Sett sammen din egen fantasiverden

Akam har fått proff-tips for deg som vil lage sammensatte bilder i Photoshop

Håkon V Treider

30. november 2012, 04:42

Lagre artikkel

I denne guiden har Akam teamet opp med en annen akamist for å gi deg en grundig innføring i kompositt. Da kommer vi ikke unna noen tips for rask og effektiv arbeidsflyt i Photoshop, samt forklaring av de mest nødvendige verktøyene vi trenger for kompositt. Vi skal i tillegg spytte inn en hel del konkrete illustrerte eksempler som vi må takke vår bidragsyter for. Han fortjener en egen introduksjon.

Christoffer Meyer er fotostudent på sisteåret på Fotofagskolen i Trondheim. Der går det aller helst i kompositt, hvor ett bilde perfeksjoneres ut i det hinsidige. Etter at interessen virkelig tok av under et opphold på folkehøgskole i Lofoten i 2010 har det blitt mange sene netter i Photoshop. Dette betalte seg nylig da han vant en konkurranse fra Jazzfest Trondheim om festivalmotiv:

Vi har tatt en prat med ham og fått litt innsyn i hans tankegang: Fra speiding etter perfekte locations til nitidig sammenklipping i etterbehandlingen. Vi har i denne guiden valgt å fremheve de mest generelle tips- og triksene som lett kan overføres til og anvendes på helt andre motiver og bilder.

Les også: Guide: Hva slags kamera skal jeg kjøpe?

Bli med til neste side der vi tar for oss prosessen før bildetakning og hva slags utstyr du trenger.

Før du setter ut døra og begynner å knipse i vei, er det viktig å ha gjort seg opp en idé om hvordan det endelige bildet skal se ut.
- Det å faktisk tegne en skisse er noe jeg har begynt å gjøre i stadig større grad. Da er det mye lettere å lete etter steder som passer inn i det bildet du har tenkt ut på forhånd, forteller Christoffer.

Du trenger heller ikke være særlig flink til å tegne for å lage brukbare skisser. De skal først og fremst være hjelpemidler slik at man lettere husker og kan se for seg bildet inni hodet. Det endelige bildet behøver ikke ligne engang, da man i prosessen ofte får nye idéer og videreutvikler de man allerede har. Husk bare på å stoppe i tide!

Å analysere lyset i motivet er viktig, men hvordan gjøres det og hva skal du se etter? Det første du skal se på før du går ut og tar bilder, er om det er "hardt lys", altså solskinn eller "mykt lys" som det er på en overskyet dag. Når sola er oppe får du sterke kontraster i bildet, rett og slett fordi alt kaster skygge og hovedlyskilden fungerer som en spot, det vil si at den kun kommer fra en retning. I overskyet vær så har man et helt jevnt lys, der det kommer litt lys fra alle kanter som igjen fører til lav kontrast og ingen skygger i motivet.

Dette gjør at alle detaljene i bildet lettere fanges opp av kamera da dynamikkomfanget er mindre. Skal du slippe masse knotearbeid senere er det en stor fordel at alle bildene som skal settes sammen har omtrent den samme kontrasten! Et bilde uten kontrast vil dog være enklere å manipulere, enn motsatt!

Det andre du skal se etter er hvilken retning lyset har. Har du bare sola som eneste sterke lyskilde er det forholdsvis enkelt å sørge for at ting ikke kaster skygge i "feil retning", det vil si i en annen retning enn i det det skal klippes sammen med.

Så lenge disse to tingene er på plass, er det meste annet ganske greit å fikse i etterkant. Bildet ditt blir lett gjennomskuet hvis for eksempel noe i bildet kaster skygge bakover, mens en annen ting kanskje ikke har, eller kaster skygge en helt annen retning. Vær obs, med andre ord! Lettest er det om farger, fargetemperatur og kontrast stemmer overens, men som sagt, dette er underordnet og er en lett sak å matche senere.

På bildet til høyre derimot er denne regel til de grader brutt: Her har lyskilden(e) blitt flyttet mellom eksponeringene for å få fram materialene og de beste refleksjonene i klokka. Denne teknikken kommer vi tilbake til på siste side der vi faktisk skal ta en nærmere titt på en klokke.

Pass på at de ulike delene bildet består av er tatt med korrekt kamerastandpunkt. Det betyr at dersom du skal klippe inn en person som står på en haug 10 meter borte, så ta bilde av personen på 10 meter hold. Et annet punkt er at brennviddene stemmer overens. Du kan ikke fotografere en person med et teleobjektiv for så å sette vedkommende inn i et landskap fotografert med stor vidvinkel. Da vil det ikke se naturlig ut, med mindre personen relativ til landskapet skal være liten - det vil si "langt unna". Skal vedkommende være i forgrunnen må du ta dette bildet med omtrent samme brennvidde for at proporsjonene skal virke naturlig.

Dette kommer av at du med et teleobjektiv presser sammen perspektivet - objekter som har vidt forskjellig avstand til kamera vil se ut som om de er nærmere jo lengre brennvidde du bruker. Motsatt gjelder også selvfølgelig: Bruk av vidvinkel overdriver avstander i bildet, slik at det som kanskje bare er et lite stykke unna ser ut som om ligger kjempelangt bak.

Til komposittbilder er det en fordel å ha et kamera med høy oppløsning. Da har man rett og slett mer "å gå på" senere. Hurtighet er derimot ikke noe krav, da enkeltbildene er nøye gjennomtenkt og ikke noe du bare tar i farten. Det kanskje best egnede på markedet i øyeblikket er Nikon D800. Personlig bruker Meyer et Canon EOS 5D Mark III, men legger vekt på at akkurat merke er ganske så uvesentlig da alle kameraer på markedet leverer i bøtter og spann.

Les også: Test: Nikon D800 - Et drømmekamera

Hva slags optikk man trenger kommer ann på hva slags motiver man er ute etter, men personlig synes han det er greit å dekke hele spennet i brennvidder fra vidvinkel til moderat tele. Til vanlig bruker han et Canon EF 16-35mm f/2.8L II USM og Canon EF 70-200mm f/4L USM. I tillegg har han et Canon EF 50mm f/1.8 II. Lyssterk optikk er det sjeldent man trenger når man driver med kompositt, ettersom man helst bruker stativ (og liten blenderåpning for god dybdeskarphet) for å ha mest mulig kontroll, legger han til.

Les også: Her er Akams objektivanbefalinger

Bli med til neste side så får du flere svært gode, om vi kan få si det, tips til arbeidsflyt i Photoshop og en forklaring av de verktøy som er essensielle for kompositt.

Det er enkelte verktøy vi må forklare før vi starter på tipsene. Dette er vektøy du finner i andre redigeringsprogram også, men da kanskje under andre navn. Det beste bildebehandlingsprogrammet for deg som er ute etter noe gratis er GIMP. Dette fungerer på Linux også, dersom du bruker det! Først ut noen raske tips for god arbeidsflyt i Photoshop:

Det å zoome inn og ut på små detaljer, er noe man blir gal av i lengden dersom man ikke kan hurtigmåten å gjøre nettopp dette på. Uansett verktøy du har valgt, kan du mens du holder inne mellomromstasten, klikke og dra deg rundt i bildet. Med "F" kan du veklse mellom tre ulike visningsvalg, der det første du bytter til er det beste. Der flyter bildet fritt og sitter ikke fast midt på skjermen, slik det til vanlig gjør. Med "Ctrl + 1" zoomer du automatisk inn til 100% visning, og med "Ctrl + 0" zoomer du til et nivå der hele bildet fyller skjermen. "Ctrl + Pluss" og "Ctrl + Minus" gjør akkurat det du kan forvente deg, skalerer bildet til neste hakk på zoom-stigen, i hver sin retning.

Det aller raskeste derimot er å holde inne "Ctrl" og "Mellomrom", for så å venstreklikke og dra sideveis. Da zoomer du raskt inn og ut i "real time" dersom du har støtte for dette i din maskin (grafikkort). Hvis du ikke har det vil du kunne dra ut et rektangel som vil være det du zoomer inn til når du slipper knappen. Dette fungerer også uavhengig av hvilke verktøy du har valgt i øyeblikket.

Husk på følgende før du fortsetter: I Photoshop kan du svært ofte oppnå det samme på nær sagt hundre forskjellige måter. Vi skal ikke gjøre ting vanskeligere enn de kan være, men velger helst den trygge veien!

I Photoshop jobber du med lag som du stabler oppå hverandre. Ønsker du at noe skal være usynlig på et av disse lagene kan du bruke viskelæret og fjerne det. Problemet da er at det blir borte for godt, med mindre du bruker angreknappen. En mye bedre på er å bruke "Layer Mask". Se bildet til høyre! Det denne masken gjør er å bestemme hva som er synlig - svart betyr helt usynlig og hvitt betyr helt synlig. Alle gråtonene i mellom fungerer som en skala for hvor synlig noe skal være.

Dette bruker du ved å markere masken (hvis den ikke allerede er valgt) og så male med "Brush"-verktøyet. Skal du eksempelvis fjerne noe helt, klikker du "D" på tastaturet eller velger helt svart fra farge-paletten, for så å male det vekk. Går noe galt, eller du kanskje ønsker å trylle bildet synlig igjen senere er det bare å male med hvitt!

Maleverktøyet, som vi velger å kalle det, kan anvendes til mange formål. Det har to hovedinnstillinger: Størrelse og hvor myk/hard kanten på penselen er, som illustrert på bildet under:

Du kommer til å sitte og endre størrelsen på penselen hele tiden så en rask måte å gjøre dette på kommer til å spare deg massevis med ekstraarbeid. Mens du holder inne "Alt"-knappen på tastaturet og høyre musetast kan du dra musen til høyre/venstre for å endre størrelse og opp/ned for å endre hvor myk/hard den skal være. I denne guiden kommer du ofte til å bruke svart og hvitt så følgende kan også spare deg for arbeid. "D" setter fargevalgene tilbake til helt svart og helt hvitt, og "X" bytter om de to valgte "fargene".

En brush har også to tilsynelatende like valg for gjennomsiktighet: "Opacity" og "Flow". Det er en viktig forskjell på disse to. Sett at du maler fram og tilbake over samme stedet, uten å slippe museknappen. Skal fargen(e) du da maler med på dette stedet økes/adderes? Isåfall må du endre "Flow" til noe annet enn 100%. Med "Opacity" endrer du den øverste grensen for hva du kan oppnå ved å male fram og tilbake på samme stedet. Står den på 50% kan du ikke overstige dette!

Når det kommer til photoshoppingen er det egentlig ganske enkle verktøy vi skal bruke.
- Jeg legger de forskjellige bildene som skal klippes sammen, over hverandre i lag. Så bruker jeg lasso-verktøyet til å lage en grov markering på området jeg vil ha fra de enkelte bildene og lager så en "layer mask" slik at kun det markerte blir synlig. Senere finjusterer jeg masken ved hjelp av andre verktøy, alt ettersom hva motivet er, forteller Meyer. Han anbefaler å alltid jobbe med masker, da dette gir muligheten til å hente tilbake deler av bildet om man angrer på noe, eller ønsker å finpusse eksempelvis kanter.

- Skal jeg klippe ut en bil eller en klokke, bruker jeg helst "Pen tool", da den er god på å lage jevne buede kanter. Når det er myke overganger som skal smelte sammen er det som regel greiest å bruke en pensel (brush) med liten "Flow" for å blande det sammen.

Et annet viktig virkemiddel for å få delene til blende sammen er curves. Ved å "linke" et kurve-lag til bilde-laget under kan du gå inn og endre informasjonen i rød-, grønn- og blå-kanalene til kun dette aktuelle laget, og ikke alle de andre under. Høyreklikk på kurve-laget og velg "Create clipping mask". Du vil se at en liten pil peker på laget under for å vise at det bare påvirker laget under.

Å endre på individuelle lag med kurve-verktøyet utgjør ofte en veldig stor del av jobben for å få det til å se ut som om alt er fotografert i samme lys og miljø. Et godt tips her er å se på hvit- og sortnivået i det du skal etterligne. Ofte må du løfte sortpunktet opp i gråtonene, eller øke/minske en bestemt fargekanal for å fikse forskjeller i fargetemperatur. I tillegg er det mye du lærer deg etter hvert, som for eksempel at landskap og fjell i det fjerne må gis et kraftig blåstikk og lav kontrast for at de skal naturlige ut. Dette kommer av at det veldig mye luft mellom oss og motivet.

- Jo flinkere og mer nøyaktig du er mens du fotograferer, jo lettere blir "photoshoppingen". Dersom man har vært nøyaktig nok skal bildet se temmelig bra ut med en gang du har klippet inn motivet. Andre ganger må man bruke litt ekstra hjelpemidler for å få det til å fungere. Det kan gjøres ved at man legger en liten fargejustering over hele bildet, eller går inn og lysner/mørkner deler av motivet for å øke/minske kontrasten. Til dette kan du bruke et kurve-lag med en maske på, eller rett på det bestemte laget med verktøyene "Dodge" og "Burn". De to siste lysner/mørkner kun enten skygger, midtoner eller høylys og lar de andre være mer eller mindre uforandret. Dette er nyttig gang på gang og kan hjelpe deg med å få frem detaljer i områder med lav kontrast.

I videoen under får du se tillagningen av klokkebildet på forrige side. Legg merke til alle de forskjellig bildene som er lysatt forskjellig for å få en bestemt del fram på best mulig måte.

Når det kommer til å sette sammen bilder med kompositt er det en ting som er viktig å innse. Det finnes ingen "magisk knapp" i PS, som gjør at bildet blir bra. Det handler først og fremst om å observere når du er ute og fotograferer, og knipse hver enkelt detalj når den er på sitt vakreste i forhold til lyskilden(e) man jobber med. Photoshop er bare et verktøy for å bringe alt dette sammen.

- Det jeg liker med denne måten å jobbe på, er den ultimate kontrollen man får. Man har muligheten til å ta kontroll over hver minste detalj i bildet, og på den måten skape noe som er bedre enn hva man noen gang kunne fått til med bare en eksponering.

Les også: Guide: Slik tar du gode konsertbilder

Vi skal nå ta en titt på noen konkrete eksempler og hvordan man skal behandle disse. Vi snakket litt om fargekorreksjon ved bruk av kurve-verktøyet på forrige side, der vi nevnte at det går ann å kontrollere hver enkelt fargekanal individuelt. I bildeeksempelet under ser vi to ås-sider som skal få en naturlig overgang. Kontrastmessig passer de fint, men det er noe som ikke stemmer helt. Ved å trekke ut en del blått, og dermed gjøre landskapet bak gulere ser vi at fargene i bakgrunnen med ett smelter sammen med forgrunnen og det ser ut som de hører sammen til tross for at de er tatt i henholdsvis Trondheim og Bergen.

I akkurat dette eksempelet passer det dog fint å ha blåtonen i bakgrunnen av tidligere nevnte årsak, men det fungerer glimrende som eksempel på hva du kan gjøre med kurver.

Les også: Guide: Fargerom - Digitale farger er ikke så enkelt som du tror

I bildeeksempelet til høyre ser du et bilde sammensatt av 8 bilder som er tatt i rask rekkefølge med manuelle innstillinger. Da slipper vi å endre på lysstyrke og kontrast for at bildene skal kunne klippes sammen på en naturlig måte. Siden kameraet har beveget seg litt mellom hvert enkeltbilde er første jobben å legge alle bildene oppå hverandre og justere plasseringen så alle ligger perfekt over hverandre.

Dette kan gjøres raskt og enkelt med en automatisert funksjon i Photoshop som du finner under "Edit -> Auto-Align Layers...". Den fungerer ofte svært godt på full automatikk. Har du filer med metadata, som råfiler alltid har, kan du huke av for fjerning av vignettering og distorsjon hvis du synes det er nødvendig.

Etter kort tid har Photshop flyttet rundt på alle lagene slik at om du fjerner synligheten av det øverste synlige laget så vil bildet på skjermen i hovedsak forbli uendret. Er det mye bevegelse bilde-til-bilde kan det hende du må gjøre dette på egen hånd.

Det gjør vi enklest slik: Sorter lagene basert på innhold, som oftest kronologisk for bedre oversikt. Gjør kun det nederste laget synlig og sett det over til 50% gjennomsiktig. Flytt det deretter rundt med musa og finjuster med piltastene. Hvis det ikke går klikk "V" på tastaturet først for å velge "Move tool". Er skaleringsforholdet forskjellig har vi et annet triks vi kan bruke.

Bruk metoden som nevnt over på en gjennomgående detalj slik at de ligger helt oppå hverandre. Trykk så "Ctrl + T" med det øverste laget markert og flytt "Pivot"-punktet til denne detaljen. Mens du så holder inne "Shift" og "Alt" skalerer du bildet til det flyter rett over i det under. Har du i tillegg rotert det eller noe annet tull, må du leke deg fram med disse verktøyene. Dette er skikkelig pirkearbeid å få nøyaktig, spesielt på store bildefiler da det er vanskeligere å holde oversikten over detaljer når du er "utzoomet" for å skalere bildet.

På neste side skal vi ha en klokke som gjennomgående eksempel. Der skal vi ta for oss markering og utklipping med "Pen Tool" der bruk av maske vender tilbake.

For å ikke være for repeterende går vi raskt igjennom oppsettet for produktfoto. Kamera på stativet røres ikke under fotograferingen for å få en enkel jobb når vi skal legge de ulike eksponeringene oppå hverandre. Deretter er det bare tolmodighet og kreativiteten din som setter grenser! Lyssett hver av de ulike delene av klokka på best mulig måte. Dette er langt enklere enn å få "alt bra på en gang".

I bildet under nærmer klokken seg å være helt ferdig. Som du kan se er metallkanten nederst litt mørk og formen kommer ikke tydelig nok fram. Vi finner fram en eksponering som viser denne kanten fra sin beste side og hiver den inn i photoshop.

På bildet under er lyset bedre nederst på klokken, så dette passer perfekt å klippe sammen med det vi allerede har. Vi ønsker kun å bruke de beste delene så vi må maskere vekk alt annet på en eller annen fornuftig måte...

- Jeg lager en grov markering med lassoen av området jeg vil ha og gir så laget en maske. Senere bruker jeg en stor soft brush til å viske bort igjen de områdene som ikke skal være der. Denne prosessen kan ta litt tid og jeg blir ofte sittende en stund og prøve meg fram inntil jeg blir fornøyd.

Her er det ikke noe som er rett og galt, så man må prøve å utvikle en smak og mene noe om hva som er og ser best ut.

Det som har skjedd her, er at litt for mye av laget er synlig. I stedet for å prøve å male det vekk igjen, vil vi helst ha en helt hard kant, det vil si overgang mellom metallplaten og urskiven.

- Jeg bruker "Pen Tool" til å markere området, i stedenfor å bruke en brush. Da er det også lettere å følge den buede kanten nøyaktig. Fordelen med "Pen Tool" ligger i måten den fungerer på. Du kan klikke og dra ut en helt jevn og fin bue. På denne måten får du markeringen av den sirkelrunde urskriven helt perfekt.

For å gjøre om markeringen du har gjort med "Pen Tool" til en vanlig markering går du til "Paths"-vinduet som antageligvis ligger to hakk til høyre for "Layers"-vinduet.
- Jeg gjør markeringen med "Feather" på 1 piksel (hvor myk kanten er) og fyller området med helt svart i masken. Da er det kun urskiven til det underliggende laget som er synlig igjen, forklarer Meyer. Med svart som valgt "farge" (husk hurtigtasten "D") klikker du "Alt + Backspace" for å gjøre dette raskt og effektivt.

På bildet under kan du se hvordan det hele ble tilslutt. Ved hjelp av enkle markeringsverktøy og masker på de forskjellige lagene kan man få de ulike delene til å smelte sammen uten problemer! Det største problemet er å velge hvilke eksponeringer som skal få æren av å bli valgt ut til det endelige bildet.
- Jeg sitter ofte å roter fram og tilbake hundre ganger før jeg bestemmer. Det er overraskende vanskelig å bestemme seg noen ganger, spesielt hvis du lider av å være lettere perfeksjonistisk.

Her er en liten sammenligning av før- og etterbildet. Vi ser at metallet under urskiven kommer bedre fram ved at det nå har fått en jevn overgang fra mørkt til lyst som viser formen på en langt bedre måte:

Et siste tips til deg som vil prøve deg på klokker: Alle klokkene du ser i magasiner og i reklamer har urvisere som har blitt stilt til "ti over ti". Da ser det ut som om klokken "smiler", noe som kanskje er bra for salget.

Å lage gode komposittbilder kan være krevende. Skal det ferdige resultatet se ut som om det bare er knipset et sted går det med mye pirkejobbing som ingen kommer til å verdsette eller applaudere før du viser hvordan halvparten av bildet egentlig stammer fra Kina og har ingenting å gjøre i Vadsø.

Store programmer som Photoshop er det heller ikke mulig å lære over natten og vil alltid ha noe nytt å by på om du så studerer programmet gjennom et langt liv. Gjennomgangen av arbeidsflyt på side tre gjør livet mye enklere for deg om du vender deg til å bruke snarveiene og hurtigtastene effektivt.

I hovedtrekk kan du si at jobben i Photoshop består av tre deler. Utklipping, plassering og fargekorreksjon. Når dette er på plass kan man fortsette å legge til effekter og gjenstander i bildet for å "selge" effekten. Det kan være at man lager falske lyskilder, modifiserte "lens flares", flere objekter for å skjule dårlige overganger, men alltid en fargekorreksjon tilslutt som gjør at bildet ser mer sammenhengende ut.

Her er forresten en lignende video som ligner den to sider tilbake, bare at det er toppbildet i artikkelen som gås igjennom i heller høyt tempo:

Les også: Guide: Timelapse del 1 av 2

Har du spørsmål om artikkelen, Photoshop eller noe annet er det bare å legge igjen en kommentar under. Vis gjerne fram noe du er mer eller mindre stolt av og som hører innunder kategorien kompositt i samme slengen!

Les også: Guide: Timelapse del 2 av 2

Takk til Christoffer Meyer for bildeeksempler og informasjon! Vil du se mer av hva denne gutten har laget finner du ham på Facebook - eller på nettsiden hans her.