Dette bør du vite før du kjøper robotgressklipper
Robotklippere har vært på markedet i flere år, vi ser nærmere på hvordan de fungerer.
Innhold
Sommeren byr på ferie, sol og bading, men også andre gjøremål. Å klippe plenen er en geskjeft mange av oss må igjennom opptil flere ganger i uken når gresset spirer på sitt ivrigste – men det finnes løsninger som begrenser din egen innsats for å holde plenen i sjakk.
Robotklippere er ingen ny oppfinnelse, men først de siste årene har Ola Nordmann fått opp øynene for denne teknologien. På markedet finnes det utallige modeller og fabrikater, noen er helt enkle, mens andre kan kommunisere med deg via både blåtann, GPS og wifi.
I eksemplene under har vi valgt å bruke en klipper fra Robomow, nærmere bestemt modellen MS1000. Grunnen til at vi valgte nettopp denne fremfor andre alternativer var at den først og fremst dekket vårt behov hva gjelder areal på plenen, den hadde forholdsvis bred klippebredde, samt at den kunne kommunisere via blåtann – og ikke minst hadde en fornuftig pris.
Ingen ny oppfinnelse
Selv om robotgressklippere har blitt mer synlige i butikkhyllene de siste årene er det altså ikke snakk om en ny teknologi. Dens spede barndom ble til allerede på slutten av 60-tallet, da det som antas å være den aller første klipperen, MowBot, ble introdusert og patentert.
Samtidig kommer vi til et veiskille rundt 1995, da Udi Peless og Shai Abramson var de første til å lage en batteridrevet robotgressklipper. Dette skulle bli starten på det vi kjenner som Robomow, en av mange merker på markedet. Per i dag er det Husqvarna som er kongen på haugen, og produserer rundt 10 000 slike roboter i året.
I starten ble det brukt blybatterier for å drive klipperne, men de siste årene har disse blitt byttet ut med nyere teknologi i form av litium-ion-batterier. Det fås også modeller som har solcellepaneler på toppen av skallet for å hente ned mer energi fra solen mens den klipper. Denne måten å hente ned energi på ble for første gang tatt i bruk på robotgressklipperen på midten av 90-tallet.
Enkel metode for fremdrift
Til å komme seg frem i terrenget bruker de aller fleste modellene som finnes i dag det samme prinsippet. Bakhjulene eller beltene beveger seg uavhengige av hverandre, og ved å trekke i hver sin retning styres maskinen enten til høyre eller venstre.
Foran på robotene er det ofte hjul som sitter på en aksel, som gjør at de står fritt til å styre 360 grader rundt seg selv. De mindre maskinene har ofte et slikt hjul, mens større roboter trenger to hjul for å være stabile.
Krever grenser og installasjon
Robotgressklipperene fungerer for det meste på samme måte. Til å begrense hvor den skal klippe må du strekke en ledning som festes i ytterkant av området den skal kjøre på, en slags grenselinje. Dette gjøres ved at en ledning legges ut fra ladestasjonen til klipperen, og i flere tilfeller er denne ledningen retningsbestemt, så sjekk nøye hvilken vei du skal starte å legge den, og hvordan den kobles etterpå. Ledningen «spikres» til pakken med plugger i plast, og varierende av avstand og terreng, bør du belage deg på å bruke alt fra 25-100 plugger per 25 meter med ledning.
Rett frem er det ingen problemer å legge ledningen, men når det kommer til hjørner og vinkler må du sjekke bruksanvisningen nøye. Her varierer det hvordan roboten tolker høyre og venstre vinkler. Eksempelvis vil en 90 grader til venstre på enkelte modeller deles opp i to 45 graders strekk, mens mot høyre kan du legge ledningen i 90 grader med en gang.
Har du hindre på området klipperen skal klippe som ikke tåler å bli kjørt på, som for eksempel et blomsterbed, skal ledningen trekkes inn til bedet, legges rundt, og føres ut på samme sted som du førte den inn. Da vil roboten tolke dette som et hinder og med det forhindre at det kjøres ned.
Les også: Smarthjem del 1: Vi tar i bruk smart-alarm (Ekstra) »
Må testkjøre ruten
En annen ting som er greit å tenke ut på forhånd er hvor du vil ha selve ladestasjonen. Her er et lurt å sjekke ut på forhånd hvor lang «innkjøringsavstand» roboten trenger for å treffe riktig. Noen modeller trenger kort vei, mens andre kan trenge flere meter for å lykkes. Samtidig er er det kjekt å lage et hus til klipperen, så den står tørt mens den lader.
Har du en hage som består av to ulike plener er det også fullt mulig å sette opp grensene slik at roboten kan skille mellom hva som er hoved-sone og tilleggs-sone. Dette gjøres på litt forskjellige måter, der du i enkelte tilfeller må legge ledningen i et bestemt mønster for å gi signal om at klipperen nærmer seg en smal passasje eller krysser over i et nytt område.
Når ledningen er lagt må du som regel belage deg på å kjøre opp selve kantlinjen sammen med roboten, og den vil gi deg tilbakemeldinger på der du må endre på plasseringen av kabelen. Roboten vil da kjøre opp hele strekningen og først når den er på plass tilbake i sin ladestasjon er rundturen unnagjort og den er klar til bruk.
Det finnes også roboter som aktivt bruker GPS til å sette grensene for hvor den skal kjøre, og i fremtiden vil det antagelig være mulig å bruke Google Maps for å bestemme hvor maskinen skal oppholde seg.
Flere sensorer som passer på
Selv om du har satt grenser for hvor roboten skal kjøre i form av kanttråd eller GPS-koordinater, kan det fortsatt være andre hindringer du ikke vil den skal kjøre på. Derfor er robotene oftest utstyr med flere ulike sensorer for å ikke utgjøre noen fare for ting og tang som står i veien.
En av disse sensorene går på bevegelse, og den «ser» altså hva som kommer i veien for roboten. Samtidig er det også en støt-sensor som oftest sitter i fronten av maskinen, og gjør at klipperen stopper dersom den dulter borti noe. Altså er den antagelig ikke følsom nok til å stoppes fra å pløye gjennom et rosebed, men treffer den beinet på trampolinen så reagerer den. Her er et lite hint å legge noe på bakken der føttene til trampolinen ikke ligger helt ned til bakken. Det gjør at du slipper å finne klipperen din fastkjørt med skjæreblader som prøver å klippe stål.
Flere robotgressklippere har også ulike barnesikringer som gjør det både vanskelig for små nysgjerrige hender å tukle i menyene på maskinen, samt at den følger med på hva som den eventuelt kjører mot.
Noen roboter har også et knivsystem som gjør at de slås tilbake når den prøver å klippe ting som er harde. Altså skal det i teorien gjøre at gjenglemte leker slippe å bli til hakkemat om uhellet skulle være ute. På vår testmaskin prøvde vi å legge ut feller i form av tennisballer og andre små leker, og resultatet ble ganske overraskende. Riktignok fikk gjenstandene synlige skader, men for eksempel tennisballen var langt unna å bli delt i to.
Mange roboter har også sensorer som sier i fra om det er for vått i gresset, om det regner, eller sjekker hvor godt gresset har vokst siden sist. På den måten kan du begrense antall turer ut for å redde klipperen som står og spinner i en bakke, eller at den kjører unødvendig mye.
Maskinen har også en sensor for selve kanttråden, og hvor nærme du vil at maskinen skal kjøre grensen kan du som regel definere i menyene til roboten.
Les også: Smarthjem del 2: Husket du å låse ytterdøren? (Ekstra) »
Du bestemmer når den skal jobbe
Dagens robotgressklippere har mulighet til å programmeres ned til minste detalj. Du kan blant annet via mobiltelefonen din laste ned apper som lar deg gjøre disse endringene uten å måtte reise deg fra godstolen. Klipperen kan også varsle deg dersom det er problemer på ferde, som om den for eksempel har kjørt seg fast eller krysset kantledningen.
En av tingene du må bestemme deg for er hvilke tider av døgnet og hvilke dager du vil at roboten skal holde på. Her kan det nok være greit å sjekke støynivået før du utfordrer skjebnen med å la den klippe tidlig om morgenen eller seint om kvelden. Støynivået varierer nemlig nokså mye, og med mye støy er det ikke sikkert nabo Jensen blir like fornøyd.
Videre kan du også definere hvordan klipperen skal kjøre, om den skal ta en runde i kanten før den klipper flatene. I menyene kan du også endre på hvilken hyppighet som skal brukes. I starten, spesielt om du har litt langt gress, burde du kjøre opp hyppigheten. Langt gress var ikke en favoritt for vår testmaskin, spesielt ikke om det var fuktig i tillegg, som ofte endte opp med å rygge litt tilbake for å ta fart inn i det høye gresset igjen.
PS: Er du plaget av Iberia-snegler, er en robotklipper en god venn å ha. Setter du denne til å klippe lavt, og i tillegg på tider av døgnet hvor sneglene er spesielt aktive, vil du fort merke at bestanden av disse får seg en real omgang.
Forskjell på kjøremønster
Robotgressklippere er nokså avanserte, men når de først er i gang med å klippe kan du noen ganger begynne å tvile på dette. Ofte ser det ut som den kun kjører rundt på måfå, og at det er litt tilfeldig hvilke svinger den tar.
Grunnen for dette er som regel at den ikke skal kjøre den samme ruten hver eneste gang, og med det la det bli synlige mønster etter den. Likevel er dette ikke så tilfeldig som man kanskje skulle tro. Flere av modellene vi har kikket på i nabolaget har denne «random»-oppførselen, men det finnes roboter for deg som vil at den skal være mer systematisk.
Blant annet Bosch lager nemlig klippere som kjører etter et fast mønster. På den måten får du altså et bestemt mønster i plenen din, og det er langt enklere å se hvorvidt maskinen nærmer seg ferdig med å klippe eller ikke.
Piper om noen stjeler den
En robotgressklipper koster en god slump penger, og det er ikke til å legge skjul på at den jo er nokså utsatt til for folk med uærlige hensikter. Dog er det ikke like enkelt å snappe med seg en sånn klipper som man kanskje skulle tro.
Du kan blant annet lage et passord som må tastes inn før du kan ta den i bruk eller gjøre endringer i menyene. Løfter du på maskinen vil den ofte si fra ved at en alarm begynner å pipe, og kode på tastes inn for å slå alarmen av. Noen modeller har også GPS, og bruker denne til å definere hvilke områder den skal fungere i. Tar du den ut av dette området vil den altså gå i «vranglås».
Kan bli en positiv opplevelse for en allergiker
Først og fremst er det å slippe jobben med å klippe plenen selv som er hovedargumentet for å kjøpe disse maskinene. Men det er også andre positive sider ved å skaffe seg en slik klipper.
Siden gresset sprer pollen på den måten det gjør hjelper roboten til med å begrense hvor godt dette spres ved å holde gresshøyden på samme nivå. Med andre ord er det ingen strå som er langt høyere enn andre, og på den måten får mer glede av vinden til å spre pollenet.
Les også: Smarthjem del 3: Slik kan varmepumpen din bli smartere (Ekstra) »
Har sine ulemper
Ikke alt er nødvendigvis like rosenrødt med en slik robotgressklipper. Det er fortsatt sånn at du må belage deg på å reise deg opp av stolen nå og da. Disse klipperne er flinke til å ta seg av grovarbeidet når de klipper, men er ikke alltid like gode til å komme seg inntil trestammer og andre hindre.
Ergo er det kjekt å ha en kantklipper for hånd når det trengs, hvor du for eksempel må trimme gresset rundt trestammer fordi klipper-bladene ikke går helt til ytterkanten av selve klipperen. Er det steder, kanskje litt ulendt, utenfor grensekabelen du må ta, kan flere modeller styres ved hjelp av mobiltelefonen. Med andre ord har du et radiostyrt leketøy som samtidig klipper for deg.
En annen ting er om du har et område som består av to ulike underlag. I vårt tilfelle hadde vi et svakt hellende, flatt fjell, som grenset til plenen, og for å få klipperen til å ta med seg alt av gresset ble kabelen plassert slik at den fikk et hjul på gresset og et på fjellet. Problemet oppstod når det begynte å regne mens den klippet, for da ble friksjonen på de to underlagene forandret, slik at roboten ved flere anledninger mistet grepet og krysset kabelen. Ergo stoppet den, og ba om hjelp.
Et annet mulig problem er om du har store frukttrær i hagen. Epler som faller ned kan nemlig fort bli til en «krøttersti» for maskinen om det er mange nok på et begrenset område.
Plenen blir helt strøken
Etter å ha prøvd teknologien i et par måneder sitter vi igjen med et meget positivt inntrykk. Ja, klipperen har noe rart for seg innimellom og du må ut med kantklipperen nå og da. Men de negative sidene trykkes glatt ned av de positive.
Ikke minst slipper du å bruke tid på å klippe plenen. Roboten jobber uavbrudt uten problemer den aller mesteparten av tiden, og noen små uhell er raskt å rydde opp i. Samtidig får du en plen som er snorrett og tettvokst, fri for løvetann og ugress – og ikke minst fri for Iberia-snegler.
Få med deg de første delen av smarthjem-serien: (Tek Ekstra)
- Vi tar i bruk smart-alarm
- Vi byttet ut låsen med en mobilstyrt smartlås
- Slik blir varmepumpen smartere
Tordenvær er en del av sensommeren:
Trekker du ut kontakten når det tordner?
