Datateknologiens ABC
Innhold
Det er en kjent sak at det er lett å gå seg bort i villnisset som er kjent som den o'store datajungelen, og spesielt kan det være en del ord og uttrykk som mildt sagt er spesielle. Også vi teknologijournalister har en lei tendens til å glemme at ikke alle våre lesere er helt "på nett" når vi sprer oss om med tekniske begreper.
Men selv om vi kanskje kunne forklart litt bedre i de forskjellige artiklene og testene, må vi også huske at vi skriver for datainteresserte i alle aldre og av forskjellig erfaringsnivå. Nitidige utredninger om hva ting betyr kan være fryktelig kjedelig lesning for noen, selv om det betyr at andre igjen vil forstå mer av det vi skriver om.
Så for å gjøre det litt enklere for både oss og dere har vi her prøvd å samle noen av de tekniske begrepene som ofte går igjen. Men dette er altså ingen alfabetisk ordliste i vanlig forstand - vi har forsøkt å dele den opp i emner.
MengdeStørrelser og mengder i en datamaskin er målt i bits og bytes. Bit er kort for binary digit og har to tilstander (av/på eller 0/1), mens en byte er bygd opp av 8 bits (256 tilstander). Hvert eneste siffer, tegn eller bokstav er en byte.
Fordi vi i disse dager gjerne jobber med store datamengder blir det upraktisk å snakke om milloner eller milliarder av byte, så vi setter noen enkle ord foran:
En kilobyte = 1000 byte (som i at en kilometer er 1000 meter)
En megabyte = 1000 kilobyte (en million byte)
En gigabyte = 1000 megabyte (en milliard byte)
En terabyte = 1000 gigabyte (en billion byte)
Prosessor
Prossessoren kan sees på som "motoren" i datamaskinen, og bestemmer hvor raskt PC-en kan jobbe med data. Prosessoren kalles også CPU, som betyr Central Processing Unit, også kjent som hovedprosessor eller sentralprosessor (en datamaskin kan ha flere prosessorer - for eksempel er det en egen prosessor for grafikken).
Hertz (Hz)
Dette er en måleenhet for frekvens og står i praksis for "antall per sekund" (1 Hz er en gang per sekund). Dette sier noe om arbeidshastigheten til en prosessor, som i dag gjerne har en frekvens på flere gigahertz (GHz), altså flere milliarder per sekund. Merk at høyere klokkefrekvens, som dette også kalles, ikke automatisk betyr at det er en bedre prosessor (effektivitet spiller også inn).
Kjerne
Moderne prosessorer kan ha to eller flere kjerner, som enkelt kan sees på som eneggede tvillinger. Disse kan settes til å gjøre vilt forskjellige ting samtidig, slik at en kan lage middag mens en annen rydder loftet. En enkeltkjernet prosessor kan også forsåvidt gjøre flere ting tilsynelatende samtidig, men i praksis er det snakk om springmarsj frem og tilbake fra kjøkken og loft. Veldig rask springmarsj, selvsagt.
Cache
Virker som datamaskinens minne (RAM) der prosessoren kan mellomlagre data under utregninger. Fordelen med å bruke cache i forhold til RAM er at å prosessoren kan jobbe langt raskere mot cache. Som en tommelfingerregel kan vi si at jo mer komplekse oppgaver prosessoren får, jo mer bruk får den for mye cache.
MT/s
Når vi snakker prosessorer kommer vi ofte borti systembussen eller front side bus (FSB). Dette er kanalen som pumper data frem og tilbake mellom prosessoren og resten av datamaskinen. Systembussen bruker som prosessoren hertz for å regulere overføringshastigheten, men etterhvert som teknologien har gjort at man kan gjøre flere operasjoner per hertz, brukes i dag i stedet overføringer per sekund - transfers/s. Men nå skjer jo dette så ofte at vi snakker om megatransfers og gigatransfers per sekund, altså MT/ s eller GT/s. Om du vil kan du likevel tenke på det som megahertz eller gigahertz.
Minne
Datamasinens minne er også kjent arbeidsminne, systemminne eller RAM (Random Access Memory), og er stedet prosessoren leser data fra og skriver data til når den har en del å jobbe med. Som med prosessoren kan minnet jobbe på forskjellige hastigheter, målt i hertz (se prosessor). Om PC-en har for lite RAM må den bruke harddisken som reserve, noe som går veeeldig sakte i forhold.
DDR
Double Data Rate RAM er betegnelsen på den type minneteknologi som er mest vanlig i dagens datamaskiner. Nyere PC-er har DDR2 eller DDR3, som er bygd på samme teknologi, men kan nå høyere klokkefrekvens. DDR(1), DDR2 og DDR3 er dog ikke kompatible med hverandre.
En moderne datamaskin har gjerne en gigabyte RAM eller mer.
Harddisk
Dette er den vanlige permanente lagringplassen for data, og kalles gjerne bare disk. Konservative kaller harddisken platelager. Tradisjonelle harddisker består av et lese/skrivehode som jobber mot spinnende disker. Rotasjonshastigheten, kalt RPM (rotasjoner per minutt), sier noe om hvor kjapt harddisken kan jobbe - men det er flere faktorer som spiller inn her, som datatetthet.
Harddiskens kapasitet eller faktiske plass til data måles som så mye annet i byte, men fabrikantene bruker en annen målemetode enn operativsystemet, noe som får harddisker til å ha mindre kapasitet enn det som er oppgitt (med mindre du leser den lille skriften på harddisken da).
En ny type disk er SSD (Solid State Disk), som er lagd på minneteknologi og ikke har bevegelige deler. Den er overlegen vanlige harddisker i ytelse, men er nokså dyre enn så lenge.
Grensesnitt
Her snakker vi om hvordan harddisken skal kobles til datamaskinen, og her er det en del forskjellie kontakter. For interne harddisker er det vanligste SATA, før var det PATA (også kjent som IDE eller bare ATA) og entusiaster brukte SCSI. For eksterne harddisker har vi USB, FireWire (400), FireWire 800 og eSATA. Les mer om dette i denne artikkelen.
(De)fragmentering
Når filer skrives til harddisken vil operativsystemet forsøke å legge beslektede filer etter hverandre på de roterende diskene, slik at lese/skrivehodet ikke fysisk må flytte seg når dataene skal skrives eller leses. Dette er ikke noe problem på en relativt tom disk, men når plassen minker må den gjerne spre filene utover, eller bli nødt til å dele opp store filer i flere deler (fragmenter). For å motvirke dette finnes det programmer som samler filene igjen - dette kalles defragmentering.
Grafikk
Datamaskinens grafikk - altså det du ser på skjermen din - behandles av en egen grafikkprosessor eller GPU (Graphic Processing Unit). Noen grafikkløsninger er integrert på PC-ens hovedkort, mens andre løsninger er plassert på et eget kort kalt grafikkort eller skjermkort. Dette er også kjent som dedikerte grafikkløsninger.
GPU-en har av og til sitt eget dedikerte minne, andre ganger låner den RAM fra sentralprosessoren. Det kan også være en dynamisk blanding av eget og delt minne, ofte kjent som TurboCache eller HyperMemory når det kommer fra respektive Nvidia eller ATI, som er de to store utviklerne av avanserte grafikkløsninger til spill.
Skjerm
En skjerm kalles også monitor og størrelsen (som måles diagonalt) oppgis i tommer. Antall punkter eller piksler som får plass på skjermen er kjent som skjermens oppløsning. Høy oppløsning betyr at det er plass til mange punkter på skjermen, lav oppløsning betyr få.
Mange moderne skjermer har et blankt belegg (kontrastbelegg) som skal hjelpe med bedre farger og kontraster, men har også den svakheten at de lett reflekterer sterke lysskilder. Noen personer foretrekker derfor matte skjermer.
Nettverk og internett
Nettverksteknologi gjør at datamaskinen kan kommunisere med andre datamaskiner eller internett. Hvis du har et kablet nettverk der du forbinder PC-ene med kabler kalles det også for ethernet eller LAN (Local Area Network).
Trådløst nettverk bruker radiobølger i stedet for kabler. Det er også kjent som WLAN (Wireless LAN) og Wi-Fi. Her finnes det forskjellige underklasser eller standarder som har betegnelsen 802.11 med en bokstav bak, som regel a, b, g og n. Sistnevnte er den nyeste og har høyere hastighet enn de andre.
Bluetooth eller Blåtann er en annen radioteknologi og har veldig kort rekkevidde, som regel omtrent 10 meter. Den brukes gjerne i personlige enheter som musikkspillere, mobiltelefoner og headset.
Mobilt internett er ganske enkelt nettverk over mobilnettet. Dette har også flere navn, som 3G-nett, WWAN (Wireless Wide Area Network) eller trådløst bredbånd. Vil du ha mer nøyaktige definisjoner bør du sjekke ut denne artikkelen.
Lista oppdateres
Dette er på ingen måte en komplett liste eller et dypdykk i teknologien, men en kjapp forklaring på en del forkortelser og begreper vi bruker i en del tester og artikler. Etter hvert vil vi oppdatere med mer innhold når behovet er der.
Men føler du allerede nå at noe mangler eller er dårlig forklart? Send da gjerne artikkelforfatteren en e-post eller kom med forslag til forbedringer i diskusjonstråden.
