Til hovedinnhold
GuideReparasjon av Huawei Honor 8

Sjelden har vi tabbet oss ut så mye som da vi reparerte denne telefonen

...men sluttresultatet ble heldigvis veldig bra!

Torstein Norum Bugge, Tek.no

Demontering: En ikke helt vellykket operasjon...

Det er ingen av oss som liker å knuse mobiler. Ikke bare ser det kjipt ut med en sprekk i glasset – det kan også potensielt begrense brukspotensialet en god del.

Og skal du fikse det, vel, da kan du banne på at det høyst sannsynlig vil slanke bankkontoen din en god slump.

Men nøyaktig hvor mye, det kommer an på modellen din.

Noe annet som kommer an på modellen din, er hvor vellykket en eventuell reparasjon vil være. Enkelte mobiler benytter nemlig ingenting annet enn litt lim for å feste skjermen og eventuelt bakglasset til rammen, og selv om dette fra fabrikk er en god løsning blir det desto vanskeligere å føye delene skikkelig sammen igjen under en reparasjon.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Dagens reparasjonsobjekt er et godt eksempel på det. Vi snakker om den strålende Huawei Honor 8, som vi lenge – etter godt over ett år på markedet – fortsatte å anbefale i flere saker rundt om. Med lekkert, metallfoliert glass på begge sider av kroppen er det en vakker liten mobil – men glasset er altså potensielt også en stor ulempe.

At det er en ulempe er jo forsåvidt utgangspunktet for hele reparasjonen også – så la oss presentere enheten vi har fått tak i. Vi snakker om en fortsatt fullt funksjonell enhet, som har fått seg en kraftig trøkk i det ene hjørnet. Konsekvensen? Et realt hakk i rammen og – viktigere – ganske sønderknust skjerm.

Skjermen kunne riktig nok brukes, men, vel, det var jo ikke en direkte artig opplevelse. Derfor måtte den selvsagt repareres! Vi hev oss derfor rundt, bestilte en skjerm og ventet spent – og ganske riktig, et par uker senere dumpet det ned enda en sending i postkassen til undertegnede.

På tide å dra fram verktøykassa – igjen.

Demontering – Den klassiske måten å åpne glasstelefoner på

Den nye skjermen kom med lim (til høyre).
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Som nevnt finnes det glass på begge sider av Honor 8, og du vil neppe bli spesielt overrasket når vi forteller deg at vi måtte fjerne en av glassplatene for å komme til skjermen.

Uheldigvis var ikke denne glassplaten selve skjermen, men heller baksiden. Med andre ord var vi nødt til å tygge oss gjennom hele telefonen for å komme til skjermen, akkurat som med for eksempel Sonys tidligere toppmodell Xperia Z5.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Apropos skjermen: som du kan se av bildene var ikke den nye skjermen like vakker å se på som den originale. Kanskje fordi det er vanskelig å lage? Kanskje fordi det er dyrt?

Vi vet ikke. Men faktum er i alle fall at ingen har tatt seg bryet med å lage slike erstatningsskjermer, så om du skulle finne på å knuse din egen Honor 8 – eller en hvilken som helst Honor-telefon for den saks skyld – så må du nok gi slipp på glansen.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Uansett: for å komme oss inn i telefonen måtte altså baksiden av, og som så ofte satt denne godt festet med lim langs alle ytterkantene. Dermed var det bare å dra frem den gode, gamle varmepistolen og varme opp glasset skikkelig – omtrent akkurat så du ikke kan ta på det uten å brenne deg. Om du vil ha det aller beste resultatet kan det godt lønne seg å bruke litt tid på dette, slik at varmen får forplantet seg skikkelig gjennom limet.

Det gjør det neste steget mye enklere, der glasset på skjæres løs fra limet ved hjelp av gitarplektere og diverse andre plastverktøy. En sugekopp festet til midten av glasset hjelper også en god del med å få den første glipen mellom metallrammen og glasset.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Denne glipen kan være relativt liten, så vi valgte å «åpne» den med en brekkebladkniv, selv om dette ikke er et verktøy du i utgangspunktet vil tukle alt for mye med når du pirker i finelektronikk.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Deretter var det bare å bruke plastplektere langsmed sidene av glasset med jevnlig doser varme for å løsne limet. Vær for øvrig forsiktig med å skjære for langt inn i telefonen, ettersom det sitter en svært skjør kabel fra telefonen og inn mot fingeravtrykksleseren som er fastmontert i bakglasset. Kutter du denne er det bokstavelig talt ingen vei tilbake.

Med alt limet kuttet løs kunne vi imidlertid enkelt løfte opp glasset og titte ned på innmaten:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Den tidligere nevnte kabelen kan du se tydelig i bildet over, og for å fortsette med reparasjonen var vi pina nødt til å koble den fra før vi kunne fortsette. Men, kan man ikke bare dytte ut fingeravtrykksleseren og fortsette, som på mange andre telefoner?

Vel, i teorien kan du gjøre det – men leseren er fastlimt. En veldig mye bedre idé er skru ut metalldekselet som sitter over kabelkontakten. Heldigvis har ikke Huawei falt for fristelsen til å bruke spesialskruer som visse andre, så her var det kun en enkel stjerneskrue som møtte oss:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med dét kom selve kontakten til syne, og som de fleste andre kontakter i mobiltelefoner kunne den enkelt og greit poppes av med et plastverktøy:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Dermed var også bakglasset og fingeravtrykksleseren helt frigjort fra resten av telefonen, og vi kunne vie oss fullt og helt til å finne ut hvordan innmaten skulle graves ut for å komme til skjermen.

16 skruer (pluss én til)!

Det første vi måtte gjøre var å fjerne plastdekselet som dekket hele den øverste delen av innmaten. Det var imidlertid lettere sagt enn gjort, for plasten var solid skrudd fast med hele 16 (!) stjerneskruer av varierende lengde. Her gjelder det med andre ord å holde tunga rett i munnen når du skal putte skruene tilbake i telefonen igjen!

Alle disse måtte ut.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

I bildet over er de 16 skruene markert i rødt. I tillegg kommer én siste skrue, markert i grønt, som ikke sitter i selve plastdekselet men heller i hovedkortet. Denne skal vi altså ta tak i senere. Først måtte vi gyve løs på de «røde» skruene:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

I tillegg til de umiddelbart synlige skruene var to av skruene gjemt bak hvite klistremerker, sannsynligvis for eventuelle garantisaker der produsenten vil kunne bevise om telefonen har vært åpnet eller ikke.

Hvite klistremerker skjulte to skruer.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med de 16 skruene ute og godt sortert, var det på tide å finne frem plastplekteret vårt og forsiktig få opp klipsene som fortsatt festet plastdekselet til metallrammen. Igjen, en operasjon du ønsker å bruke litt tid og presisjon på. Ikke bare fordi plasten iblant er så tynn at den nærmest ber om å ryke, men også fordi du står i reell fare for å skade komponenter under dekselet om du dytter verktøyet for langt innunder plasten.

Brekkebladkniven bør man med andre ord la ligge akkurat her. Med mindre du har veldig lyst til å punge ut for ny telefon, da:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med dekselet av kunne vi begynne å grave ut resten av delene. I motsetning til en del andre telefoner var kameraene fint oppdelt og tilgjengelige i moduler på dette tidspunktet, og dermed fristet det stort å ta dem ut. Vi kunne nok også bare ha la dem sitte fast i hovedkortet som én enhet, men som regel er det ønskelig å ikke ha bevegelige kabler når man skal sette slikt sammen igjen.

Kameraene tas ut.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Slike kabler er omtrent like skjøre som papirark, og ofte kan man komme i skade for å ødelegge dem uten at det synes på utsiden overhodet. Det har undertegnede opplevd litt for mange ganger, med påfølgende innkjøp av enkeltdeler som resultat.

Neste punkt på programmet var å koble fra batteriet, noe vi strengt tatt burde gjort tidligere. Erfaringsmessig er det imidlertid ytterst liten risiko forbundet med å ikke plugge ut batteriet, så lenge telefonen er avslått. I samme slengen koblet vi også fra den andre kontakten ved siden av:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med dette gjort kunne vi skru ut den siste skruen i hovedkortet, og forsiktig vippe det opp. På dette tidspunktet kom vi på at det kunne være en fordel å fjerne SIM-kortholderen, for hovedkortet satt mystisk hardt festet i høyresiden av telefonen.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Slikt burde man selvsagt unngå å glemme, for om du brekker SIM-kortholderen, vel, da er sjansen god for at du rett og slett må kjøpe ny telefon. Eventuelt kan du være kjempeflink med loddebolten, og være heldig nok til å ikke ha skadet andre kretser i hovedkortet i prosessen.

Med holderen ut kunne vi forsiktig løfte hovedkortet ut av plassen sin. På dette tidspunktet oppdaget vi imidlertid at det fortsatt satt festet til bunnen av telefonen via en liten signalkabel, så ved hjelp av en pinsett plukket vi av denne i prosessen. Dog, bare i én ende – vi lot enden i bunnen sitte fast for enklere remontering senere.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med hovedkortet ute var det bare én del igjen i toppen av telefonen, nemlig høyttaleren. Denne hadde fjærkontakter som hvilte mot kontaktpunkter mot skjermsiden, og kunne dermed enkelt vippes ut. En typisk tabbe her ville være å la høyttaleren sitte igjen, bare for å bli overrasket når den senere detter ut og forsvinner i gulvteppet i dét du snur telefonen.

Alternativt kan du teipe den fast til telefonen om du ønsker, men ettersom vi skal påføre en del varme her senere vil det være en fordel å ha så få skjøre deler sittende fast i rammen som mulig.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Uansett: med toppen ferdig, snudde vi nesa nedover mot bunnen. Her kunne vi enkelt poppe av en liten kontakt, og dytte ut den store, sorte høyttaler-delen fra venstresiden.

I tillegg til denne plastbiten satt det imidlertid en del annet her nede også, blant annet en kontakt som kom opp fra undersiden av batteriet med holdepunkt i et lite kretskort.

Det lille kretskortet hadde – i tillegg til høyttaleren – ansvar for USB-C-inngangen for lading, hodetelefoninngangen og vibrasjonsmotoren. Av disse var det imidlertid bare ladeinngangen som satt festet i selve kortet. Slikt liker vi å se, for det betyr at du kan skifte ut alle delene separat om én av dem skulle ryke.

For øvrig bør det nevnes at hodetelefoninngangen og vibrasjonsmotoren ikke løsner like enkelt som det ser ut i bildet under, og for sistnevnte brukte vi attpåtil litt varme for å løsne limet på undersiden:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med alle disse delene ute av veien, var det kun batteriet som virkelig stod i veien for å få ut skjermen. Litt fordi vi visste vi måtte varme opp skjermen mye for å få den løs fra limet, men aller mest fordi batteriet var fastlimt over skjermkabelen.

Ooooops...

Uansett, ett var sikkert: batteriet måtte ut. Sikkert var det også at det ikke ville bli enkelt. Ikke visste vi nøyaktig hvor det var lim, så vi måtte egentlig bare varme opp, skjære litt løs og kjenne etter. Her kom spillekortene våre i plast godt med, som de jo også har gjort før – om enn på en litt annen måte.

Etter mye lirking, oppvarming og limkutting løsnet batteriet. Yess!
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Underveis i limkuttingen innså vi imidlertid at i vårt tilfelle så var det jo strengt tatt ikke så farlig om kabelen ble kuttet; den nye skjermen hadde jo sin egen kabel! Dessverre var dét også slutten på innsikten vår, for litt for sent kom vi på at det jo også løp en andre kabel her, som sørget for kommunikasjonen mellom bunndelene og hovedkortet.

Og joda, ganske riktig: da vi til slutt fikk ut batteriet kunne vi bekrefte at ikke bare var skjermkabelen kuttet over, men den andre kabelen hadde også fått kraftig medfart:

Oooops...
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

På dette tidspunktet gjenstod det egentlig kun å få av den gamle skjermen før vi kunne begynne på remonteringen, men nå ble situasjonen naturligvis noe komplisert. Joda, Honor-telefonene har vært ganske populære, men å få tak i en spesifikk kabel? En del ingen noensinne kommer til å ødelegge på vanlig måte? Det viste seg å være noe vanskeligere.

Det var bare å kaste de to gamle kablene.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Til slutt greide vi imidlertid å lete frem det vi trodde var riktig produkt, og fikk bestilt to stykker for sikkerhets skyld. Det ville likevel gå godt over en uke før de ankom undertegnede, så for eieren av mobiltelefonen var det bare å smøre seg med tålmodighet.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Derimot gjorde vi alt vi foreløpig kunne, hvilket vil si å fjerne den gamle skjermen. Som med batteriet var dette også en varm opplevelse assosiert med plastkort (over).

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Å løsne selve skjermen var ikke et stort problem, ettersom vi kunne være ganske brutale med den; den skulle jo uansett ikke gjenbrukes. Dessverre var den også såpass knust i toppen at det til slutt satt igjen masse glassbiter inntil metallrammen. Vi måtte også passe på å ikke miste en liten metalldel som skulle sitte i høyttaleråpningen i prosessen:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Glassbitene måtte uansett fjernes, og siden vi hadde fått med splitter nytt lim da vi kjøpte den nye skjermen, skrapte vi også ut alt det gamle limet vi fant langs metallrammens ytterkanter:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Dette var en ganske tidkrevende jobb, som involverte både oppvarming, brekkebladkniven og pinsetten vår. Vi tok også i bruk noe isopropanol (blårens) for å rense bort restene til slutt, ettersom selv den minste ujevnhet ville sørge for at skjermen over tid sannynligvis ville løsne igjen. Dét er særlig sant i tilfeller der skjermen kun er limt på, som her – erfaringsmessig er det med slike amatørreparasjoner det oftest blir komplikasjoner i etterkant.

Uansett: med dette var første del av reparasjonen, demonteringen, utført, og vi kunne sette oss ned og vente på at de nye kablene skulle ankomme.

Remontering: Vanskelig, men vellykket »

Hvis du har kommet deg hit, så har du nok også fått med deg at vi tabbet oss kraftig ut under demonteringen av Huawei Honor 8 på forrige side.

Da vi skulle ta ut batteriet greide vi nemlig i samme slengen å kutte over skjermkabelen (ikke problematisk) og skade en annen kabel (veldig problematisk) ganske greit. Dermed var det bare å bestille ny kabel og vente et par uker på at den skulle dumpe ned i postkassa.

Ikke spesielt artig, men heldigvis var det også første vi hadde råket ut for en slik alvorlig tabbne. De tidligere reparasjonene våre, som de under, har stort sett gått mer eller mindre som planlagt:

Herfra og ut håpet vi selvsagt også at det ville bli mer plankekjøring også for Honor 8. Så, ble det det?

Remontering – Heldigvis en litt enklere affære

Rammen, den nye skjermen og limet til skjermen.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

De nye kablene ankom omsider, og til vår store lettelse så de ut til å være fullstendig identiske med den gamle, ødelagte kabelen.

Som vi nevnte på forrige side var det ganske vanskelig å finne disse kablene, så vi var selvsagt ganske usikre på om de kablene vi faktisk fant til slutt stemte overens med det vi trengte. Foreløpig var i alle fall resultatene lovende, men om kablene faktisk fungerte ville vi ikke vite før vi prøvde å skru på telefonen etter å ha satt den sammen igjen.

Nye kabler! Yay!
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Nettopp fordi vi var redde for å måtte vente enda en gang om en kabel skulle være defekt, hadde vi også bestilt to. Prisen var litt stivere enn vi ellers hadde ønsket, men vi kunne leve med et par hundrelapper i bytte mot mer sikkerhet.

Uansett: før vi kunne gjøre noe som helst med kablene, måtte vi gjøre klar rammen for å få på den nye skjermen. Og da måtte vi få på limet som (heldigvis) fulgte med. Uheldigvis var plasten som limet satt på svært mye vanskeligere å få av korrekt enn lignende løsninger vi har sett tidligere, så her måtte vi rett og slett frem med brekkebladkniven og skjære våre egne veier gjennom plasten. Etter det var det imidlertid bare å rive løs plasten der vi trengte:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Ettersom vi visste at skjermbyttet aldri ville få like bra feste som den originale skjermens lim ga, doserte vi også ut rikelige mengder dobbeltsidig teip der LCD-panelet skulle sitte. Litt risikabelt om man ikke vet om skjermen fungerer eller ikke, men i vårt tilfelle hadde vi allerede bekreftet at skjermen var fullt fungerende under demonteringen (da vi koblet fra skjermkontakten i starten).

Med alt limet påført og teipen på plass, kunne vi sette på plass metallbiten foran høyttaleråpningen. Her måtte vi også fjerne en liten limbit, og påføre litt ny dobbeltsidig teip:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Skjermkabelen måtte tres gjennom metallet i midten av rammen, samtidig som resten av skjermen skulle limes på riktig plass. Dette var litt utfordrende, så vi anbefaler å bruke litt presisjon om du noensinne skulle komme ut for det samme.

Den nye skjermen settes på.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Vi festet skjermen godt ved å langsomt føre fingrene langs kantene, frem til vi ikke kunne føle noe giv noen steder. Med skjermen godt festet kunne vi snu telefonen rundt, og påse at skjermkabelen satt korrekt og langt nok opp. Verre var det å finne ut nøyaktig hvordan den andre kabelen skulle festes, ettersom marginene var så fryktelig små.

Heldigvis var det er avtrykk fra den forrige kabelen, og Huawei hadde også gitt oss noen små, runde holdepunkter der vi kunne sørge for at kabelen la seg riktig. Vi påførte ikke noe mer teip under kabelen, men heller litt rundt for å holde batteriet på plass. Apropos det siste; det var det neste vi remonterte:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Som du kan se i bildet over monterte vi også det bunnmonterte kretskortet i samme slengen, mest av alt for å sørge for at kabelen satt korrekt før vi gikk videre.

Med dette på plass, kunne vi også smette på plass hodetelefoninngangen og vibrasjonsmotoren:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

I samme rekkefølge som i demonteringen remonterte vi nå også både høyttaleren i bunnen og samtalehøyttaleren i toppen, som begge hadde fjærkontakter med tilhørende kontaktpunkter i de andre delene. Dette var med andre en ganske enkel sak – og vi brukte betydelig mindre tid nå enn da vi demonterte det hele.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Plankekjøring herfra og ut, eller?

Vi begynte å få troen på at det ville være relativt godt føre fremover på dette tidspunktet, og satset alt på en relativt rask remontering.

Remonteringen av hovedkortet tilsa i alle fall at dette ville være tilfelle, for i motsetning til på forrige side glemte vi ikke nå å ta ut SIM-kortholderen. Strengt tatt ville det vært veldig rart nå, men du skjønner nok poenget!

Hovedkortet smettes enkelt og greit på plass.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Hovedkortet smatt enkelt og greit på plass, og ble sikret med nevnte SIM-kortholder. I enkelte tilfeller kan nettopp remontering av hovedkort være litt utfordrende, med vanskelige hjørner, merkelig passform og den konstante frykten for å ødelegge transistorer og det som verre er.

Ikke her, heldigvis. Dermed var det også med nokså stor selvtillit at vi poppet kablene tilbake på plass:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Kameraene lå fortsatt løst, så de var neste del vi klikket inn. Dette var litt mer utfordrende, ettersom man naturligvis er helt avhengig av at kameraene sitter korrekt når man skal ta bilder. Hovedkameraet hadde også en kabel som var brettet rundt og under selve kameramodulen, og vi var derfor ekstra forsiktige da vi smatt denne på plass.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

På dette tidspunktet var alle delene tilbake på plass, foruten plastdekselet, skruene og glasset over. Vi ville imidlertid sjekke at nevnte kameraer satt korrekt montert – og ikke minst at kabelen til bunnen fungerte som tiltenkt – så allerede her forsøkte vi å skru på telefonen.

Først fikk vi ingenting, men etter litt opplading og en såkalt «hard reset» (10 sekunder med volum opp + strømknappen) lyste skjermen opp i all sin prakt:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Vi fikk ganske raskt sjekket at, joda, kameraene fungerte – og det gjorde tydeligvis også inngangene og høyttaleren i bunnen. Hurra!

Dermed var det ganske enkelt bare å remontere plastrammen og skru inn alle de 17 skruene – 16 i rammen, 1 i hovedkortet:

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Plastrammen var ikke helt villig til å sitte jevnt langs langsidene, så her måtte vi massere litt frem og tilbake for å få den skikkelig på plass. Det er tross alt bedre å ta seg god tid til sånt, heller enn å sitte igjen med bulende bakside til slutt.

Skruene måtte skrus litt ut og inn for å få plasten til å sitte helt korrekt.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med alle skruene på plass, gjenstod kun å få på plass bakglasset. Vel, og å få på kontakten til fingeravtrykksleseren, da.

Bakglass og telefon før den siste biten med remontering.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Nettopp det siste skulle vise seg å være det vanskeligste, ettersom kabelen både hadde en veldig merkelig form og dessuten virket veldig skjør. Vi måtte også holde telefonen og glasset i en ganske ubehagelig posisjon for å få riktig vinkel på kontakten.

Dette var ikke den enkleste kontakten å få på.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Situasjonen var heldigvis ikke så håpløs som å få kontakten på leseren til en iPhone SE tilbake på plass, men det var fortsatt ikke optimalt. Vi måtte dessuten få på plass metalldekselet over og skru inn den siste skruen med glasset i samme posisjon før vi kunne fortsette.

Etter litt om og men fikk vi det imidlertid til, og fikk bekreftet at leseren fungerte. Dermed kunne vi ganske enkelt kle batteriet med dobbeltsidig teip og – omsider – bekle metallrammen med sin andre glassplate.

Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Konklusjon & tips – Burde du prøve på dette selv?

Så, helt på tampen her: hva fant vi ut i løpet av prosessen, og hva har vi lært? Og ikke minst: burde du prøve deg på dette selv?

Den nye skjermen var mye mer matt enn den originale.
Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Vel, bare for å gjøre det helt klart: om du aldri har reparert en telefon før, så burde du nok neppe det. Dette er helt klart den kanskje aller vanskeligste telefonen vi har byttet skjerm på, og risikomomentene underveis er mange. Du får heller ikke tak i en like pen skjerm som den originale, ettersom det tydeligvis kun er Huawei selv om greier å produsere høyglansen Honor-telefonene har originalt.

Prosessen lærte oss også én ting ettertrykkelig: dette tar tid. Og du skal ha tunga rett i munnen om du ikke vil vente i ukesvis på nye deler eller – i verste fall – ødelegge hele telefonen.

Samtidig, om du ikke skal skifte skjermen, så fortoner det seg litt annerledes. Er det hodetelefoninngangen, høyttalerne, ladeinngangen eller et kamera som er problematisk? Vel, da er dette definitivt en av de enklere telefonene å fikse problemet på. For batteriet eller skjermen ville vi imidlertid nesten søkt profesjonell hjelp – mest av alt fordi risikoene er så store. Du må også ha en del utstyr, hvilket i seg selv koster ganske mye.

Totalt sett: en vanskelig, til tider frustrerende og tidkrevende, men lærerik, reparasjon.

Dette var heller ikke en lett reparasjon:
GUIDE: Slik bytter du skjerm og batteri på en Galaxy S7 »

annonse