likevel ofte mer moro å legge ut siden på nettet, og denne delen av guiden handler nettopp om dette.

Hjemmesideplass

Hvis du ønsker å publisere siden din på internett, finnes det veldig mange lagringsplasser.

Gratis hjemmesideplasser (størrelse på gratis lagringsplass i parentes):

Rimelige hjemmesideplasser som tilbyr ubegrenset lagringsplass:

Det kan nevnes at internett-leverandører ofte tilbyr hjemmesideplass som en tilleggstjeneste.

Filoverføring

Skal du publisere nettsiden din på Internett, trenger du også et FTP-program. Gratisprogrammet Core FTP LE er et gratis og godt alternativ.

Når du kjører programmet, trenger du å skrive inn følgende:

  • Site name: (skrive et navn for å identifisere din nettsideplass)
  • Host: (skriv navnet på FTP-serveren)
  • Username: (skriv ditt brukernavn)
  • Password: (skriv ditt passord)

Når du har oppnådd forbindelsen kan du overføre html-filen(e) din(e) (index.html eller andre navn du har valgt) til serveren og da skal hjemmesiden din være på plass på internett.

Hvis noe er uklart, kan du kontakte din internett-leverandør, eller den tjenesten som tilbyr deg en nettsideplass.

Domenenavn

Når du lagrer en nettside på en del plasser som er gratis, får du som regel en lang eller komplisert nettadresse med ditt brukernavn på slutten.

Det har også muligheten til å velge ditt eget domenenavn for din nettside. Da er nettadressen som regel kortere, for eksempel http://www.hjemmeside.no/ eller http://www.hjemmeside.net/. Slike domenenavn kan du skaffe deg (kjøpe), hvis de er ledige. På Google Directory finner du oversikt over bedrifter som selger domenenavn, et eksempel er godaddy.com.

Ønsker du et norsk domenenavn (med endelsen .no), er det Norid som i utgangspunktet tar seg av registreringen, men privatpersoner eller bedrifter som ønsker å registrere norske domenenavn, må gjøre dette via såkalte registrarer, og ikke via Norid direkte.

For å kunne ha et norsk domenenavn må du registrere deg i enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene. Du kan lese mer om hva som kreves for å registere et norsk domenenavn på Norid.no.

Oppsummering

I denne guiden får du noen tips om hva en hjemmeside kan brukes til. Vi gir deg veiledning i hvordan du kan lage en enkel hjemmeside med bruk av HTML-koder, og gir også innføring i CSS.

Videre vil du finne en oversikt over hjemmesideprogrammer som kan brukes til å lage hjemmesider, og tips om publisering av en hjemmeside.

På vårt diskusjonsforum finner du mer informasjon, og kan stille spørsmål rundt det å lage hjemmesider.

For ordens skyld, denne guiden ble først publisert for seks år siden. Det grunnleggende har ikke endret seg vesentlig, det vil si det er HTML 4.01 som fortsatt brukes, men innholdet er blitt tyngre (multimedia) og mer interaktivt (sosiale nettsteder).

Nyttige lenker

  • W3C (organisasjonen som utvikler webstandarder)
  • WHATWG (en gruppe som fokuserer på webstandarder)
  • Jakob Nielsen (fokus på brukervennlighet)
  • W3Schools (informasjon og oversikt over koder)
  • HTML Dog (informasjon og oversikt over koder)
Les også
Web i 3D nærmere realitet
Les også
Google satser på HTML5
Les også
Geocities er historie
Les også
Microsoft skjerper seg på HTML
Les også
Webben fyller 20 år
annonse