5 ting du ikke må glemme hvis du skal kjøpe ny laptop

Vi hjelper deg å finne rett maskin.

Niklas Plikk

11. mars 2015, 14:00

Lagre artikkel

Det er ikke lett å vite hva du skal se etter når du skal kjøpe en ny bærbar datamaskin. For mange kunne spesifikasjonslistene et mareritt, hvor alt bortsett fra utseende, størrelse og vekt er ord man aldri har hørt om.

GPU, CPU, RAM, HDD, SSD eller S-ATA er ting som vi datanerder vet hva betyr, men som ikke alltid er like lett å forklare. I denne guiden er det imidlertid nettopp det jeg har tenkt å gjøre, slik at du kan kjøpe den bærbare datamaskinen du faktisk trenger.

Under finner du våre vanligste svar til alle som spør oss om hjelp når de skal kjøpe en bærbar datamaskin. Guiden svarer ikke på alle spørsmål du vil ha når du skal kjøpe en PC, og til tider forenkler vi kanskje mer enn PC-guruene vil si er sunt, men det får så være.

La oss begynne med det aller første du må tenke på når du skal kjøpe en splitter ny datamaskin:

Det aller viktigste du må tenke på når du skal kjøpe en ny PC, er hva du skal bruke den til.

Surfing:

Hvis du bare skal bruke PC-en til å surfe på nettet og lese e-post trenger du ikke så mye datakraft. Se etter en lett og fin liten datamaskin, og finn noe med god batterilevetid.

Jobbing:

Hvis du vil jobbe med litt tyngre programmer, for eksempel hvis du driver med videoredigering og bildemanipulering, trenger du en litt kraftigere maskin. Da må du passe på at PC-en har en moderne og kraftig prosessor, og kanskje et dedikert skjermkort.

Spilling:

Hvis du skal spille de nyeste spillene på en bærbar datamaskin, må du belage deg på å kjøpe en relativt dyr PC. Spill krever mye kraft, og en kraftig prosessor, et dedikert skjermkort og mye minne er viktig. Batteritid er kanskje ikke så viktig, ettersom du vil måtte ha den koblet til strøm uansett, for å dra mest nytte av maskinvaren.

Finn ut hvor mye du er villig til å betale. Hvis du setter taket på 3000 vil du ikke kunne gjøre stort annet enn å surfe på nettet og redigere et tekstdokument i ny og ne. Dobler du prisen vil du åpne opp en helt ny verden.

10 000 så får du virkelig god PC som holder i lang tid, eller 15 000 hvis du virkelig vil ha et beist av en maskin.

En tommelfingerregel er at desto dårligere datamaskinene er, jo mer tullball pleier produsentene å fokusere på i salgsteksten. Hvis det eneste positive de klarer å dra frem er at bakdekselet kommer i flere farger, eller at den kommer forhåndsinstallert med et par programmer, bør varsellampene begynne å lyse.

Det er tryggere å gå for salgstekstene som handler om det som faktisk gjør at PC-en din fungerer - komponentene.

På neste side tar vi for oss alle komponentene hver for seg, så du skjønner hva de gjør, og hva du bør se etter.

Hvis du har tenkt kjøpe deg en Macbook bør du finne ut om det er lurt å kjøpe en akkurat nå, eller om du kanskje bør vente litt.

Du bør for eksempel ikke kjøpe en vanlig Macbook Pro nå. Etter at Apple lanserte en Retina-utgave av Macbooken i 2012 har de ikke oppgradert basismodellen en eneste gang. Den har altså nesten tre år gamle komponenter, og koster mer i dag den den gjorde i 2012. For tre år siden fikk du maskinen til under 10 000 kroner - nå må du ut med 10 790 kroner.

Hvis du skal kjøpe noe Apple-relatert anbefaler vi deg å sjekke kjøpeguiden til det amerikanske nettstedet Macrumors. De holder følge med på hvor lenge det var siden hver enkelt modell har blitt oppdatert.

Dessverre vet vi ikke om noen lignende tjeneste for andre merker enn Apple - hovedsakelig fordi det er så utrolig mange å velge imellom. Tommelfingerregelen er uansett å holde deg til nye teknologier, slik at du får noe som holder litt lenger.

Det er noen komponenter som er viktigere enn andre, og spesielt i bærbare datamaskiner. Her er ordene du bør se etter:

Søsternettstedet vårt, Tek.no, har skrevet utallige artikler om fordelene ved en SSD fremfor en harddisk, men det koker ned til dette: En SSD vil gjøre PC-en din raskere og bedre i bruk, men det koster mer enn en harddisk.

Hver gang vi hjelper noen å finne den riktige bærbare PC-en, passer vi alltid på at den er utstyrt med en SSD, og ikke en harddisk.

Problemet er at de aller fleste billige PC-er er utstyrt med harddisker fremfor SSD-er. Dette gjør dem billigere, og tallene i spesifikasjonslisten ser fine ut. 500 GB må vel være bedre enn 128 GB - ikke sant?

Nei, nei, og atter nei. Du bør faktisk se etter PC-ene med "rare" mengder lagringsplass - slik som 128 GB og 256 GB, ikke hele tall som 500, 750 eller 1000. I 99 prosent av tilfellene betyr 128 GB lagring at PC-en er utstyrt med en SSD, og vil gi deg langt bedre brukeropplevelse enn en harddisk på 1000 GB. Forskjellen er naturligvis at harddisken gir deg mer lagringsplass. For å veie opp for dette kan du heller kjøpe deg en ekstern harddisk.

Prosessoren er selve hjernen i PC-en, og finnes i alle maskiner. Det kommer i utallige ulike varianter, og er trolig den vanskeligste komponenten å forstå seg på i spesifikasjonslisten.

Først og fremst er det to produsenter du vil måtte forholde deg til: Intel og AMD. Selv om det er visse forskjeller og nyanser mellom de to, sier vi for enkelhetens skyld at begge to er like gode.

Hver produsent lager både billige og dyre prosessorer, og kaller dem naturligvis vidt forskjellige navn. Under har vi kuttet det ned til det absolutt mest nødvendige, slik at du får en viss idé om hva det handler om:

AMDs billige prosessorer:

- E-serien

AMDs dyre prosessorer:

- A-serien

Intels billige prosessorer:

- Intel Celeron
- Intel Atom

Intels dyre prosessorer:

- i3 (kunne nesten vært i billig-seksjonen)
- i5
- i7

For å være sikker på at PC-en din takler mer enn det absolutt minimale, er det greit å satse på den dyre seksjonen. Det betyr ikke at en datamaskin med Intel Celeron eller Atom ikke kan brukes til nyttige ting, eller at de er dårlige kjøp, men de er per definisjon langt svakere enn de andre alternativene.

Men! Det er ikke over ennå. For selv om du velger en i5- eller i7-prosessor er du ikke sikret et godt kjøp. Intel har delt opp prosessorene sine i i3, i5 og i7 i mange år, og mange PC-produsenter bruker eldre prosessorer for å spare penger.

En grei måte å forsikre deg om at du gjør et OK prosessor-kjøp, er derfor å se på en helt annen spesifikasjon, nemlig batteritiden. Har PC-en din en batteritid på 10 timer, kan du nesten være sikker på at den har en helt ny prosessor innabords.

Lang batteritid er alltid å foretrekke - så enkelt er det. Det er spesielt nyvinninger innen prosessorer som har gjort at batteritiden har mangedoblet seg i løpet av de siste årene, og det er ikke uhørt at en ny bærbar datamaskin kan holde koken i mer enn 12 timer.

Hvis du er usikker på om en PC er ny eller ikke, kan batteritiden være veldig avslørende.

En PC trenger minne for å fungere, og her er det som oftest bare å gå for det høyeste tallet du finner. Fire GB holder såvidt, mens åtte GB er å foretrekke. 16 GB er nesten bare for skrytepavene, eller for de som driver med bilde- og videoredigering på høyt nivå.

Hvis du skal bruke PC-en din til spill, bør du passe på at den har et eget skjermkort. Her står det altså mellom integrert grafikkort og dedikert grafikkort, noe som ikke alltid er så lett å lese utifra spesifikasjonslisten.

Som i mange andre tilfeller får du det du betaler for. En billig PC vil ha integrert grafikk, altså at det er en del av prosessoren, mens de dyre maskinene ofte har et dedikert grafikkort.

Kjapt tips: Hvis navnet på grafikkdelen høres mistenkelig likt ut som prosessoren, er det trolig integrert. For eksempel hvis prosessoren heter Intel Celeron, og grafikkdelen heter Intel HD Graphics, er det et integrert grafikkort.

Hvis grafikkdelen har et helt annet navn en prosessoren, og maskinen koster litt mer, er det trolig et dedikert skjermkort. For eksempel hvis prosessoren heter Intel Core i7, og grafikkdelen heter Nvidia GeForce GTX 860m, er det et dedikert grafikkort.

Skjermstørrelse er en ganske selvforklarende spesifikasjon - du går for den størrelsen du har lyst på. Det mange glemmer å forholde seg til er oppløsningen på skjermen - altså hvor mange små piksler skjermen kan vise. Høyere oppløsning er alltid bedre, men det finnes ikke noe konkret svar på hva som er "godt nok".

Her er imidlertid noen eksempler på oppløsninger, så kan du ta stilling til hva som passer deg:

- Splitter ny 4K TV, alle størrelser: 3840 x 2160 piksler
- Retina Macbook Pro, 15 tommer: 2880 x 1800 piksler
- God PC-skjerm, 27 tommer: 2560 x 1440 piksler
- Vanlig PC-skjerm, 24 tommer: 1920 x 1080 piksler
- HD TV, alle størrelser: 1920 x 1080 piksler
- Macbook Air, 13 tommer: 1440 x 900 piksler
- Macbook Air, 11 tommer: 1366 x 768 piksler

Har du flere tips? Kom gjerne med dem i kommentarfeltet nedenfor!

Ute etter en ny mobiltelefon?
Her er 10 ting du bør tenke på hvis du skal kjøpe en mobiltelefon »