Dette bør du gjøre – og ikke gjøre – når det lyner

Vegard Haugen, Niklas Plikk, NTB ogAnders Brattensborg Smedsrud

Oppdatert 8. august

Ekstremværet Hans er over oss og flere steder i sør- og midt-Norge opplever nå at nedbøren akkompagneres med flerrende lyn og dype tordenskrall på himmelen.

I fjor slo lynet ned nesten 183.000 ganger i Norge, og selv om dette var færre enn i 2021 - med 235.000 nedslag, forblir sommermånedene de som gir flest skadesaker fra lyn. Ifølge Finans Norge skjer over halvparten av lynskadene i juni, juli og august, og totalt måtte forsikringsselskapene utbetale 66 millioner kroner for skadede bygninger og innbo.

Samtidig som sommermånedene er høysesong for lynskader viste en undersøkelse fra Norstat så sent som i 2021 at bare 30 prosent av oss sikrer tingene våre ekstra når det lyner.

– Det er for dårlig. Trekk ut støpsler og bruk eksterne ladere eller mobildata når tordenværet er på sitt verste. Det er for sent når PC-en har røket eller TV-en sier takk for seg, uttalte brannekspert Øystein Øren i Frende Forsikring, som bestilte undersøkelsen.

Les egne tips for elbillading og robotgressklipper lenger ned i saken.

Lyn krever sjelden mennskeliv, men for å redusere sjansen for alvorlig ulykke samt å sikre eiendelene dine best mulig finnes det råd du bør være oppmerksom på.

Energiforskerne Oddgeir Rokseth og Frank Dahlslett fra SINTEF har satt sammen en liste med tips over hva du bør gjøre – og ikke gjøre – i tordenvær. Alle tipsene kan du lese på SINTEFs nettsider.

1. Ikke bad når det lyner. Når et lyn treffer vann fordeles strøm på flere tusen ampere i vannet. Du bør heller ikke bade i badekar – et lynnedslag kan følge vannledningene i huset.
2. Bilen er trygg fordi karosseriet vil fungere som «skjold» mot lynnedslag. Et hus har delvis samme effekt; betongbygg er bedre enn trehus.
3. Ikke søk ly under store trær. Det er større risiko at lynet slår ned i objekter som rager i landskapet. Det er en fordel å være våt, vannet vil gjøre at et lynnedslag følger fukten utenpå deg i stedet for å gå inn i kroppen, noe som vil redusere skadene.
4. Ligg unna åpne sletter – og legg ned golfkølla. En golfkølle i metall har litt større risiko for at lynet treffes.
5. Ikke bruk paraply. Den har samme effekt som golfkølla.
6. Bruk mobilen når den er frakoblet laderen. Overspenning ved et lynnedslag kan følge elektriske ledninger.
7. Trekk ut kontakter fra elektrisk utstyr du er redd for.
8. Trekk også ut internettkabelen. Modemet er sårbart for lynnedslag, og blant annet Telenor anbefaler at du også trekker ut strømkabelen til ruter og fiberboks.
9. Elektriske apparater kan bli skadet uten at lynet slår ned hos deg direkte. Nedslag i overordnet strømnett kan nemlig lage overspenninger og følge strømnettet inn til huset ditt. Derfor kan elektriske apparater med fordel frakobles, eksempelvis tv-en. Det er imidlertid ikke farlig å se tv når det lyner, men elektronikken i fjernsynet er sårbar.
10. Og, om du vil være bedre stilt til neste uvær: Installer et overspenningvern.

Rokseth i SINTEF påpeker at det først og fremst er strømledninger som går over bakken som kan by på problemer. Med strømkabelen nedgravd i jorden, som i de fleste byer, skal risikoen være mindre. Han advarer likevel mot å berøre strømledninger og vannledninger i huset mens stormen pågår, samt at du bør holde deg unna strømførende gjerder utendørs.

Det finnes tre typer overspenningsvern. Type 1 (grovvern), Type 2 (mellomvern) og Type 3 (finvern).

Det er bare «finvernet» som kan installeres selv. Det er en skinne med ekstra stikkontakter som du kobler mellom strømuttaket i veggen og støpslene til elektronikken din. Telenor tipser om at det kan være fornuftig å koble støpsel fra sårbare enheter som datamaskiner og modem til et slikt finvern. Av andre ting kan kanskje den nye kostbare TV-en være grei å sikre på denne måten.

Denne type overspenningsvern kan du få kjøpt i de aller fleste elektronikkbutikker.

For å ha nytte av finvern må du likevel allerede ha et grovvern eller et mellomvern - som er den vanligste typen - i sikringsskapet ditt.

Slike overspenningsvern som sitter i sikringsskapet ble ikke påbudt på nybygg før fra 2012, og elektrikerkjeden Elfag skriver på sine nettsider at et finvern ikke har noen effekt alene, altså uten andre vern foran seg i kjeden.

De skriver også at grovvern og mellomvern i utgangspunktet skal være tilstrekkelig sikring, så lenge dette vernet dekker alle kurser.

Både If og Gjensidige oppfordrer til ettermontering av grov- eller mellomvern dersom sikringsskapet ditt ikke har dette.

Har du elbil anbefaler Elbilforeningen at du dropper å lade når det lyner.

– Det er lurt å trekke ut ladekabelen av elbilen når det lyner og tordner. Det er enorme krefter i sving, og det kan gi overspenning i elanlegget i boligen. Det er krav om overspenningsvern når du skal sette opp ladeboks, men dette er et ganske nytt krav og er uansett ingen garanti. Det er derfor lurt å være føre var og unngå lading, har Erik Lorentzen, som er leder for fag og rådgiving hos Norsk elbilforening, tidligere fortalt.

Lorentzen opplyser til Tek.no at det er sjelden det oppstår skader, men at de har registrert det. Han råder deg også til å ikke bare avbryte ladingen med appen, men fysisk koble elbilen fra ladeboksen når det lyner.

Les mer om bruk av elbil når det tordner her:

Les også

Elbilguiden, del 5: Bør du lade når det tordner?

Forsikringsselskapet If fortalte tidligere i sommer at uvanlig mange robotgressklippere allerede hadde blitt skadet i lynnedslag.

– Det ser ut som elektronikken i robotgressklippere og ladestasjonene er spesielt utsatt når det lyner, sa kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i If.

Bjarne Aani Rysstad, kommunikasjonssjef i Gjensidige, tipser på sin side om at det vanligvis ikke skyldes lyn som slår direkte ned i robotgressklipperen, men at det heller handler om plutselige spenningsendringer i strømnettet som kan skade tilkoblet utstyr.

Les også

Advarer mot at lynnedslag kan gi skader på robotgressklipperen

Vil du se hvor lynet slår ned på direkten? Det finne flere tjenester som registrerer lynnedslag «live».

Hos Yr.no kan du både følge lynnedslagene live og se hvor mange ganger det har slått ned i ditt område den siste timen eller døgnet.

Det er Meteorologisk Institutt som leverer dataene til Yr, og om du vil ha enda mer detaljerte lynnedslag, brutt ned på minutter og timer, er lyn.met.no verdt et besøk.

PS: Du kan se alle lynnedslag i hele verden på nettsiden Lightning Maps!

I tordenvær kan du nokså enkelt finne ut hvor langt unna lynnedslagene er ved å lytte og observere. Dersom det tar tre sekunder fra du ser lysglimtet etter et lyn til du hører tordenbraket, vil det si at nedslaget er cirka én kilometer unna.

Forklaringen er at lyden av braket beveger seg med 333 meter i sekundet. Hvis det tar seks sekunder før fra du ser et lyn til du hører braket, vil det følgelig være omtrent to kilometer unna.

Denne saken ble opprinnelig publisert i 2015, men har blitt oppdatert til glede for nye lesere.