Det tar bare noen minutter, og du får raskere trådløst nett
Vi har tipsene og målingene som viser deg hva du tjener.
Triksene
De fleste av oss har en eller annen form for trådløst nettverk i hjemmet. For selv om kablet nettverk er overlegent på flere måter, krever det jo at noen faktisk tar seg den jobben det er å få alle kablene dit de skal.
Derfor kan det være mye greiere å gå for en trådløs tilværelse.
Men WLAN har også sine klare ulemper, og det er gjerne to problemer som går igjen: rekkevidde og hastighet. Heldigvis finnes det en rekke grep du kan gjøre for å både få opp farten og sørge for at signalet når frem til kåkens alle kriker og kroker.
Først går vi gjennom noen tips som kan gi et bedre trådløst oppsett. Deretter viser vi deg hvor godt (eller dårlig) disse tipsene har fungert for oss i praksis.
Dette er triksene
1. Sett utstyret sentralt: Med mindre du bor i et ettroms bøttekott, bør du legge litt flid i den fysiske plasseringen av det trådløse aksesspunktet ditt, som typisk er den trådløse ruteren. Jo større hus og flere rom den skal dekke, jo mer sentralt bør den settes – og gjerne litt opp i høyden. Her er det lov å prøve seg litt fram med forskjellige plasseringer. Hvis nettlinja di kommer inn i enden av huset, bør du vurdere å strekke en nettverkskabel derfra til en mer sentral og egnet plass.
Men du må selvfølgelig også ta hensyn til hvor du som regel befinner deg. Det er liten vits i å ha god signaldekning på loftet hvis du vanligvis surfer fra kjellerstua.
2. Problem: Huset er i veien: For trådløse signaler er det slik at styrken svekkes over avstand. Men innendørs er det vel så viktig å tenke på at signalet også taper seg mye når det går gjennom vegger, gulv eller faste objekter. Masse og tetthet spiller også inn – en tynn trevegg vil by på mindre signaltap og problemer enn en tykk betongvegg. Tenk i tillegg på spesielle installasjoner som skorsteinspiper og varmtvannsberedere. Store akvarier kan også blokkere signalene ganske effektivt.
3. Den viktige vinkelen: Trådløse signaler går i en rett rett linje. Tenk derfor på hvordan vinkelen på vegger og objekter står i forhold til plasseringen av det trådløse utstyret. Et signal som fint trenger rett gjennom en vegg, kan få problemer når vinkelen blir for skrå – da blir det jo langt mer vegg å trenge gjennom.
4. Trådløse utfordrere: Du må heller ikke glemme at ditt WLAN også påvirkes av andre trådløse signaler, som regel på 2,4 GHz-båndet. Blant annet kan trådløse hustelefoner, babyovervåkere (babycall), Bluetooth-enheter og gamle mikrobølgeovner være slike syndere. Prøv å flytte litt på utstyret dersom du tror dette kan være årsaken.
5. Naboens nett kan ødelegge: I konkurransen om luftrommet er likevel mikrobølgeovner i stort mindretall – det kan godt være de hersens naboene som er i veien for din trådløse nettverkslykke.
Alle WLAN bruker nemlig de samme frekvensbåndene på 2,4 GHz og 5 GHz, noe som betyr at signalene må konkurrere med hverandre. For mye slik konkurranse kan bety dårlig stabilitet og laber ytelse. Hvis du tror det er de omliggende nettverkene som forårsaker problemene dine, er det i hovedsak tre ting du kan gjøre.
5.1. Bytt kanal: Dersom du har en litt eldre eller rimelig trådløs ruter, vil den trolig kun operere på 2,4 GHz. I så fall bør du først og fremst forsøke en annen kanal på 2,4-GHz-båndet. Denne frekvensen er nemlig delt inn i opp til 14 forskjellige kanaler, eller «channels». Noen moderne rutere skanner frekvensen etter andre nettverk når de starter opp, og setter automatisk kanalen til der det er minst interferens. I andre tilfeller settes dette til en standardkanal, som du da kan velge å bytte.
Når du velger kanal bør du derfor rette deg etter hva brorparten av naboene dine bruker, eller kanskje rettere sagt ikke bruker. Det smarteste er naturlig nok å velge den kanalen som det er minst trafikk på fra før. Som nevnt, noen rutere er smarte nok til å stille inn dette selv.
For å sjekke dine trådløse omgivelser kan du laste ned et program som lar deg «se» disse nettverkene. For Windows-brukere kan vi anbefale gratisprogrammet inSSIDer. Med dette på din bærbare PC, får du oversikt over ditt eget og andre omliggende nett, med signalstyrke og hvilke kanaler de ligger på.
inSSIDer finnes også for Android og OS X, men koster fem dollar i Mac App Store. Ellers kan du ta en kikk på KisMAC, som er gratis. For Linux har du Kismet.
Som du ser av bildet over, er det slik at kanalene overlapper hverandre i en viss grad. For å få så «rene» kanaler som mulig, er du med dagens Wi-Fi-standarder 802.11g og -n anbefalt å holde deg til kun fire av dem: 1, 5, 9 og 13. Men ikke alle følger dette.
Ser du at du og de fleste andre rundt deg bruker kanal 1, kan du da for eksempel sette din egen trådløse ruter til å heller bruke kanal 5, om det da passer i forhold til naboenes kanalplasser.
Bytte av kanal gjør du i ruterens administrasjonsmeny:
Slik kommer du inn på ruteren din »
5.2. Gå for 5 GHz: Å bytte kanal vil dessverre ikke alltid hjelpe på stabilitet eller hastighet. I noen områder er det ganske enkelt for mye trykk på hele den vanlige 2,4 GHz-frekvensen. Da er det greit å vite at det også finnes en alternativ frekvens, nemlig 5 GHz.
Dette frekvensbåndet har vært i bruk lenge, men er ikke så utbredt som du kanskje vil tro. En av grunnene til dette er at Wi-Fi-standarden IEEE 802.11n ikke har 5 GHz som en påkrevd del av spesifikasjonen – det er valgfritt for produsentene å implementere dette eller ikke. De rimeligste trådløse ruterne fungerer derfor kun på 2,4 GHz-båndet, noe som betyr at 5 GHz fremdeles er nokså uutnyttet mange steder.
Det er også færre andre trådløse apparater i et typisk hjem som bruker 5 GHz-båndet, for ikke å glemme at 5 GHz har flere kanalplasser – du kan rett og slett ha flere slike 802.11n-nettverk i nabolaget uten at de kolliderer. En ulempe med 5 GHz-frekvensen er at signalene typisk taper seg raskere med avstand og fysiske objekter enn på 2,4 GHz, men utstyret har som regel bedre antenneteknologi for å hjelpe på dette.
Så det kan være verd å spandere på seg en trådløs ruter som både kan kjøre på 2,4 og 5 GHz. Disse kalles populært for "dual-band"-rutere. De koster litt mer enn ruterne du finner i billighylla, men du trenger ikke blakke deg heller.
5.2. Gå for 802.11ac: 5 GHz kommer til å få mer oppmerksomhet fremover, ettersom den nye og raske Wi-Fi-standarden IEEE 802.11ac kun opererer på dette frekvensbåndet. Men det kommer også noe godt ut av dette, nemlig bedre antenneoppsett og muligheter for retningsbestemte signaler, noe som vi håper vil gi mindre forstyrrelser til omkringliggende trådløse nett.
En siste mulighet er altså å spandere på seg en trådløs ruter som også støtter 802.11ac. Da skal du i teorien kunne oppnå de aller beste hastighetene.
Ved siden av at disse ruterne koster litt mer enn en vanlig dual band-modell, er nok det største aberet med 802.11ac at bare de aller nyeste datamaskinene støtter dette i skrivende stund. For alle dine gamle trådløse dingser vil det ikke hjelpe en døyt.
Bonustips: Tilbake til kabel: Skulle ditt trådløse nettverk nå fremdeles gi deg grå hår, er det mulig å sette opp et nettverk som innebærer en eller flere kablede linjer. Du kan bruke tradisjonell kabling, som er det sikreste, raskeste og mest stabile, men det finnes også løsninger som lar nettverkssignalene gå over strømkablene dine – såkalte «homeplug»-bokser.
Ulempen med sistnevnte er at du aldri kan være sikker på hva du kan få av hastighet, om da signalet vil gå mellom kontaktpunktene i det hele tatt.
En annen mulighet er å strekke kabel til et område i huset med dårlig dekning, og sette opp et sekundært trådløst aksesspunkt der.
Bli med over til neste side, så viser vi deg hva du har å tjene på disse tipsene »
Resultatene
Etter å ha oppsummert en rekke tips for hvordan du kan forbedre ytelsen på ditt trådløse nettverk, er det på tide å vise deg hva du har å tjene på å gjøre de forskjellige grepene. Utstyrt med en solid smørbrødliste med tips gjorde vi en rekke grep på hjemmenettverket, og målte ytelsen etter hvert som vi utførte hvert av dem.
Nå skal det legges til at hjemmenettverket hos undertegnede ikke var helt på bærtur fra før, ytelsen jeg hadde var grei nok for bruksmønsteret. Alt av tyngre nettbruk ble kjørt via kabel, og det trådløse nettet ble brukt til nettsurfing på sofaen og tilsvarende lette aktiviteter. For å få et litt bedre, eller snarere dårligere, utgangspunkt ble dermed den trådløse ruteren satt på et sted den var litt mer ute av veien, nemlig i en kjellerbod klemt inn mellom en server og en diger fryseboks.
Målingene ble gjort fra to ulike posisjoner der det gjerne brukes trådløst nettverk. Det første av disse er faktisk i sengen, som er lokalisert i etasjen over ruteren. Etter at nettbrettene gjorde sitt inntog for noen år tilbake har bøker og blader måttet vike fra nattbordet, og god dekning ved sengen er et must.
Det andre målepunktet er i stuen, to etasjer opp fra der ruteren nå står plassert mellom serveren og fryseboksen. På veien dit skal signalene gjennom to etasjeskiller, samt et par vanlige innervegger av tre. I stuen er det fra tidligere koblet til to nettbrett, to telefoner, en bærbar datamaskin samt en medieavspiller.
La oss skride til verket
Første tips som ble testet var en litt mer optimal plassering. Ruteren ble fisket opp fra gulvet og satt på en hylle på veggen. Den ble så vinklet mot de områdene av huset der det var ønskelig med nettdekning. Dette ga oss en viss økning i signalstyrken, men gjorde ikke de helt sore utslagene totalt sett.
Dermed var det på tide å bytte kanal på ruteren. Det viste seg at jeg slettes ikke var alene om å bruke den første tilgjengelige kanalen på frekvensbåndet som var til rådighet. Ruteren meldte om masse forstyrrelser fra både øst og vest, og etter å ha gått igjennom alt av rusk og rask som fløy gjennom eteren falt valget på en kanal der det var litt ledig kapasitet på hver side.
Skifte av kanal vise seg å være som høyoktansbensin for det trådløse nettverket. Ytelsen spratt opp med rundt 50 prosent, og med tanke på at dette er helt gratis og gjort med noen tastetrykk, så burde alle gjøre det.
Allerede nå har vi fått en solid økning av ytelsen til det trådløse nettverket, men vi har på ingen måter tenkt å gi oss. Dermed går ferden over på et helt annet frekvensbånd, nemlig 5,0 GHz. På dette båndet er det enn så lenge langt færre enheter som opererer, og følgelig vil det i en typisk situasjon være enheter som må dele på de tilgjengelige ressursene.
Ruteren i seg selv merket ingen forstyrrelser på 5,0 GHz-båndet i det hele tatt. Det ga omtrent samme følelsen som når du får en hel t-banevogn for deg selv, midt i morgenrushet, eller ligge mutters alene på motorveien i full fart.
Resultatmessig var det likevel tilnærmet ingen gevinst. Mye av gevinsten med forstyrrelser hadde vi allerede hentet ut ved å bytte kanal på 2,4 GHz-båndet, og 5,0 GHz-båndet har en litt dårligere penetrasjon gjennom vegger enn 2,5 GHz-båndet.
Siste tips som var gjennomførbart hos undertegnede var å flytte hele ruteren bort fra kjellerboden, og opp i gangen. Dette økte ytelsen ytterligere et par hakk, kanskje spesielt i stuen, som nå plutselig befant seg vesentlig nærmere ruteren.
Bytt kanal du også
Av alle tipsene vi testet ut var det et tips som virkelig stod ut som et supertips, nemlig det å bytte kanal. Foruten å gi den beste ytelsesøkningen er dette også et veldig enkelt tips å utføre. Du trenger ikke flytte på ruteren eller gjøre noen andre endringer i innredningen din. Alt du må gjøre er å ta en tur innom oppsettssidene for ruteren din
Noen rutere kan gi deg en oversikt over hvilke kanaler som er ledige, eller som har lav belastning. Har ikke din ruter en slik funksjonalitet kan du laste ned programvare som gir deg den samme oversikten.
Hos undertegnede ble resultatet rundt 60 prosent bedre med noen tastetrykk, og vi konkluderer derfor med at du har veldig mye å vinne på å sette av 10 minutter for å optimalisere trådløsnettet ditt.
Trådløst nett kan være grisekjapt:
Her dundrer tyske forskere avgårde med 40 gigabit i sekundet »
