På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Dette bør du gjøre for å få bedre wi-fi hjemme
Innhold
I disse hjemmekontortider har du kanskje blitt ekstra oppmerksom på at det trådløse nettverket ditt kanskje ikke er optimalt. Wi-fi er fantastisk, men kan også være ekstremt frustrerende om det ikke fungerer slik det skal.
Det er imidlertid noen ting du kan gjøre for å øke sjansen for suksess betraktelig. Enkelte krever innkjøp av nytt utstyr, men mange handler rett og slett om å gjøre små endringer i oppsettet som faktisk kan gjøre stor forskjell – spesielt om du har en litt eldre ruter.
Vær dog oppmerksom på at det ikke er sikkert at eventuelle tregheter hjemme hos deg har noe som helst med hjemmenettverket ditt å gjøre. Det kan rett og slett være at systemene eller VPN-løsningen du benytter på jobb er overbelastet på grunn av pågangen.
Det kan du ikke gjøre så mye med på egen hånd, men du bør i alle fall gi IT-avdelingen et lite hint om at de kanskje bør gjøre noe med kapasiteten.
1. Flytt ruteren
Det første tipset vårt er også det mest elementære: Flytt ruteren til optimal plassering. Normalt sett er det omtrent midt i boligen, plassert høyt, fritt og uten tydelige hindringer.
Det kan selvfølgelig være et problem all den tid internettinntaket i mange boliger er helt i den ene enden, men om du har anledning kan det å dra en kabel for å endre plasseringen på ruteren være svært effektivt.
Tenk imidlertid også på om du har noen vanskelige obstruksjoner som bør påvirke hvor du plasserer ruteren. Har du for eksempel et modulbad i stål midt i leiligheten, kan det gjøre arbeidsforholdene for wi-fi-ruteren svært vanskelige. Jo færre vegger og andre hindringer signalene må passere, jo bedre.
Prøv å flytte ruteren til et sted så nær midten av hjemmet ditt som mulig, og består boligen av to etasjer kan optimal plassering være nær taket omtrent midt i førsteetasje.
Prøv uansett å plassere ruteren litt i høyden, slik at signalene slipper å måtte passere gjennom alt du har av møbler. Normalt fungerer det fint å la antennene stå rett opp, men du kan også prøve å justere litt på antenneposisjonene for å se om det hjelper.
2. Bruk 5 GHz-nettet
Frekvensbåndene 2,4 og 5 GHz er de to som har vært mest brukt til wi-fi, selv om standarden 802.11ad også innførte wi-fi over 60 GHz-båndet for noen år siden. Kort fortalt er det slik at 2,4 GHz i teorien har lengre rekkevidde, mens 5 GHz har betydelig høyere båndbredde.
2,4 GHz brukes imidlertid av alskens andre enheter også, som for eksempel babycall-enheter, garasjeportåpnere og lignende, mens 5 GHz i mye større grad er forbeholdt bruk til wi-fi. Med tanke på at båndbredden også er betydelig høyere bør du dermed sørge for at enhetene dine i størst mulig grad benytter 5 GHz-nettet.
Om du har en ruter som er satt opp til å levere både et 2,4- og et 5 GHz-nett kjenner du vanligvis igjen sistnevnte ved at det har «5G» i nettverksnavnet.
Om du har en noenlunde moderne ruter kan det også hende den har en funksjon som heter Smart Connect (eller lignende) som gjør at den slår sammen frekvensbåndene til det som for brukeren ser ut som ett enkelt nettverk, og så håndteres båndstyringen av ruteren, slik at du alltid er tilkoblet det frekvensbåndet som gir best signal der og da.
- Les også: Så kjip kan den gamle ruteren din være
3. Aktiver de moderne funksjonene i ruteren din
Har du aldri logget inn i administrasjonsgrensesnittet til ruteren din kan det uansett være verdt å gjøre av én enkel grunn, og det er at det er her du sørger for at ruteren din er oppdatert med den nyeste programvaren. Det kan i seg selv sørge for at du får en bedre opplevelse av det trådløse nettverket ditt.
For å endre innstillingene på selve ruteren må du finne ut hva som er adressen til webgrensesnittet til akkurat din ruter (kan for eksempel være routerlogin.com for Netgear-rutere, router.asus.com for Asus-rutere eller lignende).
Brukernavn og passord finner du i manualen eller på et klistremerke på ruteren. Har du aldri brukt denne funksjonen før er det ganske sannsynlig at brukernavn og passord er en kombinasjon av admin/admin, admin/password eller lignende. Standardpassordet for akkurat din rutermodell kan du vanligvis ganske lett søke opp på nett.
Oppdatert fastvare kan i noen tilfeller også åpne for nye funksjoner, og noen av dem som kan utgjøre en viss forskjell er følgende:
Beamforming
Beamforming betyr i praksis at ruteren sørger for å rette signalene mot enheten som skal motta dem, i stedet for å bare kaste dem ut i alle retninger. Det kan gjøre at du får et sterkere signal, og ble standardisert i Wi-Fi 5. Du bør sørge for at det er påslått.
Det skilles for øvrig mellom eksplisitt og implisitt beamforming. Eksplisitt betyr at funksjonen er påslått der både ruter og mottager støtter beamforming, mens implisitt (noen ganger kalt universal) betyr at ruteren prøver å rette signalene i riktig retning også når mottageren ikke har egen støtte for beamforming.
MU-MIMO
Multi-User Multiple Input, Multiple Output, eller MU-MIMO, er en teknologi som i praksis betyr at ruteren er bedre i stand til å håndtere flere tunge brukere på nettet samtidig. Tenk deg at du står i kø for å få betale, men må vente bak alle de som står foran deg.
Veldig enkelt forklart fungerer MU-MIMO omtrent som om man åpnet flere kasser foran deg, noe som øker kapasiteten. Med Wi-Fi 5 fungerer MU-MIMO «kun» for nedlasting, mens teknologien er utvidet til også å gjelde opplasting i nye Wi-Fi 6. Den bør være påslått, og du finner stort sett boksen du må huke av i bak avansert-menyen i ruterinnstillingene.
QoS
QoS står for «Quality of Service» og er en måte å sørge for at enkelte typer trafikk i nettverket får prioritet over andre typer trafikk. På hjemmekontoret kan det jo for eksempel handle om at du opplever at nettet er treigt når barna ser Netflix samtidig som du prøver å jobbe.
I et slikt tilfelle kan du velge å aktivere QoS-innstillingen på ruteren din og velge at nettsurfing skal ha høyere prioritet enn videostrømming. Samtidig strides de lærde litt om hvorvidt QoS egentlig er hverken nødvendig eller spesielt positivt for raske nettlinjer.
Hvor brukervennlig det er å sette opp en QoS-løsning varierer litt fra ruter til ruter, men en god del rutere har det de kaller «Dynamic QoS», som i praksis betyr at du ikke trenger å sette opp noen innstillinger og at alt håndteres av ruteren selv. Det kan i alle fall være verdt et forsøk, spesielt om du har problemer med at det viktigste som bedrives på nettet går sakte.
Airtime Fairness
Airtime Fairness er en funksjon som er laget for å sørge for at ikke eldre enheter eller enheter med svak tilkobling gir et treigt nettverk fordi de bruker lang tid på å få oversendt data og dermed sørger for at alle andre enheter i nettverket må vente.
Funksjonen kan i mange tilfeller sørge for at de kjappere enhetene dine får mer båndbredde på bekostning av den treigere enheten, noe som gjør at totalbåndbredden i nettverket øker.
Airtime Fairness kan imidlertid også gi problemer med en del produkter som krever tilkobling til nettverk, og for eksempel Sonos anbefaler at du skrur funksjonen av om du har en RT-ruter fra Asus. Hvis du har problemer med at enheter mister tilkoblingen eller lignende kan det være verdt å skru Airtime Fairness av i innstillingene.
4. Velg de optimale kanalene
Hvert frekvensbånd (2,4 GHz og 5 GHz) deles opp i en rekke kanaler. For best mulig ytelse lønner det seg å la ruteren bruke en annen kanal enn det naboene bruker. Bor du midt i en by kan det være svært mange trådløse nettverk i nærheten, og det kan være vanskelig å finne en kanal du er helt alene på. I så fall lønner det seg å velge de kanalene som brukes av trådløse rutere langt unna.
Moderne rutere skanner etter ledige kanaler når de starter opp, og velger en kanal med minst mulig interferens. I andre tilfeller settes en standardkanal, som du så manuelt kan bytte. Vanligvis er det ikke nødvendig å endre kanaler manuelt, men har du nettverksproblemer kan det være lurt å sjekke om det er ruterens valg av kanal som er årsaken til problemene dine.
For Windows kan du for eksempel bruke programmet WifiInfoView og sortere etter kanal (ligger langt til høyre i vinduet i standardvisningen) mens det på Mac OS faktisk er bygget inn et analyseverktøy som kommer med anbefaling om hvilken kanal du bør velge.
Den finner du ved å holde inne option-knappen og klikke på wi-fi-ikonet i oppgavelinjen øverst. Velg så «Åpne Wi-Fi-diagnostikk», men ignorer veiviseren som dukker opp og klikk i stedet på «Vindu»-fanen helt øverst. Velg «Skanning», og i vinduet som da dukker opp får du oversikt over alle nettverkene i nærheten og en anbefaling på hvilken kanal du bør velge.
2,4 GHz benytter kanaler mellom 1 og 13, og disse har stort sett alle en viss overlapp. De mest optimale kanalene å bruke er vanligvis 1, 6 og 11, siden dette er de eneste kanalene som ikke har frekvensoverlapp (USA tillater bare kanalene 1–11, mens Europa tillater 1–13. Noen peker derfor også på at det kan være smart å bruke kanalene 1, 5, 9 og 13 om du setter opp et system med flere aksesspunkter, men da får du en liten frekvensoverlapp og dermed potensielt større interferens).
For 5 GHz benyttes kanaler fra 36 til 165, som betyr at det finnes mange flere kanaler å ta av og risikoen for interferens er mye mindre. Kanalene er også delt opp fire og fire, slik at du vanligvis kan velge 36, 40, 44 og så videre. Her vil de fire første kanalene (36, 40, 44 og 48) vanligvis være gode valg, og enkelte rutere lar deg også kun bruke dem. Om disse fungerer dårlig kan det være verdt å sjekke kanalene fra 149 og opp, gitt at ruteren din støtter dem. Om du bruker mange eldre enheter på nettverket kan det imidlertid hende at du treffer på kompatibilitetsproblemer med disse høye kanalene, så du må nesten bare prøve deg frem.
Har du en nyere ruter kan du også stole på at ruteren håndterer dette helt fint på egen hånd, men det kan i alle fall være verdt å sjekke at innstillingen faktisk er satt til «auto». Merk for øvrig at Smart Connect-funksjonen vi nevnte tidligere i mange tilfeller krever at kanalvalget er satt til nettopp auto.
Om du sliter med at ruteren ikke fungerer slik den skal kan det også være verdt å sjekke hvorvidt du benytter deg av en veldig stor kanalbredde på 5 GHz. 5 GHz startet nemlig med 20 MHz kanalbredde, men 40 MHz er etter hvert blitt standard, og i det siste har også muligheten for 80 og 160 MHz dukket opp.
Høyere kanalbredde betyr i praksis at man sender på flere wifi-kanaler samtidig, noe som kan gi høyere hastigheter om det brukes mot enheter som støtter det, men som også kan øke interferensen fordi du tar opp flere filer på «motorveien» og dermed kan måtte passe på at du ikke kolliderer med andre biler. Om du har svak wifi-ytelse hjemme kan det derfor være verdt å gå ned i kanalbredde, selv om det i utgangspunktet muligens høres ulogisk ut.
5. Vurder en ny ruter eller en forsterker
Noen ganger må du likevel bare innse at ruteren du har ikke er i stand til å levere god wi-fi til hele boligen uansett hvor du plasserer den.
Det har flere mulige løsninger.
Sett opp en wi-fi-utvider
Om hovedutfordringen er at du har en litt knotete utformet bolig der det for eksempel er en stor hindring i midten som gjør at ikke wi-fi-signalet rekker over til andre enden, kan den enkleste løsningen være å sette opp en såkalt wi-fi-extender. Denne tar rett og slett imot signalet fra ruteren din og sender det ut «på nytt» slik at du får dekket områder som ikke ruteren ellers rekker.
Ulempen med de fleste utvidere er at de både mottar og sender data på samme frekvensbånd, som betyr at båndbredden halveres på veien. Det er likevel ikke sagt at du merker noe særlig til det, men du må passe på å plassere utvideren langt nok unna ruteren din til at ikke dekningsområdene deres overlapper for mye, men ikke så langt unna at den ikke får et godt signal. Det kan være utfordrende.
Mange utvidere krever også at du setter opp et nytt nettverksnavn på det «utvidede» nettet, som i mange tilfeller betyr at du må bytte nettverk manuelt når du beveger deg rundt. Noen produsenter tilbyr utvidere med mesh-teknologi, som blant annet betyr at utviderens nett kan ha samme navn som ruterens, og at enheten vil bytte sømløst mellom dem når du beveger deg rundt.
Ny ruter
Punkt to kan selvfølgelig være å kjøpe en helt ny ruter. I disse dager kan det dessuten være verdt å vurdere om du trenger siste skrik av wi-fi-teknologi, som er Wi-Fi 6.
Wi-Fi 6 øker både den teoretiske hastigheten i nettet noe, men innfører også ny teknologi som gjør ruteren flinkere til å styre den tilgjengelige kapasiteten mellom de tilkoblede enhetene. Rekkevidden hvor nettet er brukbart skal i teorien også øke, men Wi-Fi 6 vil sannsynligvis bare gjøre en stor forskjell om du har et stort antall tilkoblede enheter. Les mer om fordelene i denne saken.
For vanlige brukere vil likevel en god Wi-Fi 5-ruter fortsatt gjøre nytten, og du kan for eksempel sjekke ut vår test av de beste ruterne til rundt tusenlappen fra høsten 2018. Det har riktignok kommet noen nye alternativer i kategorien siden den gang, men fire av de fem ruterne vi testet er fortsatt i bredt salg, og dette var testvinneren:
God ytelse, flere USB-porter og MU-MIMO til en relativt rimelig penge.
Fordeler
- +Meget god ytelse både på 2,4 og 5 GHz
- +MU-MIMO-støtte
- +To USB-porter, hvorav den ene er USB 3.0
Ting å tenke på
- —Kunne gjerne hatt flere statusdioder i front
- —Ikke veldig spennende design
Samtidig har de rimeligste Wi-Fi 6-ruterne nå kommet ned i rundt 1.500 kroner, så det kan også være verdt å vurdere.
Bytt til mesh
Har du en stor bolig (fra 100 kvadratmeter og opp, avhengig av utforming og hvor du har anledning til å plassere ruteren din) bør du også tenke på om en mesh- eller maskenettverksløsning kan være løsningen på dårlig wi-fi-dekning.
Med en slik plasserer du flere aksesspunkter rundt omkring i boligen, og så snakker de sammen trådløst (eller kablet, om du har anledning til det) for sammen å gi deg dekning over mye større arealer enn én enkelt ruter klarer selv. Når du beveger deg rundt vil telefonen, nettbrettet, laptopen eller hva det nå måtte være sømløst bytte mellom aksesspunktene etter hvilket som gir best signal (slik det gjør på kontoret for mange, der har mesh-nettverk vært standarden i mange år).
En rimelig og god løsning er TP-Link Deco M4, som gir deg tre «noder» for under 2.000 kroner, mens Netgears Orbi RBK852 ligger helt i andre enden av skalaen med en pris på over 9.000 kroner for to Wi-Fi 6-enheter. Vår test viste imidlertid at Orbi-enhetene også er ekstremt kraftige, så dette kan være settet å gå for om du har et stort hus og er villig til å betale for god wifi.
En god mellomløsning er TP-Links Deco X60, til rundt 4.000 kroner for tre enheter (og som også har Wi-Fi 6). Har du en Asus-ruter fra før bør du for øvrig sjekke om den støtter AIMesh, som er Asus’ løsning for å koble sammen ruterne deres til et mesh-nettverk. På den måten kan du slippe unna med å kjøpe en enkelt ny ruter i stedet for et helt mesh-sett.
En ulempe med maskenettverk er at forsinkelsen (latency) i nettet kan bli høyere fordi signalet må innom flere stopp på veien til deg, men det er i praksis kun et problem om du har en gaming-PC i periferien av dekningsområdet og den ofte brukes til å spille onlinespill hvor reaksjonstid er viktig.
God Wi-Fi 6-mesh uten store fiksfakserier
Fordeler
- +Wi-Fi 6. Gjennomgående god ytelse.
- +Kommer forhåndsparret
- +Pen og brukervennlig app, Homecare inkludert
- +Kompatible med alle andre Deco-enheter
Ting å tenke på
- —Kun to ethernet-porter per enhet
- —Kun ett 5 GHz-bånd gjør at hastigheten vil halveres når du beveger deg inn i nodenes dekningsområde
- —Wi-Fi 6-mesh koster fortsatt mer enn det smaker
I disse dager er for øvrig også en helt ny standard på vei inn i det norske markedet. Myndighetene har nemlig åpnet opp også for å bruke kanaler i 6 GHz-båndet til wifi, i en standard som kalles Wi-Fi 6E. Høyere frekvens på signalet gir muligheter for enda høyere båndbredde enn tidligere, men på bekostning av noe rekkevidde.
Netgear lanserer eksempelvis et nytt flaggskips-mesh i disse dager, kalt Orbi RBK963, med Wi-Fi 6E. Her bruker de fortsatt 5 GHz-båndet til den såkalte trådløse backhaulen mellom ruter og satellitt, og det forklarer de med at å bytte til 6 GHz ville koste 30 prosent rekkevidde og sannsynligvis gjøre at du trengte en ekstra satellitt til å dekke samme areal. 6 GHz-båndet anbefaler de å bruke til ekstra båndbreddekrevende enheter, som for eksempel trådløs VR og 4K- eller 8K-strømming.
RBK963 blir imidlertid også utenfor rekkevidde for budsjettet til de fleste hjemmebrukere. Rundt 17.000 kroner skal nemlig Netgear ha for en pakke med ruter og to satellitter.
Installer en powerline-adapter
Har du et rom et stykke fra ruteren hvor wi-fi-signalet ikke fungerer så bra og hvor mesh ikke er en aktuell løsning, er en mulig løsning også å sende internettsignalet via strømnettet i huset. Da plasserer du en adapter i strømkontakten der du har ruteren og en der du vil ha nett, og så en ethernet-kabel derfra til enheten du vil forsyne.
Vær oppmerksom på at det ikke alltid fungerer like bra å gå via strømnettet. Har du to adaptere på samme strømkurs er sjansen best for at du får gode hastigheter, men det kan fungere fint også på ulike kurser – men hastighetene du får kan variere. Her er det vanskelig å vite på forhånd akkurat hvor godt det vil fungere i nettopp din bolig.
Noen slike powerline-adaptere kommer for øvrig også med et lite wi-fi-aksesspunkt i mottakerenden, som gjør at du enten kan klone det eksisterende nettet ditt der eller lage et helt nytt. Gjør de ikke det er det også mulig å sette opp en egen ruter der, men da bør du sørge for å gå inn i innstillingene og velge aksesspunktmodus om ruteren har en slik.
To rutere etter hverandre i nettverket fungerer nemlig svært dårlig. Om du bruker samme nettverksnavn på aksesspunktet og ruteren bør du også sørge for at de ikke sender på samme kanal.
Når ingenting annet hjelper
Ingenting er mer stabilt enn et skikkelig, godt, gammeldags kablet nett.
Har du mulighet, bør du overveie å legge Ethernet-kabler frem til alle avsidesliggende steder i hjemmet ditt. Så plasserer du den trådløse ruteren så sentralt som mulig der du må ha trådløst nett.
På et hjemmekontor for eksempel kan det være like greit å ha kablet nett, og hvis du har et hjem hvor nettverksinntaket er plassert i nærheten av TV-en kan det være en smal sak å kable opp alle dingsene under TV-en, som mediespillere, spillkonsoller og lignende.
Husk at jo flere av enhetene dine du får over på kablet nett, jo bedre forhold får alle de trådløse duppedittene dine.