Til hovedinnhold
GuideKloning til SSD

Slik oppgraderer du smertefritt til SSD

Ved kloning blir alt med, og det tar bare en halvtime.

Introduksjon

Når det kommer til PC, var de «gode gamle dager» på mange måter temmelig dårlige. Hvis du ville putte en ny harddisk inn i maskinen din, kunne det være en monumental oppgave.

Verden har heldigvis gått fremover. Hvis du i dag har blitt overbevist av de gode grunnene til å skaffe en SSD trenger du ikke lengre å installere Windows på nytt etter den fysiske monteringen.

Selv om vi anbefaler at du starter på ny frisk kan det være mange grunner til at du ønsker å beholde alt som du er vant med å ha det, og det er ikke lenger så vanskelig.

Slik ser SATA-tilkoblingene ut på en vanlig SSD – smal kontakt til datakabel, bred kontakt til strøm.Foto: Varg Aamo, hardware.no

Kjapt, trygt og ofte gratis

Metoden som sørger for dette kalles kloning. Dette er i prinsippet det samme man tidligere gjorde ved hjelp av klumpete verktøy, kryptiske operasjoner og eviglange ventetider mens et optisk drev surret.

Når du kloner en disk i dag er alt automatisert. Det gjør at du ikke blir tvunget til å kopiere over alle filer og bokmerker, du slipper å bekymre deg for innstillingene dine, og du kan beholde hvert eneste program du har installert.

Dagens kloneprogrammer er stort sett både raske og brukervennlige. Et av de mest utbredte heter Acronis, og koster for seg selv omkring 400 kroner. Flere SSD-produsenter tilbyr imidlertid dette eller tilsvarende programmer gratis, sammen med SSD-ene de selger.

Selv om programmene er blitt enkle å komme seg gjennom er det likevel enkelte ting du er nødt til å passe på. I denne guiden skal vi hjelpe deg med å holde tunga rett i munnen.

Bli med over på neste side, så viser vi deg hvordan du smertefritt overfører alt fra harddisken din, til en superrask SSD »

Oppsett

Forberedelser

For å starte oppgraderingen, må du spørre deg selv om du har alt du trenger. Selv om mange SSD-produsenter gir deg gratis programvare for å klone harddisken, er det en del som ikke gjør det.

Blant annet krever Corsair og PNY at du skaffer eget kloneprogram. Intel lar deg laste ned programvare som søker etter en Intel-SSD i systemet, mens OCZ' løsning krever en aktiveringskode som følger med enheten. Samsung, på sin side, krever at du fullfører en registreringsprosess før du får hentet ned deres kloneprogram.

I tillegg til programvaren, vil du trenge noen andre småting også, alt etter hva slags maskin du har.

Dette lå i esken til en Intel-SSD. Metallrammen lar deg montere enheten i en stasjonær 3,5-tommers brønn.Foto: Varg Aamo, hardware.no
Dette SSD-kabinettet fulgte med en enhet fra Kingston. Her trengs ingen kabler, du bare plugger SSD-en inn i SATA-kontaktene.Foto: Varg Aamo, hardware.no
Slik ser SATA-kabler ut. De brede kontaktene leder strøm, de smale er til data.Foto: Varg Aamo, hardware.no
SATA-kontaktene på hovedkortet ser slik ut. De kommer i flere forskjellige farger, og kan stå i forskjellige retninger.Foto: Varg Aamo, hardware.no

Monteringen

Dersom PC-en din er stasjonær vil du stort sett ha alt du behøver innvendig, kanskje med unntak av en ledig 2,5-tommers brønn å skru SSD-en fast i.

Da er en 3,5-tommers monteringsramme redningen, da de fleste har flere ledige brønner i denne størrelsen enn de trenger. Slike rammer følger også ofte med SSD-en.

For bærbare maskiner er litt annerledes. SSD-er kobles nemlig til maskinen via noe som heter en SATA-kabel.

I stasjonære maskiner er det normalt flere ledige kontakter til disse på innsiden, og alt du trenger er selve kabelen. Bærbare maskiner er på sin side så kompakte at ekstra SATA-kontakter er mangelvare.

Les også: Slik monterer du SSD i stasjonær PC

Spesielt for bærbare

Enkelte bærbare har faktisk mulighet til å koble til en SATA-enhet fra utsiden, via noe som kalles eSATA.

Med fare for forvirring er det dog ikke mulig å plugge en SSD rett inn i en slik kontakt, blant annet fordi eSATA-kontakten ikke leverer strøm.

Løsningen er da å skaffe et eksternt harddiskkabinett. Dette er kort fortalt en liten boks du putter SSD-en inn i, og så kobler til din bærbare via for eksempel en USB-kabel.

Ekstern harddisk

Harddiskkabinetter er også et tilbehør som enkelte produsenter leverer gratis med SSD-en, eller som de kan sende deg hvis du spør pent. Flertallet forventer likevel at du skaffer dette på egen hånd.

Et eksternt harddiskkabinett kan koste fra rundt hundrelappen, og du kan bruke det for å gjøre din gamle harddisk om til en ekstern lagringsenhet når du er ferdig med kloningen.

Da skal du ha alt du trenger for å koble SSD-en til maskinen din, enten rett i hovedkortet eller gjennom et harddiskkabinett. Samtidig skal også den gamle harddisken være i drift. Hvordan du bytter ut harddisken inni en bærbar går vi inn på litt senere, det skal du ikke gjøre ennå.

Først skal vi gå løs på selve kloningen, og den går vi gjennom på neste side »

Kloningen, steg for steg

Enten du har koblet den til hovedkortet, eller plugget den inn gjennom et harddiskkabinett, skal du nå ha en SSD koblet til datamaskinen.

Mens du sitter inne i Windows er da neste skritt temmelig enkelt. Du laster ned kloneprogrammet fra produsenten, eller installerer det fra en CD som fulgte med SSD-en.

Siden både Intel og Kingston bruker en tilpasset versjon av Acronis, kommer vi til å gjennomføre guiden med dette verktøyet.

Til denne guiden plugger vi først vår Intel 520 Series SSD inn i en stasjonær maskin. Så er det bare en kjapp tur innom Intel sine nettsider, hvor vi leter frem SSD-modellen vi bruker fra en liste.

Nederst på siden finner vi en link til «SSD Management Tools», og velger å laste ned selskapets Data Migration Software, som det kalles.

Kloneprogrammet

Installasjonen av programvaren er en svært rett frem affære. Så er det bare å kjøre det, og trykke «Start Now».

Her kloner vi fra én Intel 240 GB SSD til en annen, men programmet har ingen problemer med det. Normalt vil enheten til venstre på bildet ha et annet navn, men uansett kan det knapt gjøres enklere enn dette.

Når du trykker «Clone Now» starter prosessen, og du må tillate at datamaskinen starter på nytt.

Slik blir maskinen stående en stund, til kloningen er ferdig.
Her gjenstår bare å slå av maskinen, og bytte plass på harddisken og SSD-en.

Etter omstarten blir skjermen svart, og det flyr noen tekstlinjer forbi. Så blir bildet stående en stund – i vårt eksempel, hvor vi klonet en halvfull 240 GB enhet, omkring 20 minutter.

Til slutt kommer det opp en beskjed om at du kan trykke en tast for å slå av maskinen. Da er også hele kloningen komplett, og det gjenstår bare noen små, enkle grep før du kan ta i bruk maskinen med en superkjapp SSD istedet for en harddisk.

Før du starter på nytt

Når Acronis har gjort jobben sin, og maskinen har slått seg av, gjenstår noen få småting.

Dersom du sitter på en stasjonær PC må du bytte om på SATA-kablene til harddisken din, og den nye SSD-en. Du kan også endre oppstartsrekkefølge i BIOS, men for de aller fleste er det mye greiere å bare bytte om kablene.

For bærbare PC-er blir det litt mer komplisert. Her må du for første gang åpne maskinen – som oftest via en lett tilgjengelig luke i bunnen – og ta ut harddisken.

Les også: Slik monterer du SSD i bærbar PC

I enkelte bærbare er harddisken festet med en kort kabel, mens andre bare er svuppet rett inn på kontaktene. Pass på at du ikke rykker ut noe som ikke skal rykkes ut – og svupp inn SSD-en slik harddisken sto.

Din første superraske oppstart

Hvis alt har gått som smurt så langt skal du nå få oppleve din første superraske oppstart. Den aller første gangen vil du få en forsinkelse fordi maskinen vil gi beskjed om at kloningen er ferdig, men det bør likevel gå ganske mange sekunder raskere enn det du er vant til.

Vel inne i Windows skal alt være som du er vant med. Alle snarveier skal være der du etterlot de, og det aller siste trinnet er egentlig bare å avinstallere kloneprogrammet, og å installere et vedlikeholdsverktøy fra SSD-produsenten.

Dette er strengt tatt ikke en nødvendighet. Det anbefales likevel sterkt, da dette ved hjelp av funksjoner som søppelsortering og TRIM vil sikre deg god ytelse over tid, så vel som å hjelpe på levetiden til SSD-en din.

Oppsto det problemer?

Noen ganger kan det oppstå problemer i prosessen. For eksempel kan kloneprogrammet si at du ikke har nok plass på SSD-en til å klone harddisken, selv om du er sikker på at det ikke kan stemme.

Da finnes det flere mulige løsninger, og på neste side forteller vi deg hvordan du løser dette problemet »

Plassmangel!

Enkelte ganger kan du komme ut for problemer under kloningen. De fleste av disse vil du få hjelp til å komme forbi ved å følge instrukser fra programmene, eller bruksanvisningene som fulgte med SSD-en.

Ett problem som kan oppstå, tilsynelatende helt uten forklaring, er imidlertid dette:

Ikke nok plass

Dersom du får beskjed av verktøyet om at du ikke har nok plass til å klone harddisken, er den enkleste løsningen å slette ting du ikke trenger. Dette er smart å gjøre iblant uansett, uavhengig av om du har en harddisk eller SSD.

Eksempelvis kan du avinstallere programmer du ikke bruker, eller kjøre Windows-verktøyet for diskopprydding. Tømming av papirkurven er en annen slager mange kan glemme.

Hvis du derimot har en stor nok SSD til å lagre alle dataene dine, men programmet sier seg uenig i dette, kan det være innstillinger i Windows som er forklaringen.

La oss for eksempel si at du har en harddisk på 1 TB, og en SSD på 240 GB. Hvis alle filene dine, inkludert systemfiler og skjulte filer, bare er 200 GB, er slike innstillinger en sannsynlig kandidat.

Windows setter nemlig av en gitt prosent av harddiskens totale kapasitet til sine egne formål. Dette er plass som du får beskjed om at er ledig, men som kloneprogrammet vil tro er opptatt.

Mangler du bare litt plass:

Slik kommer du deg inn for å justere sidevekslingsfilen.

Den minste andelen harddisken holder av, kaller man en sidevekslingsfil. Her kan du hente noen gigabyte, så om du bare mangler litt plass kan du endre dette enkelt.

Uansett hvilken av de nyere Windows-versjonene du har, må du inn i kontrollpanelet. Herfra går du inn på «System og sikkerhet», og deretter «System». Ute i venstre marg får du en sak som heter «Avanserte systeminnstillinger», hvorfra du skal inn på innstillingene for ytelse.

Den første fanen som spretter opp heter «Visuelle Effekter», men den andre – som du skal inn på nå – er merket «Avansert». I dette vinduet skal du kunne trykke på en knapp for endring av sidevekslingsfilen, og den nåværende størrelsen som er oppgitt vil gi deg en idé om det er denne som er for stor.

Hvis du trykker på knappen for å endre størrelsen, vil du se at denne er satt til automatisk styring som standard. Hvis du slår av automatisk styring, og deretter krysser av for «Tilpasset størrelse», kan du sette en så lav verdi som du trenger.

Viktig: Dersom dette løser problemet ditt må du huske å gå tilbake hit for å slå på automatisk styring igjen når du er ferdig med hele kloneprosessen. Alle innstillinger – inkludert størrelsen på sidevekslingsfilen – blir nemlig med over på SSD-en.

Mangler du mye plass:

Slik finner du frem til systembeskyttelse.

Dersom sidevekslingsfilen er så liten som standard at den ikke kan forklare plassmangelen, er neste punkt å sjekke svært nærme.

Etter å ha klikket deg gjennom kontrollpanelet, inn på de avanserte systeminnstillingene, er det nemlig en annen fane som kommer opp ved siden av «Avansert».

Denne er merket «Systembeskyttelse», og her gjemmer Windows unna ganske mange gigabyte. I listen over enheter skal systemdisken din dukke opp, og hvis du merker denne og trykker «Konfigurer» vil du etter alt å dømme få vite at systembeskyttelse er slått på.

Som standard tar Windows et par prosent av harddisken din til å lagre sikkerhetskopier av seg selv på, i tilfelle systemet skulle kræsje og behøve gjenoppretting.

Slår du av denne funksjonen vil du ikke ha mulighet til dette, men du vil fri opp masse plass. Dette bør løse plassmangelen, men som med sidevekslingsfilen er du nødt til å komme tilbake hit og slå på funksjonen igjen etter kloningen er ferdig.

Mer om
annonse