Slik fjerner du bildestøy

Edmund Schilvold

19. februar 2010, 09:12

Lagre artikkel

Støyreduksjon med Adobe Camera RAW og Photoshop CS

I del 1 av denne guiden lovet våre lesere en del 2 der vi ville se nærmere på ulike metoder for reduksjon av bildestøy når slik støy først er oppstått. Denne delen vil med andre ord ikke handle om hva man kan gjøre for å unngå at støy oppstår (det så vi på under "Preventive tiltak" i del 1), men hva man kan gjøre for å bli kvitt mest mulig av den støyen som måtte være i bilder man alt har tatt.

Ofte kan det være en idé å prøve å fjerne støy i forbindelse med RAW-konverteringen (som dersom man har tatt bildene i RAW, representerer det første stadiet i bildebehandlingen). De fleste programmer for RAW-konvertering byr på denne muligheten, men den kan ligge mer eller mindre gjemt i programmenes undermenyer, og de eksakte metodene for støyfjerning varierer.

I denne omgang har vi valgt å bruke RAW-konverteren Adobe Camera RAW (heretter ACR) som eksempel på mulighetene for støyfjerning ved hjelp av RAW-programmer. Dette fordi ACR er et program som svært mange fotointeresserte har tilgang til, siden det følger med både Adobe Photoshop Elements og de nyere CS-versjonene av Photoshop. Samtidig er ACR en av verdens mest brukte RAW-konvertere, selv om en del Photoshop-brukere foretrekker andre programmer til arbeid med RAW-filer (noen eksempler er Bibble, BreeezeBrowser, Capture One og naturligvis Lightroom).

Men det finnes også et verktøy for støyfjerning i selve Photoshop. Et av spørsmålene vi vil prøve å besvare på denne siden er hva som fungerer best – å fjerne støy i forbindelse med RAW-konverteringen, eller vente med dette til bildet kan åpnes i Photoshop.

Under er to web-versjoner av et bilde tatt i RAW ved ISO 1250, med et Canon EOS 5D speilreflekskamera. Grunnen til at ISO ble satt såpass høyt, var ønsket om å fryse båten til høyre i bildet, som var i nokså rask bevegelse. ISO 1250 muliggjorde en rask lukkertid, men førte til en god del støy i bildet, særlig i de mørkere partiene i himmlen, og i det mørke vannet.

Bildet over ble kjørt rett igjennom ACR med alle innstillinger unntatt de for støyreduksjon på standard/default. ACR utfører vanligvis litt støyreduksjon – vi satte i dette tilfellet all støyreduksjon til null.

Legg merke til at det i det lille bildet over nesten ikke er mulig å se noe støy, selv om det er forsiktig skarpet for web (Unsharp Mask 150/0,2) og lagret i høy JPEG-kvalitet. Dette skyldes at web-versjonen er redusert så mye i størrelse i forhold til originalen at støyen i praksis nesten er blitt eliminert.

Bildet under stammer fra samme RAW-fil som det over, og den eneste forskjellen på de to er at bildet under ble utsatt for støyfjerning i ACR (Luminance 70, Color 40). Et trenet øye vil kunne se en liten forskjell på støynivået i himmelen i disse to bildene, men noen fullgod bedømming av støynivået er det ikke mulig å gjøre så lenge vi ser på så små versjoner. La oss tatt en kikk på utsnitt i hundre prosent.

Her er et utsnitt fra øvre venstre hjørne av det første bildet vist over, det som ikke ble utsatt for noen støyfjerning:

I hundre prosents visning kan vi lett se effekten av støyreduksjonen:

Ikke verst! Den mørkeblå himmelen ser mye bedre ut (selv om det fortsatt er noe støy igjen), og motivdetaljene langs kanten av det mørke berget er nesten upåvirket av støyfjerningen.

Men hvordan er det gått med motivdetaljene i andre deler av bildet? Støyfjerning vil ofte innebære at man må inngå et kompromiss mellom fjerning av støy og bevaring av detaljer. La oss inspisere den delen av bildet som inneholder båten, som jo var årsaken til at alt dette trøbbelet begynte. Først et utsnitt fra versjonen uten støyreduksjon:

Deretter et utsnitt fra versjonen med støyreduksjon:

Jo da, noen fine detaljer er gått tapt, men båten er lite påvirket, og med tanke på hvor godt støyreduksjonen virket på støyen i den blå himmelen, må versjonen over kunne sies å utgjøre et helt akseptabelt kompromiss. Hadde vi vært veldig pirkete, kunne vi ha satt sammen flere ulike RAW-konverteringer, én for de jevne flatene (med støyreduksjon) og én for områdene med detaljer (med lite eller ingen støyreduksjon), for eksempel, men det er ikke nødvendig i dette tilfellet.

Hva kan Photoshop gjøre? Funksjonen for støyreduksjon i Photoshop CS3 heter (naturlig nok) Reduce Noise, og befinner seg under Filter > Noise.

Under er et skjermbilde av Reduce Noise-menyen. Til venstre er en forhåndsvisning av effekten av innstillingene på bildet, til høyre er innstillingene som vi til slutt endte opp med (Advanced gir muligheten til å bruke ulike grader av støyfjerning på de tre fargekanalene, men dette var til liten nytte i dette tilfellet).

Strength handler om hvor hardt filteret går til verks. Står Preserve Details for høyt, blir støyreduksjonen lite effektiv. Å ta Color Noise Reduction for høyt opp fører til klart negative bivirkninger

Interessant nok viste det seg å være vanskelig å få himmelen like ren med Reduce Noise som den ble som etter støyreduksjon i ACR. Selv etter en god del eksperimentering, og bruk av filteret på nesten full styrke, var det fortsatt mer støy i himmelen enn det var etter den relativt lettvinte støyreduksjonen med ACR.

Under er det ferdige solnedgangsbildet – resultatet av både støyreduksjon og kombinering av flere ulike eksponeringer ved hjelp av lag og masker.

Dette er en av de beste metodene for fjerning av støy dersom man har muligheten til å bruke stativ. Dette fordi den er helt ikke-destruktiv, det vil si: Ingen detaljer går tapt, men støyen kan likevel reduseres dramatisk. På engelsk kalles metoden image averaging, en betegnelse som henviser til det at støyreduksjonen skjer ved at man lager et bilde som representerer et "gjennomsnitt" av flere eksponeringer.

For å kunne benytte denne metoden, må man ha et bildebehandlingsprogram som tillater brukeren å legge flere enkeltbilder oppå hverandre som lag. Videre må man kunne kontrollere graden av gjennomsiktighet til hvert enkelt lag i "stabelen". I fullversjonene av Photoshop er dette svært enkelt å utføre når man først er blitt kjent med de grunnleggende virkemåtene til programmet.

Metoden krever også litt av fotografen, og det er ikke alltid mulig å benytte den: Man må kunne ta minst to, helst tre eller fire, like eksponeringer av motivet, og kameraet må ikke lee på seg mens man tar disse eksponeringene. Det må heller ikke være elementer i motivet som beveger seg så raskt at de rekker å endre posisjon før man er ferdig med å ta de nevnte eksponeringene (unntaket er elementer som er diffuse i utgangspunktet, som skyer, bølger, tåke eller rennende vann).

Grunnen til at kameraet må holdes bom stille, og at motivet må være statisk, er at man bare skal bruke litt av hver eksponering til å lage det endelige bildet – alle ekponeringene (unntatt den nederste) skal gjøres delvis gjennomsiktige. Man kan tenke seg en bunke med transparenter. Hvis én av dem er annerledes enn de andre, eller ikke ligger helt på plass, vil dette være synlig, uansett hvor i bunken den befinner seg.

I del 1 definerte vi tre ulike typer støy, og slo fast at varierende støy (random noise) er den mest utbredte. Vel, det at støyen er varierende (tilfeldig), og forskjellig fra eksponering til eksponering, gjør at det er mulig å dempe den ved hjelp av image averaging når man har å gjøre med mer eller mindre ubevegelige motiver. Støyen endrer seg fra ett bilde til det neste, men motivet forblir det samme. Dermed kan kan oppnå et nesten støyfritt sluttresultat ved å legge flere delvis transparente eksponeringer oppå hverandre.

Image averaging er dessuten den eneste metoden for støyreduksjon som er hundre prosent ikke-destruktiv (som garantert ikke påvirker motivet negativt). Vanligvis innebærer støyreduksjon at man må akseptere et visst tap av motivdetaljer for å oppnå en passelig demping av støyen. Dette fordi det er så godt som umulig for et program å skille mellom støy og motivdetaljer på en perfekt måte. Men image averaging representerer altså et unntak fra denne regelen. Så er da heller ikke metoden basert på bruk av et hel- eller halvautomatisk filter, men på bildemateriale, lag og gjennomsiktighet.

Image averaging kan forbedre kvaliteten på nesten alle typer bilder, såfremt situasjonen tillater fotografen å benytte denne teknikken. Men "bildegjennomsnitting", hvis vi kan bruke et slikt ord, er mest aktuelt når motivet inneholder en blanding av lyse og mørke partier (og man kanskje vil ønske å lysne de mørke senere), når man fotograferer ved høye ISO-verdier, og når man bruker lange eksponeringstider (flere sekunder eller minutter).

Under er et eksempel på en situasjon der denne metoden kom til nytte. Det var ikke absolutt nødvendig å bruke den, men den bidra til en synlig heving av kvaliteten på det ferdige bildet (og fotografen måtte stå og fryse mer enn dobbelt så lenge, men det er en annen historie).

Med kameraet (et Canon EOS 5D) i Bulb-modus, tok jeg to eksponeringer, den ene på 96 sekunder, og den andre på 99 sekunder (ved f. 16 og ISO 200, i RAW). Helst burde de ha vært akkurat like lange, men siden jeg måtte stå og telle sekunder manuelt, ble det en liten, men ubetydelig forskjell. Senere ble de to RAW-filene konvertert (uten noen støyreduksjon) og åpnet i Photoshop, der jeg ganske enkelt kopierte det ene bildet (0090) over i det andre (0089). Så satte jeg Opacity for det øverste laget (0090) til 50 prosent. (Graden av Opacity avgjør graden av gjennomsiktighet – når Opacity er på 100 prosent, er laget helt ugjennomsiktig/opakt, og når Opacity er på 0 prosent, er laget helt gjennomsiktig.)

Hvorfor akkurat 50 prosent på det øverste laget? Vel, det finnes faktisk en matematisk formel som forteller hvordan image averaging bør utføres: Lagets opakhet = (1/antall lag under + 1) x 100.

Har vi to lag blir da regnestykket for lag to slik: 1/1+1 = 0,5. 0,5 x 100 = 50. Har vi tre lag, skal lag tre ha 33 prosents opasitet, har vi fire lag skal lag fire ha 25 prosents opasitet, og så videre. Men siden man neppe vil komme til å operere med mer enn fire lag, trenger man sannsynligvis bare å huske på denne tallrekken: 100, 50, 33, 25.

La oss se nærmere på hvilken effekt image averaging med to lag hadde på støyen i kirke-bildet:

I utsnittet over ser vi en tydelig varierende støy der det ideelt sett kun skulle ha vært jevne, støyfrie flater. Støyen er ikke så sterk at den representerer noe alvorlig problem (utsnittet er vist i 200 prosent forstørrelse), men for feinschmeckeren vil den kunne utgjøre et betydelig irritasjonsmoment.

Når lag to (det med 50 prosents opasitet) aktiveres, dempes støyen i himmelen betraktelig. Med et par lag til ville støyen trolig ha blitt nsten fullstendig borte. Men i minus 20 grader var det lite fristende å ta enda to like eksponeringer. For jeg hadde ikke bare image averaging å tenke på, jeg skulle også ta bilder for å dekke scenens store dynamiske omfang (hvilket krevde tre andre eksponeringer i tillegg).

Med fire identiske eksponeringer, lagt oppå hverandre for image averaging, ville Layers-paletten i Photoshop ha sett omtrent slik ut:

Det endelige bildet, der kvaliteten på himmelen var forbedret ved hjelp av image averaging, og det dynamiske omfanget simulert ved hjelp av tre mørkere eksponeringer "sydd på" ved hjelp av lag og masker, så slik ut:

Men som allerede nevnt, har denne metoden sine ulemper. Den kan være tidkrevende, den fører til at man trenger to, tre eller kanskje fire ganger mer lagringsplass på minnekort og harddisk til bildefiler, og den egner seg dårlig til motiver i bevegelse. Ofte vil man derfor måtte prøve ut andre metoder for støyreduksjon. På de kommende sidene tar vi en kikk på to programmer hvis eneste eksistensberettigelse er at de kan brukes til støyreduksjon.

Dette er et av fotoverdenens aller mest kjente og anerkjente programmer, og kan lastes ned som gratis demoversjon fra nettsidene til produsenten, ABSoft. Neat Image finnes både som plugin for Adobe Photoshop og Aperture, og som "standalone" (selvstendig) program. Vi lastet ned demoversjonen av det selvstendige programmet (32-bit, for Windows)

Installasjonen gikk smertefritt, og få minutter etter nedlastingen kunne vi åpne programmet og laste inn et bilde (dette ble gjort ved å trykke på knappen Open Input Image):

Av programbildet over ser vi at Neat Image leser bildets EXIF-informasjon, og forteller oss at det ble tatt ved et Canon EOS 5D, ved ISO 1250, og at eksponeringstiden var på 1 sekund. Vi får også opplyst at bildet foreligger i en bitdybde på 24 bits per piksel (det samme som 8 bits per kanal), og at bildets størrelse i piksler er 4368 x 2912.

Slik så bildet ut i 100 prosent visning (klikk på bildet for å se det i full størrelse):

Det neste vi gjør, er å klikke på fanen Device Noise Profile. Denne delen av programmet omhandler såkalte støyprofiler, som gir Neat Image informasjon om hvordan støyen til en gitt enhet (vanligvis et kamera) ser ut. Ved hjelp av informasjonen i støyprofilen kan Neat Image lettere skille mellom hva som er støy (som man ønsker å fjerne helt eller delvis) og hva som er motivdetlajer (som man ønsker å bevare i størst mulig grad). Jo bedre profilen man velger passer til det innlastede bildet, dess bedre resultater vil programmet kunne gi.

Når det gjelder støyprofiler har man flere muligheter som bruker av Neat Image. Man kan lage en profil på grunnlag av bildet man har lastet inn (den enkeleste løsningen), man kan laste ned ferdiglagede profiler på nettet (gambling), eller man kan lage profiler selv ved å avfotografere en bestemt plansje med det kameraet man vil profilere (den beste, men mest tungvinte løsningen).

Når det gjelder profiler, er det ikke bare kameramodellen som er en variabel, men også ISO-innstilling, eksponeringstid og type RAW-konverter. Vil man utnytte Neat Image til det ytterste, kan man altså komme til å trenge ganske mange profiler. Helst skal profilene dekke alle tenkelige kombinasjoner, men å dekke alle tenkelige lukkertider ville gjøre arbeidet nesten uoverkommelig, så i praksis må man velge ut noe av de mest aktuelle tidene, og så satse på at profilene for disse lukkertidene også vil passe noenlunde bra på bilder tatt med lukkertider som ligger i nærheten.

Vi begynner med å klikke på Auto Profile-knappen, vi ønsker å se hva slags resultater programmet vil gi ved bruk av enkleste prosedyre. Etter noen få sekunder har programmet laget en støyprofil for Canon EOS 5D ved ISO 1250 og lukkertid 1 sekund. Profilkvaliteten blir opplyst å være så høy som 81 prosent (se nedre del av programvinduet), noe som faktisk er ganske bra. Vi kan gå videre til fane tre, Noise Filter Settings.

Denne programavdelingen lar oss velge innstillinger for støyreduksjonen. Ved å klikke på den lille rosa knappen til høyre for Default (ved Filter Preset, til høyre i vinduet), kan man dessuten hente opp en meny med en rekke forhåndsdefinerte innstillinger. Etter en del eksperimentering valgte vi å la innstillingene stå på Default (standard).

Ulike bilder har gjerne ulike behov når det gjelder støyreduksjon, og når man prøver ut ulike innstillinger, ønsker man selvfølgelig å kunne se effekten av dem på en rask og enkel måte. Neat Image har en meget god Preview-funksjon (forhåndsvisning).

Ved å dra med muspekeren over bildet, kan man lage en stor eller liten ramme, som så kan brukes til forhåndsvisning av effekten. Dette er en elegant og velfungerende løsning. Rammen kan flyttes rundt med muspekeren, og det som er innenfor rammen blir straks oppdatert. Ved å klikke med pekeren innenfor rammen, kan man dessuten enkelt veksle mellom "før" og "etter" i det området rammen dekker.

La oss se hvordan det vil gå med båten, som representerer små, men viktige detaljer. For å se nærmere på den, flytter vi rett og slett forhåndsvisningsrammen til det aktuelle bildeområdet.

Det ser ut til at båten vil klare seg fint. Så godt som alle detaljer er bevart i forhåndsvisningen av støyreduksjonseffekten.

I det øyeblikket vi er fornøyd med effekten, er tiden inne for å gå til fane fire, Output Image, og klikke Apply. Når vi klikker på Apply, utfører Neat Image den valgte støyreduksjonen, og lar oss lagre resultatet som en kopi av bildet vi lastet inn (resultatet av støyreduksjon bør alltid lagres i en kopi av originalen, siden støyreduksjon er en irreversibel prosess, og det kan hende at man vil ønske å prøve andre innstillinger eller programmer senere).

Noe vi biter oss merke i, er at denne versjonen av Neat Image kun tillater output (lagring) i 24 bpp. Nå var bildet vi matet inn i programmet lagret i 24 bpp, så i dette tilfellet spiller det liten rolle, men generelt er det uheldig med en slik begrensning på bitdybde. Avanserte brukere vil ønske å beholde bilder i 16 bpc så lenge som mulig. (For å få tilgang til 16 bits output, må man velge Pro-versjonen av programmet.)

Inspeksjon av Output viser for øvrig, pussig nok, at det er en del støy igjen i de lysere delene av himmelen. De områdene vi så på med Preview er blitt som lovet, men vi så ikke på hele bildet, og det er altså en del støy igjen i områder vi ikke sjekket (klikk på bildet for å se det i full størrelse):

La oss prøve å laste inn en ferdiglaget profil, og se om det hjelper. Som allerede nevnt burde vi helst ha laget vår egen profil ved å avfotografere en plansje (kan lastes ned fra Neat Image sine nettsider, og vises på PC-skjermen), men siden det finnes ferdiglagede profiler for Canon EOS 5D, prøver vi dem først. (NB: Disse ferdiglagede profilene kommer fra andre private brukere som i uselvisk ånd har valgt å dele dem med andre, ikke fra produsenten av Neat Image.)

Under Device Noise Profile, til høyre, har vi to små blå knapper. Med den ene kan vi åpne en eksisterende støyprofil, med den andre kan vi lagre den vi måtte ha laget på grunnlag av bildet vi har åpent. Vi velger å åpne en eksisterende profil.

Slik ser profilene ut, der de ligger i profilmappen til Neat Image:

Vi velger den som synes å passe best (profilen for ISO 1250), og klikker Open. Nå kan vi gå til fane tre igjen, og bruke Preview til å se effekten av en støyreduksjon utført på grunnlag av informasjonen i den nye profilen. Skjermbildet under viser hvordan det går:

Men vent nå litt: Ble dette noe bedre? Nei, det gjorde det slett ikke (klikk på bildet over for å se det i full størrelse). I motsetning til da vi kjørte på Auto og Default, henger det nå igjen en ikke ubetydelig fargestøy i den mørkeblå himmelen over steinen, og selv om vi eksperimenterer med innstillingene til høyre, finner vi ikke fram til en kombinasjon av støyfjerning og bevaring av detaljer som er like bra som den vi fikk med Auto og Default. Dette tyder på at den nedlastede profilen faktisk er en dårlig match for dette bildet, selv om kameramodell og ISO stemmer, og at vi må lage en profil på den tungvinte måten, ved å avfotografere en plansje vist på skjermen og prøve å matche eksponeringstiden (1 sekund) om vi skal få et bedre resultat enn det vi først fikk.

La oss se på en litt annen situasjon:

Denne gangen laster vi inn et bilde som ble tatt ved samme ISO-verdi som det over, men med en eksponeringstid på hele 66 sekunder. Dette bildet inneholder derfor klart mer støy enn bildet med båten. I tillegg lysnet vi bildet et halvt EV-trinn i RAW-konverteren, noe som fikk støyen til å tre fram mer.

Først prøver vi ut samme prosedyre som den vi begynte med i stad: Vi lager en støyprofil ved å gå til fane to og klikke på Auto Profile, og hopper så videre til fane tre for å forhåndsvise effekten ved bruk av standard-innstillinger:

Neat Image virker etter vår mening imponerende bra på kirkebildet, til tross for at vi har valgt enkleste løsning. Teksturen i spiret, der det er lite støy i utgangspunktet, påvirkes nesten ikke i det hele tatt av Neat Image. Faktisk er det der nesten umulig å se noen forskjell på "før" og "etter". Himmelen ved siden av spiret, derimot, inneholder mye fæl støy, og der fjerner da også Neat Image det meste av det vi ønsker å bli kvitt.

Den tynne "pynten" på det lille spiret til venstre representerer en utfordring. Men Neat Image sørger for at også denne detaljen overlever støyreduksjonen temmelig intakt.

Legg merke til at punktstøy (som den røde "klumpen" i nedre venstre hjørne i bildet over) ikke fjernes. Programmer som Neat Image er laget for å dempe varierende støy, ikke punktstøy. Støy av sistnevnte type må takles separat, ved hjelp av kloning i Photoshop, for eksempel.

Hva med grenene til busken til høyre i kirkebildet? De representerer en litt annen type detaljer enn spiret:

Neat Image takler også området med grenene bra. Litt skarphet går tapt, men det er å forvente når støyfjerningen er såpass omfattende som forhåndsvisningen over illustrerer.

Kan det tenkes at den nedlastede støyprofilen vil klare å gjøre en bedre jobb denne gangen? Vi gir den en sjanse til:

Vel, det kunne vi ha spart oss for. Himmelen er klart mer uren nå enn da vi kjørte på Auto Profile. Konklusjonen er at det er bedre å bruke enkleste framgangsmåte enn ta i bruk en profil som bare er en delvis match (i dette tilfellet stemte kameramodell og ISO-verdi, men ikke eksponeringstid).

Men Neat Image synes altså å virke meget godt ved bruk av automatisk profil-generering og standard-innstillinger, selv om to eksempler selvfølgelig er et noe tynt grunnlag for en uttalelse. Brukervennligheten er dessuten utmerket. Neat Image synes å leve opp til sitt gode rykte. Nå skal det bli spennende å se hva Noise Ninja, et annet meget kjent program for støyreduksjon, har å stille opp med.

I likhet med Neat Image kan Noise Ninja lastes ned som en gratis demoversjon. Men mens demoversjonen av Neat Image i hvert fall kan brukes til å lage JPEG-filer lagret i høy kvalitet, fungerer demoversjonen av Noise Ninja slik at det legges et rutenett på det ferdige bildet. Den kan derfor ikke brukes til noe annet enn enn utprøving av programmet.

PictureCode, produsenten av Noise Ninja, anbefaler at man installerer programmet som plugin dersom man har Photoshop, og den anbefalingen fulgte vi, selv om programmet også kan lastes ned som standalone-version (selvstendig program).

Installasjonen av Noise Ninja som plugin gikk helt problemfritt. Etterpå kunne vi hente det opp ved å gå inn i Photoshop (i dette tilfellet CS3), åpne et bilde og bruke kommandoen Filter > PictureCode > Noise Ninja.

Det første som skjer (dersom man ikke har installert noen støyprofiler) er at programmet lager en støyprofil på grunnlag av bildet man man mater inn (dette svarer til det som skjer når man trykker på Auto Profile i Neat Image).

Så kommer man inn i selve programmet. Originalen vises i vinduet til venstre, mens forhåndsvisningen av støyfjerningen finner sted i vinduet til høyre.

Vårt førsteinntrykk er at Noise Ninja har en noe mindre intuitiv oppbygning enn Neat Image, men dette er vår subjektive opplevelse.

Oppbygningen er egentlig ganske lik, man begynner med Profile-fanen, som gir muligheten til å lage en profil på grunnlag av et bilde av en særskilt plansje (Profile Chart). Profile Image brukes til å lage en profil på grunnlag av bildet som er åpent, men i vårt tilfelle er dette for øyeblikket unødvendig, siden Noise Ninja alt har gjort dette (meldingen "Auto Profiled" nederst i programvinduet bekrefter dette).

For å kunne studere støyen og effekten av støyreduksjonen på en skikkelig måte, vil man ønske å se begge bilder i 100 prosent. Slik visning oppnås enkelt ved å klikke på forstørrelsesglasset uten tall ut for bildene.

Med View Original Pixels (pilknappen ut for forhåndsvisningsvinduet) kan brukeren enkelt veksle mellom "før" og "etter" i samme vindu.

Alt i alt fungerer forhåndsvisningen nesten like bra som i Neat Image, men bare nesten (igjen en subjektiv uttalelse).

Et vesentlig moment i forhold til forhåndsvisning og støyreduksjon i Noise Nonja, er at programmets standardinnstillinger ikke bare fjerner støy, men også skarper bildet litt for å gjenvinne skarphet tapt som følge av støyreduksjonen. Neat Image skarper etter hva vi kan se ikke bildet i det hele tatt per default, men overlater dette valget til brukeren. Vi foretrekker å vente med all skarping til senere.

Automatisk skarping i Noise Ninja kan imidlertid slås av i Preferences, eller justeres/nullstilles for hver enkelt gang i Filter-menyen (USM amount og radius):

En meget positiv side ved Noise Ninja er den utmerkede hjelp-funksjonen. Denne kommer godt med når man er ny som bruker av programmet.

La oss se om vi kan gjøre en vurdering av støyreduksjonen som skjer ved bruk av standardinnstillinger:

Vel, forhåndsvisningen ser meget bra ut, men vi har inntrykk av at Neat Image klarte et minst like godt resultat som Noise Ninja, og det uten noen form for skarping.

Vi aner en tanke mer "kornstruktur" i Noise Ninja-himmelen enn det var i Neat Image-himmelen, men forskjellene er små, og ved praktisk bruk sannsynligvis ubetydelige.

Så til grenene til høyre i bildet:

En viss kornstruktur henger igjen i himmelen, men grenene er godt bevart. I dette tilfellet vil vi si at Noise Ninja gjør en minst like bra som Neat Image.

Et meget interessant verktøy i Noise Ninja er den såkalte Noise Brush. Med den kan man enkelt begrense effekten av filteret til visse deler av bildet ved å ”male” på bildet med en pensel. Man kan gjøre det samme ved hjelp av lag og masker i Photoshop, men i Noise Ninja har man altså muligheten til å gjøre i støyreduksjonsprogrammet, noe som gjør operasjonen mer lettvint.

Noise Brush kan være nyttig hvis ulike områder av bildet har ulike behov for støyreduksjon. I noen tilfeller vil man for eksempel ønske å utføre støyreduksjon kun på himmelen, slik at detaljene i landskapet under bevares uendret.

Som en test malte vi over et firkantet område i forhåndsvisningsvinduet med Noise Brush:

Ved faktisk bruk kunne det ha vært aktuelt å male over akkurat den tynneste delen av det lille spiret, siden denne lett blir negativt påvirket av støyreduksjonen.

Noise Profiles: Akkurat som i Neat Image kan man i Noise Ninja laste inn forhåndslagede støyprofiler. Den enkelste måten å gjøre det på, er å legge profilene i en mappe man kjenner og velge Profiles > Install Profiles.

Vi lastet ned en pakke med profiler for Canon EOS 5D fra programmets nettsider, og kjørte Install Profiles uten problemer

Når profiler er installert, forsøker Noise Ninja å finne en matchede profil automatisk. Hvis ingen eksakt match finnes, er det innstillingene under Set auto-load criteria som avgjør hvorvidt Noise Ninja bruker en som nesten matcher, eller lager en profil på grunnlag av det innlastede bildet isteden.

I vårt tilfelle valgte Noise Ninja en profil for ISO 3200, selv om en for ISO 1250 var tilgjengelig. Pussig. Årsaken kan være feil i profilinformasjonen. Vi gikk derfor inn og valgte profilen for ISO 1250 manuelt. Bildene under viser effekten:

Effekten sett i 100 prosent:

Grenene klarer seg fint, og muligens enda litt bedre da da en autogenerert profil ble brukt:

Det kan imidlertid se ut som støyen er en anelse mer synlig også.

Støyreduksjon med den nedlastede profilen gir kanskje en anelse bedre bevaring av detaljene, men forskjellen på å bruke den og en autogenerert profil er i dette tilfellet minimal.

Vi vant altså lite på å laste inn en profil, men resultatet ble i hvert fall ikke dårligere, slik det gjorde da vi prøve å bruke en nedlastet profil i Neat Image.

For begge programmer gjelder at man må ta bryet med å lage profiler for eget kamera, for flest mulig kombinasjoner av ISO-hastighet, lukkertid og andre forhold, dersom man vil ha optimale resultater.

Brukt med standardinnstillinger og automatisk profil-generering, synes de to programmene å være omtrent like gode.

La oss gjøre en siste rask sammenlikning av mulighetene vi har sett på. Under er igjen bildet som ble brukt på side 3 og 4, i en versjon som ikke er påvirket av støyreduksjon:

En særdeles enkel metode for støyreduksjon for de som fotograferer i RAW. Ulempen med denne metoden er at man må gå tilbake til RAW-fila, og gjøre en ny konvertering, dersom man senere skulle finne ut at man gikk for hardt til verks, og det kan være kjedelig hvis man da har gjort mye tidkrevende etterarbeid på den støyreduserte fila. Støyreduksjon i RAW-konverteren er derfor noe man bør være forsiktig med å bruke hvis man ikke føler seg sikker på hvor mye støyreduksjon man egentlig trenger.

En god løsning for erfarne fotografer som fotograferer helt eller hovedsaklig statiske motiver. Krever kun Photoshop eller annet bildebehandlingsprogram som kan håndtere lag og gjennomsiktighet.

Fungerer greit, men vårt inntrykk er at det ikke fungerer fullt så godt som støyreduksjon med særskilte støyreduksjonsprogrammer. Nyttig for den som allerede behersker seleksjoner, lag og masker i Photoshop, og som dermed kan bruke det til selektiv støyreduksjon.

Et meget brukervennlig program som kan gi gode resultater selv i auto-modus. Kan egne seg både for nybegynnere og for fotografer som ønsker en god, men lettvint metode for reduksjon av støy.

Kanskje ikke fullt så brukervennlig som Neat Image, men tilbyr via Noise Brush en enkel metode for selektiv støyreduksjon (de som har fullversjonen av Photoshop, og er kjent med lag og masker, kan gjøre det samme der). Gir et resultat som er litt annerledes enn det til Neat Image, men som ikke nødvendigvis er dårligere.

Les også

Et vanvittig bilde

5. juni 2011

Lady Gaga krever alle rettigheter til konsertbilder

27. mai 2011

Årets beste himmelbilder

26. mai 2011

Innholdsintelligens i Photoshop CS5

29. mars 2010