Stå stille!
Innhold
Hold stille!
Her er fremgangsmåten for å ta et skarpt bilde:
- Sett motivet (helst en krukke) på et bord.
- Sett kameraet på et tungt og stabilt stativ.
- Fokusér.
- Fell opp speilet.
- Utløs lukkeren med trådutløser.
Nesten enhver annen fremgangsmåte medfører en viss risiko for bevegelsesuskarphet. Det meste du som forograf kan håpe på, er å redusere bevegelsen i motiv og kamera så mye som opptakssituasjonen tillater. Nedenfor følger noen tips for å ta minst mulig uskarpe bilder.
Til saken: Den stødige hånd
Skarpe bilder krever en stødig fotograf. Det krever både en rolig kropp og et solid grep om utstyret. Det hjelper lite at kameraet sitter som støpt i hendene hvis kroppen forøvrig vaier som et strå i vinden.
Et stødig grep
Det er mange måter å holde kameraet på når du fotograferer. Desverre er ikke alle like godt egnet når maksimal stødighet er målet. Her er fasiten: La venstre hånd danne en seng under objektivet og undersiden av kameraet om ergonomien tilsier det. Prøv deg frem for å finne riktig balansepunkt. Dette vil være forskjellig fra objektiv til objektiv. Dette grepet tillater zooming eller manuell fokusering med de fleste objektiver, men du må i så fall regne med litt mindre stødighet enn om du holder et ferdig innstilt objektiv.
På høykant
Hva så når du skal fotografere en serie portretter? Skal du snu kameraet med utløseren opp eller ned? Om du snur kameraet 90° mot klokka og får utløseren opp, vil de fleste kameraer tillate at du holder venstre hånd under objektiv og kamera som beskrevet ovenfor. De fleste vil også få okularet godt inn mot øyet uten at nesa kommer i veien. Ulempen med dette grepet er at det ikke lenger er mulig å holde høyrearmen godt inntil kroppen. Den blir pekende rett ut i lufta og du får mindre støtte inn mot kroppen.
Hvis du snur kameraet med klokka for et undergrep kan du fremdeles støtte høyrearmen godt inn mot kroppen og dra nytte av den ekstra stabiliteten det gir. Desverre vil dette grepet for de fleste innebære at nesa kommer i veien og gjør det umulig å få øyet helt inn mot okularet. Med korte og halvlange objektiver blir det nesten umulig å holde venstre hånd som en trygg vugge under objektivet, og det blir lett til en slags fingertuppbalansering istedet.
Jeg tror ikke det er mulig å utpeke det ene eller det andre grepet som best i alle situasjoner. Selv bruker jeg normalt overgrep til portrettbilder, men det er slett ikke alltid. Prøv deg frem, og se hviket grep som gir de beste resultatene for deg i forskjellige situasjoner.
Gjør som Ole Einar
En stødig skiskytter kan legge ned fem blinker med 130 i puls. Hemmeligheten er en stødig ståstilling og kontrollert pust. Stå bredbent og med armene mest mulig inntil kroppen. Da får armene støtte, samtidig som de fanger minst mulig vind. Prøv å puste så rolig som mulig. Trykk av mens du holder pusten, eller på en rolig utpust. Da er sjansen størst for at bildet blir en innertier.
Og gjør for all del ikke som på film
Hvis du ser en fotograf på film kan du regne med at han eller hun gjør det meste feil. De fotgraferer gjerne med lange teleobjektiver på frihånd, uten å støtte opp under objektivet og i verste fall med et vaklete tohåndsgrep rundt kamerahuset. Selv om filmen kan ha vært bra, så ville nok bildene blitt elendige. Se altså ikke til filmen når du skal lære å holde et kamera!
Søk støtte der du kan
Når lyset er dårlig eller naturkreftene river og sliter i deg, gi ikke opp. Legg deg heller ned, eller sett deg på rumpa. Støtt deg på en søyle eller legg deg over bordet. Svært ofte er det ett eller annet å støtte seg til, om det så er en vennlig skulder eller dine egne knær. Bruk fantasien så finner du gjerne en løsning. Skal du fotografere utendørs kan det være lurt å ta med et vanntett underlag å sitte eller ligge på. Så slipper du å miste et bilde bare fordi du ikke ville bli våt i rumpa. Det vil dessuten gjøre apelsinpausen mye triveligere.
Bønneposen
En bønnepose har ingen ting med bønn å gjøre, men kan i en knipe være svaret på dine bønner. En bønnepose er rett og slett en liten pose med erter, bønner, sand eller et annet tilsvarende dødt men formelig materie. Plasser denne på et stødig underlag, for eksempel en gren, dørkarmen på en bil eller et bord og kna kameraet godt ned i bønneposen etterpå. Bønneposen former seg etter kameraet og gir meget godt og stødig hold. Ved riktig bruk kan du ofte få like gode resultater med en bønnepose som med stativ. Hva som egner seg best vil være avhengig av situasjonen. Det fine med bønneposen er at den er nesten gratis, og kan oppbevares og fraktes i tom tilstand.
Hvor lange lukkertider kan du håndholde?
En vanlig tommelfingerregel sier at den lengste lukkertiden som kan gi akseptabelt skarpe bilder med håndholdt kamera er én dividert med brennvidden (1/f). Det vil si at med en brennvidde på 200 mm kan du håndholde med en lukkertid på maksimalt 1/200 sekund. Er brennvidden 35 mm kan du tillate deg en lukkertid på inntil 1/35 sekund. Når ikke brennvidden korresponderer med en tilgjengelig lukkertid er det vanlig å runde av i optimistisk retning, selv om det sikkert er lurere å runde ned til en kortere lukkertid.
Dette er en høyst uvitenskapelig regel basert på erfaring snarere enn nøyaktige målinger. Hva du selv klarer å håndholde av objektiver i forskjellige situasjoner er avhengig av erfaring, teknikk og dagsform. Men det er viktig å huske på at dette er en regel som angir grensen for hva du kan regne med å klare under gode forhold. Når du fotograferer i full storm om bord på en gyngende båt må du enten bruke mye kortere lukkertider eller satse på at en viss bevegelsesuskarphet vil gi bildene ekstra dramatikk.
Hva så med mindre sensorstørrelser?
Et objektiv med brennvidde 200 mm på et kamera med sensor i APS-størrelse gir samme bildevinkel som 300 mm på et kamera med sensor i tradisjonelt småbildeformat. Gjelder da fremdeles regelen om at lengste mulige håndholdbare lukkertid er 1/f? Eller må vi kompensere for størrelsesforholdet og si at på en Canon EOS 5D kan du håndholde en 200 mm på 1/200 sekund, mens du maks kan klare å håndholde det samme objektivet på en EOS 40D på 1/300 sekund? Det er vanskelig å finne et sikkert svar på dette. Noen påpeker at siden forstørrelsesgraden alltid er den samme med samme brennvidde, må også effekten av en bevegelse under eksponeringen være den samme. Opposisjonen vil påpeke at med de mindre og tettere pikslene på en mindre sensor, blir effekten av en bevegelse forsterket. Vinningen går derfor opp i spinningen, sånn mer eller mindre.
Bildestabilisering
Om du bruker et kamera eller objektiv med innebygget bildestabilisering, kan du håndholde på lukkertider som du ellers bare kunne drømme om. De fleste løsninger lover like skarpe bilder med to til tre eller fire trinn lengre lukkertider enn uten slik hjelp. Praktiske tester viser at disse løsningene i stor grad også holder det de lover, enten det er snakk om optisk bildestabilisering i objektivet eller en bevegelig bildesensor som kompenserer for kameraets bevegelser.
Slik bildestabilisering kan være til god hjelp i mange situasjoner, spesielt i dårlig lys. Men den løser ikke alle problemer med bevegelsesuskarphet, og vil gi ulikt resultat fra gang til gang og fra situasjon til situasjon. Vær derfor forsiktig med å tro du automatisk kan ta ut hele den potensielle gevinsten på tre til fire eksponeringstrinn i form av lengre lukkertid. Om du kan klare deg med bare ett trinn lengre eksponeringstid, kan du jo håpe å få ut resten av stabilisatorgevinsten i form av et ekstra skarpt bilde, i stedet for ett som bare blir like skarpt.
