Slik brukte vi Raspberry Pi som spionkamera
Lær hvordan du setter opp Raspberry Pi med kameramodul, og gjemmer hele satsen.
Innhold
Ok. Videoovervåkning har en litt emmen etterklang. Det blir som oftest sett på som noe negativt, kanskje med unntak av dem som da vil sette det opp. For mange år siden hadde undertegnede vaskehjelp, som hadde streng ordre om å holde seg unna nerdebulen. Jeg hadde sett hva hun gjorde på andre rom, og tanken på hun skulle vandre rundt dyre datamaskiner, skjermer og ymse tilbehørsprodukter var skremmende.
Videovervåkning! Det var løsningen, trodde jeg. Så gikk det noe år før jeg faktisk gjorde noe med saken. I mellomtiden hadde vaskehjelpen fått sparken og jeg hadde egentlig ikke noe behov for overvåkning. Men, det hadde jo vært artig å se om man fikk til en fin løsning likevel.
Valg av løsning
Innen hjemmeovervåkning finnes det utrolig mange løsninger. Vi har testet mange ulike varianter på Tek.no gjennom årenes løp. Blant annet Netgear Arlo, som vi hadde stor sans for da vi testet den i fjor. Det er også mange muligheter til å svinge loddebolten selv, for noen er nemlig også veien til målet et mål og en opplevelse. Undertegnede liker å fikle med ting og litt av tanken med dette prosjektet var å bygge noe enkelt , gjerne med deler som jeg hadde liggende.
Målet mitt var et system som egnet seg til å avsløre en eventuell fremtidig inntreden på mitt aller mest private rom – nerdebulen. Jeg ville ha et varsel når det eventuelt skjedde, og jeg ville vite hva vedkommende hadde funnet på. To beskjedne mål, men like fullt måtte noe gjøres.
Fra litt andre prosjekter hadde jeg liggende både et Arduino-kort og en Raspberry Pi 2 Model B. Etter å ha studert markedet litt var det tydelig at det var mye bra tilgjengelig for Raspberry Pi 2, og valget falt på å bruke den videre. Det var særlig én grunn til dette, nemlig programvareløsningen. For Raspberry Pi var det nemlig en mer eller mindre fiks ferdig løsning tilgjengelig.
Nærmere bestemt er dette motionEyeOS. Som nevnt er dette er en komplett løsning, med akkurat de tilleggsbitene som man trenger for å sette opp en slik system som jeg var ute etter. Men også andre løsninger ble vurdert, om du allerede har et oppsett du liker kan programvarebiten motion gjøre susen.
Dette trenger du av utstyr:
- Raspberry Pi, flere varianter støttes. Jeg brukte Raspberry Pi 2 Model B.
- Minnekort, sjekk hva Raspberry-produktet du vil bruke støtter. Jeg brukte SanDisk Extreme 16 GB microSD.
- Strømadapter, for eksempel en mobillader du ikke trenger.
- Kameramodul, eller et støttet webkamera. Jeg brukte standardmodellen for Raspberry Pi.
- Nettverkskabel, alternativt adapter for trådløst nettverk
Pass på hvilket minnekort du kjøper
motionEyeOS støtter som nevnt en rekke ulike Raspberry Pi-varianter. Vi baserte oss på en Raspberry Pi 2 model B, og måtte dermed bruke et MicroSD-kort. Når det gjelder valg av kort er det to ting du må tenke på. Det selvsagte er kapasitet. Selve installasjonen i seg selv krever ikke mye, men om du skal ta opp mye film i høy kvalitet trenger du en del lagringskapasitet.
Selv om det er greit med mange gigabyte med lagringskapasitet kan du også sette opp motionEyeOS til å laste både filmer og bilder opp på en annen server i nettverket, eller til og med opp i nettskyen. For vår del falt valget på et kort med 16 gigabyte lagringskapasitet. Vi ville nok ikke gått for noe mindre enn åtte gigabyte, men kunne vurdert 32 gigabyte også. Grunnen til dette er mengden data som kan lagres på kortet og prisen. Desto høyere kapasitet, jo lengre opptak kan du gjøre. Men med høyere kapasitet stiger også prisen. Med 16 gigabyte får vi plass til mye film, samtidig som det knapt koster noe særlig.
Det andre du må vurdere er hvordan kortet du har lagrer data. Bruker du en minnekort som lagringsenhet for et operativsystem vil du kunne oppleve at det skrives vel mye til kortet, og kanskje ikke like godt fordelt utover. Da blir lagringscellene ekstra slitt enkelte steder, og kanskje ubrukt andre steder. Løsningen er et kort med wear leveling. Vi valgte et Sandisk Extreme 16 gigabyte.
Kamera må til
Hjemmeovervåkning uten kamera er litt som en bil uten hjul – rimelig meningsløst. Vi valgte to løsninger. Én trygg og en vågal. Den trygge varianten var en egen kameramodul fra Raspberry Pi, og den vågale var et tilårskommet webkamera som støvet ned i en skuff.
Raspberry Pi har flere varianter, blant annet én der IR-filteret er fjernet. Ved å fjerne IR-filteret virker kameramodulen mye bedre i dårlig lys, men det blir også ganske kjipe farger. Valget falt på standardmodellen, for om det var noen som tafset på maskinen ville de vel ha skrudd på lyset først.
Webkameraet som vi tok med var et Microsoft LifeCam NX-6000. Testet for ti år siden, så glemt i en skuff. Hvis noe sånt gammelt ræl virket åpner det for mange muligheter for gjenbruk av gammel maskinvare.
Oppsett
Det første du må gjøre er å laste ned programvaren til motionEyeOS. I tillegg trenger du programmet SD Formatter 4.0. Med SD Formatter må du formatere minnekortet ditt, slik at det blir klar for programvaren du skal bruke.
For å få programvaren du har lastet ned til PC-en over til minnekortet, er du nødt til å bruke et program kalt Win32 Disk Imager. Her velger du imagefilen til MotionPi og stasjonsbokstaven som minnekortet ditt har. Så fort programvaren er lastet over til minnekortet er du ferdig, og du kan trygt ta ut minnekortet igjen.
Minnekortet skal nå inn i Raspberry Pi-kortet. I tillegg må du koble på kamera, strøm og nettverk. Alle av disse er rimelig selvforklarende.
Når du kobler til strømmen til Raspberry Pi-kortet ditt vil du se at statuslysene begynner å blinke og lyse. Videre konfigurering gjøres via en nettleser. For å komme inn på motionEyeOS måtte vi inn på ruteren for å se hvilken IP-adresse som hadde blitt tildelt enheten. Brukernavnet er «admin», mens passordet er blankt ved første pålogging. Sett et passord som passer deg, og lag deg eventuelt en egen bruker.
Få e-post når noen tukler med tingene dine
Inne på motionEyeOS har du en serie med muligheter. Det er gjort en grovsortering, slik at du kan gå rett på det du vil justere på. Men det er nå moroa virkelig starter. Til høyre for de ulike valgene dukker det opp et spørsmålstegn du han holde markøren din over for ekstra hjelp.
PS: Alle skjermbildene fra innstillingene vi gjorde finner du nederst i saken, i en egen bildekarusell.
Under preferences, general settings og network er det rimelig selvforklarende valg. Sett opp brukernavn, eventuell justering av båndbreddebruk og slikt.
Under services kan du sette opp motionEyeOS til å fungere som en FTP- eller Samba-server, for en relativt enkel måte å hente ut bilder og film fra enheten. Expert settings gir deg enkelte valg som du ikke trenger bry deg så mye om med det første, rent bortsett fra én detalj. Under "Enable CSI Camera Led" vil vi sterkt anbefale at du setter denne til off. Da slipper du det kjipe røde lyset på kameramodulen, noe som gjør det lettere å gjemme den.
Video device gir deg ulike innstillingsmuligheter for kamerabiten. Vi lot den stå på 50 prosent på alle verdiene, 1600 ganger 1200 pikslers oppløsning og en framerate på fem bilder i sekundet. Det hakker litt, men er veldig grei med både nettverksbruken og lagringskapasiteten på kortet.
Under file storage er det verdt å bruke litt tid. Vi satte opp maskinen til å laste opp alt den måtte sikre til Google Drive. Du kan også velge Dropbox.
Under Text Overlay, Video Streamin, Still Images og Movies har du igjen en serie med selvforklarende innstillinger. Vi kjørte ogås her med redusert framerate for å belaste nettet minst mulig.
Motion Detection må du bruke litt tid på. Her setter du følsomheten på systemet ditt. Hvor mange piksler skal endres før det har skjedd en bevegelse. Her justerer du også i hvilken grad endringer i lysstyrke skal regnes som en bevegelse, og hvor følsom den skal være. Det er mindre lurt at oppsettet sender deg en e-post hver gang solen titter frem, eller kanskje bor du slik til at du setter pris på det. Hvilke verdier som gjelder kommer an på hvordan oppsettet ditt er. Forsøk deg litt frem med ulike verdier. Når det skjer en bevegelse i motivet som trigger systemet vil du få en rød firkant rundt der bevegelsen ble registert, noe som er nyttig mens du justerer på verdiene.
Nest siste fane er Motion Notifications. Den er ganske fin, for det er først når det skjer noe ureglementert at du vil ha varsel om det. Her kan du sette inn en e-postadresse som er koblet rett til smarttelefonen din. I tillegg trenger systemet en e-postkonto den kan sende e-poster fra, og her kan du ta noe du har liggende, eller bare opprette noe på en av gratistjenestene på Internett.
Gjem hele greia
Halve moroa med slike ting du lager selv her hvordan du gjemmer dem. Her er det bare fantasien som setter grenser.
For anledningen var det mange ting som ble vurdert hos undertegnede. Blant annet vurderte jeg å feste spionkameraet til et gammelt kamera, men ga opp ideen da kameraet ikke var så enkelt å demontere, og jeg ikke ville ødelegge det. Inne i en vanlig ringperm ble også vurdert, ettersom de allerede har hull på kortenden. Det som endte opp som vinneren var en tom pappeske. Noe slikt er ikke et uvanlig syn, og blant alle rare dingser som står på skrivebordet her flyter den godt inn.
Etter noen dager i en pappeske ble det likevel litt irriterende å ha den stående i en haug med skrot på skrivebordet. Et nytt sted ble pønsket ut, og denne gangen ble hele kameraet festet inne i et selvbygget multikopter. Multikopteret henger allerede på veggen, og er slikt sett ute av veien. Selve kameraet er knapt synlig blant alt det andre rælet som er festet til rammen. Sist og ikke minst, jeg får fløyet maksimalt én gang i året, så kameraet står nå bra der det står.
Fungerer utmerket det den er myntet på
Vaskedamen jobber ikke her lengre, så en annen test ble klekket ut. For noen år siden ble undertegnedes klassiske Apple-maskin fra 1990 besudlet på det groveste. Noe sånt skal ikke skje igjen, og hva er vel mer passende enn å overvåke denne teknologiske perlen fra en svunnen tid.
Kameraet ble pekt i riktig retning, og tilfeldigvis kom det rekende en lutende og langfingret kar rimelig raskt.
Under minuttet etter at vedkommende hadde bemektiget seg undertegnedes EDB-maskin kom e-posten med de avslørende bildene. Totalt kommer fire bilder slik oppsettet er stilt inn, med en viss tid mellom hvert bilde. På den måten får vi oversikt over hva som er i ferd med å skje.
Totalt ble det lastet opp 19 bilder, som gir et mer enn godt nok bilde(r) over hva som skjedde. I tillegg tar systemet opp video. Hvis uhellet er ute går det an å sjekke de resterende bildene og ikke minst videoen.
Vår eksempelvideo er lagt inn til høyre som en gjentagende animasjon. Fokus for vår del var ikke kvalitet på opptaket, men noe som var greit nok til å vise hva som hadde skjedd. Opptaket på drøye ti sekunder tok opp 6,6 megabyte med lagringskapasitet.
Informasjon om lover og regler rundt kameraovervåkning finner du hos Datatilsynet.
