Vi installerer og setter opp alternativ programvare på ruteren

Nå blir ruteren nesten en PC.

Finn Jarle Kvalheim

Lagre artikkel

Vi har allerede kikket litt på historien til de blå Linksys-ruterne med muligheter litt utenfor normalen. Nå er tiden kommet for å bytte ut programvaren på ett av testproduktene våre. Unnskyld, Linksys. Denne blir ikke sendt hjem igjen helt slik den kom til oss, men så er dette også blant funksjonene det reklameres for.

Det handler om å låse opp det som i på sett og vis best kan beskrives som en PC med antenner. Ut med den vanlige programvaren, og inn med alternativ programvare som kan gi ruteren superkrefter.

Les mer om WRT-serien og rutermodellen som fortsatt selges på femtende året »

Her kan du logge inn på ruteren som om den var en Linux-datamaskin, fordi det i praksis er det den er. Du kan installere programvare, og du kan få ruteren til å gjøre helt andre ting enn den opprinnelig var laget for. Noen idéer til akkurat hva du kan gjøre kommer i neste artikkel.

Programvaren jeg har valgt i denne omgangen er DD-WRT, antakeligvis den mest kjente alternative ruterprogramvaren som er løpende oppdatert i disse dager.

Så hva må til for å låse opp disse kreftene?

Det første det er greit å få med seg er at man ikke absolutt må ha en Linksys-ruter med WRT som fornavn for å bruke alternativ programvare. Mye rart av maskinvare er støttet av de åpne prosjektene, men ikke alt. Dermed må man gjerne lete litt blant de andre produktene for å finne et som passer. Eventuelt kan man være heldig og finne ut at ruteren man allerede har støtter slik behandling.

Hvis du hverken er misfornøyd med den eksisterende funksjonaliteten i ruteren din, eller har en viss erfaring med slike ting bør du gå meget forsiktig frem. Den medfølgende programvaren er ofte god nok for mange. Men vil du ha litt ekstra ut av den, og er forberedt på å bruke litt tid på å få den til å virke bør du følge med videre.

Det anbefales på det aller sterkeste å bruke kablet nett for å gjøre selve installasjonen av programvaren. Og du bør undersøke om det finnes enkle veier tilbake til standardprogramvare for akkurat din ruter.

Foreløpig er det ikke å anbefale å gjøre dette med WRT1200, WRT1900 eller WRT3200, ettersom disse er relativt nye og det kan være svært vanskelig å komme tilbake til standardprogramvare.

Skulle du likevel prøve med en av de tre nyeste WRT-ruterne er det én ting som er svært viktig å vite for deg som er på oppdagelsesferd. Disse ruterne har to separate lagringsområder for programvaren som kjører på dem. Når du oppgraderer fra medfølgende programvare, erstattes den medfølgende programvaren på en annen del av ruteren, som dernest brukes idet ruteren starter på nytt. Det betyr at hvis du kun gjør oppdateringen én gang, og ikke rører oppdateringsverktøyet i DD-WRT bør du kunne komme tilbake til utgangspunktet på en enkel måte.

Hvis du erstatter innholdet på begge de to lagringsstedene med tredjeparts programvare må det vesentlig mer arbeid til for å få ruteren tilbake til utgangspunktet, og avhengig av hva slags programvare du brukte kan det hende du trenger tilgang på selve hovedkortet inni ruteren for å få gjort «nedgraderingen». Hvis du er på oppdagelsesferd og i tvil om du trenger noe mer enn programvaren som følger med, bør du altså unngå så langt du kan å installere noe som helst fra oppdateringsverktøyet i den nye programvaren. Selve prosedyren for å gjøre dette kommer vi tilbake til i neste artikkel.

En av de aller viktigste tingene du gjør her er å bli helt sikker på at ruteren din får riktig programvare. Bruk maskinvareoversikten for din valgte programvare - både DD-WRT, OpenWRT og LEDE har enkle måter å identifisere rett programvare for en gitt boks. Vær obs på at det kan finnes mange rutere med relativt like navn, og at også rutere med samme navn kan kreve ulik programvare. WRT54-modellene har for eksempel eksistert så lenge at innmaten har ulike generasjoner, det til tross for at bruksspesifikasjoner og utseende er likt.

Du bør aldri satse på at noe går greit, for det kan være veldig vanskelig å hente ruteren tilbake fra død tilstand igjen. Hvis generasjon og modellnummer stemmer helt og fullt er du imidlertid rimelig trygg. Forutsatt at du passer på litt til ...

Ofte er det veldig enkelt å bytte programvare på rutere. I vårt tilfelle, med en WRT3200ACM bestod oppgraderingen bare i å laste ned filen med programvaren, og å aktivere oppdateringen fra internettgrensesnittet til ruteren.

I noen tilfeller må man imidlertid gjøre litt mer. Det er alltid en god idé å søke på nettet etter ruternavnet og navnet på progamvaren som skal inn. Se spesielt opp for forumtråder med tilknytning til programvaren som skal på plass. Disse kan være tilnærmet evig lange, så bruk søkeferdigheter eller start med den første siden av tråden. Ofte kan selv mange år gamle tråder ha nylig oppdaterte startsider med instruksjoner. Prøv å unngå å spørre etter hjelp før du har lett i eldre innhold. Hvis tråden er gammel nok er det stor sannsynlighet for at noen har stilt akkurat samme spørsmål før.

Dette er en kjedelig øvelse, men i noen tilfeller er den nødvendig. Heldigvis går det ofte raskt å få et noenlunde greit overblikk om oppdateringen er av det komplekse eller det enkle slaget. Skulle du finne mange motstridende instruksjoner for samme ruter kan det være greit å forsikre seg om hvilke generasjoner ruter det er snakk om. Blir forvirringen for stor, sammen med påstander om katastrofale utfall kan det være like greit å unngå hele operasjonen.

Husk at det ikke dekkes av garantien dersom denne typen oppdateringer skjærer seg.

Hvis du fant spesielle instruksjoner for oppdatering av ruteren din er det på tide å gjennomføre disse. Det kan dreie seg om fullstendige nullstillinger, eller såkalt 30-30-30-resettinger der man holder inne resetknappen i en liten evighet mens man skrur ruteren av og på, eller noe helt annet.

Hvis du ikke fant noen spesielle forutsetninger for installasjonen holder det som regel å ha kontroll på selve installasjonsfilen, og knappen i rutermenyene som setter igang en oppdatering.

Etter installasjon er ruteren i praksis usikret, og gjerne uten trådløst nett aktivert. Det grunnleggende må på plass, og det er heldigvis ganske greit å finne frem til. Ta deg gjerne et øyeblikk til å bla gjennom alle menyene, men pass på - her er det fort gjort å snuble seg inn i innstillinger man kanskje ikke vet hvordan virker. Pass på at du husker hva du har trykket på, eventuelt hold deg unna knappene du ikke vet hva gjør.

Skal du bruke ruteren delvis som PC eller server er det viktig å få kontakt med den på fornuftig vis. SSH er ett av de mer fornuftige visene, og gir deg kommandolinjetilgang på Linuxen i ruteren. Det er mulig å sette opp støtte for Telnet også, men for de aller fleste er SSH sikkert og fint.

Hvis du vil skru på fjerntilgang, altså for tilkobling utenfra eget hjem og nett, kan du gjøre det også. Sørg i så fall for at tilgangspassordet på ruteren er solid nok. Å sette en ikke-standard port for tjenesten kan også være en kjapp liten finte hvis noen prøver seg frem med tilkoblinger mot ulike IP-adresser. Da vil i hvert fall ikke ruteren svare på første forsøk. Pass i så fall på å velge en port som ikke går i veien for andre tjenester. Du har noen og seksti tusen portnumre å velge mellom, så legg deg iallfall over port 1000, siden de fleste tjenester ligger under, og gjerne over port 10000 bare for sikkerhets skyld.

Putty er fortsatt et av de mest brukte SSH-klientene. Den er åpen kildekode, kompakt og lett å bruke. Den koster heller ingenting. Putty laster du ned her.

Når du kobler til ruteren bruker du den samme adressen som den har i nettleseren. For Linksys-produkter er det ofte 192.168.1.1, men også 192.168.0.1 og 10.0.0.1 er vanlige adresser for hjemmerutere. Av og til har de variasjoner i det siste sifferet, men de tre første går produsentene nesten aldri utenom. I tillegg må du informere Putty om porten du har valgt.

Når du er koblet til får du spørsmål om å logge på ruteren din. Avhengig av om du har opprettet flere brukere eller ei kan du velge fra disse kontoene. I utgangspunktet vil brukernavnet root og passordet du kobler til ruterens styringsverktøy virke. Resultatet ser omtrent slik ut:

Så langt har du oppnådd en ruter med langt flere styringsmuligheter. På kjøpet har du fått en liten Linux-boks du kan leke deg med. Til enkle småendringer er du i og for seg klar allerede. De ulike programpakkene som Lede, OpenWRT og DD-WRT, som vi bruker her, har gjerne en del ferdige pakker som relativt enkelt kan installeres.

Skal du utenfor disse standardtingene er det imidlertid bittelitt mer komplekst. Du kan måtte kompilere din egen programvare fra kildekoden som ligger på nettet. Da begynner veiviserne å bli både kronglete og lange – og de avhenger helt av hva slags plattform ruteren kjører i bunn. Her handler det altså om å lære både Linux og sin egen plattform å kjenne.

Men det er ikke sikkert det trenger å være så veldig komplisert. Avhengig av hvilken ruter du har, kan det tenkes du finner et pakkehåndteringssystem for den der installasjon av programvare blir automatisert.

Et viktig aspekt her er at slike som regel tar seg av såkalte dependencies, eller avhengigheter. Når programvare krever en gitt versjon av annen programvare for å fungere kan det av og til føles som å tre en kjetting gjennom en synål å få alt til å passe sammen. I Linux-verdenen er det slett ikke alltid programvaren som kreves er den nyeste. Dermed snakker vi om et lite puslespill det er greit å slippe å ta jobben med selv.

Forskjellen på å kompilere ting selv og å bruke en pakkehåndterer kan være svært stor. Om du først finner en som passer kan du ofte klare deg med kommandoer som «apt-get install navnet-på-pakken-du-vil-installere». Mye enklere enn kompilere ting selv.

Her er vi inne på en tydelig ulempe med å kjøpe det nyeste utstyret som skal fungere med disse åpne løsningene. Det tar som regel litt tid før økosystemet rundt er oppdatert og passer. Det betyr at vår testruter foreløpig ikke ser ut til å ha en pakkehåndterer som fungerer, mens eldre WRT-varianter gjerne har tilgang på slike.

Det kan altså være en fordel å se på litt eldre utstyr enn det nyeste hvis målet er å leke seg. Selv om klassikeren, WRT54GL er i eldste laget til å være praktisk nyttig.

I sin tid testet Tek.no, den gang Hardware.no, en av de første WRT54G-modellene. Les testen her - Obs! Bildene har blitt borte med årene »