Til hovedinnhold

Vet du hva du betaler for?

Kredittkortregninga kan skjule dyre tjenester du ikke trenger.

Vet du hvor mange digitale tjenester som belaster kortet ditt hver måned? Og hvor mange trenger du egentlig? Kanskje det er på tide med en lukrativ ryddejobb.
ALASTAIR PIKE / AFP
Finn Jarle Kvalheim

Renta er opp. Prisene er opp. Krona er ned. Og antakelig er kredittkortet ditt det samme som i fjor.

Hvis økonomien ikke er like romslig som den var for et år eller to siden er du ikke alene. Kanskje har du alt endret forbruket når du handler mat eller fysiske saker og ting. Tingene der du kan spørre deg selv «trenger jeg egentlig dette?».

Men hva med allerede inngåtte abonnement? Kostnadene så kanskje ut som billige «mikrotransaksjoner» da de ble inngått.

Hvis kredittkortet ditt har skjulte snyltere er du slett ikke alene. Og tjenestene kan gjøre høyst reelle innhugg i lommeboken.

Etter en tenkt sammensetning av ulike vanlige abonnementer kom vi frem til at digitale tjenester kan utgjøre godt over 3.000 kroner i måneden for en vanlig familie som har mistet litt oversikt. Her er det penger å spare.

Sjekk regningen i detalj

Sjekk kredittkortregningene dine i detalj. Har du et bensinkort, et kort du legger jobbutleggene på og et «generelt» kort, kan det godt hende abonnementene over tid har havnet på ulike steder.

Se nøye over regningene fra hver plass, og se etter belastninger du ikke kjenner igjen. Det kan også være lurt å sjekke abonnementsfanene i appbutikkene, enten i Google Play, eller i abonnementsoversikten på iPhonen din.

Før sommeren tipset også Hallgeir Kvadsheim i Dine Penger om at noen banker har egne abonnementsoversikter i nettbankene.

Du kan få deg en overraskelse. Femtilappen hver måned til det app-abonnementet du trengte for tre år siden kan ha kostet deg nesten 2000 kroner siden du startet det. Hvor lenge er det siden du sluttet å bruke den?

Lag et budsjett både i form av tid og penger til de underholdningstjenestene du vil ha. Ha ett om gangen, og flytt pengene aktivt når en tjeneste er «tom». Du kan alltids flytte tilbake senere.

Alt var så billig

For fire-fem år siden kostet de fleste utbredte nettjenester hundrelappen eller mindre. Om det var Spotify eller Netflix var det gjengs at ting skulle koste 99 kroner.

Alt så billig ut - spesielt når vi sammenliknet med eksploderende priser på TV-abonnementet som inkluderte 50 nyanser fotball, der hvert lag og hver spiller skal ha betalt per innpust i løpet av 2 x 45 minutter.

Prisene har økt og tjenestene har blitt flere. Som alltid skaper levd liv litt slagg. Mer egenskapt innhold krever mer nettlagring, og flere ferdige prøveabonnement kan ha blitt til dyre, betalte abonnement.

Flere tusen i måneden

Før kjøpte vi produkter. I dag er nesten alt tjenester med månedspris. Det kan koste dyrt å ha et lite bevisst forhold til produktene du abonnerer på.

En familie med stort underholdningsbehov, med både gamere og sportsinteresserte under samme tak kan få store regninger.

Eksempelet vårt setter kostnaden på spissen - for de fleste vil det forhåpentligvis ikke så fullt så ille ut, og for single er det neppe aktuelt med like mange samtidige tjenester.

  • 997 kroner for tre strømmeabonnement: Viaplay med all sport, Netflix for flere skjermer og Disney+ til barna (749kr + 159kr + 89kr)
  • 199 kroner for musikk i best kvalitet (Tidal Hifi+)
  • 199 kroner for lydboktjeneste
  • 200 kroner for 1–2 aviser eller tidsskrifter i måneden
  • 280 kroner for Xbox Game Pass Ultimate + månedsabo på massivt onlinespill
  • 300 kroner i skylagring fordelt på fire abonnement av ulike størrelser
  • 250 kroner i diverse andre digitale tjenester, så som 100 i måneden for Midjourney, 50 for VPN og passordhåndtering, i tillegg til «krimskrams»

Regnestykket ender på drygt 2400 kroner. I tillegg kommer internett som nok uansett inkluderer TV, siden det er vanskelig å velge bort.

La oss si at pakken koster 800 kroner med fart og innhold nok til alle fire. Totalt gir det 3.200 kroner i måneden i digitale tjenester.

... men enn om?

Enn om vi gikk for billigere løsninger?

  • Enn om vi brukte sportsinnholdet som er tilgjengelig i TV-pakken fra før, selv om det nødvendigvis blir noe mindre enn et dyrt «premiumtilbud», og setter av 200 kroner i måneden til én strømmetjeneste om gangen, for eksempel Netflix med innhold for både de yngste og de eldste.
  • Musikk og skylagring kan komprimeres ned til for eksempel et Apple One-abonnement for familiebruk til 269 kroner måneden. Der får du og et ekstra TV-tilbud, og noe gaminginnhold.
  • Leser du avisene du har abonnement på hver dag? Ved veldig høyt konsum kan du spare på å kjøpe pakkeløsninger for flere aviser. Som bosatt i glasshus håper vi naturlig nok at VG+ er nettopp tjenesten som gir deg mest nytte for pengene. Det viktige er å ha et bevisst forhold til abonnementene du har.
  • Behøver du mer enn én abonnementsbasert spilløsning?
  • Både officepakker og bildebehandling finnes i gratis varianter eller utgaver som kan kjøpes én gang. Det blir kanskje ikke Word og Photoshop, men funksjonen er så godt som lik, og filene snakker med de andre programmene.
  • Brukes AI-abonnementet, eller det andre krimskramset aktivt nok til å ha sugerør i kredittkortet ditt?

Om du ikke har fulgt aktivt med på abonnementene dine er sannsynligheten stor for at du kan spare alt fra et par hundre kroner måneden til over tusenlappen på å ta smarte valg.

annonse