Tek.no

Guide

Slik blir den bærbare PC-en din et skikkelig mediesenter

Dette må du tenke på når du kobler PC-en til TV-en.

Shutterstock
12 Des 2014 10:44

Etter alt å dømme kommer jula i år også, med det som hører til av mer eller mindre festlige sammenkomster. Men en del kan nok snarere – eller i hvert fall i tillegg – tenke seg å bruke årets mørkeste fridager til å slippe unna alt maset. Og det gjør vi kanskje i sofakroken i lag med vår største og mest innpåslitne hybelkanin, glanende på en god film eller serie.

Men det er jo ikke alt som går på TV akkurat når det passer for deg, eller for så vidt er spesielt interessant. Og selv om vi med nymotens opptaksdekodere har gode muligheter til se på ting senere, er det jo også slik at vi ikke er spesielt interesserte i å vente så altfor lenge heller.

For stadig flere mennesker er nemlig TV-titting som vi kjenner det på god vei mot å bli fullstendig irrelevant.

Mange muligheter

Flere NAS-er kan brukes som avspillere. Her ser vi Asustor AS-202TE.Foto: Vegar Jansen, Tek.no

I takt med at folk ser mindre på programmert TV, er det også blitt flere måter å få innholdet over til TV-en på. Vi kan bruke dedikerte medie- eller strømmebokser, spillkonsoller, android-pinner, knøttemaskiner som Raspberry Pi og selvfølgelig TV-en selv – den har gjerne smartfunksjonalitet som lar deg spille av mediefiler som ligger et annet sted på nettverket.

Ja selv kan en NAS kan være utstyrt med digital videoutgang i dag.

Med alle disse mulighetene skal vi nå likevel slå et ekstra slag for den klassiske stue-PC-en. Og det i en litt spesiell form – det er nemlig den bærbare datamaskinen som inntar rampelyset her.

Den allsidige bærbare

Det selges flere bærbare enn stasjonære datamaskiner her i landet, og det er flere grunner til det. For selv om det er mange gode grunner til å velge seg en stasjonær PC, synes de fleste at portabilitet, vekt og størrelse er viktigere.

Dette er også viktige faktorer når det kommer til bruk av en laptop i stua – altså at de tar liten plass og enkelt kan flyttes når svigers kommer på besøk. De støyer normalt sett heller ikke stort, og så har de jo sin egen skjerm. Du kan bruke denne skjermen i stedet for å skru på TV-en dersom du skal spille musikk eller høre nettradio.

Et annet godt poeng er at svært mange hjem allerede har et par bærbare modeller. Og hvis det da er slik at den ene uansett bare står og samler støv i en eller annen hylle, er det jo en fin mulighet til å ta i bruk den aldrende traveren.

Skulle det være slik at du kun har én bærbar, er det da heller ingenting i veien for at den ikke kan ha et dobbeltliv. Jobbmaskin på dagtid og underholder på kveldstid skal vanligvis ikke by på problemer. En modell som er egnet for slik stuebruk trenger for øvrig heller ikke å koste spesielt mye penger – selv de rimeligste moderne bærbare er sterke nok til å snurre det meste av HD-materiale.

Som nevnt tidligere finnes det mange alternativer når det kommer ren medieavspilling. Det fine med en stue-PC, er at du får langt flere muligheter. Med et fullblods operativsystem i bunn – det være seg OS X, Windows, en Linux-distro eller noe enda mer eksotisk – har du en bredbeint plattform som gir deg god valgfrihet og enkelt fikser dine behov innen alt fra sofasurfing til spillstrømming.

Tilkobling – kablet

En stue-PC kommer først til sin virkelige rett når du kan sende bildet dens til TV-skjermen. Dette kan i hovedsak gjøres på to måter, enten trådløst eller med en egnet kabel. Begge deler har sine fordeler og ulemper.

Å satse på kabel betyr å satse på stabilitet og kvalitet, men krever også at du har en egnet skjermbildeutgang på den bærbare PC-en. HDMI er å foretrekke, ettersom det er dette som brukes på de aller fleste flatskjermer. I tillegg er det vanligvis slik at også lyden blir med over HDMI-kabelen, slik at du ikke trenger en egen ledning til dette.

Har datamaskinen din DVI-kontakt, finnes det fine overganger til HDMI. Du får dog ikke ut lyden på den måten, så du må hente lyden separat fra datamaskinens minijackkontakt. Det kan uansett være en fordel dersom du har mulighet til å plugge lydkabelen direkte i stereoanlegget.

Skulle du ha en MacBook uten HDMI, finnes det overganger fra Thunderbolt/Mini DisplayPort til både DVI og HDMI. Sistnevnte kan også overføre lyden.

Det er også mulig å hente ut bilde via analoge VGA – noen TV-er har en slik inngang. Det er dog ikke ideelt.

Tilkobling – trådløst

Kablet overføring skilter altså med best kvalitet og nærtil null bildeforsinkelse – en stor fordel dersom du har tenkt å spille noe som krever rask reaksjonstid.

Trådløs overføring er på sin side langt mer praktisk og estetisk. Du slipper skjemmende kabler, og du kan ha datamaskinen innen armlengdes avstand. Dette kan potensielt løse problemet med fjernstyring, noe vi kommer nærmere inn på senere i denne guiden.

Intel WiDi eller Miracast er en annen mulighet igjen.Foto: Microsoft

Visse former for slik overføring åpner for øvrig for ukomprimert overføring av lyd og bilde. Dette kalles trådløs HDMI og krever typisk en miks av ledninger og bokser for å sende og motta signalene. Slike løsninger koster også en del.

En mer populær måte å overføre lyd og bilde på er å strømme media eller speile skjermbildet via Apple AirPlay eller Google Chromecast. Dette krever også mottakerbokser, da i form av en Apple TV eller Chromecast-pinne. Ulempen her er kvaliteten, som er nettverksavhengig.

På den annen side gjør den det enkelt å flytte avspillingen over på TV-skjermen – å se en episk film på nettbrettet blir liksom ikke det samme som på en stor skjerm.

Bruker du en slik løsning og sliter med spesielt dårlig eller hakkete bilde, bør du dog vurdere en annen løsing – alternativt kablet nettverk dersom dette er en mulighet for deg.

Vi foreslår at du tar en kikk på dette i artikkelen vår om trådløse overføringsstandarder, hvor alt er forklart langt grundigere.

Få også med deg vår guide for bedre fart på nettverket.

TV-innstillingene

Med datamaskinen koblet til fjernsynet – kablet eller trådløst – er det et par innstillinger vi vil anbefale deg å ta en kikk på. Den ene er på selve TV-en, der du bør strebe etter å få det som heter 1 til 1 pikselmapping. Dette betyr at TV-en vil vise hver piksel som de mottas, akkurat som på en vanlig dataskjerm.

Overscan er det bare å slå av.

Mange TV-apparater har som standard noe vi kaller «overscan», som strekker bildet litt ut over kantene. Dette egner seg av og til godt på vanlige TV-sendinger, men ikke når bildet kommer digitalt fra en datamaskin. Hvis du ikke får med hele bildet, er TV-en satt opp med overscan skrudd på. Slår du av dette, får du med alt – og bildet blir skarpere på kjøpet.

Nøyaktig hvordan du slår av overscan har en tendens til å variere litt fra produsent til produsent og modell til modell. Bruk menyen, gå inn i bildeinstillingene og let litt. De aller fleste TV-er gir deg mulighet til å slå av dette.

PC-innstillingene

De fleste bærbare datamaskiner har sensorer som registrerer om skjermen er lukket eller ikke. Dette er veldig kjekt for en datamaskin som går på batterier – når skjermlokket stenges, går datamaskinen i dvale.

Det er dog ikke like kjekt når laptopen skal ta jobben som stue-PC. Du ønsker deg jo gjerne en lav profil, og det er i hvert fall ikke artig dersom du må vinkle den vekk fra deg selv fordi det forstyrrer at den viser bildet både på TV-skjermen og på PC-skjermen.

Det du da gjerne ønsker, er at det skal være mulig å smekke igjen lokket uten at datamaskinen reagerer på det. Dette stiller du inn under strømalternativer i Windows, eller under strømsparing i OS X.

Fjernstyring – den praktiske

Med skjermlokket igjen er det for øvrig også ganske vanskelig å bruke tastaturet og pekeplaten, og det er uansett lite praktisk dersom datamaskinen ligger på eller i TV-benken. Da ønsker du deg en måte å fjernstyre skaberakket på.

Det er flere måter å gjøre dette på, og vil gjerne gjenspeiles i hvordan du har planer om å bruke datamaskinen. Hvis du i stor grad har tenkt å benytte den i med vanlige vinduer i et skivebordsmiljø – altså som en vanlig datamaskin – vil nok et trådløst tastatur og ditto datamus være det mest hensiktsmessige. Hvis du da har plass på bordet, eller i sofaen.

Det finnes også snertne småtastaturer og andre ymse løsninger som kan benyttes dersom du uansett ikke har tenkt å skrive så mye.

For å koble til slikt trenger du enten en bærbar med integrert Bluetooth og mus eller tastatur med samme teknologi, eller du kan satse på vanlige trådløse enheter der du putter en liten medfølgende radiodongel i en ledig USB-port på datamaskinen.

Fjernstyring – den estetiske

Andre igjen ønsker å bruke datamaskinen med en mediesenter-applikasjon, eksempelvis Kodi (tidligere XBMC), MediaPortal eller Plex.

Fjernkontroll-app for XBMC.Foto: Vegar Jansen, Hardware.no

Disse løsningene har et brukergrensesnitt som i større grad er tilpasset en fjernkontroll. I de hine, hårde dager var det IR-kontrollere som gjaldt, men dette er nå gjerne erstattet av mobil- og nettbrettapplikasjoner som bruker husets trådløse nettverk til å kommunisere med mediesentrene.

Det er for øvrig ingenting i veien for å bruke mus og tastatur med disse mediesentrene heller – det vil faktisk i de fleste tilfeller være raskere og mer effektivt – men det er ikke like essensielt som i et skrivebordsmiljø.

Programvaren

De fjernkontrollvennlige mediesenterløsningene finnes for øvrig ikke bare som applikasjoner du kjører i OS X, Windows eller på en Linux-distro – de kan også installeres direkte som en komplett løsning – kjekt dersom du ikke vil betale for et OS og kun er interessert i mediesenterfunksjonene.

OpenELEC, her på en Raspberry Pi.

Et eksempel på en slike løsninger er OpenELEC, XBMCbuntu, Mythbuntu og GeeXboX.

Men ikke alle er interessert i den glatte mediesenter-looken, og foretrekker å navigere rundt i skrivebordsmiljøet med vinduer og filkataloger. Dette krever som nevnt tastatur og mus eller pekeplate.

Å jobbe direkte mot OS-et gjør at du stiller mer fritt til å velge applikasjoner selv. Det vil også være raskere å eksempelvis svitsje mellom nettleservinduer og programvare for avspilling, eventuelt nedlasting, ripping eller hva enn du vil bruke stue-PC-en til. Ønsker du å benytte den til spill, er du også gjerne avhengig av et skikkelig operativsystem i bunnen.

Sånn sett finnes det heller ingen fasit på hvilke løsninger eller avspillere som er «best» – det er i stor grad snakk om vaner og behov.

Noen klarer seg fint med operativsystemets standardavspiller, mens andre plukker seg VLC eller et annet gratisalternativ for å spille av mer spesielle formater eller kodeker.

Undertegnede veksler eksempelvis mellom VLC, Pot Player og MPC-HC avhengig av materiale som skal spilles av, og om det skal brukes undertekster.

Innholdet

En stue-PC gjør ikke store nytten for seg alene – du trenger også noe å bruke den til. I de fleste tilfeller snakker vi da om film, musikk og radio, men vi skal heller ikke glemme surfing og spilling.

Nettbaserte strømmetjenester som Spotify, WiMP, Netflix, HBO, Viaplay og så videre kan fylle både ditt daglige og nattlige behov for serier, musikk og film.

NRK kan da fikse lørdagsunderholdningen uansett, lisens eller ikke.

Er du ute etter noe som ikke koster, strømmes det nettradio fra hele verden med spesialiserte kanaler for både tidsepoke og sjangre. Her finnes det jo massevis av apper, men det kan også fint spilles via nettleseren eller medieavpillingsprogrammet.

NRKs nettsider byr eksempelvis på både direktesendte programmer og et rikholdig arkiv. Ikke bare for radio, men også TV-sendinger – det inkluderer for øvrig serier og filmer.

YouTube er også veldig populært. Du vil kanskje ikke finne spesielt mye opphavsrettighetsbekyttet film- og TV-materiale der, men ved siden av alle kattevideoene er utvalget av musikkrelaterte videoer ganske massivt.

Annet (lovlig) gratisinnhold kan du naturligvis få fra din egen CD- og DVD-samling, men optisk drev er ikke spesielt vanlig på bærbare datamaskiner lenger. Heldigvis er de også å få som eksterne USB-drev til noen få hundrelapper.

Smartere er det kanskje likevel å rippe disse – altså hente ut all informasjonen i digital form – for å kunne spille det av uten å måtte lete i bokhylla. Både Apple iTunes og Windows Media Player kan rippe CD-er, mens Handbrake fikser biffen for DVD-ene.

Den digitale samlingen kan du jo legge på en liten NAS.

Foto: Shutterstock

Spill er også en populær stueaktivitet, og da snakker vi ikke bare om enkle spillopplevelser i nettleseren. Har du en bærbar med litt pondus, kan du eksempelvis installere applikasjonen til spilldistribusjonsportalen Steam på den. Steam har en storskjermsmodus som gjør det enkelt å styre den fra sofakroken.

Har du en svak bærbar som stue-PC, men en kraftigere sak et annet sted på nettverket? Da er det verdt å vite at du kan bruke funksjonen «Strømming i hjemmet», som lar deg spille på hva som helst fra hvor som helst i huset.

Den bærbare datamaskinen kan altså gjøre god nytte for seg også i TV-benken, enten det går i YouTube-søk på kveldstid, radio på dagtid eller nattlige spillsesjoner.

Og hvis du skulle trenge litt underholdning på turen eller hytta, er det enkelt å plukke den med seg også.

Hva er egentlig passende titteavstand?
Så nærme kan du sitte TV-en >>>

Vil du lese flere Ekstra-saker?
Her finner du arkivet vårt med alle de nyeste Ekstra-godbitene »

Les også
Denne knøttlille pinnen er faktisk en datamaskin
Les også
Netflix slår ned på VPN-bruk
Les også
Nå kan gjestene dine også bruke Chromecasten – uten å koble seg på nettverket ditt
Les også
Slik får du bildet trådløst fra PC, mobil og nettbrett
Les også
Amazon lanserer «Chomecast-dödare»
Les også
Dette er de beste nerdefilmene og -seriene
Les også
Dette er alt utstyret du må ha for å se 4K
Les også
Raspberry Pi kan være et supert mediesenter
Les også
Herlig løsning lar deg spille grafikkbomber hvor du vil
Les også
Asustor AS-202TE: En snasen NAS til nesten alt
Les også
Slik gjør du TV-en til et underholdningssenter
Les også
10 grunner til å velge stasjonær PC
annonse

Les også