Til hovedinnhold
GuidePå innsiden av en ekstern harddisk

Hva skjuler seg inni denne?

Vi spretter opp en gammel ekstern harddisk og gir den nytt liv.

Introduksjon

Den store eksterne harddisken du kjøpte for fire-fem-seks år siden begynner vel å bli litt sliten nå? Er det kanskje litt lite plass, eller har du erstattet harddisken med andre, mer lettvinte løsninger å oppbevare dine verdifulle data på? Vi har i alle fall en slik harddisk i skuffen, og som det meste annet som har mistet sin opprinnelige verdi ønsker vi jo aller helst å gi dingsen nytt liv, hvis mulig.

En harddisk som har ligget i skuffen i to år og samlet støv (Foto: Alexander Tøgard, Tek.no).

Derfor har vi bestemt oss for å plukke fra hverandre den eksterne harddisken vår, og se om det finnes noen andre måter vi kan bruke den på som gjør den mindre unyttig. Bra for oss, bra for miljøet, og bra for dingsen og dets selvbilde. Skulle den gå i stykker i prosessen har vi i alle fall hatt det litt moro.

Hva slags nytte?

På verktøybenken i dag har vi altså med oss en 3,5 tommer ekstern harddisk av merket Western Digital. Den har 750 GB kapasitet og bruker USB 2.0-standarden for overføring. Det er veldig lite som skiller denne eksterne harddisken fra de du kjøper i dag, foruten den nye USB 3.0-standarden som overfører filer mye raskere både til og fra harddisken. For mange og store filer har dette faktisk en hel del å si.

Hvordan kan en gammel ekstern harddisk komme til nytte, spør du? Vel, det er flere potensielle bruksområder for disse herlige boksene, såfremt det er en standard SATA-kontroller på innsiden vel å merke. Og det er det som regel. Vi skal gå litt nærmere inn på alternative bruksområder på side tre.

Aller først vil vi ha deg med oss på neste side hvor vi finner frem skrutrekker, hammer, drill og vinkelsliper!

Demontering

Det er mye god snusk på en gammel harddisk, sies det. Heldigvis er ikke dette synlig på utsiden, og det vi har foran oss i dag ser temmelig uskyldig ut.

Vi trenger forhåpentligvis ikke tunge verktøy for å komme oss på innsiden av plastboksen som beskytter harddisken. Det beste er å se etter skruer du kan løsne. Disse er ofte gjemt under klistremerker slik at produsenten kan se om du har tuklet med maskinvaren i tilfelle du får en garanti- eller reklamasjonssak.

Baksiden av kabinettet hvor vi ser tilkoblingene. (Foto: Alexander Tøgard, Tek.no).

På bildet over ser vi strømtilkobling, USB 2.0 type B-kontakt og hull til Kensington-lås. Vi ser ingen skruer eller andre åpenbare måter å åpne kabinettet på, og da gjelder det å bli kreativ.

Det gjelder å finne et sted der plasten gir etter for verktøyet. (Foto: Alexander Tøgard, Tek.no).

Strategien om å finne svakeste punkt i konstruksjonen og kjøre inn en skrutrekker ville vi ikke anbefalt for de som er redd for maskinvaren. Men for vår del fikk det jobben gjort, og det var godt nok.

Den interne harddisken eksponert. (Foto: Alexander Tøgard, Tek.no).
Baksiden av kabinettet. (Foto: Alexander Tøgard, Tek.no).

I ettertid så vi at det lurte seg et par mothaker i «ventilene» både over og under kabinettet som vi kunne trykket inn for å åpne kabinettet på en mer elegant måte. Men ingen skade skjedde i operasjonen, og da er vi fornøyde.

Bildet over viser harddisken inni kabinettet. Det er en ganske så ordinær intern harddisk du sikkert finner maken til inni de fleste stasjonære datamaskiner. Med SSD-enes inntog har bruksområdet til de tradisjonelle snurrediskene som du ser her i stadig større grad blitt begrenset til lagring av store datamengder. Om noen få år blir de nok fullstendig erstattet av sine statiske brødre.

På bildet til høyre ser vi den den andre siden inni kabinettet som har ganske mye tomrom. Vi ser også et metall-deksel som korresponderer godt med kontaktene på baksiden. Her finner vi nok et godt beskyttet kontroll-kort som huser strømmotak og USB-kontakt.

Hittil har vi ikke løsnet en eneste skrue, men det blir det nok snart slutt på.

Slik er harddisken festet til kabinettet. (Foto: Alexander Tøgard, Tek.no).

Vi ser her at harddisken er festet i en ramme med vibrasjonsdempende gummi. Og denne rammen er igjen festet direkte i kabinettet med fire skruer. En LED-pære ser vi også tydelig her, det er denne som får sirkelen på fremsiden av kabinettet til å lyse når harddisken får strøm og blinker ved aktivitet.

Det er lett å få harddiskrammen ut av kabinettet. (Foto: Alexander Tøgard).
Baksiden av harddiskrammen. (Foto: Alexander Tøgard).

På baksiden av harddiskrammen ser vi noen velkjente kabler. Her er det S-ATA-signalkabel, en standard strømkabel og ledningen med den lille LED-pæren som indikerer aktivitet på disken. Neste steg blir å plukke av skjoldet til kontrollkortet.

Naken elektronikk, temmelig opphissende saker. (Foto: Alexander Tøgard).

Slik ser altså kontrollkortet ut. Det er mulig å trekke ut S-ATA-kabelen på selve kortet, men vi ser ikke helt hensikten med dette da den sitter støpt fast i selve kontakten du setter i harddisken.

Strippet for alle unødvendigheter ser den eksterne harddisken i bunn og grunn slik ut:

Uten deksel, i sin reneste form. (Foto: Alexander Tøgard, Tek.no).

Da var vi kommet til veis ende i demonteringen. På neste side undersøker vi hvordan vi kan gi denne eksterne harddisken nytt liv.

Skulle du ønske å vite hvordan selve den interne harddisken ser ut på innsiden vil vi anbefale at du leser denne guiden:

>> Vi plukker fra hverandre en intern harddisk

Nye bruksområder

S-ATA-kontrolleren vi reduserte den eksterne harddisken til på forrige side kan potensielt ha en stor nytte for de av oss med mange harddisker i omløp. Her er noe av det du kan gjøre.

Der er lett å koble på en ny harddisk. (Foto: Alexander Tøgard, Tek.no).

Oppgrader lagringsplassen

Hadde du usle 250 GB fra før av? Da er det kanskje litt gjevere å gå med 2, 4, 6 eller 8 TB på innerlomma. For her er det ganske enkelt å sette inn en ny harddisk med samme formfaktor, altså 3,5 tommer. Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for å sette inn en fysisk mindre harddisk heller, men da ender du fort med mye tomrom som bør fylles med et passende materiale for å holde harddisken stødig, eller lage nye monteringshull.

Kontrolleren kan fint brukes mot en vanlig 2,5 tommers harddisk også. (Foto: Alexander Tøgard).

PS: Ikke alle eksterne harddisker takler mer enn en viss mengde lagringsplass. Noen stopper ved 2 TB, andre 4 og kanskje får du ikke liv i den nye harddisken i det hele tatt. Dette er med andre ord ikke en 100 prosent sikker løsning. Men dersom du ser hva denne serien eksterne harddisker ble maksimalt levert med i sin tid er du i alle fall sikker.

Hent kjapt ut data fra flere interne harddisker

Siden kontrolleren vår kobles både til det standard S-ATA-grensesnittet og strøm, vil du kunne bruke denne opp mot hvilken som helst harddisk. Vi har testet både 2,5 tommere og 3,5 tommers harddisker. Den eneste forskjellen er at 3,5 tommers-diskene trenger ekstra strømtilførsel. Dette fulgte jo med den eksterne harddisken, så det er ikke noe problem.

Det er altså fullt mulig å bruke den enkle kontrolleren og en løs intern harddisk sammen som en mer eller mindre permanent ekstern harddisk. Men du skal vite at du må polstre og sikre denne løsningen veldig godt dersom du skal ut på tur. Utstyret er mye mer utsatt for knall og fall uten et kabinett for harddisken.

En SSD kan du også koble til. (Foto: Alexander Tøgard).

Få lynrask ekstern lagring med en SSD

Du kan også bruke en SSD sammen med vår nye lekekamerat. Da får du i praksis en ekstern harddisk med en vanvittig lese- og skrivehastighet og null ventetid for å finne frem dataene dine. En SSD er også typisk mindre følsom for bevegelser og ytre påkjenning, og fungerer derfor enda bedre som en «naken» ekstern harddisk enn en tradisjonell spinnedisk.

Bilde: En gammel intern SSD får nytt liv, og sparker spinnedisken vår der sola aldri skinner når det gjelder søketid og overføringshastighet på mange små filer.

Best med USB 3.0

Ulempen med en litt eldre ekstern harddisk er at du som regel er begrenset til en eldre USB-standard og tilhørende lave maksgrenser hva overføringhastighet angår. For USB 2.0-standarden kan du maksimalt hente ut data med ca. 40-60 MB/s, mens den enda eldre USB 1.0-standarden er begrenset til 1-2 MB/s. Til sammenligning takler USB 3.0 hastigheter på godt over 500 MB/s. Med USB 3.0 vil ikke grensesnittet være en flaskehals for annet enn de aller raskeste SSD-ene.

Her i Tek.no testet vi for et par år siden en Seagate ekstern harddisk med en avtagbar kontroller som gjør det helt unødvendig å plukke og styre for å brukes sammen med andre interne harddisker. Denne har riktig nok ikke ekstra strømtilførsel for å drive de større 3,5 tommers harddiskene og fungerer således kun med 2,5 tommers harddisker. Denne brukte den nye USB 3.0-standarden, og det kunne kjøpes Firewire-grensesnitt også, dersom dette skulle friste noen.

Konklusjon

Alt i alt er det altså bedre å oppgradere en gammel ekstern harddisk, eller plukke ut S-ATA-kontrolleren, enn å la den støve ned i en skuff. Alternativt kan du donere den bort til en datainteressert venn som vil ha mye større glede av den enn du. Husk bare å slette alle dine gamle data grundig først.

Har du noen forslag til bruksområde for en gammel ekstern harddisk? Eller har du noen kommentarer til det vi har gjort her i dag? Legg inn en kommentar nedenfor da vel.

Les også
Leef iBridge og iAccess: Leef ibridge gjør det raskt og enkelt å overføre filene fra i-dingsene dine
Les også
Slik fjerner du alle spor fra disken
Les også
Seagate Backup Plus Portable: En liten og lur ekstern harddisk
Les også
Vi plukker dem alle fra hverandre
annonse