GuideReparasjon av Huawei Honor 5X

Vi tok fra hverandre Honor 5X og sammenlignet den med iPhone 6 Plus

Prisforskjellen ble enda tydeligere da dekselet kom av.

Torstein Norum Bugge

5. jul. 2016, 06:00

Introduksjon og teardown

For snart to måneder siden testet vi det nyeste medlemmet i Huaweis billigserie – Honor 5X – og poengterte samtidig hvor utrolig lik den var Apples iPhone 6/6 Plus på mange områder. Både 5X og storebror Honor 7 bærer nemlig mange likhetstrekk både grensesnitt-, funksjonalitets- og ikke minst designmessig med Apples toppmodeller.

• TEST av Huawei Honor 5X: Latterlig mye mobil for pengene »
• TEST av Huawei Honor 7: Her får du ekstremt mye for pengene »

Der Apple selger sine dyreste modeller for godt over 10 000 kroner, legger imidlertid Honor-familien seg på langt mer spiselige prisbreddegrader.

I skrivende stund kan du kjøpe Honor 5X og Honor 7 for henholdsvis 2 500 og 3 100 kroner, ifølge prissammenligningstjenesten Prisguide.no (Kommersiell partner).

Hvordan noen av partene får regnestykket til å gå opp skal ikke vi gå nærmere inn på, men vi ble naturligvis nysgjerrige: hvor like (eller ulike) er de på innsiden? Vi bestemte oss for å undersøke saken nærmere, og dro fram varmepistol og reparasjonssett for å pirke fra hverandre de to mest sammenlignbare modellene: iPhone 6 Plus og Honor 5X.

Resultatet overrasket oss, som du kan lese på denne og den neste siden. God fornøyelse!

Funksjonalitet og design: to nokså like telefoner

Aller først skal vi ta en kjapp oppsummering av de to modellene rent spesifikasjons- og designmessig – la oss starte med sistnevnte. På utsiden er det lite som skulle tilsi den enorme prisforskjellen. Både iPhone 6 Plus og Honor 5X er kledd i aluminium, og har både polerte og freste pyntedetaljer rundt omkring.

Det eneste som på overflaten virker noe mindre kostbart på Honor 5X er egentlig at toppen og bunnen er av plastimitasjoner, at kanten på fremsiden er av blank plast og at skjermen ikke er i 2,5D. Ellers er det lite å sette fingeren på.

Spesifikasjonsmessig er det enda mindre forskjeller, iallefall om vi ser bort i fra ren syntetisk ytelse (som for øvrig har lite med opplevd ytelse å gjøre). Begge to har 5,5 tommers Full HD-skjermer, begge har gode kameraer i både fronten og baksiden og begge to har lynraske fingeravtrykkslesere. Ytelsen oppleves dessuten i praksis tilnærmet like god.

De harde tallene forteller mer eller mindre samme historie:

De to eneste områdene vi ser at Apple har et tydelig forsprang er på prosessor- og kamerasiden. Sistnevnte er raffinert og utstyrt med en rekke nyttige teknologier, mens førstnevnte rett og slett gir svært god opplevd ytelse.

Undertegnede har for øvrig allerede laget en reparasjonssak på iPhone 6 Plus for en del måneder siden, så hovedfokuset skal hvile på Honor 5X i selve «teardownen». På andre side i saken skal vi imidlertid gjøre en skikkelig sammenligning av de to modellene, akkompagnert av en rekke bilder på forskjellige steder i demonteringsprosessen.

Vel, la oss starte!

Demontering: Upraktisk å ta fra hverandre

En demontering av en telefon starter som regel med at man fjerner én av to ting: bakdeksel eller skjerm. I Honor 5X sitt tilfelle forstod vi ikke helt hvordan noen av delene skulle la seg gjøre. Bakdeksel hadde telefonen åpenbart ikke, og det var ingen naturlige glipper i selve kroppen. Vi oppdaget imidlertid at det satt to skruer i bunnen, med samme type bit (pentalobe) som Apple bruker i sine telefoner:

Heldigvis hadde vi utstyret til å ta ut disse meget proprietære og lite utbredte skruene, men oppdaget til vår fortvilelse at det ikke hjalp spesielt mye. Mistanken om at skruene mest av alt var dekorative begynte å ta form. Etter litt kjapp research på det allvitende nettet ble det klart at, joda, skjermen skulle tvinges av – gjennom en ikke eksisterende glippe mellom metallet og plastlisten på fronten. Men først måtte visstnok SIM- og minnekortlukene ut:

Med kortholderne ute starter vi den møysommelige prosessen med å tvinge skjermen ut fra rammen:

Dette var svært. svært vanskelig, og tok lang tid å få til. For det første glapp verktøyet nærmest konstant ut av glippen, og tvang oss til å starte fra bunnen av. For det andre var det veldig utfordrende å få verktøyet rundt hjørnene på telefonen, og det var tross alt der plasklipsene på innsiden ville begynne å slippe først. Ergo: vi måtte forbi, noe vi til slutt også klarte:

Etter enda litt mer lirking, pirking og banning hadde vi endelig skilt rammen fra skjermen, men ikke uten først å ha laget en uopprettelig liten bøy på rammen. Kyndige stemmer på nettet hadde tydeligvis også erfart det samme – å åpne Honor 5X er rett og slett beintøft.

Med rammen av oppdaget vi noe besynderlig. Istedenfor å feste alle komponentene mot selve rammen (som de aller fleste produsenter), har Huawei skrudd alt fast til selve skjermdelen – ikke ulikt som på den Huawei-produserte Nexus 6P.

• Les også: Den vanligste Nexus 6P-reparasjonen er også den vanskeligste »

Denne omvendte filosofien kompliserer ethvert skjermbytte, og er et klart minus i vår bok; i praksis må jo hver minste lille del skrus av for å skifte en knust skjerm.

Selve rammen på Huawei Honor 5X er dermed bare et tomt skall, som du i praksis kunne byttet ut med hva det måtte være.

Å plukke det hele fra hverandre

Med rammen lagt til side og komponentene foran oss var det bare å gyve løs på den mest tidkrevende delen av demonteringen, nemlig å skru fra hverandre alle delene. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, og huske alt som blir tatt ut, og i hvilken rekkefølge man gjør det. Ved hjelp av et sorteringsbrett kunne vi holde styr på hva som ble tatt ut i hvilken rekkefølge, og hvilke skruer som hørte til hvilken del.

Aller først måtte to stjerneskruer som holdt en liten metallbrakett på plass nederst til høyre på hovedkortet ut, i tillegg til en skrue på en metallbrakett til venstre på kortet.

Over braketten lå det en rosa teipbit, som vi mistenker var der av reklamasjonshensyn (les: for å sjekke om du har tuklet med telefonen din).

Med skruene løs kunne vi enkelt vippe ut of fjerne metallbrakettene, som skjulte hver sine flekskabel-kontakter. Slike kontakter er svært vanlige i mobiltelefoner, nettbrett og PC-er, og kan enkelt poppes av og på – litt som legoklosser:

Kabelen i bildet over var livsnerven til batteriet, og kunne dermed være lur å fjerne før andre komponenter. Den andre kabelen – som sørget for kommunikasjon mellom hovedkort og bunnkomponentene – lå som en sperre over batteriet, og måtte følgelig også av. Det kunne imidlertid ikke skje før vi hadde fått has på bunndelene, som sperret over den andre kontakten.

Om du på dette punktet herfra starter med å demontere bunnen eller toppen av telefonen er egentlig litt hipp som happ. Av grunnen nevnt over, og fordi bunnen så noe mindre fryktinngytende ute enn hovedkortet, så valgte vi å starte der.

Vi gjorde kort prosess på de fire stjerneskruene som holdt det store, svarte plastdekselet på plass, og løftet forsiktig plasten vekk:

Plastbiten huset også høyttaleren og en mikrofon, som ble med på veien ut. Dermed satt kun et lite kretskort med blant annet ladeinngangen igjen. På dette tidspunktet kunne vi også løsne på antenneledningen, som satt i siden av telefonen som en nerve mellom topp og bunn.

Det krever litt ømfintlighet, for ledningen er skjør og liker dårlig å bli utsatt for press. Vi fjernet imidlertid ikke hele kabelen, ettersom den er vanskelig å få på plass igjen og ikke var i veien for resten av demonteringen.

Men enda viktigere enn antennekabelen var det at den lange, flate flekskabelen som sperret av batteriet nå kunne fjernes. Etter å ha fjernet nok en teipbit og poppet av tilkoblingen kunne den enkelt legges til side.

Med kabelen ute og antennekabelen var det lille kretskortet frigjort – eller, det var det vi trodde. Det var nemlig limt fast med en durabelig mengde lim, og da var det ingen vei utenom: varmepistolen måtte frem:

Etter litt kortvarig varmepåføring forsøkte vi oss på nytt, og da gikk det hele mye enklere. Limet løsnet, og kortet kunne vippes ut og fjernes.

Dermed var også alt i bunnen av telefonen fjernet.

Verstingene gjenstår: batteri og hovedkort

Det neste vi kastet oss ut i var prosessen med å fjerne batteriet. Dette er ofte en nervepirrende operasjon, mest fordi man aldri helt vet hva som skjuler seg under, og dernest fordi man nesten alltid må bruke en god del varme. Men batterier er som kjent ikke så glade i alt for sterk oppvarming, så man skal være litt forsiktig.

Vi ble lettet da vi skimtet en såkalt «pull tab», altså en liten, svart plastbit som skal la deg dra ut limet fra batteriet på en enkel og sikker måte. Eller, i alle fall i teorien.

For da vi hadde dratt ut limbåndet satt batteriet stadig like godt fast, om enn noe løsere i det ene hjørnet.

Vi valgte derfor å ta tyren ved hornene, og varmet like godt opp batteriet både fra baksiden og fremsiden (gjennom skjermen), før vi forsøkte å få et flatt verktøy inn i en av glippene på siden. Etter mye lirking og limkutting og gjentatt oppvarming løsnet da også herligheten omsider, og vi fikk se hemmelighetene som skjulte seg under.

Pull tab-en vi hadde dratt ut dekket visst kun et lite område i nettopp hjørnet, mens brorparten av limet faktisk var på tre andre steder rundt en tykk flekskabel som løp under batteriet.

Grunnen til pull tab-ens eksistens mistenker vi er at denne kabelen bøyer seg opp og ganske langt ut mot kanten rett ved der den satt. Dermed kan få løs denne delen av batteriet uten å risikere å pirke borti kabelen i prosessen.

Hovedkort, kameraer og fingeravtrykksleser – ut med dere!

Med batteriet ute av veien gjenstod kun den øverste delen av telefonen, der de aller mest vitale komponentene satt. Flekskabelen som løp under batteriet måtte kobles fra hovedkortet, så det var det første vi gjorde.

Veldig mange av komponentene på hovedkortet var loddet eller limt fast, men et par viste seg å være helt selvstendige. Her snakker vi først og fremst om front- og hovedkamera, samt fingeravtrykksleseren. I noen telefoner kan man også bytte 3,5 millimeter-inngangen separat, men her var den loddet fast til kortet. Dermed kan det bli en potensielt svært dyr affære om du skulle komme i skade for å ødelegge denne.

Aller først måtte uansett totalt fem små skruer tas ut, hvorav to holdt en svart plastbit på plass. Den ene av disse to var sågar dekket av en liten hvit papirbit – nok en gang, ganske sikkert for å kunne sjekke om du har vært inne og tuklet i telefonen. Nuvel.

Med skruene ute kunne vi fjerne plastbiten, men hovedkortet var stadig koblet til telefonen.

En liten lukekontakt på venstre side måtte nemlig også vippes opp og trekkes ut, og antennekabelen på motsatt side kobles av.

Deretter var det simpelheten bare å vippe opp og ta ut hele herligheten, der både kameraene og fingeravtrykksleseren også fulgte med. Kameraene kunne enkelt fjernes ved å poppe av kontaktene de var festet med, mens fingeravtrykksleseren i tillegg trengte en omgang varme for å løsne på limet under.

Hovedkameraet satt for øvrig festet på en litt artig måte, med kontakten på undersiden og selve kameraet dinglende ut av et hull mot oversiden (baksiden av telefonen).

Det som imidlertid ikke fulgte med ut sammen med hovedkortet var en mikrofon og vibrasjonsmotoren, så disse måtte fjernes separat.

Med dette var omsider alle de aktive delene fjernet fra telefonen, og demonteringen var mer eller mindre komplett. Rent utenom et par små pakninger og plastbiter er det rett og slett ingenting mer enn det du ser på oversiktsbildene over du kan ta fra hverandre på en Honor 5X.