Guide

– Den nye Smittestopp-appen er langt mer tillitvekkende

Du trenger ikke å logge inn for å bruke den.

I den nye smittestoppappen identifiserer du deg ikke før du eventuelt blir smittet. I mellomtiden kringkaster telefonen bare tilfeldige tall.

Mandag lanseres den nye Smittestopp-appen. Det er en app som er lett å bruke, har minimale utfordringer for personvernet og fungerer på en grunnleggende annerledes måte enn appen du kanskje husker fra i vår.

Den kommer også rett før en høytid der familier fra ulike deler av landet vil samles under samme tak. Vi har ikke lov til å være så mange, men med beboere i de største byene på fly ut i distriktene trenger vi ikke å være så mange for at koronasmitten skal kunne gjøre et lite hopp.

Den nye Smittestopp-appen stopper selvfølgelig ikke overføring av smitte, men den kan bli et viktig hjelpemiddel i smittesporingen fremover. Spesielt i tiden etter jul- og nyttårshelg, og i tiden frem til vaksinene begynner å få et grep om situasjonen – noe som fortsatt kan være noen måneder unna.

Etter å ha hatt en tidlig versjon av appen på to telefoner de siste ukene skal jeg ta en rask gjennomgang av hvordan den nye løsningen virker.

Den gamle appen: En fadese

Den første Smittestopp-appen ble en fadese. Den rakk å være i applikasjonsbutikker mellom 16. april og september i år. På den tiden rakk den å få kraftig kritikk for både personvern og måten den fungerte på. Appen var svakt gjennomført på alle måter, ved at du måtte logge inn for å bruke den, og personopplysninger og GPS-informasjon ble samlet inn til et sentralt punkt gjennom den.

Appen ble kritisert fra en rekke hold. EU likte den ikke, statlige Norsk institusjon for menneskerettigheter likte den ikke og Datatilsynet problematiserte den. Amnesty International mente appen var verst i verden i sitt slag. Til slutt ble det Datatilsynet som begynte pensjoneringen av appen da de i juni varslet et forbud mot appen, og en måned senere vedtok forbudet mot den.

En skulle tro det var nok dårlige nyheter for en app som skulle være til hjelp. Men på toppen av det hele ble det tidlig klart at appen egentlig bare virket på iPhoner hvis den var oppe og fremme på skjermen. For iPhone-brukere flest ville det betydd at de måtte gå rundt med åpen skjerm og appen fremme for å få meningsfull kontaktsporing.

Appen ble også kritisert for å være lukket kildekode, slik at folk ikke hadde anledning til å se funksjonaliteten i kortene.

Det er vanskelig å se originale Smittestopp som noe annet enn en total fadese. Men fadesen er nyttig som kontrast til dagens nylansering. Smittestopp-appen som lanseres i dag har tre likheter med originalen; navnet, formålet og at det fortsatt er Bluetooth som brukes til kontaktsporing.

Absolutt alt annet er ulikt. Og langt mer tillitvekkende.

Du logger ikke engang inn

Den gamle appen ba deg logge inn med en gang du tok den i bruk. Derfra og ut sendte den inn data om dine bevegelser og nærkontakter løpende. Den nye appen begynner i stedet bare å kjøre. Du logger aldri inn på den – dermed har du aldri sagt til appen hvem du er.

Det som er enda bedre er at appen heller ikke sender inn data om dine bevegelser på noe tidspunkt. Men den må «identifisere» deg for andre potensielle nærkontakter rundt deg. Det gjør den med et nummerskilt à la James Bond. Akkurat som den gamle klossen du kanskje logger inn i nettbanken med, har Smittestopp-appen et slags nummerskilt, og det bytter til nye nummer med jevne mellomrom. Det nummeret er ikke sporbart til noen bestemt person i utgangspunktet. Men alle numrene du møter på lagres på din mobil.

Magien i løsningen skjer når eieren av ett av numrene i listen du har støtt på melder seg smittet inn til tjenesten. Først da må vedkommende logge inn. Da overføres også listen over registreringsnumrene den personen har hatt den siste tiden inn til en sentral oversikt. Den oversikten bruker så din mobiltelefon til å sjekke sin egen nummerliste mot. Hvis ett av numrene du har vært i nærheten av er i listen over smittede i det sentrale registeret, vel da er du noens nærkontakt.

Hverken posisjoner eller nærkontakter blir sendt ut av telefonen din underveis.

Til sammenligning har de fleste av oss lignende rullerende numre som kan identifisere oss både når vi bruker internett (IP-adresse) og når vi ser reklamer. Begge disse henger langt nærmere fast i vår faktiske ID, siden nettleverandøren kan koble IP og navn, og reklameidentifikatorer gjerne kan kobles sammen for å vise et mønster i hva du har sett, og potensielt også hvor du har vært når du har sett det. Smittestopp er altså ifølge egen beskrivelse enda mer vanntett enn disse teknologiene vi bruker til daglig – og vi logger altså ikke inn på tjenesten i utgangspunktet.

Den nye appen bruker fortsatt Bluetooth, men denne gangen bruker den funksjoner som er lagt til rette for i et samarbeid mellom Apple og Google, så den vil faktisk fungere også om appen ikke alltid ligger fremme på iPhone-skjermen.

På toppen av det hele er appen blitt åpen kildekode, slik at hvilken som helst utvikler kan ta turen inn i koden og rope varsko dersom den for eksempel skulle forsyne seg av andre data på telefonen din.

Slik bruker du Smittestopp

Å komme i gang med nye Smittestopp er i grunnen svært enkelt. Du kan hente den ned fra App Store på iPhone eller fra Google Play til Android-telefoner. Appen begynner med å vise deg en del tekst, men det er ikke i nærheten av å være det stivbeinte lovspråket fra brukeravtaler flest. Teksten virker utformet nesten mer for å betrygge enn for å innhente samtykke – siden den for det meste er en god forklaring på hvordan appen virker. Etter installering ber appen deg om tre ting:

  • du må bekrefte at det er greit at de rullerende numrene dine deles til andre fra mobilen din
  • du må skru på kontaktsporefunksjonene i mobiltelefonen din
  • du blir bedt om å akseptere varsler om nærkontakt

Deretter trenger du ikke gjøre mer inntil du eventuelt tester positivt for Covid19. Med jevne mellomrom vil både iPhone-appen og Android-appen varsle deg lydløst om aktivitet, som når den sjekker dine nærkontaktlister mot den sentrale listen over smittede. Appen fungerer omtrent helt likt på begge plattformer, og varsler med en liten statusbeskjed på låseskjerm og med de to plattformenes varslingsløsninger – altså som løse varsler øverst på skjermen for iPhone og i nedtrekksmenyen på Android.

Appen har et strømforbruk som må kunne kalles «middels» med tanke på forventningene. I en telefon med stort batteri og lang varighet per opplading, er det knapt merkbart at Smittestopp-appen ligger inne og jobber. Jeg har ikke opplevd å måtte lade nevneverdig oftere, og har vekslet mellom hver kveld og annenhver kveld, slik jeg typisk gjør med de to aktive mobilene. Men appen er tydelig til stede oppunder appene jeg bruker hyppigst som batteriforbruker, typisk som eneste aktive app når mobilen er i hvilemodus. Det kan tenkes at du som har en mobil med mindre, eller mer slitt, batteri vil merke den som mer krevende.

Under er skjermdumper fra oppstartsprosessen. Appen fungerer likt, men skiller seg noe i måten systemene håndterer varslinger på.

Oppdatert 11.47, 21. desember 2020: La til informasjon om batteriforbruk.

Smittestopp på Android

Smittestopp på iPhone

annonse