Eplelogoen hadde løsnet, telefonen var bøyd og skjermen datt nesten av

Men så bestemte vi oss for å bytte ALT!

Torstein Norum Bugge

Publisert 6. august 2017

Noen ganger går det så hardt utover en mobiltelefon at den nesten ikke henger sammen lenger – og i verste fall må hele sulamitten sendes på skraphaugen. Før man når det punktet burde man imidlertid sjekke mulighetene for reparasjon, for i mange tilfeller kan enheten hentes tilbake fra de døde relativt enkelt.

Her på Tek har vi de siste årene rukket å gjøre dette en hel bråte ganger, og alle sakene finner du på oversiktssiden vår.

I en god håndfull av sakene vil du kunne gjenkjenne en gammel sliter – nemlig iPhone 6. Dette er en telefon vi har hatt i redaksjonen omtrent fra modellen ble lansert, og helt siden den endte sitt første liv på en latvisk brostein har den gjentatte ganger blitt gjenopplivet og skrudd på.

• NB! Den komplette guiden til reperasjonen finner du på side 2 »

For litt siden var det imidlertid ganske ettertrykkelig stopp. Telefonen hadde ganske enkelt blitt skrudd såpass mange ganger opp og igjen at knapt noen av delene lenger hang sammen skikkelig.

Bunnskruene hadde falt ut, for gjengene på innsiden av rammen var totalt nedslitt. Skjermen, den tredje i rekken, satt knapt sammen i føyningen mellom glasset og plastrammen – og satt heller ikke spesielt godt festet i metallrammen.

På toppen av det hele var rammen i seg selv bøyd ved volumknappene (kan det være «bendgate»?), og eplelogoen på baksiden hadde falt ut av sporet sitt og satt nesten helt løst.

• Det siste må strengt tatt sies å være vår feil: Vi byttet nemlig til en lysende logo! »

På et eller annet tidspunkt i telefonens liv hadde dessuten noen kuttet over hjemknappkabelen, så Touch ID-funksjonaliteten var borte for godt. Det burde være unødvendig å understreke ytterligere: telefonen hadde det vondt.

Nå må du kanskje være spesielt teknologi-interessert for å tillegge en iPhone en så menneskelig følelse som smerte. Men om ikke smerten ved forfatningen dens gjør deg vondt nok, så ville garantert det å bruke telefonen i hverdagen gjort deg minst like vondt.

For å gjøre telefonen noenlunde brukandes igjen bestemte vi oss derfor for å rive problemet opp med roten,og bytte ut selve den bøyde rammen. Med bøyd ramme ville aldri en ny skjerm ha sittet godt på over tid, og både innmaten og alle festene i telefonen ville vært under konstant press. Lang historie kort: vi bestilte en original, ubøyd ramme.

Ettersom telefonen var såpass gammel bestilte vi også et splitter nytt batteri og selvsagt en ny og fungerende skjerm. Men å bytte alt dette var – for å si det mildt – et utfordrende prosjekt...

Vil du se hele reparasjonen i detalj, med rundt 60 bildekollasjer med alle steg i rekkefølge, bør du ta turen over til side to med én gang. Her skal vi enkelt og greit oppsummere de viktigste delene av reparasjonen, og oppsummere hvordan det gikk til slutt.

Det aller første vi gjorde var selvsagt å demontere den gamle telefonen, ved å løsne skjermen fra selve kroppen. Enkelt forklart skjer dette ved å føre en plastbit mellom rammen og glasset, dra litt, skru ut noen skruer og poppe av noen kabler.

Neste del av reparasjonen var ganske mye mer omfattende, og innebar i korte trekk å skru ut all innmaten både langs toppen og i bunnen, samt fjerne det gedigne hovedkortet som lå på langsiden av batteriet.

Dette innebar ikke overraskende å skru ut en ugudelig mengde bittesmå skruer av ymse slag, deriblant én skrue som krevde en flat skrutrekker. Resten var stjerneskruer av litt forskjellige typer, lengder og størrelser. Noen satt imidlertid svært utilgjengelig festet, og krevde litt ømfintlig omgang med for å få ut.

Til slutt hadde vi imidlertid fått fjernet alt av elektronikk, slik at vi satt igjen med en tom ramme. Deretter måtte delene skrus over i den nye rammen, nettopp for å rette opp i det faktum at telefonen – eller, rettere sagt, rammen – var bøyd. Slik så det ut da alt var tatt ut fra rammen:

Det neste steget var naturligvis å montere alt sammen tilbake i den nye rammen, uten å ødelegge eller feilmontere noe på veien. Som du kan se i bildet over var vi veldig nøye med å sortere delene, nettopp slik at vi ikke skulle miste noe underveis og gå på en unødvendig smell.

Det første vi startet med var å skru fast delene i bunnen igjen, ettersom dette var det siste vi gjorde da vi demonterte delene fra den gamle rammen.

Her måtte vi både lime tilbake en del deler, fjerne noe vi ikke lenger trengte og skru inn til sammen 15 skruer av ymse slag – og i tillegg sørge for at antennekabelen ikke hoppet ut av plassen sin.

Neste punkt på listen var å skru tilbake delene i toppen, deriblant kameraet og en liten brakett. Så kunne vi feste tilbake batteriet med dugelige mengder dobbeltsidig teip:

Med dette gjort var det enkelt og greit å klikke hovedkortet tilbake i sin vante plass. Dette er en svært skjør del, så dette brukte vi litt tid på å få riktig – spesielt fordi det er en del kontakter som må komme på oversiden av kortet (og som helst liker å gjemme seg under om de får lov).

Alle kontaktene ble imidlertid tvunget opp til toppen, og kunne festes trygt til kortet (bildet over).

Mye. Og ja.

For å utdype, så anslår vi at du vil bruke mellom fire og fem timer på denne reparasjonen, avhengig av hvor mange problemer du støter på underveis og hvor erfaren du er.

Det er heller ingen tvil om at det er en vanskelig reparasjon, hvor mye kan gå galt. Du bør ha rikelig med utstyr, og også helst et par ekstra skruer om du skulle miste noe underveis. Et sorteringsbrett er også et helt definitivt behov her, ettersom kompleksiteten fordrer en viss ryddighet under arbeidet.

Som alltid følges alle våre guider på eget ansvar, og vi tar intet ansvar for hva du gjør med dine egne eiendeler. Men om du har motet, tiden og utstyret burde du kunne greie å gjennomføre denne reparasjonen.

Om du lurer på hva slags utstyr vi benyttet, kan du for øvrig se bildet til høyre. Der er alt vi brukte for å gjennomføre et vellykket rammebytte på denne iPhone 6-en.

En av de kuleste reparasjonssakene våre:
Slik lagde vi en iPhone 6 Mini ut av en iPhone 5S »

På forrige side gikk vi kort i gjennom hva vi hadde gjort, og bakgrunnen for at vi gjorde det. Her skal vi altså starte på selve gjennomgangen av reparasjonen, som innebar å plukke en iPhone 6 helt ned til beinet og bygge den opp igjen fra bunnen med nye deler.

Disse nye delene inkluderte:

• Ramme – Selve metallkroppen til telefonen, som var bøyd
• Skjerm – Den nåværende skjermen falt fra hverandre...
• Batteri – Det gamle batteriet var ganske slitt
• Skruer – Bunnskruene hadde falt ut, så vi kjøpte nye

De tre sistnevnte tingene er i seg selv ikke et stort problem å bytte, og vi har tidligere skrevet sak på hvordan man bytter skjerm på en iPhone 6.

Det som bød på de store problemene var derimot rammen, som naturlig nok er det siste man fjerner i telefonen. Alle komponentene på innsiden – foruten hjemknapp og frontkamera – sitter nemlig enten skrudd eller limt fast til rammen.

Heldigvis er ikke dette første gangen vi graver oss gjennom en telefon for å bytte ut rammen. Første gangen vi gjorde det var da vi fikset redaksjonens Xperia Z5, som lå nede med brukket rygg (bokstavelig talt). Andre gang var da vi plukket fra hverandre en iPhone 5S for å dytte alle delene over i et nytt iPhone 6 «Mini»-skall.

Hovedproblemet denne gangen var altså at iPhone 6-en vår hadde fått seg en solid bøy ved volumknappene (bildet over). Sannsynligvis som en konsekvens av dette hadde også den nye skjermen vi en gang i tiden monterte begynt å sprekke opp og falle fra hverandre:

Med de nye delene vi bestilte (bilde på side én) skulle altså dette rettes opp i. Det er imidlertid noen fallgruver å gå i her – først og fremst å kjøpe en uoriginal ramme. Dette var ikke ønskelig av to grunner. Først og fremst kunne metallet være dårligere, og telefonen dermed bøye seg lettere. For det andre kunne passformen og presisjonen i konstruksjonen være av lavere kvalitet, slik at delene ikke ville sittet skikkelig sammen.

Derfor passet vi ettertrykkelig på å kjøpe en såkalt «refurbished» ramme – altså en original ramme fra en telefon som hadde blitt demontert for delene sine. To uker senere dukket denne opp i posten:

Ganske riktig så skjermen original ut – og den hadde til og med et par bruksmerker på utsiden! Hadde vi vært litt mer kresne hadde vi kanskje klaget på det siste, men foruten noen små estetiske skrammer var rammen i tipp topp stand.

Med både ny ramme, batteri, skjerm og skruer på plass kunne vi dermed endelig begynne.

Vanligvis starter enhver iPhone-reparasjon med at man tar ut bunnskruene. I vårt tilfelle var imidlertid det unødvendig, ettersom de allerede var sporløst forsvunnet fordi gjengene hadde gitt etter for lengst. For ordens skyld kan det nevnes at skruene er av Apples proprietære pentalobe-standard, og krever spesialutstyr for å fjerne.

Nuvel. Med det problemet ute av veien tok vi frem den velkjente sugekoppen vår og et plastverktøy, og jobbet oss langsmed bunnen av rammen med sistnevnte mens vi dro skjermen opp med førstnevnte.

Når vi hadde fått en passe stor glipe, fisket vi frem plastplekteret vårt og førte denne langsmed sidene av telefonen, og – vips! – så var skjermen fri fra plastklipsenes klamme grep.

Skjermen sitter imidlertid stadig fast med skjermkontaktene, som igjen er skrudd fast under en metallbrakett i den øverste delen av innmaten. Her må fem skruer fjernes, og ettersom de er av tre forskjellige lengder kan det være smart å legge dem i samme formasjon som de tas ut.

Med skruene ute av veien kunne metallbraketten plukkes av. Dermed kom kontaktene atter opp i dagens lys – fire av dem totalt. Dette er skjøre saker, og for å unngå å skade dem kan det være lurt å lene skjermen mot noe slik at den ikke vipper lenger enn 90 grader bakover.

Selve kontaktene er enkle å poppe av, men en tommelfingerregel er at om du må bruke makt så gjør du det feil. Og bruk et plastverktøy, slik som her:

Med alle de fire kablene poppet av kunne vi fjerne skjermen helt fra rammen, og legge førstnevnte til side for å jobbe med selve innmaten i telefonen.

Før vi hastet videre, stilte vi imidlertid opp den nye rammen ved siden av den enda ikke demonterte telefonen for å se forskjellen på en fullt utstyrt ramme og en totalt ribbet en. Å forklare hvilken som er hvilken burde være unødvendig:

Her var det altså MYE som skulle flyttes over – men heldigvis ikke så mye som vi fryktet heller. Mer om det om bittelitt, når vi kommer til de aktuelle delene. Først måtte vi imidlertid grave oss litt videre, og siden den uansett måtte ut for å fjerne hovedkortet plukket vi like godt ut SIM-kortluka allerede nå.

Før vi begynte å grave noe mer i elektronikken gjorde vi imidlertid som man bør gjøre (og strengt tatt også bør gjøre før man tar av skjermen), og koblet fra batteriet.

Kontakten sitter gjemt under en metallbrakett i nedre del av telefonen, under to vanlige stjerneskruer av forskjellig størrelse. Skru opp disse, og flikk opp kontakten på samme måte som kontaktene i toppen.

I samme slengen får du også tilgang til en annen kontakt, som sitter rett ved siden av. Denne kontakten er ansvarlig for å flytte informasjon mellom bunndelene og hovedkortet, og kan også flikkes opp.

Men vent, du er enda ikke ferdig – det er enda en ting du kan koble fra i samme seksjon. Rett ved siden av de to kontaktene sitter nemlig antennekabelen, som ved hjelp av et velplassert plastverktøy og litt forsiktig pirking kan poppes av.

Med dette gjort lot vi bunnen være for nå, og vendte oss mot toppen av telefonen. Her fant vi også en rekke skruer, men de kan ikke tas ut i helt tilfeldig rekkefølge.

Vi startet med to skruer som holder fast en metallbrakett rett på oversiden av batteriet. Begge to var stjerneskruer, og braketten kunne enkelt fiskes ut.

Under braketten kommer det den skulle beskytte til syne: to kontakter. Disse to kan også enkelt poppes av, på samme måte som tidligere.

Deretter var det en plastbrakett som skulle til pers, og den var festet godt, med hele fire skruer rett på oversiden av braketten vi nettopp hadde fjernet. Heller ikke her var alle skruene av lik størrelse, så hold tunga rett i munnen.

Med braketten av kom enda to skruer til syne, i tillegg til én som allerede syntes. I første omgang fjernet vi kun den sistnevnte og søsterskruen, som holdt nede en liten metallbrakett. Jording og signalforsterking, kunne det allvitende internettet fortelle oss at denne hadde som livsoppgave.

Før vi fjernet den siste skruen, vendte vi blikket et par centimeter til høyre. Der fant vi én skrue skrudd vertikalt inn i toppen av rammen, og én i mer vanlig posisjon. Disse holdt fast enda en liten brakett, og spesielt den i toppen kan være utfordrende å få ut.

Med begge ute fisket vi enkelt vekk braketten, og tittet enda et hakk til høyre. Der satt kameraet, og – ikke minst – enda en skrue.

Skruen kunne enkelt skrus ut, men braketten under løsnet allikevel ikke. Den satt nemlig festet i enda en skrue ved siden av kameraet – men den skulle vi også vente litt med.

I stedet koblet vi fra kameraets kontakt, og sa oss fornøyde med det. Hovedmålet vårt i første omgang var nemlig ikke å fjerne enkeltdeler, men å frigjøre hovedkortet slik at vi kunne slippe å ha det i veien for resten av reparasjonen.

Dette punktet var vi nå kommet til, siden alle kontaktene og brakettene som låste kortet nede var fjernet. Det eneste som gjenstod var tre skruer som kun hadde én oppgave i livet: å holde hovedkortet skikkelig godt festa til metallkroppen.

De to ytterste skruene var null problem å få ut, ettersom de begge var stjerneskruer og av helt standard kaliber. Den siste var litt verre, ettersom den ikke bare krevde en flat skrutrekker, men også fordi den var større enn utstyret vårt egentlig taklet.

Dette er delvis fordi den er bred, men mest fordi den har et skruehull i midten. Dette er nemlig også festet til den ytterste skruen i metallbraketten over skjermkontakten – en slags dobbel skrue, altså.

Med litt flikking og vennlig makt fikk vi imidlertid skruen på gli selv med vår litt for lille skrutrekker, så problemet løste seg ganske smertefritt. Om du forsøker deg på dette selv, anbefaler vi imidlertid å skaffe riktig skrutrekker for jobben, ettersom feil utstyr sliter på både delene og utstyret selv.

Hovedkortet var nå helt fritt, og kunne fiskes ut i sin helhet. Dermed var både den største risikofaktoren og en stor og klossete del fjernet fra rammen. Supert!

Men den største delen i telefonen satt stadig igjen. Batteriet er nesten alltid den mest omfattende delen av en hvilken som helst bærbar datamaskin, så også for telefoner. Nå er riktig nok ikke Apples batterier de største på markedet, men å fjerne den svære svarte klumpen ville fortsatt gjøre resten enklere. Dessuten skulle det jo byttes ut i sin helhet.

Hadde batteriet aldri vært fjernet fra telefonen før, hadde det sittet kjekke «pull tabs» i bunnen. Disse kan enkelt dras i for å fjerne limet på undersiden, som da forsvinner ut uten større problemer. Ettersom batteriet hadde vært tatt ut og inn opptil flere ganger, var dette limet for lengst forsvunnet – og MacGyver-erstattet med dobbeltsidig teip.

Dermed måtte vi ty til et aldri så lite «pry of shame» med plastverktøyet vårt for å få batteriet ut. Vanligvis er det her en viss risiko for å bøye og ødelegge batteriet, men teipen ga oss heldigvis ikke like mye motstand som lim vanligvis ville gjort.

Sammen med batteriet fulgte eplelogoen med ut, men dette er kun i vårt tilfelle – ettersom vi hadde pirket ut logoen én gang allerede i en tidligere sak.

Med batteriet ute av veien, vendte vi igjen blikket oppover til toppen. Her satt nå lite igjen utenom hovedkameraet. Over kameraet sitter det – hold deg fast – en ny metallbrakett, festet med to skruer.

Over den ene skruen sitter det en bit svart teip. Vi kan ikke helt se at teipen har en ekstremt viktig livsoppgave, så om den går tapt er det neppe noe som vil påvirke telefonen nevneverdig i etterkant. Med teipen og skruene av var det en smal sak å løfte braketten ut av telefonen.

Det er imidlertid ikke bare kameraet som da frigjøres, men også braketten vi tidligere skrudde ut én skrue på, men lot være. Dermed løftet vi forsiktig ut denne først, før vi enkelt fisket kameraet ut av plassen sin.

På dette tidspunktet sitter det lite igjen i toppen av telefonen, foruten en del lange, flate kabler. Vanligvis ville vi fjernet disse for å flytte dem over i den nye rammen, men fordi vi ville minimere skadepotensialet hadde vi bestilt den nye rammen med disse delene forhåndsinstallert.

Kablene er nemlig ansvarlige for knappefunksjonaliteten, og skal du bytte dem ut må du også skru ut alle knappene. Her er det flere fallgruver, og den største er naturligvis at knappene kan bli ødelagte og dermed må skiftes ut – dernest at de ikke vil sitte like godt og være like gode å bruke etter remontering.

Også blitsen fulgte i vårt tilfelle med, sammen med metallbraketten over. Ikke overraskende, ettersom den hører til samme kabelsalat som strømknappen. For illustrasjonens skyld demonterte vi akkurat blitsdelene, som du kan se i bildekollasjen over.

I tillegg tok vi bildene under for illustrasjonens skyld, som viser alle brakettene som må skrus ut for å fjerne knappene. Etter å ha skrudd ut brakettene vil knappene enkelt falle ut av seg selv og hele sulamitten kan fjernes og remonteres. I tillegg er det også en klikkemekanisme for SIM-kortluka som kan skrus ut.

Med alt dette ute av veien var det bunnen som skulle til pers, og her satt det ikke rent lite med skruer montert. Hele 15 stykker, faktisk. For å gjøre det litt enklere å holde følge, har vi markert alle med fargekoder og skrevet rekkefølgen ved siden av:

Som du kan se av fargekodene var det den store, sorte biten til høyre som først skulle ut. Det er blant annet her høyttaleren sitter, sammen med en del annet. Å skru ut skruene var barnemat, men pass på antennekabelen som sitter festet i én av skruene. Denne må forsiktig løftes ut fra plassen sin i den sorte delen før delen kan fjernes helt.

Neste bit på lista var vibrasjonsmotoren på venstre side, som satt festet med to enkle stjerneskruer.

Før vi kunne gyve løs på resten av delene i bunnen, måtte vi også fjerne en enkel metallbrakett på oversiden av Lightning-inngangen. Braketten satt festet med to skruer, og var enkel å fjerne.

Før vi vendte blikket mot de fire resterende skruene i Lightning-inngangen, snudde vi imidlertid nesa et par centimeter til venstre – mot tre skruer som holdt en liten plastbrakett og hodetelefoninngangen på plass. Også disse forvant ut uten problemer, sammen med braketten.

Med alle disse delene ute, kunne vi endelig snu oss tilbake til midten og skru ut de fire skruene som holdt Lightning-inngangen skikkelig hardt fast. Apple har definitivt ingen planer om at denne inngangen skal kunne løsne, med totalt 6 skruer (!) som fester den til rammen.

For å få ut de to skruene nærmest rammen måtte vi imidlertid bytte til en mindre stjerneskrue-bit, ettersom de var noe annerledes enn resten av skruene i telefonen. Litt unødvendig av Apple, kanskje.

Nå var det rett og slett ikke flere skruer igjen i bunnen – kun en dugelig mengde lim. For å få ut resten av delene her måtte vi derfor fiske frem den gode, gamle varmepistolen vår og gi iPhonen en god dose varme på egnet sted på baksiden. Dette gir bedre fordeling av varmen, og løsner limet uten å påføre den skjøre elektronikken varme direkte.

Med varmen påført kunne vi forsiktig få en tynn brekkebladkniv på undersiden av kabelen, og deretter bruke fingrene våre til å dra opp resten. Vær imidlertid forsiktig i prosessen, for kablene er svært skjøre og lette og skade.

Når man først har fått opp den øverste delen av kabelen fra limets klamme grep, må man se til nedsiden for å få opp resten. Først og fremst må man bruke en kniv for å kutte over limet som sitter mellom Lightning-kontakten og rammen.

Du burde imidlertid ikke dra opp hele delen helt enda – for den sitter fortsatt fast et annet sted. Der vi i stad fjernet en plastbrakett med en skrue i, sitter det nemlig en mikrofon, som er festet i kabelsalaten.

Mikrofonen satt skikkelig godt festet med en god dose lim, og måtte både pirkes på og varmes opp for å kunne løsnes. Til slutt løsnet den imidlertid helt, og da var også hele bunndelen fri i sin helhet og kunne uten større problemer fiskes ut.

Vi var imidlertid ikke helt ferdig med bunnen, fordi det i vår nye ramme allerede var ferdigmontert plastbrakett som egentlig satt på innsiden av mikrofonen. Dermed måtte vi foreta en liten operasjon på delen vi nettopp fjernet for å gjøre den kompatibel med den nye rammen:

Med dette gjort, var bunnen helt ren for deler, og vi hadde i praksis tatt ut alt vi trengte for å konstruere en «ny» telefon i den nye rammen vår. Som du kan se i bildet under, ser de to rammene kliss identiske ut også i toppen nå (foruten den manglende eplelogoen), gitt at kablene kom forhåndsinstallert på den nye rammen:

På forrige side demonterte vi en iPhone 6 slik at vi i praksis satt igjen med en liten haug deler som skulle monteres sammen igjen til en hel telefon. Eller, det er en sannhet med modifikasjoner.

Vi hadde nemlig ikke bare en liten «haug», for underveis hadde vi vært svært nøye med å sortere skruene, brakettene og elektronikken fra telefonen i et kjekt sorteringsbrett du muligens har møtt i andre, tidligere guider.

I tillegg til å sortere delene logisk i hver sine egne kvadrater, passet vi underveis også på å legge skruene slik de relativt sett var plassert i forhold til hverandre inne i telefonen. Dette er viktig nettopp fordi skruene er av forskjellige lengde, og en lang skrue i et lite skruehull i enkelte ganger kan være fatalt.

Om du selv forsøker deg på en reparasjon som dette, anbefaler vi følgelig på det sterkeste å ha både sorteringsbrett, ordenssans og en god dose tålmodighet – for det er ikke rent få deler som skal plasseres tilbake i helt korrekt rekkefølge:

Det kommer muligens ikke som et sjokk, men det å remontere en telefon handler i stor grad om å følge samme prosess som du brukte for å fjerne alle delene – bare i omvendt rekkefølge.

Så også her, men det er ikke alt som er riktig så enkelt. Enkelte steder må man nemlig improvisere litt, ikke minst der det før har sittet lim. Dette problemet støtte vi på tidlig, ettersom vi startet med bunndelene – og der hadde det før sittet ugudelige mengder lim på undersiden.

Ettersom denne biten elektronikk strengt tatt også skulle låses ned med intet mindre enn 15 skruer, var det kanskje ikke så farlig om akkurat limet fortsatt holdt delen fast – men vi la inn en liten bit dobbeltsidig teip uansett. Bedre å være på den sikre siden.

Deretter var det bare å skru inn alle skruene på nytt, og vi startet naturligvis med de fire nederste skruene i Lightning-inngangen, og beveget oss også kjapt over til hodetelefoninngangen og mikrofonbraketten til venstre.

Deretter festet vi metallbraketten helt nederst på Lightning-kontakten med de to skruene. Til slutt tok vi også tak i den rektangulære vibrasjonsmotoren og skrudde den godt fast med de to skruene sine. Samtidig merket vi oss den litt spesielle kontaktmekanismen, som rett og slett består av gullkontakter på undersiden som dyttes ned i mottagere på kabelbiten.

Det forklarer også hvorfor skruene var så fryktelig godt skrudd fast i utgangspunktet – sitter ikke kontaktene direkte oppå mottagerne vil du ikke lenger få vibrasjon i telefonen.

Nå var det på tide å plassere den store, sorte plastdelen på høyre side tilbake i plassen sin, og samtidig passe på at antennekabelen klikket inn i sporet der det om litt skulle en skrue på plass. Det sistnevnte var litt vanskelig, ettersom kabelen stod i spenn og helst ville hoppe ut igjen.

Ved å holde kabelen på plass med en pinsett mens vi skrudde fast skruen, gikk det imidlertid bra. Nøkkelord: vennlig tvang. Dermed kunne vi også skru fast resten av skruene, og så var bunnen ferdig. Pass for øvrig på at mikrofonen sitter riktig plassert i plastbraketten i bunnen, slik at den mottar lyd skikkelig.

På dette tidspunktet ville vi egentlig ha festet alle knappene tilbake i rammen, dersom vi hadde kjøpt en ramme uten dette forhåndsinstallert. Men siden vi kjøpte nettopp en ramme med både knapper og blits på plass på forhånd (se forrige side), slapp vi dette.

Med dette problemet ute av verden kunne vi konsentrere oss om de andre delene i toppen, og først ut var selvfølgelig hovedkameraet. Selve kameraet er svært lett å remontere, men den lille braketten på høyre side – den også sannsynligvis for jording og signalstyrking – var skikkelig vanskelig å feste igjen.

Grunnen var at det ikke kun var den, men også metallbraketten over, som måtte festet samtidig – og denne delesandwichen delte seg ubønnhørlig i to så fort man ikke holdt den manuelt sammen. Etter litt knot og forsiktig bannskap fikk vi den imidlertid på plass ved siden av kameraet, med metallbraketten på oversiden.

Braketten skulle imidlertid også festes med en andre skrue, og på oversiden skulle den lille teipbiten på plass (bildet over).

Med dette gjort var det på tide å feste batteriet tilbake til rammen. Vi anbefaler definitivt ikke å bruke lim i denne prosessen, ettersom du muligens ønsker å kunne fjerne det igjen.

Derimot er dobbeltsidig teip perfekt for jobben, og med en god dose av dette på undersiden kunne vi smekke batteriet tilbake på plass – og bruke bunndelene som måleinstrument for å plassere delen nøyaktig der den skulle være.

Med batteriet klemt trygt og godt fast, kunne hovedkortet smekkes inn i den nye rammen, rett ved siden av. Dette er en av de mest sårbare delene av prosessen med remontering, og uansett hva du gjør, så ønsker du å utsette kortet for så lite press og bøying som overhodet mulig.

Vær også forsiktig med kablene som skal festes på hovedkortet, for det er svært lett at disse havner på undersiden av hovedkortet under remontering. Kortet skal klikke enkelt og godt på plass, og ikke ha noe giv noe sted (da ligger det noe under). Du ønsker for øvrig definitivt ikke å skade kortet, for det er den uovertruffent dyreste delen i hele telefonen – og er i realiteten selve datamaskinen. Alt det andre er bare ting som faktisk lar deg, eh, bruke datamaskinen.

Hovedkortet skrus som før fast med tre skruer, hvorav én (den midterste) er unik i form av at den må skrus fast med en flat (og ganske bred) skrutrekker.

Videre er det tre områder hvor du må feste kabler tilbake til hovedkortet, og kontaktene er markert med røde rektangler i bildet under:

De tre første kontaktene sitter i toppen, og er en smal sak å feste tilbake igjen. Spesielt de to kablene helt til venstre, over batteriet, er fryktelig enkle å feste.

Kameraet er noe mer utfordrende, og igjen: ikke bruk makt. Kontaktene skal helst klikke enkelt tilbake på samme måte som legobrikker.

Mer utfordrende er det uansett å feste batterikontakten, antennekabelkontakten og bunndelkontakten på nedre langside av batteriet.

Sistnevnte er vanskelig først og fremst fordi marginen for presisjon i tilbakemonteringen er så liten at den fort kommer litt i klem. Det er imidlertid ikke farlig, så lenge det ikke er veldig mye. Antennekabelen er ganske utfordrende, mest fordi den er så liten. Men på samme måte som før, så handler det om forsiktig press og et markant, tilfredsstillende klikk.

Selve batterikontakten venter vi imidlertid litt med å feste igjen, for å være på den sikre siden. I stedet vender vi tilbake til toppen. Der fester vi først den bittelille braketten vi fjernet på forrige side, som må festet med en skrue direkte i toppen av rammen i tillegg til rett i hovedkortet.

Deretter tok vi den andre braketten – som også hadde to skruer som feste – og skrudde den fast oppe på plassen sin i øverste venstre hjørne.

Med braketten på plass kunne vi feste den større plastbraketten på toppen av den underste skruen, og skru de fire skruene på toppen fast igjen. Pass på å bruke riktige hull, ettersom ett av hullene hører til metallbraketten som skal oppå.

Metallbraketten festes også med enda en skrue, men den sitter på høyre side og er følgelig ikke så lett å ta feil av. Her er det lite som kan gå galt – bare skru på plass begge skruene (med braketten riktig vei), og så er du «good to go».

På dette tidspunktet var faktisk nesten hele telefonen også good to go, i form av at alle delene den trengte nå var remontert og festet til rammen. Det eneste vi ikke hadde gjort, var å klikke på plass strømkontakten igjen og skru inn den nye skjermen.

På dette tidspunktet kan det være lurt å sjekke at den nye skjermen faktisk fungerer, før man begynner å demontere den gamle. Derfor klikket vi på plass alle skjermkontaktene, poppet på strømkontakten og holdt inne strømknappen et par nervepirrende sekunder.

Og lo and behold! Ganske riktig skrudde skjermen seg på, og bekreftet at både skjerm, batteri og øvrige komponenter var i fullt fungerende stand. Hurra!

På dette tidspunktet tok vi av skjermen igjen, for å klargjøre den til å bli remontert frontkameradelene og hjemknappen. Dette skal vi imidlertid ikke bruke tid på her, siden vi allerede har skrevet en hel sak på nettopp den spesifikke reparasjonen her:

• GUIDE: Vi brukte nybrygget kaffe for å bytte skjerm på iPhone 6 »

Dessuten hadde den nye skjermen vår ferdigmontert elektronikk, slik at vi skulle slippe nettopp dette kjedsommelige arbeidet. Legg imidlertid merke til at om du velger dette selv, vil du ikke få tilbake Touch ID-funksjonaliteten med mindre du bytter over den originale hjemknappen til den nye skjermen.

Uansett: om du på dette tidspunktet har den nye skjermen klar med alle delene montert (pass på at frontkameraet sitter sentrert i hullet i glasset!), kan du enkelt og greit poppe tilbake skjermkontaktene og skru fast metallbraketten på oversiden.

Også metallbraketten over batterikontakten kan smekkes tilbake på plass, og de to skruene skrus inn i sine vante gjenger. Og så er du egentlig ferdig – bare smekk skjermen tilbake inn i klipsene i rammen og forsegl sulamitten så godt du kan ved å føre fingrene bestemt og passe hardt langs sidene. Pass på at skjermen sitter i flyt med rammen i toppen – det er her sjansen for å tråkke feil er størst.

Deretter må bunnskruene skrus inn på nytt, for å lukke telefonen. Ettersom våre skruer for lengst hadde forsvunnet sporløst, hadde vi kjøpt nye via eBay. Og gjett om vi fikk skruer! Ikke bare av den typen vi trengte, men en hel bråte av alle mulige slag du finner på innsiden av en iPhone (bilde over).

Et litt mindre nervepirrende sekund enn tidligere senere hadde vi nok en gang bekreftet at skjermen levde, og kunne anse reparasjonen for fullført og sukessfull.

Det tok kanskje ganske lang tid, men telefonen hadde tross alt blitt nesten helt ny – kun selve elektronikken på innsiden var fortsatt den samme.

Vi har også brynet oss på større saker:
GUIDE: Derfor er en iPad utrolig vanskelig å reparere »