Kjekt å vite om USB 3.1 og Type-C
Vi ser på hvordan ting ikke henger sammen i USB-verdenen.
Innhold
Universal Serial Bus – i dagligtale kjent som kun USB – har kommet et godt stykke siden den først begynte å dukke opp på PC-er og datautstyr på slutten av 90-tallet.
Det er selvsagt vanskelig å tenke seg datamaskiner uten den allsidige USB-porten i dag, og for å sette virkelig pris på denne standarden må du nesten selv ha opplevd kompatibilitetskaoset som var normalen på tampen av forrige årtusen.
Da måtte du styre med slikt som Firewire (IEEE 1394), SCSI, parallellport (IEEE 1284), seriellport (RS-232) og gameport – samt tilhørende kontrollerkort dersom ikke datamaskinen hadde det du trengte integrert på hovedkortet.
Det ble snart klart at en ny og mer allsidig løsning måtte til, og et samarbeid mellom Compaq, DEC, IBM, Intel, Microsoft, NEC og Nortel kvernet på 90-tallet ut det vi kjenner som USB. USB 1.0-standarden stod ferdig i 1996.
Les hele historien: Slik tok Intel-standarden rotta på Apple
En standard, mange varianter
Men de som virkelig kjenner til USB, vet selvsagt godt at USB er et vidt begrep. For selv om den vanlige A-pluggen/-kontakten ikke har forandret seg på 19 år, har det skjedd ting med selve standarden – spesielt rundt det med overføringshastigheten.
Faktisk finnes det fem forkjellige modi for dataoverføring hos USB: Low Speed, Full Speed, High Speed, SuperSpeed, og SuperSpeed+. De to førstnevnte hører til USB 1.0, med maksimum teoretiske overføringshastigheter på henholdsvis 1,5 Mbit/s og 12 Mbit/s.
Med USB 2.0 fikk vi High Speed (480 Mbit/s), mens SuperSpeed (5 Gbit/s) kom med USB 3.0 – og endelig fikk vi også en slags skikkelig «merking» av disse ettersom de fleste USB 3.0-porter er blå. Før dette, og spesielt rundt årtusenskiftet, var det ikke like grei skuring å finne ut hvilke porter som taklet High Speed kontra Full Speed.
Sist ut i rekka er USB 3.1, som opererer med SuperSpeed+. Dette er dobbel teoretisk hastighet av USB 3.0, altså 10 Gbit/s. USB 3.1 ble standardisert for to år siden, men det er først nå vi begynner å se produkter – i det minste hovedkort – med dette integrert.
Som tilfelle har vært med alle de andre USB-versjonene, er også USB 3.1 bakoverkompatibel med forgjengerne. Du kan altså fint koble en USB 2.0-enhet til en USB 3.1-port – men den vil da naturligvis operere med den lavere hastigheten.
For å gjøre det hele litt vanskelig, kan også USB 3.0 markedsføres som USB 3.1 Gen 1, mens hva vi kan kalle «ekte» USB 3.1 – hvis vi sier at 10 Gbit/s er kravet – går under betegnelsen USB 3.1 Gen 2.
Et eksempel på dette finner vi hos Apple, som skriver at deres nye MacBook har USB 3.1 Gen 1 – men i praksis snakker vi altså om USB 3.0.
USB 3.1 har for øvrig også fått sin egen farge, som jo vil gjøre det langt enklere å se forskjellen på USB 3.0- og USB 3.1-porter. Førstnevnte er jo som regel blå, mens USB 3.1 på papiret skal ha fargen «teal», som på godt norsk kan kalles blågrønn.
De hovedkortene med USB 3.1 vi har sett fra ASRock og Asus synes vi dog har vært mer turkis i fargen, selv om jo også dette er en variant av blågrønn.
Så var det USB Type-C
SuperSpeed+ er ikke det eneste nye som skjer i USB-kretsene nå om dagen. Vi har også fått en helt ny kontakt, kjent som USB Type-C, eller bare USB-C. Dennes mest kjente egenskap er kanskje at den er symmetrisk, som betyr at det ikke spiller noen rolle hvilken vei den plugges inn.
Med USB Type-C slipper du altså å snu kontakten flerfoldige ganger før du endelig får den på plass.
Ulempen med USB-C er at den ikke er fysisk kompatibel med de eksisterende kontaktene og pluggene. Men spesifikasjonen åpner for bruk av adapterkabler, så det betyr ikke at du nødvendigvis må kaste dine gamle mobilladere eller dingser om noen år. USB Type-C er ment å sameksistere med standard USB A- og B-kontakter.
USB Type-Cs plugger og kontakter er for øvrig designet for å kunne settes inn og fjernes ti tusen ganger, noe som er dobbelt så mye som med USB 3.0 standard-A og USB 2.0 Micro-B. Sistnevnte er den vi vanligvis finner på nyere mobiltelefoner.
Til tider omtales USB-C som «USB 3.1s kontakt», men de to standardene er på ingen måte knyttet sammen. Du kan med andre ord fint ha en vanlig USB-kontakt med SuperSpeed+, eller en USB-C-kontakt som ikke har støtte for denne hastigheten – som vi allerede har eksemplifisert med Apple MacBook.
Men når det er sagt, dukker altså både USB Type-C og SuperSpeed+ opp på markedet mer eller mindre samtidig, så i mange tilfeller vil vi nok USB-C benytte seg av USB 3.1 (Gen 2).
Det er også verdt å merke seg at USB Type-C har langt flere kontaktpunkter (pins) enn det som sitter i de forskjellige A-/B-kontaktene. Dette åpner for at Type-C-kontakten kan brukes til mer enn kun USB-protokollen eller å levere strøm, og har derfor støtte for såkalte «alternative modi» der koblingen kan levere andre typer signaler.
Dette gjør naturligvis USB Type-C mer allsidig enn A- og B-kontaktene, og ett eksempel på dette er DisplayPort-protokollen. En annen alternativ modus støtter Mobile High-Definition Link (MHL). Ethernet- og PCI Express-protokollene skal også kunne brukes med USB-C på denne måten.
Thunderbolt 3.0
Dette bringer oss også til Thunderbolt, Intel-standarden som ble spådd en stor framtid for noen år siden, men aldri slo an nevneverdig – selv om Apple var raskt ute med å putte Thunderbolt inn i sine datamaskiner.
Men nå er Thunderbolt tilbake, og i versjon 3.0 av standarden er Mini DisplayPort-kontakten byttet ut med en USB Type-C-kontakt.
I tillegg til Thunderbolts brede protokollstøtte – USB, DisplayPort og PCI Express er på plass – snakker vi om en båndbredde på 40 Gbit/s. Det er fire ganger hastigheten som vanlig USB 3.1 (Gen 2) kan skilte med, så da får vi jo en slags USB Type-C på steroider.
Den eneste synlige forskjellen fra den vanlige USB Type-C vil være at Thunderbolt-kontakten eller -pluggen vil være merket med et lyn.
Men det hele er egentlig mindre komplisert enn det først høres ut. For ettersom Thunderbolt 3 har full USB-støtte vil ethvert produkt med USB Type-C fungere uansett om den plugges i en «vanlig» USB Type-C kontakt eller en Thunderbolt-kontakt.
Mer strøm til dingsene
Selv om vi hovedsakelig tenker på USB som en måte å overføre data på, er det også slik at USB-kabelen også kan være en kilde til strøm. Faktisk kan vi si at USB langt på vei har befridd oss fra den tiden da hver eneste produsent hadde sine egne, proprietære ladekontakter – selv om vi ikke er helt i mål ennå.
En ulempe med den tradisjonelle USB-spesifikasjonen, har vært at den ikke akkurat har kunnet levere mye strøm – 2,5 watt for USB 2.0 og 4,5 watt for USB 3.0 og USB 3.1.
Men gjengen bak USB har også jobbet med dette problemet, og allerede i 2012 kom de opp med en USB Power Delivery (USB PD)-spesifikasjon. Denne skulle fungere med både USB 2.0 samt USB 3.0, og skulle sørge for å levere fra 10 watt opp til 100 watt med spesielle PD-klare kabler. Uten slike kabler ligger grensen på 7,5 watt.
Videre var det satt en grense ved 60 watt for Mikro-USB-kontaktene, mens de vanlige A/B-kontaktene ble godkjent for opp til 100 watt. Poenget var å kunne bruke dette på enheter som krever mer strøm enn det USB vanligvis gir – eksempelvis 3,5-tommers eksterne harddisker. I teorien kunne USB da også blitt brukt i stedet for proprietære ladekontakter for mange bærbare datamaskiner.
Markedet har dog ikke akkurat blitt oversvømt av USB PD-produkter, men nå har vi fått USB PD 2.0-spesifikasjonen på banen, og det ser ut til å skje ting rundt USB Type-C. Her har vi Apple MacBook som et eksempel på en bærbar PC som lades over USB-C.
Det ekstra fine med USB Power Delivery, er at forskjellige enheter vil støtte forskjellige strømprofiler og kan «be om» å bli forsynt med så mye de trenger – når de trenger det. En annen ting er at strømmen kan gå begge veier – så du kan i teorien først lade nettbrettet med din bærbare PC, og deretter senere ta strøm tilbake fra det samme brettet dersom du skulle ha behov for det.
Vendbar USB 2.0
Før vi oppsummerer og avslutter, må vi også nevne en artig greie vi fant på årets Computex-messe i Taiwan. Der viste nemlig Asus frem hovedkortet Z97-K/USB 3.1, som ifølge selskapet selv er verdens første hovedkort med integrert reversibel USB-kontakt – som vil si at det ikke spiller noen rolle hvilken vei du kan plugge inn USB-kabelen eller minnepinnen eller hva du nå enn skal ha koblet til.
Det eneste vi ikke forstår er hvorfor ingen kom på banen med en slik for femten år siden.
Kjapt oppsummert
USB Type-C nevnes ofte i samme avsnitt som USB 3.1 SuperSpeed+ og 100 watts strømoverføring gjennom USB-kabelen. Men disse tingene har strengt tatt ikke noe med hverandre å gjøre, selv om vi nok vil få produkter som kan by på den fulle pakka.
For å begynne med selve kontakten, er USB Type-C en ny kontakt/plugg som i overskuelig framtid vil eksistere ved siden av flere av dagens USB-kontakter. De tre største fordelene med USB-C er at den er liten men robust, symmetrisk formet og støtter alternative modi – som vil si at den også kan overføre andre ting enn USB-data og strøm.
USB 3.1 er den nye USB-spesifikasjonen, hvis teoretiske båndbredde er doblet til 10 Gbit/s i forhold til USB 3.0. Av en eller annen grunn kalles nå USB 3.0 også for USB 3.1 Gen 1 – men det er kun USB 3.1 Gen 2 som kan skilte med 10 Gbit/s.
Er du ute etter best mulig hastigheter fremover, kan det med andre ord være smart å lese det som står med liten skrift.
USB 3.1 finner du i form av standard A- og B-kontakter, men også som den nye USB Type-C. Det er dog ingen automatikk i dette, så du vil kunne ha USB-C også med USB 3.0 eller USB 2.0.
USB har i noen år nå kunnet levere opp til 100 watt over kabelen, som spesifisert gjennom USB Power Delivery-spesifikasjonen. Men det er først med USB Type-C at dette ser ut til å bli tatt i bruk, selv om det i teorien ikke er noe i veien for å gjøre dette med standard A- eller B-kontakter og egnede kabler.
Til slutt må vi nevne at også den nye Thunderbolt 3.0-standarden benytter seg av USB Type-C-kontakt, merket med et lyn. Den vanlige forbruker trenger dog ikke bekymre deg for at ting ikke skal passe, ettersom alle USB-enheter skal fungere uansett om vi snakker Thunderbolt eller vanlig USB.
Les mer om nye Thunderbolt:
Her er den nye superporten som kommer i din neste PC >>>
(Kilder: Wikipedia | USB.org | TecChannel.de)
