Til hovedinnhold

Loddeguide

Introduksjon

Sitter du der med en PC, eller noe elektronikk av ett eller annet slag, så kan jeg godt tenke meg følgende: Du allerede har ønsket deg muligheten for å bytte en defekt del, skjøte på en ledning eller to som er for kort, legge inn en motstand for å regulere hastigheten på en vifte, voltmodde et skjermkort, eller for den saks skyld, "smi" sammen en egenprodusert vannblokk.

I alle disse tilfellene er lodding bortimot en nødvendighet, og til det kreves visse verktøy og kunnskaper. Sistnevnte begrep kan dessverre ikke kjøpes, men det kan derimot nødvendig verktøy og tilbehør. Litt kunnskap kan du imidlertid erverve deg her alldeles gratis, om du leser videre.

Loddebolt, rekvisita

Loddebolt

Alt avhengig av hva du skal lodde, må du velge utstyr deretter. Om du er så heldig at du allerede har en 60watts loddebolt i huset, så er du nok ikke så heldig som du tror likevel. Denne kan strengt tatt ikke brukes til noen av disse oppgavene jeg her nevner, det ville bli omtrent som å knekke peanøtter med en slegge! Ikke kast 60-watter´n for det! Det kan hende vi kan få bruk for den senere.

Det finnes nær sagt et uttall forskjellige fabrikater, utførelser og fasonger på en passende loddebolt. Her ser du noen eksempler:

Bolten til venstre er en rimelig "pinnemodell". De fleste vil klare seg helt greit med en slik. Utgaven jeg sjøl ofte benytter meg av, er den oppladbare modellen du ser til høyre. Har du et ønske om noe riktig avansert, og det kryr av sedler i innerlomma di, så velger du alternativet nederst. Denne er som du skjønner relativt kostbar, men har den store fordelen at effekten / varmen kan reguleres, og kan dermed bedre tilpasses de forskjellige loddeoppgaver. Gassdrevne utgaver finnes også:

Ut ifra dette kan vi allerede nå trekke en liten konklusjon: Vi velger en loddebolt som passer for formålet. I vår elektronikkverden vil de fleste klare seg med en bolt på 15 til 25watt, da de fleste loddeoppgaver her, krever relativt lite varme. Prøver du deg med noe kraftigere, risikerer du "meltdown" både for komponenter og andre godsaker som måtte bli utsatt for sterk varme. En annen sak er at du antagelig vil få problemer med å plassere en grov loddespiss innimellom komponenter og loddepunkter!

Rekvisita

Safety first! Legg aldri fra deg en loddebolt på brennbare flater, kjøpt deg like godt først som sist et slikt loddestativ:

I tillegg til loddebolten må vi selvsagt anskaffe oss en passende rull med loddetinn, og et passende flussmiddel er heller ikke å forakte.

Dette finnes også en rekke varianter av loddetinn, både mht. trådtykkelse, smeltepunkt og flussmiddel. Velg en tynn utgave først som sist - 0,8 til 1mm, og pass samtidig på at den er beregnet for elektronikk. Av og til kan det være fordelaktig å tilføre litt flussmiddel:

Dette stoffet bør kun brukes i spesielle situasjoner, hvor man har problemer med å rengjøre flatene. Årsaken er at det kan være svakt etsende, og det er ikke bestandig bra for fintfølende elektronikk.

Har du nå skaffet det mest nødvendige tilveie, så nærmer du deg så smått ditt første rundkast omkring loddingens kunst.

Før du begynner

Før du begynner

Et alfa og omega ved all slags lodding, er renslighet. Selv om loddetinnet inneholder et flussmiddel som renser og klargjør flatene, vil det aldri helt få bukt med avtrykk etter en fettete pizzafinger, eller en oksidert flate. I så måte er kobber et materiale hvor det under ugunstige forhold fort dannes et tynt lag oksid. Dette fjernes, helst mekanisk, før loddetinnet biter. Sistnevnte forhold møter man kanskje ikke så ofte, men kan være vel verdt å nevne likevel.

Da er det på tide å stappe støpselet i kontakten, og vente på at temperaturen stiger....

Da går vi ut fra at bolten er varm, slik at vi kan sette i gang. Men, vent litt - er bolten din flunkende ny, så er det viktig at spissen fortinnes først! Dette gjør du veldig enkelt, og er samtidig en prøve på at bolten er varm nok. Legg loddetinnet an mot den forhåpentligvis varme spissen. Flyter loddetinnet lett utover de varme flatene så er temperaturen ok. Dermed er spissen fortinnet! Overflødig tinn tørkes jevnlig av med en våt svamp. Denne prosedyren bør du strengt tatt følge hver gang du skal lodde, rett og slett fordi tinnet fra forrige gangs lodding sannsynligvis er litt oksidert, og kan derved forstyrre neste lodding.

Elektronikklodding

Da regner jeg med at det du skal lodde sammen er klargjort, og rengjort. Eksempelet her viser et av beina på en komponent som skal loddes fast på et printkort.

Spissen legges godt an mot loddestedet, og i dette tilfellet - også beinet på komponenten. Det er viktig at du gjør dette på riktig måte, slik at varmen så godt som mulig overføres til flatene som skal loddes. Etter to til fire sekunder kan du tilføre litt tinn, som da skal smelte av og legge seg på de oppvarmede flatene. Pass på at du ikke overdriver med tinnmengden, det er som regel lite som skal til. Så fort dette er gjort, fjerner du loddebolten. Gratulerer! Du har nå gjennomført din første lodding!

En perfekt utført lodding skal ha en blank og jevn overflate. Ser den derimot ut som en gammel rosin på overflaten, eller er klumpete, kan dette ha to årsaker: En ru rynkete overflate indikerer at komponenten du nettopp loddet fast, ikke ble holdt i ro under den tiden hvor loddingen / tinnet ble avkjølt. Det er svært viktig at komponenten eller gjenstandene som loddes, holdes absolutt i ro inntil tinnet har størknet! Ser derimot loddinga ut som en drueklase i miniatyr, kan dette ha to årsaker: Enten er ikke loddestedet godt nok rengjort før loddinga, eller så var du litt for kjapp med tilførsel av tinn, før loddestedet var varmt nok. Her et eksempel på en god og en mindre bra lodding:

Loddinga til høyre er korrekt, men resultatet til venstre er mindre bra. Med litt øvelse lærer du fort hvordan du skal unngå slike feilskjær. I dette tilfellet er loddingen til venstre et resultat av for dårlig oppvarming. Og husk: Tinnet skal ikke settes an mot bolten, men mot loddestedet.

Av og til kan det være praktisk å fortinne delene før disse loddes sammen. Dette foregår på omtrent samme måte som for en vanlig lodding: Varm opp komponentene, og tilfør en passende mengde loddetinn. Denne metoden kan være ganske praktisk ved overflatelodding, dvs. i tilfeller hvor du skal lodde fast en ledning på en flate. Et eksempel:

Her er både ledning og loddepunkt ferdig fortinnet. Videre lodding foregår da ved at du legger ledningen an mot det fortinnede punktet på loddepunktet, og plasserer loddespissen oppå ledningen. Denne vil da raskt varmes opp, og overføre varmen til loddepunktet. Så fort tinnet flyter pent, fjerner du bolten. NB! Hold ledningen og/eller komponenten helt i ro inntil loddingen er avkjølt!

Fordelen med denne metoden har du kanskje allerede gjettet? Du slapp nemlig å tilføre tinn i loddeprosessen! For samtidig som du holdt loddebolten i den ene lanken hadde du jo tak i ledningen med den andre. Men er du riktig sprek, så klarer du kanskje å bruke tærne som en tredje hånd for å tilføre loddetinnet? Da er du sikkert rå i Yoga også. =)

Fortinningsmetoden er også svært anvendelig om du ønsker å binde sammen kordelene eller "trådene" i en ledning før denne føres inn i hullet på for eksempel et printkort, før endelig lodding. Slike tråder har nemlig en stygg tendens til å "stikke av" før du trer den gjennom kortet, og kan i verste fall forårsake kortslutning mot loddepunktet ved siden av.

Så over til litt mer tungtveiende saker, bokstavelig talt:

Vannblokker, komfyr

Lodding av vannblokker

Er du ute etter lodding av litt mer solide saker, som f.eks. sammenlodding av din hjemmelagde vannblokk, vil det kreves vesentlig mer varme. Glem loddebolten med det samme! Selv en halvkilos loddebolt på 500 watt kommer til kort i en slik sammenheng. Hva gjør vi da?

Et par alternativer får du her: "Mors" komfyr er ett, en propanbrenner et annet.

Komfyrmetoden

Med kjøkkenregenten godt ute av syne fyrer du opp en av kokeplatene på komfyren, etter at delene er anbrakt på plata. Om den har keramisk topp så spiller det ingen rolle, den fungerer akkurat like godt som de mer tilårskomne støpejernsplatene. Du husket vel på å rengjøre loddeflatene godt, før du la delene på plata? Fint, da er det bare å vente på at det blir varmt nok.

Det kan være en fordel å bruke en loddepasta eller et flussmiddel på de flatene som skal fortinnes, da flyter gjerne tinnet lettere utover flatene. Pastaen / flussmiddelet skal i så fall påføres før du legger delene på plata. Ser du riktig godt etter på bildet, så kan du skimte den småboblende pastaen. Under oppvarmingen bør du hyppig prøve om tinnet smelter på de flatene som skal loddes.

Så snart tinnet smelter mot disse skal du regulere ned varmen på plata, og starte fortinningen. Ikke overdriv med tinnet, men sørg allikevel for at tinnet dekker hele flaten. Så fort du er ferdig, skrur du av plata og venter på at delene avkjøles.

Da er vi halvveis! Som regel blir det litt for mye tinn, men dette kan pusses vekk mot et passende vannslipepapir. Slip helst tørt, altså uten bruk av vann på papiret.

Fyr opp "spisen" igjen, og denne gangen legger du delene oppå hverandre, i den posisjonen du ønsker. Her er det spesielt viktig å smøre inn de fortinnede flatene med loddepasta før de varmes opp. Følg nøye med under oppvarminga. Ikke bli for hissig på grøten, og start pent og pyntelig med varmen! Kjører du for hardt påkan det fort bli for varmt. En grei kontroll på riktig temperatur får du ved å plassere en liten bit loddetinn på toppen av blokka. Så snart tinnbiten på toppen begynner å smelte, kan du forsiktig forsøke å presse delene sammen.

Du finner sikkert en passende gaffel i kjøkkenskuffen, for sammenpressing. Så fort delene synker mot hverandre, fjerner du gaffelen, og slår av plata. En slik sammenpressing er strengt tatt ikke nødvendig, men er bare en ekstra forsikring for å få loddingen tett. Om du behøver å korrigere delene i forhold til hverandre må du gjøre dette så raskt som mulig, før avkjølinga starter. Og igjen - ikke rør delen(e) før de er helt avkjølt! Blokka på bildet er for øvrig tiltenkt en eller annen GPU, men kan sikkert brukes på northbridge også. Men det er en annen historie ..

Er du fullstendig avskåret fra å bruke mors nyanskaffede (?) herlighet, så finnes det som sagt alternativer: En propanbrenner!

Gasslodding

En propan- eller skibrenner som varmekilde krever en litt annerledes fremgangsmåte, men blir i prinsippet det samme som for komfyrmetoden. Det du da først og fremst må huske på, er å sørge for at gjenstanden så vidt mulig oppvarmes indirekte . Har du mulighet for å legge denne på en passende, ikke for stor aluminiumsplate, så er det å foretrekke. Da tilfører du varmen på undersiden av plata, som i sin tur vil varme opp gjenstanden(e) du skal lodde. Vær tålmodig, dette kan ta litt tid. Prøv underveis om tinnet smelter mot overflaten, og ikke varm mer enn høyst nødvendig.

Det kan selvsagt være fristende å blåse varmen direkte på den gjenstanden som skal loddes? For all del - ikke gjør det. Det som da vil skje er at flatene som du ønsker å fortinne, ganske fort vil oksidere. Temperaturen på overflaten vil nemlig bli svært høy, og dermed akselerere oksidasjonsprosessen. Spesielt om vi snakker om kobber! Konsekvensen blir fort at tinnet slett ikke vil "bite" skikkelig mot flatene, og dermed er loddeprosessen ødelagt nesten før den er begynt.

Har du gjort den tabben, finnes det heldigvis råd. Etter at gjenstandene er blitt kalde, pusser du de aktuelle flatene mot et passende slipepapir på et plant underlag, slik at de blir blanke og fine igjen. Deretter er det bare å gjenta prosessen, denne gang kun med indirekte oppvarming.

Når du etter hvert har kommet så langt som til å lodde delene sammen kan du være litt mer "brutal" med oppvarmingen, i den forstand som at du nå kan bruke direkte varme. Husk å påføre loddepasta / flussmiddel på de fortinnede flatene, før du igjen varmer opp. Etter at du nå har lagt delene mot hverandre, gjør det ingenting om du nå blåser direkte mot øverste del av, i dette tilfellet vannblokka, for nå er jo de aktuelle flatene fortinnet. Oppvarmingen bør skje vekselvis. Indirekte fra undersiden, og direkte fra oversiden. Hensikten er at delene skal få tilnærmet samme temperatur, slik at tinnet flyter riktig.

I og med at blokka var sammenloddet fra før, ble den i dette forsøket demontert vha "propanmetoden". Resultatet ser du her:

Studerer du bildet, vil du se at den tidligere sammenloddingen på komfyren var vellykket. Tinnet har fordelt seg jevnt og pent utover begge flatene. Det ser muligens litt skurvete ut ved første øyekast, men det er nå uansett slik det skal se ut.

Hermed skal du nå ha fått en ganske brukbar beskrivelse av hvordan man best mulig utfører en lodding, nær sagt i stort og smått! Men hva om du skal lodde løs noe, for eksempel noe du har loddet feil tidligere? Ikke fortvil:

Avlodding

Men heng med - her finnes mer "manik"! Hittil har vi bare snakket om å lodde fast. Av og til har du sikkert behov for å lodde løs en eller annen komponent, f.eks. fra ett eller annet printkort eller PCB, som er den engelske forkortelsen for "Printed Circuit Board". Dette er ikke bestandig så enkelt, spesielt om komponenten har to eller flere bein / loddepunkter. Har du behov for å fjerne forskjellige deler fra et slikt kort finnes det et par gode hjelpemidler. Det ene er en såkalt tinnsuger, eller tinnpumpe som den også kalles. Her i to varianter.

Denne benyttes i kombinasjon med loddebolten - på følgende måte: Først "lader" du tinnsugeren ved å presse ned den store knappen i enden på denne, slik at den låses i nedre stilling. Så varmer du tinnet på et av de aktuelle loddepunktene. Så fort dette har blitt flytende, stikker du snabelen på tinnsugeren ned i det flytende tinnet, og klemmer med det samme på "avtrekkeren" midt på sugeren. Og svosj, så har tinnsugeren slurpa i seg det flytende tinnet! Slik fortsetter du til du har fått fjernet mesteparten av tinnet på de aktuelle loddepunktene. Det kan hende at du må gjøre dette i flere omganger - av og til kan det være litt kronglete å få med seg alt tinnet i en smell så å si, men øvelse gjør mester. Husk at sugeren av og til må tømmes for tinn. Den er demonterbar, så dette er en enkel sak.

Et annet alternativ er å bruke en loddelisse.

Denne består av en remse med fine flettede kobbertråder, og bildet illustrerer ganske godt hvordan den brukes. Ved hjelp av loddebolten presses loddelissa kort og godt rett på stedet hvor du ønsker å fjerne tinnet. Så snart varmen fra bolten har gjort tinnet flytende, vil kapillæreffekten sørge for at tinnet suges opp i loddelissa, som så umiddelbart fjernes. Også her kan det være behov for flere runder, før nok tinn er fjernet. Her kan du også med fordel bruke en liten touch med flussmiddel / loddepasta på lissa, det vil ofte forbedre oppsugningen av tinn til denne. Klipp av lissa etter hvert som denne mettes med tinn.

Husk samtidig på at du også ved en slik operasjon bør begrense oppvarmingen, spesielt om det er snakk om et printkort. Varmer du for mye eller for lenge, så risikerer du at kobberbanen løsner fra selve kortet. Det er jo slett ikke bra, da kan kortet i verste fall ikke brukes igjen. Disse hjelpemidlene vil være mer enn gode nok til slike formål, men det finnes enda råere ting:

Bildet viser en "superutgave" av en tinnsuger, som i hovedsak består av en litt spesiell "loddebolt" og en kontrollenhet med innebygget vakuumpumpe. Spissen på denne bolten er hul slik at tinnet suges vekk gjennom denne, etter at det er varmet opp av bolten. En svært praktisk men relativt dyr løsning, som du helst finner i profesjonelle elektronikkverksteder.

Til slutt, advarsel

Noen ting til slutt

Et lite bonustips, for deg som har lest igjennom hele guiden: Om du finner frem den tidligere omtalte 60watter´n igjen, så kan du med noen kunster og knep benytte denne for litt finere lodding også. Det du da må gjøre, er følgende: Finn en passe tykk kobbertråd, helst med en til to mm tykkelse. Denne surrer du godt rundt den grove og rengjorte kobberspissen på bolten og lar den ende opp i en lagom lang spiss, som vist på bildet.

Så snart bolten har blitt varm, smelter du litt tinn mellom kobbertråden og selve bolten, slik at du får du en god varmeoverføring mellom bolt og kobbertråd. Spissen på kobbertråden skal selvsagt også fortinnes før den tas i bruk. Voila! Dermed har du "konvertert" 60watt "grov" til en atskillig mer passende utgave for elektronikk! Men for all del; Dette er kun ment som en nødløsning. Kobbertråden jeg her har brukt, er "jordingstråden" i en elektrisk kabel for 230v fastopplegg. Andre kobbertråder kan selvsagt også brukes, men bare pass på at de er stive nok.

Advarsel!

En liten advarsel til slutt: Gå aldri ifra en varm loddebolt! Brannvesenet har en lite hyggelig statistikk over branner forårsaket av glovarme loddebolter Husk også at fingrene dine er "brennbare" i så måte, så vær litt forsiktig med hvordan du holder loddebolten og det du skal lodde.

Ønsker du å lese enda litt mer om temaet, så ta gjerne en kikk her.

Lykke til med loddinga! :-)

Mer om
annonse