Til hovedinnhold
GuideTrådløs strømming til TV-en

Trikset som alle med nettbrett bør kunne

Alt du trenger er et nettbrett, en ny TV og et trådløst nettverk.

Introduksjon

Dypt nedgravd i sofaen, nettbrett i venstre hånd, mobil i den andre, og en TV milevis av meter unna. Fjernkontrollen er for lengst rotet bort blant puter og tilfeldige tepper. Du drømmer om en hverdag hvor du bare kan få opp innhold du vil ha på TV-en, rett fra mobilen eller nettbrettet du har i hånda, uten å flytte deg en millimeter. Det var kanskje poenget med fjernkontrollen en gang i tiden, men i dag holder det rett og slett ikke med et par knapperader og kronglete menyer. Vi trenger trådløs overføring, og tro det eller ei: Det finnes allerede.

Teknologien du ikke visste du hadde

Selv om det fortsatt ikke blir brukt av så mange, har mange TV-er hatt muligheten for å spille av trådløst medieinnhold fra kompatible enheter i flere år, men av en eller annen grunn glemte produsentene å gjøre et stort poeng ut av det. Kanskje fordi teknologien ikke var helt klar, eller kanskje fordi det fortsatt var litt for kronglete å sette det opp. Uansett hva som kan være grunnen, finnes det altså flere måter du enkelt kan få videoen, bildet eller sangen du sitter og koser deg med i fanget, direkte over til TV-en uten en eneste kabel.

Alt du må vite er hva slags enhet du har, hva slags overførignsteknologier den bruker, og hva TV-en din støtter.

DLNA eller Airplay?

Vi har testet ut de to største og kanskje enkleste trådløse overførignsteknologiene fra et nettbrett til TV-en: Apples Airplay-teknologi, og den åpne standarden DLNA, som finnes i tilnærmet hvert eneste nettbrett med den konkurrerende plattformen Android.

Ettersom Apple ikke lager egne TV-er enda, har de laget en liten medieboks man kan koble til TV-en for å strømme innhold fra mobiler og nettbrett, kalt Apple TV. Uten denne vil du få problemer med å koble opp iPaden eller iPhonen til TV-en. Android-telefoner og nettbrett har det imidlertid langt lettere, da de bare trenger en nyere TV med DLNA, eller en annen DLNA-dings som er koblet opp til TV-en, slik som for eksempel Sonys spillkonsoll Playstation 3.

Følg med til neste side, så kan du se hvordan det gikk da vi koblet opp nettbrettene våre, og hvordan vi gjorde det.

Android

Vi begynner med vår Galaxy Tab 10.1, som kjører Android Honeycomb 3.2. Her er det viktig at du har siste programvareoppdatering, da tidligere versjoner ikke har DLNA-programmet All Share installert, av en eller annen merkelig grunn. Det ble imidlertid inkludert i siste oppdatering, og gjør det mulig å koble opp nettbrettet trådløst til andre DLNA-enheter, slik som TV-er og mobiler.

Vårt utstyr

Du må også forsikre deg om at TV-en din har støtte for DLNA og internett-tilkobling. De aller fleste nyere TV-er har dette, men hvis du har en eldre TV er du nødt til å finne et alternativ. Hvis du for eksempel har en Playstation 3 tilkoblet TV-en din, vil du kunne bruke den som et trådløst mellomledd mellom nettbrettet og TV-en, ettersom den har både WiFi og DLNA. I tillegg finnes det drøssevis av andre TV-produkter som har DLNA, så her er det bare å sjekke ditt eget utstyr og se hva som er kompatibelt.

På testrommet vårt har vi fortsatt en LG 55LW650W, som vi brukte som mottaker for alle bildene og videoene vi skulle sende. Som de fleste TV-ene på markedet har 55LW650W støtte for DLNA, som vi koblet til det lokale nettverket med kabel. Det er samme hvordan den er koblet til det lokale nettet, så lenge den er på samme nett som nettbrettet du skal vise innhold fra.

Allshare-applikasjonen bør være på Samsung-nettbrettet ditt hvis du har nyeste versjon av operativsystemet ditt. På andre Android-nettbrett vil det være andre DLNA-program du kan bruke.
Det var enkelt å sette opp nettbrettet og TV-en til å snakke sammen.
På nettbrettet får du oversikt over hvilken video som spilles, samt avspillingsknapper du kan styre videoen med.

Finn frem DLNA-programmet

Med All Share-programmet på Samsung-nettbrettet og en påskrudd TV med internett-tilkobling, var det meste allerede gjort. Hver produsent har sitt eget DLNA-program, men fra erfaring er de aller fleste svært enkle å navigere seg i. All Share var intet unntak, og i menyen kunne vi enkelt finne frem videoene vi hadde lagret på nettbrettet.

Når vi trykker på en av videoene får vi opp en liten meny, hvor vi kan velge hvilken DLNA-enhet vi vil sende videoen til. I test-rommet vårt har vi bare én annen DLNA-enhet, og selv om du har flere bør det være en enkel sak å vite hvor du skal sende den. Så fort mottakeren er valgt blir TV-bildet svart et par sekunder, en liten notis dukker opp med informasjon om filen som overføres, og vips vises bildet på hele skjermen.

Når videoen spilles av kan du pause, spole og justere volumet på TV-en direkte fra nettbrettet. Videoen blir imidlertid kun vist på TV-en, så det er ikke snakk om noen speiling av skjermen her.

Ikke lett å vite hva som fungerer

Vi prøvde oss med videoer i flere formater, størrelser og ulike typer komprimering, slik som m4v, mp4, mkv, avi, divx og wmv, og vi oppdager raskt en av problemene med DLNA. Det er nemlig ikke noen enkel måte å vite hvilke formater som er støttet, da DLNA kun er en minimumsstandard, som sier at alle enheter med DLNA-sertifisering må kunne spille av videofiler i formatet MPEG2. Andre formater er valgfrie fra produsentenes side, og det er langt i fra alle produsenter som har lagt inn støtte for mange filformater. I vårt tilfelle klarte LG-TV-en å spille av omtrent halvparten av filene vi prøvde oss på, mens de andre kun fikk en feilmelding hvor det sto at de ikke kunne spilles av. På selve nettbrettet var det kun .avi-filen som ville spilles av.

Da videoene først lot seg spille av, fungerte det imidlertid svært godt i de fleste tilfeller. Vi fikk aldri 1080-videoer til å spille av uten en god dose tilfeldig støy på deler av bildet, men 720p gikk smertefritt hver eneste gang.

Det var litt vanskelig å ta et bilde av bildestøyen som dukket opp på 1080p-avspilling, men den var defintivt tilstedeværende.

Det gikk også veldig greit å spille av musikk og å vise bilder gjennom Samsungs DLNA-applikasjon, og det var en enkel sak å bytte mellom de ulike filene direkte på nettbrettet.

Dårlig integrering

Problemet du kanskje ikke oppdager med det første at selv om nettbrettet støtter DLNA, er det ikke integrert godt nok i operativsystemet. Du må åpne opp en separat applikasjon for å kunne sende filer over til andre DLNA-enheter, fremfor å kunne gjøre det fra en hvilken som helst applikasjon. Spotify og Wimp vil for eksempel ikke kunne overføre musikken du hører på via DLNA, da filene må være lagret på nettbrettet, og ligge tilgjengelig for All Share-applikasjonen.

Herlig uten mellomledd

Den store fordelen er imidlertid at du ikke trenger en separat boks på siden av TV-en hvis den støtter DLNA, og dermed heller ikke en egen HDMI-inngang som blir brukt opp. Hver gang du sender noe over en annen DLNA-enhet vil bildet automatisk bytte over til visningsmodus, fremfor at du må trykke deg til riktig HDMI-inngang via fjernkontrollen. Det er noe vi absolutt liker, så vi kan minimere bruken av fjernkontrollen så mye som overhodet mulig.

Gå videre til neste side for å finne ut hvordan du kobler deg opp trådløst til TV-en med Apple-dingser.

iOS

Ettersom Apple-produkter ikke benytter seg av DLNA for å trådløst overføre filer, men heller deres egne Airplay-protokoll, trengte vi en ekstra dings til TV-en. Denne dingsen heter Apple TV, og fungerer både som en filmbutikk hvor du kan leie og kjøpe filmer fra iTunes, i tillegg til å være et mellomledd mellom eple-tingene dine og TV-skjermen.

Vi har allerede testet Apple TV-en og dens hjemmedelingsfunksjoner, så denne gangen fokuserer vi kun på Airplay-funksjonaliteten, for å overføre bilder, filmer og sanger over til TV-en.

Les også: Vi tester Apple TV

Selve Apple TV-boksen blir koblet til TV-en via en HDMI-kabel, og til det trådløse nettverket via WiFi. Den har også plass for en ethernet-kabel, hvis du heller vil bruke det. Når dette er gjort er det bare å fyre opp iPaden, og overføre medieinnholdet til TV-en.

Rask respons

Uansett hvor du befinner deg i iOS finner du Airplay-logoen, for å overføre trådløst til TV-en.
Når videoen spilles av får du beskjed på skjermen hvor den blir spilt av, og du kan spole og pause filmen direkte fra iPaden.
Hvis du dobbelklikker på hjem-knappen og sveiper til venstre, får du opp en Airplay-knapp, som lar deg speile hele skjermen til TV-en.
Noen spill har lagt inn støtte for to skjermer, slik at du kan styre spillet med nettbrettet, og kun se spillbildet på TV-en.

I motsetning til Android er Airplay-funksjonen fullstendig integrert i operativsystemet. Da vi åpner opp video-avspilleren på iPad 2-en vår får vi opp den vanlige listen over filmer på nettbrettet, som vi kan spille av med en enkelt trykk. Videoen begynner, og ved siden av de sedvanlige spoleknappene har det nå dukket opp et lite Airplay-ikon. Vi trykker på den, og får opp en kort liste over hvilke Airplay-enheter vi kan overføre videoen til. I vårt tilfelle er det bare Apple TV-en som dukker opp, og så fort vi trykker på den blir iPad-skjermen mørk, og vi får beskjed om at videoen blir spilt av på Apple TV-en vår.

Etter bare et par sekunder dukker videoen opp på TV-en. Du kan starte, pause, spole og endre volum på videoen fra iPaden, og videoen reagerer uten forsinkelser. Bildekvaliteten er i tillegg svært god, men du er begrenset til oppløsning i 720p. Trådløs strømming av noe høyere enn det leder ofte til rimelig tvilsom kvalitet, noe vi også så på 1080p-videoen vi overførte med Galaxy Tab-en via DLNA.

Full integrering

Ettersom Airplay ikke er knyttet til én spesfikk applikasjon, kan du for eksempel åpne opp et program som Spotify, trykke på Airplay-knappen, og trådløst strømme lyden fra TV-høyttalerne (eller de heftige høyttalerne du har koblet til TV-en). Det samme gjelder også i bilde-applikasjonen og til og med på Youtube-videoer, hvor du også får opp en airplay-knapp du kan trykke på. Du trenger altså ikke å endre hvor du ser og finner innholdet på iPaden for å kunne vise det fram. Dette er utvilsomt en funksjon som øker brukervennligheten betraktelig.

Speiling

Airplay har i tillegg en ekstra funksjon, som det fortsatt ikke finnes noe annet godt alternativ for. Du kan nemlig speile hele skjermbildet fra din iPad 2 eller iPhone 4S (eldre modeller fungerer ikke), direkte på TV-skjermen. Det er en liten forsinkelse i bildet på TV-en, men hvis du kun bruker det for å navigere rundt i menyer er det ikke veldig merkbart. Noen spill har brukt denne teknologien til å bruke TV-en som en sekundær skjerm, slik at du bruker iPaden som en stor kontroller for spillet på TV-skjermen. Real Racer er et av disse spillene, hvor du får opp et kart på selve iPaden, hvor du kan se hvordan du ligger an, mens selve kjørebildet havner på TV-en. For å styre vipper du på nettbrettet, og plutselig føles det som du sitter med et ratt i hånda.

Den samme funksjonen kan brukes til blant annet presentasjoner, hvor du kobler opp iPaden til en ekstern skjerm via Airplay. På nettbrettet har du presentasjonsnotatene dine og oversikt over neste bilde, mens på TV-skjermen ser du kun selve presentasjonen. Mulighetene er mange, og flere og flere applikasjoner har begynt å legge inn støtte for to skjermer. Alle applikasjoner kan forøvrig speiles, uten noen form for oppgradering.

Begrenset filstøtte

Men selv om Airplay er svært brukervennlig, er det også ganske begrenset når det kommer til støtte for filformater. Du kan overføre alt du har på iPaden via Airplay, men iPaden i seg selv kan ikke akkurat spille av så veldig mange ulike formater. Du må begrense deg til AAC, MP3, Apple Lossless, Wav, Aiff, H.264, M4V eller MPEG4 for musikk og video. Prøver du å overføre noe annet til iPaden vil det ikke fungere, og du vil dermed heller aldri kunne overføre de via Airplay.

Trenger egen HDMI-inngang

En annen ulempe er at du trenger en Apple TV for å overføre tingene dine til TV-en. Kobler du den til for eksempel HDMI-inngang 1, betyr det at det kun er der tingene du overføres vises. Sitter du og ser på en Bluray-film på en annen inngang vil ikke TV-en automatisk bytte over til Apple TV-inngangen når du prøver å overføre noe, og du vil måtte strekke deg bort til fjernkontrollen (grøss) og bytte tilbake til HDMI-inngang 1. Ikke den tyngste jobben, men det føles langt mindre integrert enn det DLNA-overføringen gjorde, hvor TV-en automatisk gjorde seg klar for å motta innhold når du trykket på "send".

Alternativer

I tillegg til å bruke DLNA-oppkobling for Android-enheter og AirPlay for Apple-enheter, finnes det et par andre måter å få medieinnholdet ditt fra nettbrettet til TV-en. Her et par tips:

Bruk kabel!

Det enkleste alternativet er selvfølgelig en kabel, som går direkte fra nettbrettet ditt og til TV-en via en HDMI-kabel. Dette finnes til begge plattformer, og gjør det lekende lett å overføre mediefilene dine, selv om det blir hakket mer klønete å bruke kabel enn trådløst. Fordelen er selvfølgelig at det er mer stabilt enn trådløs overføring, samtidlig som du ikke trenger en TV med DLNA for å få det til å fungere.

Bruk Airplay på Android

Hvis du allerede har en Apple TV koblet til TV-en, trenger du ikke å være redd for å kjøpe et Android-nettbrett eller en Android-mobil. Via tredjeparts-programmer kan disse også benytte seg av eple-boksen. Det mest kjente programmet kommer fra nordmannen Jon Lech Johansen, og hans medieprogram DoubleTwist, samt tilleggsprogrammet AirSync. Sistnevnte lar deg trådløst synkronisere mobilen med iTunes-biblioteket ditt, samt overføre både lyd, video og bilder til TV-en via Airplay. Ulempen her er imidlertid det samme som med DLNA, ettersom det ikke fungerer i hele operativsystemet, men kun i den ene applikasjonen.

Bruk Mac-en i stedet for Apple TV

Hvis du har en drøss av eple-dingser, men ikke vil punge ut 850 kroner for en Apple TV, kan du gå for den billigere løsning og laste ned en Airplay-server til Mac-en din. Vi har prøvd ut AirServer, som koster omtrent en femtilapp, og programmet funker ypperlig. Programmet kjører usynlig i bakgrunnen på maskinen din, og kobler du den opp til TV-en vil du kunne overføre ting direkte til TV-en på lik måte som med en Apple TV.

Ettersom speiling av iPad- og iPhone-skjermer bruker en annen protokoll enn den vanlige overføringen, funker dette rimelig dårlig på AirServer. Resten av funksjonene virker imidlertid svært godt.

Vent på WiDi

Wi-Fi Display, også kjent som WiDi, er en ny teknologi som endelig er på vei inn på markedet. Teknologien lar to trådløse enheter koble seg opp mot hverandre, helt uten et trådløst nett eller en eneste kabel. Den benytter seg av den videreutviklede Wi-Fi-standarden kalt Wi-Fi-Direct, og ble opprinnelig vist frem på CES-messen tilbake i 2010. Nå har flere og flere produsenter vist interesse for teknologien, og på mobilfronten var Google-flaggskipet Samsung Galaxy Nexus først ut med å støtte teknologien.

LG har allerede proklamert at de vil være den første TV-produsenten til å bruke teknologien i TV-ene sine, uten bruk av en ekstern mottaker eller ekstra tilbehør. Det var bare et par måneder siden, og fram til TV-ene deres kommer på markedet er vi nødt til å bruke egne WiDi-mottagere. Disse koster under tusenlappen, og vi har allerede fått inn D-Link 131 for test. På lik måte som Apple TV og Airplay-teknologien støtter den nye Wi-Fi-Direct-teknologien speiling av innhold, helt uten et WiFi-nett for oppkobling.

annonse