På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Det er glatt ute - slik holder du deg på beina
Det er ingen skam å brodde.
Innhold
Isbrodder er stigmatiserte gjenstander. Det er tilsynelatende kun etter at man har passert 66 det er lov å innrømme at man bruker slike hjelpemidler uten å samtidig dra en spøk om at man nærmer seg pensjonsalderen. Hvis man i det hele tatt har innrømmet behovet for brodder.
Akkurat nå er Norge inne i en bølge av varierende temperaturer - med mildvær og regn som avløses av frost og nytt mildvær - med fryktelige vanskelige forhold for alle slags forflytninger utendørs. Det er ikke kun pensjonister som ikke liker å falle, så hva skal du gjøre for å holde deg på beina i det som er igjen av vinteren?
Svaret er kanskje ikke overraskende når det kommer fra oss; det finnes utstyr for dette. Og hvilket utstyr du skal ha, kommer an på hva du vil gjøre. Alt har sine fordeler, og noen av tingene har sine ulemper. Vi vil for eksempel ikke anbefale å bruke truger på delvis isete asfalt, for å sette ulempene på spissen.
Her er de vanligste måtene å holde seg trygt på beina:
| Prisnivå | Blandet føre/asfalt | Snø | Is | Snø & is | Dyp snø | |
| Vanlige brodder | 100-200 kroner | |||||
| Turbrodder | 300-1000 kroner | |||||
| Spiralbrodder | 300-1000 kroner | Slites fort ut | ||||
| - | - | - | - | - | - | |
| Pigge vanlige sko | 200 kroner | Avhenger av skoen | ||||
| Joggesko med pigg | Fra 1000 kroner | |||||
| Tursko med pigg | Fra 1000 kroner | |||||
| - | - | - | - | - | - | |
| Truger | Fra 800 kroner |
Vanlige brodder: Fint på vei, middels i marka
Det er i hovedsak to «typer» brodder som er verdt å vurdere. Den ene er de klassiske som gjerne koster fra 79 til 200 kroner, og er en gummisåle med et antall små ispigger i. Dette er den typen flest har, og som du gjerne får kjøpt både på sportsbutikk og i dagligvare nå på vinterstid.
Fordelen er at de er lette å bære med seg rundt og de passer på skoene du har. De er også utmerket egnet til «mellomføre» - der veien er både glatt og bar om hverandre. Større piggvarianter vil gjerne knase oppå, og man risikerer å bøye eller ødelegge dem om de brukes for mye rett på bar asfalt.
Ulempen er at det ikke alltid er et høyt antall pigger under, og i noen fall er det ikke alltid pigger akkurat der det burde være det for måten du går på. For utgavene med få pigger spiller det gjerne også inn at det ikke er mønster mellom dem - slik at de er enda glattere enn skosålene dine der piggene ikke har grep. Det gjør dem noe mindre optimale i marka.
Brodder oppsummert
Oppsig:
- Virker på vei og blandet føre, med litt is, snø og grus
- Billige og enkelt tilgjengelige i butikk
- «Alle» har et par
- Funker på alle sko
- Ødelegger neppe industrigulv
Nedsig:
- Sitter ikke så godt på ujevnt underlag
- Vanligvis få pigger
- Slites nokså fort
Turbrodder: Fint i marka, uegnet på blandet underlag
Kraftigere brodder er et alternativ du ofte vil finne i samme hylle som de vanlige på sportsbutikken. De koster ikke nødvendigvis mye mer - de ligger fra 200 kroner, men kan gjerne komme opp i 700–800 kroner. Da får du det som nærmest er «kjettinger» under beina.
Det kan gi unikt godt grep på de vanskeligste underlagene. Hålke og blankslipt snø kan by på utfordringer med vanlige brodder. Broddene kan få problemer med å sitte skikkelig i snøen, eller det pakker seg mellom dem til du kommer til hålka. Slike ting skjer ikke med kraftige turbrodder.
Men kraftige turbrodder legger også hele vekten din på til dels skarpe metallkanter, slik at gulvet løper enda større risiko om du tar dem på eller går med dem innendørs.
Unntaket er «spiralbrodder», som ser nærmest ut som to lange stålfjærer til å spenne på skoene. De fordeler vekten utover et stort område, og bør ikke gjøre skade på mer solide industrigulv, men til gjengjeld er det vanligvis ingen beskyttelse av skosålen over disse, slik at du sliter ut skoene ekstra fort. I noen av disse er det også brukt gummi som snor gjennom spiralene som holder deg fast på isen. Denne kan slites ut slik at broddene faller fra hverandre over tid.
Spirabroddene gir unikt godt grep på snø, mens turbrodder med kjetting og store pigger gir godt grep på alle overflater unntatt bar asfalt eller stein.
Turbrodder oppsummert
Oppsig:
- Virker på is og snø - fungerer meget bra utenfor vei
- Kjettingvariantene er solide
- Kjettingvarianter ødelegger ikke skosåler
- Funker på alle sko
Nedsig:
- Jo grovere de er, jo dårligere er de på bar asfalt eller stein
- Spiralvariantene spiser skosåler
- Spiralvariantene slites veldig fort i møte med grus
Piggsko: Godt grep, krever litt omtanke
Vinterstid finner du ofte egne avdelinger for piggsko om du besøker for eksempel en sportsbutikk. Og merker som Icebug og Salomon har et hav av modeller å velge blant.
Alt fra lette joggesko du kan trene på glattisen med, til kraftigere og varmere alternativer for tur i skog og mark.
Antallet pigger som sitter under skoene varierer. I testmodellene vi hadde for hånd, hadde Icebug en god del flere pigger enn hva Salomon hadde. Mens størrelsen på piggene var marginalt større hos sistnevnte.
Ved litt ubesluttsom gange på isen syns vi at Icebug ga et bedre grep. Men om vi løp eller gikk med bestemte, harde skritt, var grepet for det meste likverdig mellom de to merkene. Og i vår forholdsvis lite vitenskapelige måling av bremselengde med tilfart kom merkene stort sett ut likt.
Unntaket var det ene Icebug-paret - Rover BUGrip - som hadde rundt dobbelt så mye pigg som de to andre Icebug-modellene vi prøvde. Rover stoppet på en femøring, og hadde generelt best grep - men med mye mer pigg under sliter den også mer på innegulv enn resten.
De svarte Forester-modellene til Icebug havner et sted midt i mellom, med 14 pigger og relativt grovt gummimønster ellers. Det dype mønsteret gir godt grep i snø, mens piggene sikrer godt feste selv på blank og ujevn is.
Fordelen en med piggsko er at du får pigger som er godt plassert med tanke på hvor du oftest legger mest press mot underlaget, og du får også mønster mellom piggene som gir grep i snø eller gjørmete underlag. Ofte holder også broddene i piggsko lenger enn de du får som løse brodder til å trekke over vanlige sko.
Grepet er godt om du skal forville deg innom en butikk med disse skoene. Andre kunder vil enkelt høre at du kommer gående, men utover dette virker ikke disse piggskoene å være noe problem på industrigulv eller harde fliser.
På parketten, i bilen eller andre plasser der piggsko ikke applauderes finnes det beskyttelsessåler som kan trekkes over, litt på samme måte som broddene man trekker over vanlige sko. Disse fås som regel kjøpt i de samme sportsbutikkene som selger piggsko.
Piggsko oppsummert
Oppsig:
- Virker på de fleste underlag
- Mister vanligvis ikke grepet av snø mellom piggene
- Større piggsko kan også være gode i dypere snø
- Jo mer pigg, jo bedre stoppevne
- Tåler mye slitasje
- Ofte vanntette og varme
- Mange har snørefri design
Nedsig:
- Dyre å kjøpe
- Sliter på gulvet, bilen og andre overflater
- Jo mer pigg, jo verre «for parketten»
- Krever beskyttelsessåler innendørs
- Kan gi dårlig grep om du ikke går «bestemt»
Pigge sko du har fra før: Godt egnet i marka, men slites fortere
I mange tilfeller er det mulig å pigge en sko du har fra før, gitt at noen forutsetninger er oppfylt. For piggene som settes inn krever noe plass for at de skal sitte skikkelig, så du må ha litt størrelse på mønsteret under skoen for å romme de største piggene på 3,5 millimeter. Det finnes også varianter på 2,5 millimeter som egner seg bedre til såler med mindre plass å boltre seg i.
PS: Noen sko bruker luft i dempingen i skoen, som for eksempel Nike, så her risikerer du å punktere skoen.
Jobben kan du enten prøve deg på selv – for det finnes piggesett å få kjøpt – men det enkleste, og lureste, er å ta med skoene dine til en sportsbutikk som tar et par hundre kroner for å få jobben gjort.
I vårt tilfelle ble et par tursko ofret og levert inn til XXL. Og resultatet ble hele 21 pigger i hver av skoene. De fleste var 3,5 millimeter pigg, men vi ba også om noen 2,5 millimeter i midten av skoen for å kunne teste disse i samme slengen.
Og vi må si oss fornøyde med grepet med disse piggene, som er ganske spisse, og på den måten enkelt bryter seg ned i isen. Så grepet er på høyde med det vi fikk av piggskoene fra Icebug og Salomon på ren is. Det samme vil vi si for hardpakket snø, hvor skoens egenskaper fra før også teller en del – i tilegg til at piggene hjelper til.
Ulempen med at piggene er såpass spisse kommer til syne når du har brukt skoene en del. Under testperioden ble cirka 20 kilometer på alt fra is og snø i marka, til stedvis isete gangfelt lagt bak oss, og da hadde allerede flere av piggene blitt synlig slitte, men ingen var knekt.
Så denne løsningen er ikke den aller beste for deg som vil ferdes på stedvis isete gangfelt med tanke på slitasje. Men til skogsturer på snø og is er dette absolutt en god løsning.
Pigge egne sko oppsummert
Oppsig:
- Virker på de fleste underlag
- Mister vanligvis ikke grepet av snø mellom piggene
- Kan også være gode i dypere snø
- Jo mer pigg jo bedre stoppeevne - du kan velge antall når du pigger selv
- Veldig fleksibelt på skotype og design
- Billig hvis du har skoen fra før
Nedsig:
- «Ødelegger» et par sko
- Ikke alltid de mest slitesterke piggene
- Jo mer pigg, jo verre «for parketten»
- Krever beskyttelsessåler innendørs
Om å gå med brodder og pigg
Hvis du er vant til å bevege deg utrygt på isen er kanskje den første innskytelsen å prøve seg litt forsiktig frem når du får broddene på. Dessverre er det på sett og vis det motsatte som er god teknikk for å gå med pigg. Om du ikke legger vekten din på piggene når du går får de kanskje heller ikke gravd seg ned i isen og risikerer å skli oppå.
Det vil og bør nok være en tilvenningsperiode der man er litt ekstra forsiktig når man venner seg til å gå med brodder, men vær obs på at den forsiktigheten kan gi deg mindre og ikke bedre grep, og se hva som skjer om du tramper litt på flat is med piggene fremfor å føle deg forsiktig frem. Velg for all del ikke is med helling når du prøver deg frem.
Mange av skoene som leveres ferdig pigget er joggesko. Det sier noe om grepet man bør forvente og typen aktivitet denne typen produkter gjerne utsettes for. Når du har blitt vant til å bruke dem og kjenner begrensningene til de ulike piggvariantene godt kan du bevege deg omtrent like trygt på vinteren som på sommeren.
Truger
Enn om det har falt to meter snø siste døgnet og du er helt tom for stearinlys, munnbind og zalo? Frykt ikke. Så lenge Postnord kommer frem kan du kjøpe deg et par truger.
Mange tenker på truger som tennisracketer til å ha på beina, a la Donald Duck og Co. Slike truger finnes også, men i de fleste fall snakker vi om en mye mer ekstrem form for piggsko, med skiliknende konstruksjoner rundt som både lar deg flyte oppå snøen og gir kraftig grep.
Truger er fullstendig uegnet for hardpakkede løyper eller is, og fungerer kun i løssnø og skare. Men til det er de også uovertrufne. De fleste moderne truger er lette, og veier rundt halvannet kilo per fot. Å gå med truger på føles påfallende «normalt» - fordi sidene på trugen som regel bare flyter bortover oppå snøen. Når du setter foten ned tar piggene under bindingen tak, og deretter presser resten av trugen snøen rundt foten din flat. Er snøen løs og porøs synker den gjerne litt sammen, men du faller sjelden kjellerdypt om du har en truge som er stor nok til å bære din vekt.
Truger er typiske ting man gjerne har til bruk på hytta og til markaturen etter et et stort snøfall. De trenger ikke å koste allverden og kan kjøpes fra omtrent der de dyreste broddene slutter - altså rundt 800 til 1000 kroner.
Truger oppsummert
Oppsig:
- Mye lettere å gå med enn sitt rykte
- Relativt lav vekt - mellom 1–2 kg per truge
- Fungerer på alle typer snødekke, men spesielt nyttig i dyp og lettpakket snø
- Finnes i ulike varianter, for deg som vil ha til et spesielt type snødekke
- Har som regel kraftige brodder under som klorer seg fast
- Moderne truger har moderne bindinger - lette å ta på
Nedsig:
- Kan være dyre å kjøpe
- Pass på at du får rett størrelse og bæreevne
- Fungerer absolutt ikke på helt hardt underlag
- Kål å ta av og på ved vekslende føre
- Fysisk store å dra på
Trykk på «Mer» under tabellen for å få pris og kort oppsummering per produkt:
