Til hovedinnhold
GuideReparasjon av iPhone 6 Plus

Skjermen knuste, så da var det på tide å dra frem verktøyene

Slik gikk det da vi skulle fikse en iPhone 6 Plus.

Introduksjon og fjerning av knust skjerm

Hvis du er innom denne nettsiden ofte, er sjansen for at du vet en del om smarttelefoner stor. Høyst sannsynlig eier du også en smarttelefon selv, og gjennom dette har du ganske sikkert også – bokstavelig talt – førstehåndserfaring med å løse diverse problemer på telefonen.

Så langt så godt – men hva om du for eksempel knuser skjermen? Hva gjør du da? Det er det samme spørsmålet som undertegnede stilte seg da han for litt over en uke siden ble utskremt til å reparere en Xperia Z1 – helt uten noen tidligere form for reparatørerfaring.

Les også: Her er mobilverkstedene for de utålmodige »

Hvordan det gikk kan du lese om her (Ekstra), men i dag skal vi vise deg hvordan vi reparerte en helt annen – og langt vanligere – smarttelefon: en iPhone 6 Plus. Med erfaringen fra den forrige reparasjonen burde jo dette gå mye lettere, eller?

Slik så skjermen ut etter et møte med et flislagt gulv. Merk at brukeren har teipet over skjermen, for å unngå glasskår.

iPhonen vi hadde til reparasjon hadde hatt et svært ublidt møte med et flislagt gulv. Selve LCD-en fungerte imidlertid fint, som den gjør i de fleste slike tilfeller. Allikevel var det hensiktsmessig å bytte – spesielt med tanke på glassbiter og dårlig lesbarhet på visse områder.

Før du setter deg ned med din egen telefon og begynner å tukle med den, så vil vi gjerne minne om at du i så tilfelle bryter med garantivilkårene fra produsenten. Sammenlignet med en autorisert reparasjon kan det allikevel være store penger å spare her – men det er viktig å være klar over konsekvensene.

Uansett: følg med videre, så viser vi deg hvordan reparasjonen gikk – og hvordan du kan gjøre det selv!

TIPS: Hvis du vil bare vil se en stor, visuell gjennomgang, så ligger alle bildene vi tok i en bildekarusell nederst på side to.

Gode forberedelser er alfa og omega

Var det noe vi lærte av den forrige reparasjonen, så var det at gode forberedelser kan bety forskjellen mellom en enda mer ødelagt telefon og et vellykket skjermbytte. I tilfellet med tidligere nevnte Xperia Z1 var det for eksempel livsviktig å ta vare på det ekstremt skjøre og tynne limet under glasset på baksiden.

At vi greide å redde dette var ren og skjær flaks, og flaks er som kjent ikke noe man skal stole på – spesielt ikke når du sitter med en telefon som fortsatt har en nypris på godt over 8 000 kroner mellom hendene.

Nuvel. Ifølge det allvitende Internettet så skulle det faktisk være langt mindre risikofyllt å reparere denne iPhonen enn Xperia-enheten vi hadde tuklet med tidligere, så optimismen var absolutt tilstede. Allikevel forberedte vi oss godt, både utstyrsmessig og på kunnskapssiden. La oss ta en liten gjennomgang – av utstyr hadde vi:

Utstyret vi brukte til å reparere iPhonen var kjøpt fra iFixit, og inneholder det meste man måtte trenge for å gjennomføre en slik reparasjon.
  • Verktøysett for smarttelefoner: I anledning den forrige reparasjonen kjøpte vi inn verktøysettet til den kjente reparatørsiden iFixit. I denne såkalte «Smartphone Repair Kit»-en skal visstnok alt du måtte finne på å trenge av redskaper finnes, og redskapene er dessuten av høy kvalitet. Fra iFixits egne nettsider koster settet i skrivende stund 24,95 dollar – eller rundt 220 kroner.
  • Varmluftpistol: En varmluftpistol er nøkkelen til de fleste gode reparasjoner. Det er som regel brukt mye lim i konstruksjonen på en smarttelefon, og som en tommelfingerregel kan du derfor også gå ut ifra at det er en dårlig idé å begynne å røske i ting uten å fjerne noe av limets klebeevne. Varmepistolen vi bruker her ble kjøpt på Biltema, og koster bare 149 kroner.
  • Brytebladkniv: en god gammeldags Stanley-kniv kan være kjekt å ha for å komme til på spesielt vanskelige steder. Pass imidlertid på at kniven er sløv, slik at du ikke kutter av noen kabler eller lignende.
  • Dobbeltsidig teip: Lim kan være både vanskelig og risikofyllt å bruke i en telefon. Tynn, dobbeltsidig teip gjør i mange tilfeller samme nytten, og er helt fullstendig risikofri å bruke. Den kan også brukes der det tidligere har sittet lim fra fabrikk.

Videre hadde vi forberedt oss ganske nøye, og hadde disse tingene i bakhånd og i bakhodet:

  • Reparasjonsguide: Modellspesifikke guider er alltid kjekt å ha oppe på en skjerm mens du reparerer, men enda bedre er det å gå gjennom dem et par ganger før du setter i gang så du vet hva som skal gjøres. Da minimeres sjansen for feil, og hele reparasjonen vil sannsynligvis bli både mye lettere og raskere å gjennomføre.
  • Huskeliste: En enkel punktliste over risikomomenter ved reparasjonen hjelper oss å unngå å gjøre nettopp disse feilene. Det høres banalt ut, men kan spare deg for mye tid, frustrasjon og penger.
Skadet skjerm og ny skjerm side ved side.

Sist, men ikke minst, så hadde vi selvsagt kjøpt en ny skjerm. I dette tilfellet valgte vi å kjøpe en skjerm fra Mytrendyphone, mest fordi leveringstiden er langt kortere enn fra for eksempel eBay. Sluttsummen lød dermed på i underkant av 2 000 kroner med frakt og moms, men dersom du leter litt og tåler et par ukers ventetid går det fint an å halvere dette beløpet.

Selve reparasjonen – slik gikk vi frem

Det første man må gjøre, er å skru ut de to pentalobe-skruene under. Her må man ha spesialutstyr, for Apple er bortimot de eneste som bruker akkurat denne typen skruer.
Sugekoppen lar oss dra skjermen forsiktig litt opp, slik at en sprekk kommer til syne.

Vel, nok om forberedelsene – la oss starte på reparasjonen! Apple har i kjent stil låst skjermen ved hjelp av to såkalte pentalobe-skruer i bunnen av telefonen, så disse to er det første som må ut. Å ta dem ut er en smal sak, men verre er det at dette er spesialskruer kun brukt av Apple. Du må altså ha spesialutstyr for å få dem ut – noe vi hadde i pakken fra iFixit.

Selv om skruene låser skjermen fast, så er det imidlertid ikke de som holder den fast til selve rammen. For å få løs skjermen måtte vi derfor ta frem sugekoppen og plekteret vårt. Ved hjelp av sugekoppen dro vi bestemt og forsiktig skjermen litt opp fra bunnen av rammen, og dyttet plekteret inn i sprekken.

Her var for øvrig også det første faremomentet vårt: hjem-knappen. Dette er en ganske skjør skapning, så det er sterkt tilrådelig og ikke bruke plekteret på midten av bunnen.

Du kan ikke dra opp hele skjermen med sugekoppen alene, men ved hjelp av et plekter kan du få skjermen noe lenger ut. Dette må gjøre på sidene og i bunnen, men ikke på toppen – da kutter du skjermkablene.

Resten av bunnen og sidene er det imidlertid fritt fram å pirke på, og etter litt draing og pirking løsnet skjermen helt. Da kom også Apples festemekanisme frem i dagen: plastklips. Sammenlignet med lim er dette som en gavepakke å regne – rent reparasjonsmessig, altså.

Med skjermen løs ser vi tydelig Apples festemekanisme: metall- og plastklips. Et noe utradisjonelt valg, med tanke på at stor sett alle andre produsenter bruker lim til dette formålet.

Det er også et pluss at skjermen er det første som tas ut, for det letter reparasjoner av denne typen en hel del. I det hele tatt er Apple ganske flinke på å skille de forskjellige delene i telefonen fra hverandre, slik at de lett skal kunne fjernes én og én.

Skjermen løsner – men pass på kablene

Det er viktig at du ikke lar skjermen falle bakover, men støtter den opp i bakkant. Hvis ikke risikerer du å ødelegge skjermkablene.
For å kunne få av kablene må denne lille metallplaten skrus av.

Etter å ha fått løs skjermen er det neste steget å fjerne den fra selve kroppen på telefonen – og da dukker faremoment nummer to opp. Du må nemlig ikke – vi sier det igjen, ikke – la skjermen falle bakover før du har løsnet skjermkablene fra selve telefonen. Slike flex-kabler er skjøre ting, og i dette tilfellet er de for korte til at skjermen kan legges ned på bordet med disse på.

For å unngå å belaste disse med strekkrefter, bør skjermen derfor hviles i rundt 90 grader mot en vegg eller en gjenstand.

Over skjermkablene sitter det så en metallplate, som er festet med fem stjerneskruer av forskjellig lengde. Sortér disse med én gang og legg dem i en egen beholder – det gjør alt mye enklere. Med metallplata ute av veien kommer skjermkablene til syne, og de lar seg enkelt poppe av ved hjelp av et spisst og tynt plastverktøy («spudger»).

VENSTRE: med en liten «spudger» eller annet plastredskap av samme art får vi lett poppet av kablene. HØYRE: én kabel igjen. Etter dette skal de to delene være helt frakoblet.

Det er ikke så farlig hvilken rekkefølge dette gjøres i, og nå du har gjort det er skjermen helt frigjort fra resten av telefonen. Dermed legger vi til side sistnevnte, og konsentrerer oss om delen som skal byttes.

Ikke kast skjermen – her skal det resirkuleres!

Der! To stykk iPhone-deler – endelig.

Selv om skjermen nå er frigjort, gjenstår det fortsatt mesteparten av arbeidet. Hvorfor? Jo, fordi vi trenger noen deler fra den gamle skjermen som skal omplasseres til den nye. Delene vi skal gjenbruke, er:

  1. Frontkamera (+ diverse sensorer)
  2. Hjemknappen
  3. LCD-bakplaten
Her er delene som skal byttes over på den nye skjermen. A: Frontkameraet (grønn). B: LCD-bakplaten (rød). C: Hjemknappen (gul).

For ordens skyld: frontkameraet og de andre medfølgende smådelene sitter på toppen under et metalldeksel, og hjemknappen sitter festet nederst på tilsvarende måte. LCD-bakplaten er den sølvfargede metallplaten som dekker mesteparten av baksiden av skjermen, og bidrar med både avstivning og sørger for å dempe refleksjoner.

Alle disse tre tingene må altså fjernes fra den gamle skjermen og skrus på den nye igjen. Det er egentlig ikke så farlig hvilken del man starter med, men det er mest hensiktsmessig å fjerne LCD-bakplaten sist. Dette fordi LCD-bakplaten er festet med skruer som også fester metallplatene over både frontkamera-delen og hjemknappen.

Vi startet med hjemknappen. Dette er den klart enkleste operasjonen av de tre, og alt som skal til er å skru ut to skruer og løsne på litt lim. Skruene er standard stjerneskruer, og limet sitter under både kabelen og langs selve gummikanten rundt hjemknappen. Her kan det være lurt å bruke litt varme, men veldig, veldig forsiktig. Gummien tåler ikke mye, og om man ødelegger hjemknappen er det bare å glemme å få tilbake Touch ID-funksjonen igjen – selv om man bytter til en ny del. Nok et faremoment her, altså.

For å få kabelen løs måtte vi ty til en brytebladkniv, som vi hadde sløvet på forhånd. Etter litt pirking løsnet den – uskadet og klar for gjenbruk!

Med metallplaten av påførte vi altså litt varme, poppet av tilkoblingen til hjemknappen og forsøkte å lirke opp kabelen. Denne satt svært godt fast, og i frykt for å ødelegge den med press tok vi i bruk den sløve brytebladkniven vår.

Kniven gjorde susen, og med kabelen av var det bare limet rundt selve hjemknappen igjen. For å få av dette presset vi ganske enkelt fast og gradvis hardere fra forsiden, helt til limet sakte men sikkert løsnet.

For å ta av hjemknappen presser du ganske enkelt knappen ut med fingeren, slik at limet rundt løsner.

Det er imidlertid viktig at gummien ikke revner eller løsner fra hjemknappen, for da får du problemer både når du skal montere knappen på den nye skjermen og ved bruk.

Over til det vanskelige...

Med hjemknappen ute av veien stod frontkameraet for tur. Dette er en relativt stor del, som foruten frontkameraet også inkluderer en høyttaler, en mikrofon, en lyssensor og to små plastbraketter. Mye å pille på og mye som kan gå galt, med andre ord.

Neste punkt på lista var å få av frontkameraet. For å gjøre det måtte vi først skru av metallplata som lå over.
Bruk en pinsett til å ta ut høyttaleren – fett fra hendene kan skade kontaktene.

Det første vi måtte gjøre var å fjerne metallplaten som satt over hele herligheten. Denne er enkelt festet med tre stjerneskruer, og straks den er fjernet kan du med en gang ta ut frontkameraet. Under denne delen sitter høyttaleren, som du ganske enkelt bare plukker ut med en pinsett.

Ikke bruk fingrene til dette, ettersom fett fra huden kan ødelegge eller forstyrre tilkoblingen.

Med høyttaleren trygt plassert på sorteringsbrettet vårt, kunne vi forsiktig poppe ut lyssensoren og mikrofonen. Sistnevnte er limt fast, men litt varme og fingerspitzengefühl gjorde raskt vei i vellinga også her.

Det eneste som nå gjenstod på denne delen var å pirke løs mikrofonen (blå sirkel) og kabelen dens (rød pil). Her måtte vi frem med både varmepistol og kniv for å få has på herligheten – men den kom da til slutt av, og tok med seg resten av delene også.

Bare pass på å løfte opp kabelen i riktig lag, altså der limet sitter. Etter å ha løsnet alt dette kan du enkelt fjerne hovedkabelen fra de to skjermkablene, og resten av enkeltdelene – utenom plastbrakettene – vil følge med på lasset. De to brakettene fjernes enkelt og smertefritt ved hjelp av en pinsett.

Kjempelett å skru løs bakplata, men...

Nå gjenstod kun LCD-bakplaten. For å få ut den måtte vi først skru ut de tre skruene på hver side. Her har vi allerede tatt ut to av skruene på den ene siden.

Det eneste som gjenstod på den gamle skjermen var nå altså LCD-bakplata, som ikke fulgte med på den nye skjermen. Bakplata er festet med totalt åtte stjerneskruer: tre på hver side, én oppe og én nede.

Skruene fjernes enkelt, men det er viktig å være oppmerksom på at skjermen ikke er helt løs selv etter at disse er fjernet; det er et faremoment her.

Denne lille tilkoblingen (markert med rød pil) må av før vi kan fjerne bakplata. Å varme opp limet er i den sammenheng helt essensielt, for ikke å ødelegge kabelen.

På nedsiden av skjermen er nemlig selve tilkoblingspunktet til hjemknappen limt kraftig fast til glasset. Kabelen til denne går videre opp og under et svart dekke på bakplata, som dermed fortsatt sitter fast.

Her trengs det dugelige mengder varme, men for å risikominimere bør man varme opp fra forsiden av skjermen – altså ikke direkte på tilkoblingen. Som sagt så gjort, og etter litt pirking løsnet også denne kabelen.

Nå hadde vi altså to skjermer uten noen ekstra deler på. I midten vises LCD-bakplata.

Dermed var første del av reparasjonen ferdig, og det eneste som gjenstod var å overføre de løse delene til den nye skjermen og montere den på plass igjen.

Å få på den nye skjermen

Med demonteringen av den gamle skjermen gjenstår altså kun å montere på den nye. Det er i all hovedsak to ting som må gjøres, kort oppsummert under:

  1. Delemontering: Smådelene fra den gamle skjermen må remonteres på den nye.
  2. Montering av skjermen: Selve skjermen må festes på telefonen, og vi må sjekke om både den og telefonens øvrige funksjoner virker som de skal.

Du har garantert hørt uttrykket om at noe er «lettere sagt enn gjort», noe de to punktene over er et godt eksempel på. De er også et godt eksempel på kjensgjerningen om at det som regel er lettere å ta noe fra hverandre enn å sette det sammen igjen.

Delene og skruene må sorteres, slik at de ikke rotes bort eller skades.

Nuvel. Egentlig er det jo bare å sette delene tilbake akkurat slik de var – men var det nå egentlig den kabelen som satt under der? Og skulle ikke denne lille dingsen festes et sted?

Slike spørsmål dukker gjerne opp ved en remontering, og det er her planleggingen kommer til sin fulle rett. Guider og videoer på nettet gir deg raskt overblikk over hva som egentlig skal sitte hvor, og hvis du noterer litt underveis kan du merke deg ting du vet du kommer til å glemme. Det er heller aldri en dårlig idé å organisere delene i rekkefølge etterhvert som du tar dem ut – da husker du hva som skal hvor og i hvilken rekkefølge.

Vi gjorde begge deler under reparasjonen, som dermed gikk ganske smertefritt. Nøyaktig hvor smertefritt får du vite hvis du blir med videre til neste avsnitt!

Det enkleste først...

Å montere på LCD-bakplata igjen var relativt smertefritt. Kabelen til hjemknappen ble festet med en liten bit dobbeltsidig teip.

Nå som vi hadde fjernet alle delene fra den gamle skjermen, var det altså bare å hente frem den nye skjermen igjen og starte med å remontere dem på den.

Først ut var altså LCD-bakplata, som enkelt og greit kunne smekkes på plass og skrus fast med de åtte skruene. For å feste hjemknapp-kabelen tok vi i en liten bit den dobbeltsidige teipen under kabelen før vi presset den trygt på plass mot glasset.

Litt vennlig press hjalp kabelen med å sette seg.
Knappen glir lett på plass i sporet sitt igjen.

Det var nesten litt utrolig at denne lille delen – som tidligere hadde voldt oss både frynsete nerver og tålmodig oppvarming – nå kunne festes trygt på bare et par sekunder.

Det neste vi gjorde var å montere tilbake hjemknappen igjen, noe som heller ikke var spesielt vanskelig.

Siden dette var en tidligere brukt kabel, var den allerede brettet over seg selv og klar for å festes til tilkoblingspunktet.

Her oppdaget vi dessuten en positiv overraskelse fra Apples side: små tapper av plast som markerte hvor ting skulle sitte. Et tilsvarende hull kunne vi finne på selve kabelen, som dermed kunne tres på enkelt og smertefritt.

Vi festet kabelen – nok en gang – med dobbeltsidig teip, og poppet på kontakten. Deretter var det bare å skru på metallplata igjen.

Ved hjelp av den samme dobbeltsidige teipen som tidligere festet vi deretter kabelen trygt til plastrammen. Selve hjemknappen brukte vi litt tid på. Limet som tidligere hadde sikret gummibiten rundt hjemknappen til glasset var borte, og vi festet derfor møysommelig tynne striper av teip rundt hullet som erstatning. Deretter var det bare å smette knappen på plass og montere metallplaten over med de to skruene. Enkelt og greit, altså.

...og det vanskelige til slutt

Nå ventet imidlertid frontkameraet og alle sensorene, noe som skulle vise seg å være mer problematisk. Fra før av hadde vi forutsett at dette kom til å bli mer utfordrende, først og fremst på grunn av alle de bittesmå sensorene, brakettene og delene som skulle pusles sammen til noe dugandes.

VENSTRE: I denne lille plastbraketten skulle frontkameraet sitte. HØYRE: Vi festet de to brakettene (røde piler) med dobbeltsidig teip, slik at de ikke beveget seg noe sted.

Først og fremst startet vi med å montere de to, små plastbrakettene ved hjelp av litt dobbeltsidig teip. Deretter måtte vi prøve å finne ut av hvor i jungelen med skjermkablene kabelen til denne herligheten skulle sitte. Akkurat dette glemte vi å notere oss, men et kjapt søk på nettet løste problemet: denne kabelen skulle sitte på toppen av alle de tre andre, enkelt og greit.

Høyttaleren klikkes enkelt på plass, før du til slutt setter inn selve frontkameraet i braketten dens.

Med dét problemet ute av veien begynte vi å pusle sammen delene. Først ut var mikrofonen, som vi tidligere hadde skåret forsiktig løs limlaget sitt på venstre side av sammensuriet. Deretter poppet vi etter en del frustrerende fikling på plass lyssensoren, som skulle festes i den minste plastbraketten.

Dette var ikke spesielt enkelt, og ganske mange ganger spratt den bare ut igjen så snart vi lot den være for seg selv.

Neste punkt på lista var høyttaleren, som rett og slett bare skulle plasseres løst oppå lyssensoren og mikrofonen. Det var enkelt å se nøyaktig hvor den skulle sitte, fordi skruene som senere skulle skrus inn også skal gjennom hull på høyttalermodulen.

Etter litt fikling var alt plassert tilbake der det hørte hjemme i frontkameraseksjonen.

Det eneste som gjenstod nå var å ganske enkelt poppe frontkameraet på plass i plastbraketten sin, og skru på metallplaten over. Med dette gjort var det klart for skjebnens øyeblikk: ville skjermen fungere? Og hadde vi ødelagt noe på veien?

Vi setter på den nye skjermen

Kablene var svært enkle å klikke på plass igjen.
Før vi skrudde på metallplata over kablene sjekket vi at skjermen faktisk fungerer.

Å feste den nye skjermen til selve enheten er litt som å bygge lego, rent utenom at metallplata over kablene må skrus fast. Ellers handler det mest av alt om enkle byggeklosser – byggeklosser som dessuten gir klar og kontant tilbakemelding når du først klikke dem på riktig sted. Kablene er nettopp slik, og så lenge vi passet på å klikke dem på i riktig rekkefølge gikk det hele raskt og frustrasjonsfritt.

På dette tidspunktet kunne vi tillate oss å sjekke om skjermen ville slå seg på. Vi presset inn knappen – og ventet. Etter et par sekunder kom det en velkjent og tilfredsstillende vibrasjon, og Apple-logoen lyste opp på skjermen.

Etter litt prøvesveiping og kameratesting konkluderte vi med at ingenting så ut til å være feil.

Dermed var det fritt frem å fullføre reparasjonen. I prosessen kan det være lett å glemme metallplata som også må festes oppå før telefonen kan lukkes, men enda lettere er det å glemme hvilke skruer som skal hvor. Det er nemlig brukt totalt fem forskjellige skruer i tre forskjellige lengder:

  • 3 x 1,2 mm Phillips #00 (rød)
  • 1 x 1,5 mm Phillips #00 (blå)
  • 1 x 2,9 mm Phillips #00 (gul)
Etter å ha skrudd på disse fem skruene er skjermen låst til enheten. Vi gjør oss dermed klare til å lukke iPhonen igjen.

De tre korte skruene skal i de tre nederste hullene, mens den lengste skal helt oppe til høyre. Til sist skal den mellomlange 1,5 mm-skruen skrus inn helt oppe i venstre hjørne.

Etter at vi hadde gjort dette plasserte vi ganske enkelt skjermen riktig slik at de små utstikkende tappene på toppen av glasset gled inn i sporene sine øverst. Derfra sa det meste seg selv. Klipsene smekket seg enkelt på, og så snart vi hadde sjekket at det ikke var noen glipper eller ujevnheter skrudde vi inn de to bunnskruene.

Skjermen klipses forsiktig på rammen igjen, og låses med de to pentalobe-skruene i bunnen.

Telefonen fremstod som ny igjen, hadde ingen funksjonsproblemer og hverken knirket, skranglet eller lagde andre urovekkende lyder. Enda en vellykket reparasjon, altså!

Oppsummering: kvaliteten på selve skjermen

En fullt fungerende skjerm igjen!

Skjermen var nå erstattet, og en litt mer erfaren journalist – og nå reparatørspire – kunne puste lettet ut. Med både iPhone- og Xperia-reparasjonen i mente er det derfor på tide på oppsummere hva vi har lært – og hva du selv kan gjøre i en lignende situasjon.

La oss først diskutere skjermen. Da vi reparerte den tidligere nevnte Sony Xperia Z1-en, så hadde vi kjøpt en billig skjerm via eBay. Dermed knyttet det seg naturligvis spenning til om den i det hele tatt ville fungere, og – isåfall – hvor godt den ville fungere.

Til alt overmål var skjermen svært bra, og vi kunne konkludere med at å kjøpe en dyrere del ville vært helt unødvendig. I reparasjonen du nettopp har lest brukte vi som nevnt en skjerm bestilt fra den norske siden Mytrendyphone.no, som garanterer at delen er funksjonell og like bra som den originale skjermen på en iPhone 6 Plus.

Ferdig reparert telefon med gammel skjerm ved siden av.

At den nye skjermen i dette tilfellet viste seg å være bra kom derfor ikke som noen bombe. Lysstyrken er god, fargene behagelige og sterke og kontrastene klare og tilfredsstillende.

Vanskelighetsgrad – kan hvem som helst gjøre dette?

Utgangspunktet for denne artikkelen var på sett og vis et spørsmål: hvor vanskelig er det egentlig å bytte skjermen på en iPhone? Ihvertfall enklere enn å bytte skjermen på en Xperia Z1, kan vi konkludere med.

Undertegnede slet betydelig mer med å få av stort sett alle delene i Sonys tidligere toppmodell, først og fremst på grunn av de nesten latterlige mengdene lim som var brukt i konstruksjonen. Dette var knapt et problem i iPhone 6 Plus, foruten et par små kabler som trengte litt svak oppvarming.

Telefonen var fri for glipper da reparasjonen var ferdig.

Derimot var det mer problematisk at Apple har valgt å montere sensorer og deler på selve skjermen, ettersom dette er både risikofyllt og utfordrende å omplassere til den nye skjermen. Vanskelig, men langt fra umulig. Det er mest av alt en tålmodighetesprøve, og hvis du er av typen som ikke liker pirkete ventearbeid har du uansett lite å gjøre på innsiden av en mobiltelefon.

Alt i alt kan vi konkludere med at iPhone er en relativt ryddig og enkel mobiltelefon å reparere – så fremt du har riktig utstyr og holder tunga rett i munnen. Det er dessuten lett å få tak i billige deler til Apples telefoner, ettersom de er så fryktelig populære.

Dette gjør at du kan spare store penger på å reparere en iOS-telefon selv, sannsynligvis mer enn du kan med mange andre produsenters telefonmodeller.

Faremomenter – dette må du passe på

Under reparasjonen støtte vi som sagt på en del faremomenter. Disse hadde vi heldigvis forberedt oss godt på før vi startet å skru og pirke, så det ble ikke noe problem for oss.

Til deg som kanskje har tenkt til å gjennomføre en slik reparasjon selv har vi derfor samlet alle i en liste her i bunnen av artikkelen.

Her er alle faremomentene vi noterte oss før og i løpet av reparasjonen:

Nr.Pass på ved...Hva må du passe på?
1.Åpning av skjermenPass på å ikke skade hjemknappen med plekter eller annet plastredskap når du fjerner skjermen fra kroppen på telefonen.
2.Avkobling av skjermenSørg for at skjermen ikke faller flatt mens den fortsatt er koblet til kroppen. Støtt den opp mot noe, slik at kablene ikke strekkes eller utsettes for press.
3.Fjerning av hjemknappenPass på at du ikke skader kabelen til hjemknappen, og bruk gjerne litt varme. Pass også på at gummien rundt selve knappen forblir intakt.
4.Fjerning av høyttalerenVær påpasselig med at du ikke rører de gullbelagte tilkoblingene til høyttaleren og tilkoblingskabelen dens. Fett fra huden kan ødelegge eller forstyrre tilkoblingen.
5.Fjerning av mikrofonenMikrofonen er festet med lim, men sitter i flere lag som kan skape forvirring. Litt varme røper raskt hvilket lag som har lim, og som altså skal skilles fra de selve enheten.
6.Fjerning av LCD-bakplataNår du fjerner plata, så pass på at du ikke ødelegger tilkoblingkabelen til hjemknappen. Denne er festet med lim på nedsiden av skjermen, og krever en god dose varme (fra forsiden) og tålmodig lirking for å kunne løsnes.

Har du prøvd å reparere en iPhone selv? Kommentér gjerne under!

Hva gjør du når mobilen går i stykker?
GUIDE: Her er dine rettigheter når du har kjøpt mobil eller nettbrett »

Les også
Her har de plukket fra hverandre Galaxy S7
Les også
Endrer du datoen til 1970 vil iPhonen din aldri skru seg på igjen
Les også
Error 53 gjør iPhonen din ubrukelig
annonse